Gå til innhold
Hundesonen.no

Lyst på pus


Margrete

Recommended Posts

men vi har noen hindre i veien for det. Det største er ett stk schæfer som har vært en kattejager sin den dagen han ble født. Det nest største er at mannen min har satt en grense på to hunder :shocked: og ikke noen andre dyr i huset. Sist men ikke minst, jeg orker ikke tanken på å miste pusen fordi den har blitt påkjørt eller drept av ett annet dyr. Så mest sannsynlig ville den pusen bli innekatt. Hva mener folket om det?

Ungene mine har blitt så store at de kan være med på mase hull i hodet på mannen, og schæfersakens problematikk kan løses (tror jeg). For å være helt ærlig så er jeg jammen ikke helt sikker på at dette med å ha den inne er så bra. Kan noen hjelpe meg med å ta ett valg? Det er jo ikke noe vits i å mase seg til pus om jeg ikke har klart for meg hvordan pusen skal holdes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo få låne Lucifer noen dager om du vil, så finner du fort ut hve både bikkje og mann sier.. ;) Baresørg for at schæferdyret ikke spiser han HELT opp, så burde det gå bra. Han er jo vokst opp i kjeften på 3 forskjellige schæfere og elsker å blli tygget på ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter er fantastiske, skjønner godt at du har lyst på en! Og du får det nok til på din måte om du skaffer deg en pus. Jeg vet ikke hvor gamle barna dine er, men jeg vant kattedebatten for 15 år siden med valpeblikk og et "Mamma alle barn trenger noen å være glad i". Så har dere det våpenet ;)

Når det gjelder å ha katten inne fordi det kan skje noe med den ute...det blir for meg som å ikke sende barna på skole fordi de kan bli syke. Jeg forstår at i noen situasjoner så må man ha innekatter. Men jeg synes virkelig det bør unngås så langt man kan. Det er egoistisk å holde katter inne fordi man er generelt bekymra. De klarer som regel veldig fint å passe på seg selv ;) heldigvis.

Alle er så opptatt av at hunder skal få brukt seg på en naturlig måte. At de skal få bruke instinkter og medfødte egenskaper. Det er det samme for katter! De skal få løpe ute og jage fugl og klatre trær og sove under bringebærbusken til naboen, sloss med nabokatta, plaske i bekken og alt som hører med.

De fleste lærer raskt å passe seg for biler og andre dyr. Med mindre det er ekstreme tilfeller som motorvei tre meter fra huset eller rabide grevlinger i hagen. Er det en spesifikk grunn til å ha innekatt så er det greit og kattene har det sikkert bra inne når de er vant til det ;) Men jeg synes det kreves en god grunn til å ta katten ut av sitt naturlige miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men vi har noen hindre i veien for det. Det største er ett stk schæfer som har vært en kattejager sin den dagen han ble født.

Hva slags "kattejager" er han da? Det er en viktig forskjell på hunder som blir illsinte, og på de som bare flyr etter. De er som regel bare nyskjerrige, og ikke ute etter å spise dem opp. :lol:

Minsten her er egentlig kattejager, selv om han bor med en, og det er fordi han ikke klarer å motstå å fly etter når dyret farer over gulvet. Men han mener jo ikke noe vondt, er bare i overkant interessert. Nå som dyret har blitt innepus igjen, har det roet seg betraktelig, han er mer vant med at hun er her, og dermed er hun ikke like spennende.

Sist men ikke minst, jeg orker ikke tanken på å miste pusen fordi den har blitt påkjørt eller drept av ett annet dyr. Så mest sannsynlig ville den pusen bli innekatt. Hva mener folket om det?

Spørsmålet da blir hvordan du bor. Hvor stor ER faren?

Bor du sentralt, med biltrafikk utafor døra, vil jeg si at katten ikke bør slippes ut, ja.

