Gå til innhold
Hundesonen.no

Lyst på pus


Margrete

Recommended Posts

men vi har noen hindre i veien for det. Det største er ett stk schæfer som har vært en kattejager sin den dagen han ble født. Det nest største er at mannen min har satt en grense på to hunder :shocked: og ikke noen andre dyr i huset. Sist men ikke minst, jeg orker ikke tanken på å miste pusen fordi den har blitt påkjørt eller drept av ett annet dyr. Så mest sannsynlig ville den pusen bli innekatt. Hva mener folket om det?

Ungene mine har blitt så store at de kan være med på mase hull i hodet på mannen, og schæfersakens problematikk kan løses (tror jeg). For å være helt ærlig så er jeg jammen ikke helt sikker på at dette med å ha den inne er så bra. Kan noen hjelpe meg med å ta ett valg? Det er jo ikke noe vits i å mase seg til pus om jeg ikke har klart for meg hvordan pusen skal holdes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo få låne Lucifer noen dager om du vil, så finner du fort ut hve både bikkje og mann sier.. ;) Baresørg for at schæferdyret ikke spiser han HELT opp, så burde det gå bra. Han er jo vokst opp i kjeften på 3 forskjellige schæfere og elsker å blli tygget på ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter er fantastiske, skjønner godt at du har lyst på en! Og du får det nok til på din måte om du skaffer deg en pus. Jeg vet ikke hvor gamle barna dine er, men jeg vant kattedebatten for 15 år siden med valpeblikk og et "Mamma alle barn trenger noen å være glad i". Så har dere det våpenet ;)

Når det gjelder å ha katten inne fordi det kan skje noe med den ute...det blir for meg som å ikke sende barna på skole fordi de kan bli syke. Jeg forstår at i noen situasjoner så må man ha innekatter. Men jeg synes virkelig det bør unngås så langt man kan. Det er egoistisk å holde katter inne fordi man er generelt bekymra. De klarer som regel veldig fint å passe på seg selv ;) heldigvis.

Alle er så opptatt av at hunder skal få brukt seg på en naturlig måte. At de skal få bruke instinkter og medfødte egenskaper. Det er det samme for katter! De skal få løpe ute og jage fugl og klatre trær og sove under bringebærbusken til naboen, sloss med nabokatta, plaske i bekken og alt som hører med.

De fleste lærer raskt å passe seg for biler og andre dyr. Med mindre det er ekstreme tilfeller som motorvei tre meter fra huset eller rabide grevlinger i hagen. Er det en spesifikk grunn til å ha innekatt så er det greit og kattene har det sikkert bra inne når de er vant til det ;) Men jeg synes det kreves en god grunn til å ta katten ut av sitt naturlige miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men vi har noen hindre i veien for det. Det største er ett stk schæfer som har vært en kattejager sin den dagen han ble født.

Hva slags "kattejager" er han da? Det er en viktig forskjell på hunder som blir illsinte, og på de som bare flyr etter. De er som regel bare nyskjerrige, og ikke ute etter å spise dem opp. :lol:

Minsten her er egentlig kattejager, selv om han bor med en, og det er fordi han ikke klarer å motstå å fly etter når dyret farer over gulvet. Men han mener jo ikke noe vondt, er bare i overkant interessert. Nå som dyret har blitt innepus igjen, har det roet seg betraktelig, han er mer vant med at hun er her, og dermed er hun ikke like spennende.

Sist men ikke minst, jeg orker ikke tanken på å miste pusen fordi den har blitt påkjørt eller drept av ett annet dyr. Så mest sannsynlig ville den pusen bli innekatt. Hva mener folket om det?

Spørsmålet da blir hvordan du bor. Hvor stor ER faren?

Bor du sentralt, med biltrafikk utafor døra, vil jeg si at katten ikke bør slippes ut, ja.

