Gå til innhold
Hundesonen.no

Lyst på pus


Margrete

Recommended Posts

men vi har noen hindre i veien for det. Det største er ett stk schæfer som har vært en kattejager sin den dagen han ble født. Det nest største er at mannen min har satt en grense på to hunder :shocked: og ikke noen andre dyr i huset. Sist men ikke minst, jeg orker ikke tanken på å miste pusen fordi den har blitt påkjørt eller drept av ett annet dyr. Så mest sannsynlig ville den pusen bli innekatt. Hva mener folket om det?

Ungene mine har blitt så store at de kan være med på mase hull i hodet på mannen, og schæfersakens problematikk kan løses (tror jeg). For å være helt ærlig så er jeg jammen ikke helt sikker på at dette med å ha den inne er så bra. Kan noen hjelpe meg med å ta ett valg? Det er jo ikke noe vits i å mase seg til pus om jeg ikke har klart for meg hvordan pusen skal holdes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo få låne Lucifer noen dager om du vil, så finner du fort ut hve både bikkje og mann sier.. ;) Baresørg for at schæferdyret ikke spiser han HELT opp, så burde det gå bra. Han er jo vokst opp i kjeften på 3 forskjellige schæfere og elsker å blli tygget på ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter er fantastiske, skjønner godt at du har lyst på en! Og du får det nok til på din måte om du skaffer deg en pus. Jeg vet ikke hvor gamle barna dine er, men jeg vant kattedebatten for 15 år siden med valpeblikk og et "Mamma alle barn trenger noen å være glad i". Så har dere det våpenet ;)

Når det gjelder å ha katten inne fordi det kan skje noe med den ute...det blir for meg som å ikke sende barna på skole fordi de kan bli syke. Jeg forstår at i noen situasjoner så må man ha innekatter. Men jeg synes virkelig det bør unngås så langt man kan. Det er egoistisk å holde katter inne fordi man er generelt bekymra. De klarer som regel veldig fint å passe på seg selv ;) heldigvis.

Alle er så opptatt av at hunder skal få brukt seg på en naturlig måte. At de skal få bruke instinkter og medfødte egenskaper. Det er det samme for katter! De skal få løpe ute og jage fugl og klatre trær og sove under bringebærbusken til naboen, sloss med nabokatta, plaske i bekken og alt som hører med.

De fleste lærer raskt å passe seg for biler og andre dyr. Med mindre det er ekstreme tilfeller som motorvei tre meter fra huset eller rabide grevlinger i hagen. Er det en spesifikk grunn til å ha innekatt så er det greit og kattene har det sikkert bra inne når de er vant til det ;) Men jeg synes det kreves en god grunn til å ta katten ut av sitt naturlige miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men vi har noen hindre i veien for det. Det største er ett stk schæfer som har vært en kattejager sin den dagen han ble født.

Hva slags "kattejager" er han da? Det er en viktig forskjell på hunder som blir illsinte, og på de som bare flyr etter. De er som regel bare nyskjerrige, og ikke ute etter å spise dem opp. :lol:

Minsten her er egentlig kattejager, selv om han bor med en, og det er fordi han ikke klarer å motstå å fly etter når dyret farer over gulvet. Men han mener jo ikke noe vondt, er bare i overkant interessert. Nå som dyret har blitt innepus igjen, har det roet seg betraktelig, han er mer vant med at hun er her, og dermed er hun ikke like spennende.

Sist men ikke minst, jeg orker ikke tanken på å miste pusen fordi den har blitt påkjørt eller drept av ett annet dyr. Så mest sannsynlig ville den pusen bli innekatt. Hva mener folket om det?

Spørsmålet da blir hvordan du bor. Hvor stor ER faren?

Bor du sentralt, med biltrafikk utafor døra, vil jeg si at katten ikke bør slippes ut, ja.