Når det gjelder det å bli spist/drept av andre dyr, mener jeg faktisk at det er en risiko man må ta, om man bor litt landlig til, og det er f.eks. rev man er redd for... Det blir liksom prisen å betale for å få leve som et fritt utedyr... Men biler, det er ikke en risiko som er verdt det for min del.

Jeg mener det er helt ok å ha innekatt, så lenge man sørger for at den har nok å henge fingrene (eh, klørne) i. Katteleker, klatrestativ, klorebrett... Har du terasse/hage kan du lage en liten kattegård (med tak!) til den. Gjerne en annen katt til selskap (men så har jo du hund, så den kan jo få underholdning der).

En jeg kjenner spente opp et fiskegarn av noe slag, med heng nedover, katten elsker det, og bruker det hele tiden, både til å klatre og leke i, og til å sove i. :hyper:

Har du laserpeker, trenger du omtrent ikke noe annet. :rolleyes:

Katter er egentlig ganske enkle å underholde, man bare man gidder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags "kattejager" er han da? Det er en viktig forskjell på hunder som blir illsinte, og på de som bare flyr etter. De er som regel bare nyskjerrige, og ikke ute etter å spise dem opp. :lol:

Minsten her er egentlig kattejager, selv om han bor med en, og det er fordi han ikke klarer å motstå å fly etter når dyret farer over gulvet. Men han mener jo ikke noe vondt, er bare i overkant interessert. Nå som dyret har blitt innepus igjen, har det roet seg betraktelig, han er mer vant med at hun er her, og dermed er hun ikke like spennende.

Nei tror nok han synes det er rasende festlig å løpe etter dem. Mistenker at han faktisk ville blitt litt engstelig om pusen stoppet og viste seg å være riktig så sint (tøffe dyret det tenker jeg). Han jager ikke stillestående elg, men løper de ja da går han etter. Ørliten forskjell på katt og elg, jeg vet.. men tenker at han er ikke så innterisert i stillestående dyr, ergo ingen killer.

Spørsmålet da blir hvordan du bor. Hvor stor ER faren?

Bor du sentralt, med biltrafikk utafor døra, vil jeg si at katten ikke bør slippes ut, ja.

Jepp bor sentralt.

Når det gjelder det å bli spist/drept av andre dyr, mener jeg faktisk at det er en risiko man må ta, om man bor litt landlig til, og det er f.eks. rev man er redd for... Det blir liksom prisen å betale for å få leve som et fritt utedyr... Men biler, det er ikke en risiko som er verdt det for min del.

Jeg er jo egentlig enig, men vi har grevling i hagen og synes det ville vært litt ubehagelig å finne pusen i hagen...

Har du laserpeker, trenger du omtrent ikke noe annet. :rolleyes: [/quote)

Jeg har border collie også... Han er liksom litt predisponert for å bli hekta på slike ting :hyper: . Pusen får leve uten laser penn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei tror nok han synes det er rasende festlig å løpe etter dem. Mistenker at han faktisk ville blitt litt engstelig om pusen stoppet og viste seg å være riktig så sint (tøffe dyret det tenker jeg). Han jager ikke stillestående elg, men løper de ja da går han etter. Ørliten forskjell på katt og elg, jeg vet.. men tenker at han er ikke så innterisert i stillestående dyr, ergo ingen killer.

Da bør nok det gå bra. :lol:

Jepp bor sentralt.

Jeg er jo egentlig enig, men vi har grevling i hagen og synes det ville vært litt ubehagelig å finne pusen i hagen...

Da bør nok pusen være inne, ja.

Jeg har border collie også... Han er liksom litt predisponert for å bli hekta på slike ting :hyper: . Pusen får leve uten laser penn.

Hehehe! Det går jo an å legge inn som underholdning av og til mens BCen er ute av syne,da. I et annet rom, for eksempel. Men jeg tror også at den klarer seg fint uten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hehe, må flire litt her da. Hvis du bor sentralt men med grevling i hagen, så høres det ut som om det er "Landlig" nok til å la katten få kose seg utendørs!