Når det gjelder det å bli spist/drept av andre dyr, mener jeg faktisk at det er en risiko man må ta, om man bor litt landlig til, og det er f.eks. rev man er redd for... Det blir liksom prisen å betale for å få leve som et fritt utedyr... Men biler, det er ikke en risiko som er verdt det for min del.

Jeg mener det er helt ok å ha innekatt, så lenge man sørger for at den har nok å henge fingrene (eh, klørne) i. Katteleker, klatrestativ, klorebrett... Har du terasse/hage kan du lage en liten kattegård (med tak!) til den. Gjerne en annen katt til selskap (men så har jo du hund, så den kan jo få underholdning der).

En jeg kjenner spente opp et fiskegarn av noe slag, med heng nedover, katten elsker det, og bruker det hele tiden, både til å klatre og leke i, og til å sove i. :hyper:

Har du laserpeker, trenger du omtrent ikke noe annet. :rolleyes:

Katter er egentlig ganske enkle å underholde, man bare man gidder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags "kattejager" er han da? Det er en viktig forskjell på hunder som blir illsinte, og på de som bare flyr etter. De er som regel bare nyskjerrige, og ikke ute etter å spise dem opp. :lol:

Minsten her er egentlig kattejager, selv om han bor med en, og det er fordi han ikke klarer å motstå å fly etter når dyret farer over gulvet. Men han mener jo ikke noe vondt, er bare i overkant interessert. Nå som dyret har blitt innepus igjen, har det roet seg betraktelig, han er mer vant med at hun er her, og dermed er hun ikke like spennende.

Nei tror nok han synes det er rasende festlig å løpe etter dem. Mistenker at han faktisk ville blitt litt engstelig om pusen stoppet og viste seg å være riktig så sint (tøffe dyret det tenker jeg). Han jager ikke stillestående elg, men løper de ja da går han etter. Ørliten forskjell på katt og elg, jeg vet.. men tenker at han er ikke så innterisert i stillestående dyr, ergo ingen killer.

Spørsmålet da blir hvordan du bor. Hvor stor ER faren?

Bor du sentralt, med biltrafikk utafor døra, vil jeg si at katten ikke bør slippes ut, ja.

Jepp bor sentralt.

Når det gjelder det å bli spist/drept av andre dyr, mener jeg faktisk at det er en risiko man må ta, om man bor litt landlig til, og det er f.eks. rev man er redd for... Det blir liksom prisen å betale for å få leve som et fritt utedyr... Men biler, det er ikke en risiko som er verdt det for min del.

Jeg er jo egentlig enig, men vi har grevling i hagen og synes det ville vært litt ubehagelig å finne pusen i hagen...

Har du laserpeker, trenger du omtrent ikke noe annet. :rolleyes: [/quote)

Jeg har border collie også... Han er liksom litt predisponert for å bli hekta på slike ting :hyper: . Pusen får leve uten laser penn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei tror nok han synes det er rasende festlig å løpe etter dem. Mistenker at han faktisk ville blitt litt engstelig om pusen stoppet og viste seg å være riktig så sint (tøffe dyret det tenker jeg). Han jager ikke stillestående elg, men løper de ja da går han etter. Ørliten forskjell på katt og elg, jeg vet.. men tenker at han er ikke så innterisert i stillestående dyr, ergo ingen killer.

Da bør nok det gå bra. :lol:

Jepp bor sentralt.

Jeg er jo egentlig enig, men vi har grevling i hagen og synes det ville vært litt ubehagelig å finne pusen i hagen...

Da bør nok pusen være inne, ja.

Jeg har border collie også... Han er liksom litt predisponert for å bli hekta på slike ting :hyper: . Pusen får leve uten laser penn.

Hehehe! Det går jo an å legge inn som underholdning av og til mens BCen er ute av syne,da. I et annet rom, for eksempel. Men jeg tror også at den klarer seg fint uten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hehe, må flire litt her da. Hvis du bor sentralt men med grevling i hagen, så høres det ut som om det er "Landlig" nok til å la katten få kose seg utendørs!