Når det gjelder det å bli spist/drept av andre dyr, mener jeg faktisk at det er en risiko man må ta, om man bor litt landlig til, og det er f.eks. rev man er redd for... Det blir liksom prisen å betale for å få leve som et fritt utedyr... Men biler, det er ikke en risiko som er verdt det for min del.

Jeg mener det er helt ok å ha innekatt, så lenge man sørger for at den har nok å henge fingrene (eh, klørne) i. Katteleker, klatrestativ, klorebrett... Har du terasse/hage kan du lage en liten kattegård (med tak!) til den. Gjerne en annen katt til selskap (men så har jo du hund, så den kan jo få underholdning der).

En jeg kjenner spente opp et fiskegarn av noe slag, med heng nedover, katten elsker det, og bruker det hele tiden, både til å klatre og leke i, og til å sove i. :hyper:

Har du laserpeker, trenger du omtrent ikke noe annet. :rolleyes:

Katter er egentlig ganske enkle å underholde, man bare man gidder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags "kattejager" er han da? Det er en viktig forskjell på hunder som blir illsinte, og på de som bare flyr etter. De er som regel bare nyskjerrige, og ikke ute etter å spise dem opp. :lol:

Minsten her er egentlig kattejager, selv om han bor med en, og det er fordi han ikke klarer å motstå å fly etter når dyret farer over gulvet. Men han mener jo ikke noe vondt, er bare i overkant interessert. Nå som dyret har blitt innepus igjen, har det roet seg betraktelig, han er mer vant med at hun er her, og dermed er hun ikke like spennende.

Nei tror nok han synes det er rasende festlig å løpe etter dem. Mistenker at han faktisk ville blitt litt engstelig om pusen stoppet og viste seg å være riktig så sint (tøffe dyret det tenker jeg). Han jager ikke stillestående elg, men løper de ja da går han etter. Ørliten forskjell på katt og elg, jeg vet.. men tenker at han er ikke så innterisert i stillestående dyr, ergo ingen killer.

Spørsmålet da blir hvordan du bor. Hvor stor ER faren?

Bor du sentralt, med biltrafikk utafor døra, vil jeg si at katten ikke bør slippes ut, ja.

Jepp bor sentralt.

Når det gjelder det å bli spist/drept av andre dyr, mener jeg faktisk at det er en risiko man må ta, om man bor litt landlig til, og det er f.eks. rev man er redd for... Det blir liksom prisen å betale for å få leve som et fritt utedyr... Men biler, det er ikke en risiko som er verdt det for min del.

Jeg er jo egentlig enig, men vi har grevling i hagen og synes det ville vært litt ubehagelig å finne pusen i hagen...

Har du laserpeker, trenger du omtrent ikke noe annet. :rolleyes: [/quote)

Jeg har border collie også... Han er liksom litt predisponert for å bli hekta på slike ting :hyper: . Pusen får leve uten laser penn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei tror nok han synes det er rasende festlig å løpe etter dem. Mistenker at han faktisk ville blitt litt engstelig om pusen stoppet og viste seg å være riktig så sint (tøffe dyret det tenker jeg). Han jager ikke stillestående elg, men løper de ja da går han etter. Ørliten forskjell på katt og elg, jeg vet.. men tenker at han er ikke så innterisert i stillestående dyr, ergo ingen killer.

Da bør nok det gå bra. :lol:

Jepp bor sentralt.

Jeg er jo egentlig enig, men vi har grevling i hagen og synes det ville vært litt ubehagelig å finne pusen i hagen...

Da bør nok pusen være inne, ja.

Jeg har border collie også... Han er liksom litt predisponert for å bli hekta på slike ting :hyper: . Pusen får leve uten laser penn.

Hehehe! Det går jo an å legge inn som underholdning av og til mens BCen er ute av syne,da. I et annet rom, for eksempel. Men jeg tror også at den klarer seg fint uten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hehe, må flire litt her da. Hvis du bor sentralt men med grevling i hagen, så høres det ut som om det er "Landlig" nok til å la katten få kose seg utendørs!

