Gå til innhold
Hundesonen.no

Navlebrokk


Guest Jonna

Recommended Posts

Nok en gang så hører man så mye forskjellig fra oppdrettere. Noen mener at valpene er født med navlebrokk og noen sier det er pga tispen har nappet/tygget for langt inne på navlen. (Jeg tipper det er litt lett blanding når det gjelder årsak) Har kun hørt om ett tilfelle på den rasen jeg har nå, en av dem rasene jeg hadde tidligere virket det som det var "normalt" att det var navlebrokk (kort neset rase).

Så hvordan forebygger dere det? Hører noen sier at dem ikke lar tispen gnage over navlestrengen med klipper den selv med en sløv saks. Noen sier dem holder igjen helt innerst når tispen tar den selv. Hører også noen som teiper fast navlen til den faller av (etter at den er kuttet selvsagt ;) )

Hva er normalt å gjøre? Er dere mer påpasselig på dette når det er tispens første kull?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg har en teori om dette med navlebrokk, som jeg muligens ikke "henger på greip" selv om jeg synes den høres sannsynlig ut..

Oppdr. kan oppleve å få valper som er underutviklet men likevel i live - som har hele buken åpen og tarmer og andre innvoller "henger utenfor".. Slike valper avlives selvsagt.

Dette skjedde nylig hos en venninne av meg, og jeg snakket med en veterinær om dette. Han sa da at buken er det siste som lukker seg under utviklingen av en valp i mors liv.

Siste "rest" av denne lukkingen er jo akkurat i navel-regionen. Her er det jo åpent så lenge valpene får næring fra mor gjennom denne.

Hos noen valper lukker ikke dette seg skikkelig - ergo: brokk. Et lite brokk er jo helt ufarlig og uten særlig betydning - et stort kan jo føre til at f.eks. tarmene slynger seg ut av dette "hullet" - og dette kan være både farlig og fryktelig vondt for valpen.

Jeg synes det er helt klart et arvelig aspekt av dette - noen hunder/linjer/raser får det relativt ofte, andre ser man det nesten aldri på. Men det er klart at voldsom røsking og riving fra mors side gjør det sikkert ikke noe bedre heller.. Men jeg tror at svakheten i bukehinnen skal være der for at det skal utvikle seg til et brokk - selv etter "røsk og riv".

Personlig klipper jeg de navlestrengene jeg får til - men jeg tar ikke noen "kamp" med tispen om det.. Den av oss som er raskest gjør det, liksom (og det pleier å være meg - da tispen ofte slikker og slafser i seg morkaken, eller slikker seg selv eller noe).

Det med sløv saks har jeg aldri skjønt har noe med DET å gjøre - årsaken til det er at man mer eller mindre "gnager" av navlestrengen slik at evt. blodkar blir klemt sammen. Men for at blodkar skal i det hele tatt være et tema så klipper man veldig nære valpen. Jeg klipper 3-4 cm vekk fra valpen (med normalskarp saks), og det blør aldri.

Endel tisper som gjør dette selv har en tendens til å kutte navlestrenen nærmest helt inntil valpen - og da kan det blø ganske mye. DA knyter man en liten tråd rundt - og blødningen stopper umiddelbart.

Hvis jeg har en tispe som vil gjøre dette selv, pleier jeg å lure på en slik arterieklemme (ser ut som en mellomting mellom en saks, en tang og en pinsett) i passe avstand. Tispen "spiser" seg da bare til hun kommer til den, så er hun fornøyd, og klemmen fjernes.

Merkelig nok så er vel navlebrokk på rasekatt så alvorlig at de ikke får brukes i avl og heller ikke gå på utstilling (tror jeg!). Men likevel får de dette på kattunger, sikkert mere på visse raser enn andre, så man kan jo tro at det ikke bare er arv heller.

Men hva vet jeg..? ;)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg ikke tenkte på når frøkna her fikk sine valper i høst, var at hun var rimelig intens på første valpen (dvs min). Det er visst ikke helt uvanlig at all fokus blir rettet mot den ene som har kommet, etterhvert så får de jo litt flere å konsentrere seg om. Særlig førstegangsfødene kunne visst bli litt sånt, veit ikke om det stemmer med hva andre har sett?

At ingen av valpene til frøkna her fikk navlebrokk, overrasker meg litt, JEG syns at hun var litt voldsom med de små.. Men det er mange år siden forrige gang jeg var med på valpefødsel, jeg har kanskje bare blitt pysete etterhvert? hehe

Ang. dette med å klippe navlebrokk med skarp eller sløv saks, dette blir kanskje litt OT, men jeg fikk i min praksisperiode på veterinærklinikk sett flere forskjellige veterinærer kastrere katter, og merkelig nok så hadde nesten alle hver sin måte å kutte sædlederene på. En satte på klemmer på begge sider av "bruddet" og vrei de til de falt av, mens en annen dro av hinne etter hinne før h*n klipte av selve lederen og blodåren, mens atter en annen satte bare på klemmer og klipte av. Felles for de alle var at de brukte klemmer, for at blødningene skal stoppe fortere.