Vi må ikke overbeskytte kattene helt heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, må flire litt her da. Hvis du bor sentralt men med grevling i hagen, så høres det ut som om det er "Landlig" nok til å la katten få kose seg utendørs!

Vi må ikke overbeskytte kattene helt heller.

Når man bor sentralt, så bor man ikke landlig.

Grevlingen bor heller ikke på landet, den liker boligstrøk, masse søppel og slikt å rote rundt i.

Og det er ikke snakk om å overbeskytte, det er snakk om å gi katten den samme tryggheten som man gir hunder, når samfunnet faktisk ikke passer til å slippe dyra fritt løs.

Katter har tradisjonelt sett vært nyttedyr, gjerne på gårder, dermed har det blitt helt naturlig at katter skal få gå fritt. Men nå bor ikke de fleste på gård, de bor i byer eller tettsteder, med biltrafikk, andre dyr, mennesker og en hel del andre farer. Det må man ta hensyn til, og på lik linje med hund; har du ikke tid/lyst/ork til å gi katten det den trenger, la være å skaffe en. Det er ikke noe mer menneskerett å ha katt enn å ha hund, selv om de er aldri så billige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man bor sentralt, så bor man ikke landlig.

Grevlingen bor heller ikke på landet, den liker boligstrøk, masse søppel og slikt å rote rundt i.

Og det er ikke snakk om å overbeskytte, det er snakk om å gi katten den samme tryggheten som man gir hunder, når samfunnet faktisk ikke passer til å slippe dyra fritt løs.

Katter har tradisjonelt sett vært nyttedyr, gjerne på gårder, dermed har det blitt helt naturlig at katter skal få gå fritt. Men nå bor ikke de fleste på gård, de bor i byer eller tettsteder, med biltrafikk, andre dyr, mennesker og en hel del andre farer. Det må man ta hensyn til, og på lik linje med hund; har du ikke tid/lyst/ork til å gi katten det den trenger, la være å skaffe en. Det er ikke noe mer menneskerett å ha katt enn å ha hund, selv om de er aldri så billige.

Takk :D Dette var det jeg prøvde å koke sammen nå nettopp. For jeg har innsett at jeg ikke har mulighet til å pus, så da blir det pus om vi flytter på landet. Så greit er det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man bor sentralt, så bor man ikke landlig.

Grevlingen bor heller ikke på landet, den liker boligstrøk, masse søppel og slikt å rote rundt i.

Og det er ikke snakk om å overbeskytte, det er snakk om å gi katten den samme tryggheten som man gir hunder, når samfunnet faktisk ikke passer til å slippe dyra fritt løs.

Katter har tradisjonelt sett vært nyttedyr, gjerne på gårder, dermed har det blitt helt naturlig at katter skal få gå fritt. Men nå bor ikke de fleste på gård, de bor i byer eller tettsteder, med biltrafikk, andre dyr, mennesker og en hel del andre farer. Det må man ta hensyn til, og på lik linje med hund; har du ikke tid/lyst/ork til å gi katten det den trenger, la være å skaffe en. Det er ikke noe mer menneskerett å ha katt enn å ha hund, selv om de er aldri så billige.

Jeg ser hva du mener Argyros. Men altså, jeg føler at du mer forsvarer det at katter kan holdes inne hvis ikke uteomgivelsene er "tipp topp". Og det blir feil.

Her jeg har bodd nå, er det en 30 km sone rett utenfor hagen og en (nå først) 40 km sone nedenfor. Før var denne 60, men ingen av mine katter har vært uheldige der nede.

Det jeg vil frem til er at kattene kan ha det vel så bra de. Mine katter holder seg mye i hagen min (sammen med de fleste av nabolagets katter forøvrig, hehe..) og hvis de går ut av hagen, så er det enten når jeg trasker ut med Sofus eller de løper til andre hager uten å krysse vei. Dette er ikke noe jeg har lært dem, men noe de selv kommer frem til.