Vi må ikke overbeskytte kattene helt heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, må flire litt her da. Hvis du bor sentralt men med grevling i hagen, så høres det ut som om det er "Landlig" nok til å la katten få kose seg utendørs!

Vi må ikke overbeskytte kattene helt heller.

Når man bor sentralt, så bor man ikke landlig.

Grevlingen bor heller ikke på landet, den liker boligstrøk, masse søppel og slikt å rote rundt i.

Og det er ikke snakk om å overbeskytte, det er snakk om å gi katten den samme tryggheten som man gir hunder, når samfunnet faktisk ikke passer til å slippe dyra fritt løs.

Katter har tradisjonelt sett vært nyttedyr, gjerne på gårder, dermed har det blitt helt naturlig at katter skal få gå fritt. Men nå bor ikke de fleste på gård, de bor i byer eller tettsteder, med biltrafikk, andre dyr, mennesker og en hel del andre farer. Det må man ta hensyn til, og på lik linje med hund; har du ikke tid/lyst/ork til å gi katten det den trenger, la være å skaffe en. Det er ikke noe mer menneskerett å ha katt enn å ha hund, selv om de er aldri så billige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man bor sentralt, så bor man ikke landlig.

Grevlingen bor heller ikke på landet, den liker boligstrøk, masse søppel og slikt å rote rundt i.

Og det er ikke snakk om å overbeskytte, det er snakk om å gi katten den samme tryggheten som man gir hunder, når samfunnet faktisk ikke passer til å slippe dyra fritt løs.

Katter har tradisjonelt sett vært nyttedyr, gjerne på gårder, dermed har det blitt helt naturlig at katter skal få gå fritt. Men nå bor ikke de fleste på gård, de bor i byer eller tettsteder, med biltrafikk, andre dyr, mennesker og en hel del andre farer. Det må man ta hensyn til, og på lik linje med hund; har du ikke tid/lyst/ork til å gi katten det den trenger, la være å skaffe en. Det er ikke noe mer menneskerett å ha katt enn å ha hund, selv om de er aldri så billige.

Takk :D Dette var det jeg prøvde å koke sammen nå nettopp. For jeg har innsett at jeg ikke har mulighet til å pus, så da blir det pus om vi flytter på landet. Så greit er det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man bor sentralt, så bor man ikke landlig.

Grevlingen bor heller ikke på landet, den liker boligstrøk, masse søppel og slikt å rote rundt i.

Og det er ikke snakk om å overbeskytte, det er snakk om å gi katten den samme tryggheten som man gir hunder, når samfunnet faktisk ikke passer til å slippe dyra fritt løs.

Katter har tradisjonelt sett vært nyttedyr, gjerne på gårder, dermed har det blitt helt naturlig at katter skal få gå fritt. Men nå bor ikke de fleste på gård, de bor i byer eller tettsteder, med biltrafikk, andre dyr, mennesker og en hel del andre farer. Det må man ta hensyn til, og på lik linje med hund; har du ikke tid/lyst/ork til å gi katten det den trenger, la være å skaffe en. Det er ikke noe mer menneskerett å ha katt enn å ha hund, selv om de er aldri så billige.

Jeg ser hva du mener Argyros. Men altså, jeg føler at du mer forsvarer det at katter kan holdes inne hvis ikke uteomgivelsene er "tipp topp". Og det blir feil.

Her jeg har bodd nå, er det en 30 km sone rett utenfor hagen og en (nå først) 40 km sone nedenfor. Før var denne 60, men ingen av mine katter har vært uheldige der nede.

Det jeg vil frem til er at kattene kan ha det vel så bra de. Mine katter holder seg mye i hagen min (sammen med de fleste av nabolagets katter forøvrig, hehe..) og hvis de går ut av hagen, så er det enten når jeg trasker ut med Sofus eller de løper til andre hager uten å krysse vei. Dette er ikke noe jeg har lært dem, men noe de selv kommer frem til.