Vi må ikke overbeskytte kattene helt heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, må flire litt her da. Hvis du bor sentralt men med grevling i hagen, så høres det ut som om det er "Landlig" nok til å la katten få kose seg utendørs!

Vi må ikke overbeskytte kattene helt heller.

Når man bor sentralt, så bor man ikke landlig.

Grevlingen bor heller ikke på landet, den liker boligstrøk, masse søppel og slikt å rote rundt i.

Og det er ikke snakk om å overbeskytte, det er snakk om å gi katten den samme tryggheten som man gir hunder, når samfunnet faktisk ikke passer til å slippe dyra fritt løs.

Katter har tradisjonelt sett vært nyttedyr, gjerne på gårder, dermed har det blitt helt naturlig at katter skal få gå fritt. Men nå bor ikke de fleste på gård, de bor i byer eller tettsteder, med biltrafikk, andre dyr, mennesker og en hel del andre farer. Det må man ta hensyn til, og på lik linje med hund; har du ikke tid/lyst/ork til å gi katten det den trenger, la være å skaffe en. Det er ikke noe mer menneskerett å ha katt enn å ha hund, selv om de er aldri så billige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man bor sentralt, så bor man ikke landlig.

Grevlingen bor heller ikke på landet, den liker boligstrøk, masse søppel og slikt å rote rundt i.

Og det er ikke snakk om å overbeskytte, det er snakk om å gi katten den samme tryggheten som man gir hunder, når samfunnet faktisk ikke passer til å slippe dyra fritt løs.

Katter har tradisjonelt sett vært nyttedyr, gjerne på gårder, dermed har det blitt helt naturlig at katter skal få gå fritt. Men nå bor ikke de fleste på gård, de bor i byer eller tettsteder, med biltrafikk, andre dyr, mennesker og en hel del andre farer. Det må man ta hensyn til, og på lik linje med hund; har du ikke tid/lyst/ork til å gi katten det den trenger, la være å skaffe en. Det er ikke noe mer menneskerett å ha katt enn å ha hund, selv om de er aldri så billige.

Takk :D Dette var det jeg prøvde å koke sammen nå nettopp. For jeg har innsett at jeg ikke har mulighet til å pus, så da blir det pus om vi flytter på landet. Så greit er det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man bor sentralt, så bor man ikke landlig.

Grevlingen bor heller ikke på landet, den liker boligstrøk, masse søppel og slikt å rote rundt i.

Og det er ikke snakk om å overbeskytte, det er snakk om å gi katten den samme tryggheten som man gir hunder, når samfunnet faktisk ikke passer til å slippe dyra fritt løs.

Katter har tradisjonelt sett vært nyttedyr, gjerne på gårder, dermed har det blitt helt naturlig at katter skal få gå fritt. Men nå bor ikke de fleste på gård, de bor i byer eller tettsteder, med biltrafikk, andre dyr, mennesker og en hel del andre farer. Det må man ta hensyn til, og på lik linje med hund; har du ikke tid/lyst/ork til å gi katten det den trenger, la være å skaffe en. Det er ikke noe mer menneskerett å ha katt enn å ha hund, selv om de er aldri så billige.

Jeg ser hva du mener Argyros. Men altså, jeg føler at du mer forsvarer det at katter kan holdes inne hvis ikke uteomgivelsene er "tipp topp". Og det blir feil.

Her jeg har bodd nå, er det en 30 km sone rett utenfor hagen og en (nå først) 40 km sone nedenfor. Før var denne 60, men ingen av mine katter har vært uheldige der nede.

Det jeg vil frem til er at kattene kan ha det vel så bra de. Mine katter holder seg mye i hagen min (sammen med de fleste av nabolagets katter forøvrig, hehe..) og hvis de går ut av hagen, så er det enten når jeg trasker ut med Sofus eller de løper til andre hager uten å krysse vei. Dette er ikke noe jeg har lært dem, men noe de selv kommer frem til.

