Gå til innhold
Hundesonen.no

Rørende video


Mirai

Recommended Posts

Synst den var skjønn eg. Det er så trist og tenke på at noen funksjonshemmede blir sittende inne, uten kontakt med andre folk, og uten å få oppleve noen ting, så var fint og se den videoen der egenltig ;)

vi skal faktisk lage en liten elevbedrift, der vi får funksjonshemmede folk med på aktiviteter, og ut for å ha det litt moro ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har snart fylt opp en bøtte med tårer jeg!

Syns det er utrolig rørende å se fars engsjement over sønnen. Gleden sønnen så TYDELIG viser.

For meg er det kanskje ekstra "nært" da jeg jobber med barn og ungdom med handicap. Jeg har flere ganger møtt på foreldre som er så hardt inni sorgprosessen med å ikke ha fått et "normalt barn" at de ikke klarer å ha et forhold til sitt barn.

Derfor blir det ekstra rørende å se farens stolthet og til de grader kjærlighet over sin sønn.

Handicappede blir ofte møtt av et samfunn som ser ned på dem og undervurderer deres evne tilet fullverdig liv. At sønnen skriver "CAN" gjennom filmen får det til åbikke fullstendig over for meg og jeg begynner virkelig å stortute...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en fin film og en fantastisk far! Jeg jobber selv med PUH brukere og det er veldig forskjellig hva de får oppleve.. Han er veldig heldig! Så dere dokumentaren om Ståle og Edna? Han er blitt veldig syk, og kona holder ut! Noen som har noen fantastiske venner og familie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har snart fylt opp en bøtte med tårer jeg!

Syns det er utrolig rørende å se fars engsjement over sønnen. Gleden sønnen så TYDELIG viser.

For meg er det kanskje ekstra "nært" da jeg jobber med barn og ungdom med handicap. Jeg har flere ganger møtt på foreldre som er så hardt inni sorgprosessen med å ikke ha fått et "normalt barn" at de ikke klarer å ha et forhold med sitt barn.

Derfor blir det ekstra rørende å se farens stolthet og til de grader kjærlighet over sin sønn.

Handicappede blir ofte møtt av et samfunn som ser ned på dem og undervurderer deres evne tilet fullverdig liv. At sønnen skriver "CAN" gjennom filmen får det til åbikke fullstendig over for meg og jeg begynner virkelig å stortute...

Jobbet med mulitifunksjonshemmede i mange år jeg også og har jo sett det du snakker om mange ganger jeg også.. Det er trist, og grusomt å være vitne til.. "Neida, barnet mitt er grønnsak og skjønner ingenting" *grøss*

Det er vel derfor jeg blir så rørt når jeg ser foreldre som virkelig er engasjerte og står opp for barna sine! Betydningen av deres handlinger blir så vanvittig mye større da... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En utrolig fin film!

Familien min arrangerer en uke for funksjonshemmede en uke i året. Da drar vi opp på fjellet, finner på utrolig mye morsomt, og har det kjempekoselig. Vi får de fleste med på det aller meste, og det gir så utrolig mye. Det er jobb hele dagen, men uansett... Jeg synes virkelig at det er verdt det! Se hvordan de koser seg, og utvikler seg i løpet av uken er utrolig sterkt. Man blir også kjent med veldig mange ulike personligheter.

Kjempekoselig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En utrolig fin film. ;)

(lurer på om de har hvert på tv, oprah eller noe sånt?!, der var det en far som var med i et løp med sønnen sin, og sykla, så lurer på om det var de, men ikke helt sikker hvilket tv-program det var, men tror det var oprah)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må inrømme jeg fikk noen tårer i øyenkroken ja ;)

Rørende film.. Ei jeg har gått i klasse med har den sjeldene sykdommen AT og jeg har alltid vært hennes beste venn sier hun... Det er så trist at noen ikke skal få det samme fine livet som "normale" mennesker får..

Uansett, veldig fin film ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En utrolig fin film. ;)

(lurer på om de har hvert på tv, oprah eller noe sånt?!, der var det en far som var med i et løp med sønnen sin, og sykla, så lurer på om det var de, men ikke helt sikker hvilket tv-program det var, men tror det var oprah)

Ja de har det!

Satt å grein da jeg så det programmet også jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig fin film! :)

Det jeg syns er så fælt med sånne som han er at han er, hvis jeg ikke tar heelt feil, helt klar i hodet! Det virket som om han har CP (Celebral Parese - skrives det sånn?) og de er like klare i hodet som vi er! Men folk tror de ikke skjønner noe bare fordi de ser annerledes ut! Det syns jeg er så grusomt.. Er litt følsom for sånne ting, for har en far som har CP. I en svak grad, men alikevel! Sånt går litt inn på meg!

Utrolig fin film! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om mange med CP, i forskjellige "grader". Noen er helt klare i hodet, andre er litt annerledes. Men jeg tror de fleste er helt klare i hodet, er bare noen få tilfeller der hjernen har blitt litt skadet, hvis jeg husker riktig. Er ikke heelt sikker på om det er det alle de har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der fikk jeg endelig sett den og har herved "kvittet" meg med eks antall litre med tårer gitt.. *snufs*

Det er så flott å få se slike korte klipp eller mer inngående dokumentarer som omhandler slike skjebner/forhold. Det er så mye for andre å hente ut av det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om mange med CP, i forskjellige "grader". Noen er helt klare i hodet, andre er litt annerledes. Men jeg tror de fleste er helt klare i hodet, er bare noen få tilfeller der hjernen har blitt litt skadet, hvis jeg husker riktig. Er ikke heelt sikker på om det er det alle de har.

CP er en hjerneskade, men alle tenker klart! Hjerneskaden går ut på motorikk og tale! Det er derfor mange sitter i rullestol og ikke klarer å prate ordentlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...