Forøvrig så har jeg hatt en katt som faktisk er blitt overkjørt. Dvs, det antar vi... Julius lå og solte seg på fortauet utenfor huset og mest sannsynlig har en av de parkerte bilene svingt oppå fortauet for å få snudd seg. Ergo, ble Julius skvist. Dette er ikke en historie jeg er glad i å fortelle-det var fryktelig vondt at det skjedde. Men av de 10 kattene som har vært innom huset i de siste snart 20 årene jeg har bodd her (:D), så er jo ikke bilrelaterte skader de største.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser hva du mener Argyros. Men altså, jeg føler at du mer forsvarer det at katter kan holdes inne hvis ikke uteomgivelsene er "tipp topp". Og det blir feil.

Selvsagt forsvarer jeg det, jeg mener at flere katter bør holdes inne.

Jeg er stadig forundret over at folk som faktisk har hund, og som ikke lar denne gå tur med seg selv, ikke ser at katten er like utsatt.

Det jeg vil frem til er at kattene kan ha det vel så bra de. Mine katter holder seg mye i hagen min (sammen med de fleste av nabolagets katter forøvrig, hehe..) og hvis de går ut av hagen, så er det enten når jeg trasker ut med Sofus eller de løper til andre hager uten å krysse vei. Dette er ikke noe jeg har lært dem, men noe de selv kommer frem til.
Ja, det er jo fint for kattene dine, men de aller fleste utekatter har altså et ganske stort territorium (langt større enn en hage).

Forøvrig så har jeg hatt en katt som faktisk er blitt overkjørt. Dvs, det antar vi... Julius lå og solte seg på fortauet utenfor huset og mest sannsynlig har en av de parkerte bilene svingt oppå fortauet for å få snudd seg. Ergo, ble Julius skvist. Dette er ikke en historie jeg er glad i å fortelle-det var fryktelig vondt at det skjedde.

There you go... Svært få ville latt hunden sin ligge og sole seg på fortauet.

Men av de 10 kattene som har vært innom huset i de siste snart 20 årene jeg har bodd her (:wub:), så er jo ikke bilrelaterte skader de største.

Hva dreier det seg om da? Fikk du kanskje ikke med deg at jeg skrev at det er langt mer enn biler som kan være farlig?

Forresten... Du bor i Bergen? Jeg vet ikke hvor i Bergen du bor, men det er litt spesielt med tanke på biltrafikk, og skiller seg fra en del andre byer. Det går faktisk an å ha utekatt veldig nær Bergen sentrum uten at katten er i umiddelbar fare for å komme i kontakt med biler, og det er ganske spesielt. Fortsatt er det en del andre farer en katt kan treffe på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre katter, bor på landet, men har en vei med 60km langs hekken vår. Var livredd for å slippe ut pusungene mine, men visste at jeg måtte, fordi jeg tror kattene lever rikere liv ute, enn inne.

Da de var 6 mnd slapp jeg de ut. De var da kastrerte.

De første ukene løp jeg fra vindu til vindu for å passe på, og gikk de utenfor gjerdet, løp jeg ut og bar de inn. Håpløst prosjekt!

Jeg måtte senke skuldrene og satse på at det ville gå bra. Før de ble sluppet ut ga jeg hovedmåltidet ved 21-22 tiden på kvelden, de siste 2 mnd, for jeg ville ha de inne om natten. Tryggere for dem, og det berget nattesøvnen min:-))

Nå er de to eldste (bror og søster) snart 11 år, og minstemann snart 8 år, og de har bare blitt behandlet for sår gitt av andre katter. Bortsett fra veien er det bare jorder og skog her, og de lever et flott katteliv.

Tror også at de måtte leve et beskyttet liv inne i såpass lang tid før de slapp ut, har gjort at de har vært reddere/mer skeptisk til biler og busser, enn om de hadde blitt sluppet ut som yngre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...