Forøvrig så har jeg hatt en katt som faktisk er blitt overkjørt. Dvs, det antar vi... Julius lå og solte seg på fortauet utenfor huset og mest sannsynlig har en av de parkerte bilene svingt oppå fortauet for å få snudd seg. Ergo, ble Julius skvist. Dette er ikke en historie jeg er glad i å fortelle-det var fryktelig vondt at det skjedde. Men av de 10 kattene som har vært innom huset i de siste snart 20 årene jeg har bodd her (:D), så er jo ikke bilrelaterte skader de største.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser hva du mener Argyros. Men altså, jeg føler at du mer forsvarer det at katter kan holdes inne hvis ikke uteomgivelsene er "tipp topp". Og det blir feil.

Selvsagt forsvarer jeg det, jeg mener at flere katter bør holdes inne.

Jeg er stadig forundret over at folk som faktisk har hund, og som ikke lar denne gå tur med seg selv, ikke ser at katten er like utsatt.

Det jeg vil frem til er at kattene kan ha det vel så bra de. Mine katter holder seg mye i hagen min (sammen med de fleste av nabolagets katter forøvrig, hehe..) og hvis de går ut av hagen, så er det enten når jeg trasker ut med Sofus eller de løper til andre hager uten å krysse vei. Dette er ikke noe jeg har lært dem, men noe de selv kommer frem til.
Ja, det er jo fint for kattene dine, men de aller fleste utekatter har altså et ganske stort territorium (langt større enn en hage).

Forøvrig så har jeg hatt en katt som faktisk er blitt overkjørt. Dvs, det antar vi... Julius lå og solte seg på fortauet utenfor huset og mest sannsynlig har en av de parkerte bilene svingt oppå fortauet for å få snudd seg. Ergo, ble Julius skvist. Dette er ikke en historie jeg er glad i å fortelle-det var fryktelig vondt at det skjedde.

There you go... Svært få ville latt hunden sin ligge og sole seg på fortauet.

Men av de 10 kattene som har vært innom huset i de siste snart 20 årene jeg har bodd her (:wub:), så er jo ikke bilrelaterte skader de største.

Hva dreier det seg om da? Fikk du kanskje ikke med deg at jeg skrev at det er langt mer enn biler som kan være farlig?

Forresten... Du bor i Bergen? Jeg vet ikke hvor i Bergen du bor, men det er litt spesielt med tanke på biltrafikk, og skiller seg fra en del andre byer. Det går faktisk an å ha utekatt veldig nær Bergen sentrum uten at katten er i umiddelbar fare for å komme i kontakt med biler, og det er ganske spesielt. Fortsatt er det en del andre farer en katt kan treffe på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre katter, bor på landet, men har en vei med 60km langs hekken vår. Var livredd for å slippe ut pusungene mine, men visste at jeg måtte, fordi jeg tror kattene lever rikere liv ute, enn inne.

Da de var 6 mnd slapp jeg de ut. De var da kastrerte.

De første ukene løp jeg fra vindu til vindu for å passe på, og gikk de utenfor gjerdet, løp jeg ut og bar de inn. Håpløst prosjekt!

Jeg måtte senke skuldrene og satse på at det ville gå bra. Før de ble sluppet ut ga jeg hovedmåltidet ved 21-22 tiden på kvelden, de siste 2 mnd, for jeg ville ha de inne om natten. Tryggere for dem, og det berget nattesøvnen min:-))

Nå er de to eldste (bror og søster) snart 11 år, og minstemann snart 8 år, og de har bare blitt behandlet for sår gitt av andre katter. Bortsett fra veien er det bare jorder og skog her, og de lever et flott katteliv.

Tror også at de måtte leve et beskyttet liv inne i såpass lang tid før de slapp ut, har gjort at de har vært reddere/mer skeptisk til biler og busser, enn om de hadde blitt sluppet ut som yngre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...