Gå til innhold
Hundesonen.no

Rørende video


Mirai

Recommended Posts

Synst den var skjønn eg. Det er så trist og tenke på at noen funksjonshemmede blir sittende inne, uten kontakt med andre folk, og uten å få oppleve noen ting, så var fint og se den videoen der egenltig ;)

vi skal faktisk lage en liten elevbedrift, der vi får funksjonshemmede folk med på aktiviteter, og ut for å ha det litt moro ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har snart fylt opp en bøtte med tårer jeg!

Syns det er utrolig rørende å se fars engsjement over sønnen. Gleden sønnen så TYDELIG viser.

For meg er det kanskje ekstra "nært" da jeg jobber med barn og ungdom med handicap. Jeg har flere ganger møtt på foreldre som er så hardt inni sorgprosessen med å ikke ha fått et "normalt barn" at de ikke klarer å ha et forhold til sitt barn.

Derfor blir det ekstra rørende å se farens stolthet og til de grader kjærlighet over sin sønn.

Handicappede blir ofte møtt av et samfunn som ser ned på dem og undervurderer deres evne tilet fullverdig liv. At sønnen skriver "CAN" gjennom filmen får det til åbikke fullstendig over for meg og jeg begynner virkelig å stortute...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en fin film og en fantastisk far! Jeg jobber selv med PUH brukere og det er veldig forskjellig hva de får oppleve.. Han er veldig heldig! Så dere dokumentaren om Ståle og Edna? Han er blitt veldig syk, og kona holder ut! Noen som har noen fantastiske venner og familie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har snart fylt opp en bøtte med tårer jeg!

Syns det er utrolig rørende å se fars engsjement over sønnen. Gleden sønnen så TYDELIG viser.

For meg er det kanskje ekstra "nært" da jeg jobber med barn og ungdom med handicap. Jeg har flere ganger møtt på foreldre som er så hardt inni sorgprosessen med å ikke ha fått et "normalt barn" at de ikke klarer å ha et forhold med sitt barn.

Derfor blir det ekstra rørende å se farens stolthet og til de grader kjærlighet over sin sønn.

Handicappede blir ofte møtt av et samfunn som ser ned på dem og undervurderer deres evne tilet fullverdig liv. At sønnen skriver "CAN" gjennom filmen får det til åbikke fullstendig over for meg og jeg begynner virkelig å stortute...

Jobbet med mulitifunksjonshemmede i mange år jeg også og har jo sett det du snakker om mange ganger jeg også.. Det er trist, og grusomt å være vitne til.. "Neida, barnet mitt er grønnsak og skjønner ingenting" *grøss*

Det er vel derfor jeg blir så rørt når jeg ser foreldre som virkelig er engasjerte og står opp for barna sine! Betydningen av deres handlinger blir så vanvittig mye større da... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En utrolig fin film!

Familien min arrangerer en uke for funksjonshemmede en uke i året. Da drar vi opp på fjellet, finner på utrolig mye morsomt, og har det kjempekoselig. Vi får de fleste med på det aller meste, og det gir så utrolig mye. Det er jobb hele dagen, men uansett... Jeg synes virkelig at det er verdt det! Se hvordan de koser seg, og utvikler seg i løpet av uken er utrolig sterkt. Man blir også kjent med veldig mange ulike personligheter.

Kjempekoselig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En utrolig fin film. ;)

(lurer på om de har hvert på tv, oprah eller noe sånt?!, der var det en far som var med i et løp med sønnen sin, og sykla, så lurer på om det var de, men ikke helt sikker hvilket tv-program det var, men tror det var oprah)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må inrømme jeg fikk noen tårer i øyenkroken ja ;)

Rørende film.. Ei jeg har gått i klasse med har den sjeldene sykdommen AT og jeg har alltid vært hennes beste venn sier hun... Det er så trist at noen ikke skal få det samme fine livet som "normale" mennesker får..

Uansett, veldig fin film ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En utrolig fin film. ;)

(lurer på om de har hvert på tv, oprah eller noe sånt?!, der var det en far som var med i et løp med sønnen sin, og sykla, så lurer på om det var de, men ikke helt sikker hvilket tv-program det var, men tror det var oprah)

Ja de har det!

Satt å grein da jeg så det programmet også jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig fin film! :)

Det jeg syns er så fælt med sånne som han er at han er, hvis jeg ikke tar heelt feil, helt klar i hodet! Det virket som om han har CP (Celebral Parese - skrives det sånn?) og de er like klare i hodet som vi er! Men folk tror de ikke skjønner noe bare fordi de ser annerledes ut! Det syns jeg er så grusomt.. Er litt følsom for sånne ting, for har en far som har CP. I en svak grad, men alikevel! Sånt går litt inn på meg!

Utrolig fin film! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om mange med CP, i forskjellige "grader". Noen er helt klare i hodet, andre er litt annerledes. Men jeg tror de fleste er helt klare i hodet, er bare noen få tilfeller der hjernen har blitt litt skadet, hvis jeg husker riktig. Er ikke heelt sikker på om det er det alle de har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der fikk jeg endelig sett den og har herved "kvittet" meg med eks antall litre med tårer gitt.. *snufs*

Det er så flott å få se slike korte klipp eller mer inngående dokumentarer som omhandler slike skjebner/forhold. Det er så mye for andre å hente ut av det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om mange med CP, i forskjellige "grader". Noen er helt klare i hodet, andre er litt annerledes. Men jeg tror de fleste er helt klare i hodet, er bare noen få tilfeller der hjernen har blitt litt skadet, hvis jeg husker riktig. Er ikke heelt sikker på om det er det alle de har.

CP er en hjerneskade, men alle tenker klart! Hjerneskaden går ut på motorikk og tale! Det er derfor mange sitter i rullestol og ikke klarer å prate ordentlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...