Forøvrig så har jeg hatt en katt som faktisk er blitt overkjørt. Dvs, det antar vi... Julius lå og solte seg på fortauet utenfor huset og mest sannsynlig har en av de parkerte bilene svingt oppå fortauet for å få snudd seg. Ergo, ble Julius skvist. Dette er ikke en historie jeg er glad i å fortelle-det var fryktelig vondt at det skjedde. Men av de 10 kattene som har vært innom huset i de siste snart 20 årene jeg har bodd her (:D), så er jo ikke bilrelaterte skader de største.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser hva du mener Argyros. Men altså, jeg føler at du mer forsvarer det at katter kan holdes inne hvis ikke uteomgivelsene er "tipp topp". Og det blir feil.

Selvsagt forsvarer jeg det, jeg mener at flere katter bør holdes inne.

Jeg er stadig forundret over at folk som faktisk har hund, og som ikke lar denne gå tur med seg selv, ikke ser at katten er like utsatt.

Det jeg vil frem til er at kattene kan ha det vel så bra de. Mine katter holder seg mye i hagen min (sammen med de fleste av nabolagets katter forøvrig, hehe..) og hvis de går ut av hagen, så er det enten når jeg trasker ut med Sofus eller de løper til andre hager uten å krysse vei. Dette er ikke noe jeg har lært dem, men noe de selv kommer frem til.
Ja, det er jo fint for kattene dine, men de aller fleste utekatter har altså et ganske stort territorium (langt større enn en hage).

Forøvrig så har jeg hatt en katt som faktisk er blitt overkjørt. Dvs, det antar vi... Julius lå og solte seg på fortauet utenfor huset og mest sannsynlig har en av de parkerte bilene svingt oppå fortauet for å få snudd seg. Ergo, ble Julius skvist. Dette er ikke en historie jeg er glad i å fortelle-det var fryktelig vondt at det skjedde.

There you go... Svært få ville latt hunden sin ligge og sole seg på fortauet.

Men av de 10 kattene som har vært innom huset i de siste snart 20 årene jeg har bodd her (:wub:), så er jo ikke bilrelaterte skader de største.

Hva dreier det seg om da? Fikk du kanskje ikke med deg at jeg skrev at det er langt mer enn biler som kan være farlig?

Forresten... Du bor i Bergen? Jeg vet ikke hvor i Bergen du bor, men det er litt spesielt med tanke på biltrafikk, og skiller seg fra en del andre byer. Det går faktisk an å ha utekatt veldig nær Bergen sentrum uten at katten er i umiddelbar fare for å komme i kontakt med biler, og det er ganske spesielt. Fortsatt er det en del andre farer en katt kan treffe på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre katter, bor på landet, men har en vei med 60km langs hekken vår. Var livredd for å slippe ut pusungene mine, men visste at jeg måtte, fordi jeg tror kattene lever rikere liv ute, enn inne.

Da de var 6 mnd slapp jeg de ut. De var da kastrerte.

De første ukene løp jeg fra vindu til vindu for å passe på, og gikk de utenfor gjerdet, løp jeg ut og bar de inn. Håpløst prosjekt!

Jeg måtte senke skuldrene og satse på at det ville gå bra. Før de ble sluppet ut ga jeg hovedmåltidet ved 21-22 tiden på kvelden, de siste 2 mnd, for jeg ville ha de inne om natten. Tryggere for dem, og det berget nattesøvnen min:-))

Nå er de to eldste (bror og søster) snart 11 år, og minstemann snart 8 år, og de har bare blitt behandlet for sår gitt av andre katter. Bortsett fra veien er det bare jorder og skog her, og de lever et flott katteliv.

Tror også at de måtte leve et beskyttet liv inne i såpass lang tid før de slapp ut, har gjort at de har vært reddere/mer skeptisk til biler og busser, enn om de hadde blitt sluppet ut som yngre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...