Gå til innhold
Hundesonen.no

Adelnor`s Alexis


Ricco

Recommended Posts

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Verdens Herligste Schæfer tispe!

Er personlig ikke så glad i den rasen.. Eller kanskje eg heller skal si VAR personlig ikke så gald i den rasen.. Nå som eg har lært Alexis mer og kjenne faller eg bare mer og mer for den hunden der.. Og det er ikke bare eg som faller for henne Paul er jo helt på trynet etter henne og Jaggu ser det ut til at Foxy også begynner og få sansen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verdens Herligste Schæfer tispe!

Er personlig ikke så glad i den rasen.. Eller kanskje eg heller skal si VAR personlig ikke så gald i den rasen.. Nå som eg har lært Alexis mer og kjenne faller eg bare mer og mer for den hunden der.. Og det er ikke bare eg som faller for henne Paul er jo helt på trynet etter henne og Jaggu ser det ut til at Foxy også begynner og få sansen.

Tusen takk for fine ord om prinsessen min! Ja ho er vel litt "unik" kan man vel seie.... Gleder oss til valpene kommer, (trur nesten du gjer det og :icon_confused: ) Du er herved utnevnt til tante! Og som du ser på bildene over så falt sengen ho fikk med deg virkelig i smak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri en påske uten fjelltur, på søndag var vi på tur i lag med Anja (fluffy) Paul og Foxy. Veret var fint då vi starta, sola titta enda til litt fram! Men etterkvart vart det litt snø, men ikkje verre enn at vi fortsette.

Vi gjekk opp på en fjelltopp som eg ikkje husker navnet på, fin tur, men litt bratt. Men både vi og hundene kosa oss, her kjem nokre bilder frå turen vår. (les mange..)

005-1.jpg

011-1.jpg

Alexis i lyngen..

017-1.jpg

Pinne er alltid gøy!

041.jpg

Full fart.

054.jpg

055.jpg

Opp på den toppen er det vi skal... (det var brattere enn det ser ut til på bildet)

031-1.jpg

"Rare" trær i skogen..

052-1.jpg

033-1.jpg

Kontakt..

045-2.jpg

Prøver å treffe fotografen med en snøball... (sjekk treet eg sitter på)

074-1.jpg

Pause på vei opp..

062.jpg

Anja og hundene.

087.jpg

064-1.jpg

En "hodeløs" Paul...

070.jpg

Klar for meir action!

068.jpg

Dette må jo være synkron logring..?

063-1.jpg

Istapper er fint...

090.jpg

093.jpg

Så var turen over...

094.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag tidlig fant Soniq ut at han skulle "prøveligge" senga til Alexis...

022.jpg

020.jpg

Til slutt klarte ikkje Alexis meir, og fant ut at ho skulle ta tilbake sengen sin.

029.jpg

036.jpg

037.jpg

Til slutt tok pus hintet og flytta seg..

039.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
Utrolig nydelig!

Om man fikk en schäfer som det.... *sukk* :)

Jeg hadde en Schæfer som dette en gang jeg! :lol: Hun het Kaia, litt lysere kanskje, men med like vakre mørkebrune øyne.

Snill mot mennesker og dyr. Hun ble 12 1/2 år gml.

Hadde 2 Schæfertisper før henne også, fine de også, men det beste med Kaia var et hun overhodet ikke ver interessert i å krangle med andre hunder! Hun la seg ikke på rygg for noen, hun var bare ikke interessert, og da ble det ikke mer ut av det! ;)

Alle tre overtok jeg som godt voksne.

Har faktisk bare hatt 2 valper, 1 Vorstehertispe og en Riesentispe. Og jeg har tenkt mange ganger at Riesentispa hdde blitt adskillig verre om hun ikke hadde vokst opp m. Kaia!

Nå har jeg en Cairntispe på 9 år, med det er noe helt annet enn en Schæfer! ;)

Snill og grei hun også, men har hatt en del problemer med å få henne til å slutte med å tyrannisere min H. Birma på 3 år.

Han var ikke vant til hunder da jeg kjøpte ham, så selvfølgelig freste han mot henne! Med det fant hun seg ikke i! Jeg fikk sjokk første gangen hun fløy på ham! Slik har aldri de store bikkjene mine oppført seg! Han fikk ikke "rip i lakken" da, men ble jo livredd. Helt til jeg fikk tatt henne fatt noe skikkelig, da blle det slutt på det tullet, og siden har det gått fint! :)

Nå vurderer jeg å skaffe meg en voksen Schæfertispe når Cairnterrieren en gang blir borte, jeg er nok et Schæfermenneske, og syntes de er verdens vakreste hunder! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
  • 2 months later...

Her er noen nye bilder av Alexis. Ho er no fullpelset, og vi jobber frem mot utstilling i februar. Legger og ved nokre bilder frå trening med bitepølse i går.

Her er mor og datter.

072.jpg

Er ikkje noko å seie på framsteget...

057-1.jpg

Jobber med oppstilling. (ho var litt sliten etter en lang fjelltur)

005-6.jpg

001-4.jpg

003-4.jpg

Vil ha den bitepølsa!

031-4.jpg

Nå slipper eg den ikkje!

027-2.jpg

036-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanvittig flott Schäfertispe altså. Som regel synes jeg hannhundene er flottest å se på, men Alexis er virkelig nydelig. :whistle: Jeg elsker hodet hennes - hun har så fint uttrykk (ikke det at jeg kan noen om hvordan de burde se ut, da). Hadde jeg vist bildene av henne til mamma (som hadde Schäfer som liten) hadde hun nesten villet bytte rase igjen tror jeg! Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Her er nokre nye bilder av Alexis, tatt sist helg. Vi hadde både ringtrening og so gikk ho spor. Vi er så heldige at vi har to gutter som har fått interesse i å lære seg utstilling og det griper vi med begge armer. :icon_confused:

Her er Mikal i aksjon med henne.

017-4.jpg

004-5.jpg

Her er det Sander og Alexis. Ho har et utrolig framsteg!

118.jpg

137.jpg

Her "tegner og forklarer" eg korleis dei skal stille opp hunden.

059.jpg

Ikkje perfekt, ho er vanskelig å stille opp.

097.jpg

Fine jenta!

275.jpg

326.jpg

Søndagen gikk vi spor.

023-3.jpg

027-3.jpg

037.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...