Jeg innbiller meg at det er noe av det samme med navlestrengen, at et rent kutt gjør at det blør mer enn vev som er kløpet av? Vi klipte ingen navlestrenger, Dinersen tok mer enn gjerne på seg den jobben, og hun tygde de av - altså ikke noe rent kutt. Det var ingen som blødde der ihvertfall.. ;)

EDIT: fullførte resten av en setning jeg plutselig hadde glemt.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

(pssst.... ikke si det høyt, men både Tjukken og Dot har navlebrokk) Men de er pittesmå, og antagelig medfødt, for Dinersen var ikke spesielt brutal med noen av dem. Emma burde hatt brokk, hun ble jo slengt rundt som en diskos etter navlestrengen stakkars

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi har hatt valpekull hjemme (cavalier) har problemet ikke vært selve klippingen av snoren, men at tispa slikker så mye på navlesnorresten etterpå, at den detter av og at de blør av det. Dermed passer vi ganske godt på tispene i valpekassa, ikke fordi vi er redd for navlebrokk, men fordi det generelt ikke er en god ting nå 200 grams valper blør ;)

Mange cavalierer har navlebrokk, og det varierer fryktelig på dyrlegen du møter om de mener det er farlig eller ikke. I løpet av de 15 årene vi har drevet oppdrett kan jeg bare komme på 1 hund som måtte operere vekk navlebrokken. Jeg ville ikke tenkt noe særlig over det engang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har (bank i bordet) bare hatt navlebrokk i ett kull. Men da på flere valper, en så alvorlig at den ble avlivet. Denne tispen hadde selv et lite navlebrokk som valp, men dette lukket seg selv ved ca 14 ukers alder.

Har sett tispene løfte valpene etter navlestrengen for å tygge den av lenger inn, men aldri har dette ført til navlebrokk! Hvis valper får brokk av tispens behandling, tror jeg også det må være en svakhet der fra før!

Jeg heller nok mer til teorien om at dette er arvelig, og det har vel flere veterinærer sagt også. Så navlebrokk er en av kriteriene ved valg av avlspartnere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, hvis navlebrokk ikke er arvelig hos mennesker-hvorfor skal det være det da blant hunder?

Kanskje erfaring tilsier noe annet på hund..???

Vanskelig å avgjøre om noe er arvelig eller ikke, men ettersom man kan høre om enkelte kull der alle har navlebrokk eller linjer der det er vanlig at flere valper i kullet har navlebrokk, så er det vel litt for enkelt å avfeie det med at navlebrokk ikke er arvelig hos mennesker????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Dette er vel sannsynligvis så utrolig enkelt som at buken ikke er skikkelig utviklet da valpen blir födt, og er dermed ikke helt grodd igjen, eller såpass svak at når moren river av navlestrengen skades valpen. Arvelig? Klarer ikke å se det helt for meg (med min begrensede kunnskap om genetikk), da enkelte valper har det, mens andre fra samme kull ikke har det. Det virker mer sannsynlig at det er et resultat av svak underutvikling, som i noen tilfeller löser seg selv etter noen uker, da valpen utvikler seg videre.

Det kan for alldel hende jeg tar feil, men det er ihvertfall min teori.

Kan også legge til at valpen jeg får rett over nyttår hadde antydninger til navlebrokk, og det var förste gangen det hadde skjedd med valper fra denne tispa, tispa er KUN blitt paret med EN hund hele livet, dette er da hennes siste kull. Så at det er arvelig er jeg skeptisk til, da vil jeg tro det hadde slått ut tidligere, og oftere enn en valp i löpet av hele livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har gjennomført et aldri så lite "forskningsprosjekt" mht dette i Basenji klubben (iallefall enkelte oppdrettere) Navlebrokk er meget vanlig i vår rase, og jeg vil anta at så mye som 30 % har det i større eller mindre grad.

Endel oppdrettere er av den erfaringen at de navlestrengene de klipper selv får prosentvis mye sjeldnere brokk enn de moren biter over.

Jeg vil anta at de fleste basenjier er "diponible for brokk", men trenger i enkelte tilfeller en trigger (riv og røsk) for å bryte ut, slik som SusanneL også beskriver.

Enkelte oppdrettere (meg selv inkludert) har derfor startet med å notere på hvilke valper de selv klipper, og hvem som utvikler navlebrokk. Det er markant flere valper der mor har klippet navlestreng som utvikler dette.

Et eksempel: I mitt D- kull ble det født 8 valper. De 5 første klippet jeg navlestrengen på, de 3 siste klippet mor selv.

alle de jeg klippet, og en av de mor klippet var uten navlebrokk. To av de mor klippet utviklet altså navlebrokk.

På mitt siste kull (E- kullet) brukte jeg metoden Susanne beskriver (bruker klips, som mor biter inntill, men jeg selv holder igjen den nederste delen)

INGEN av de 6 valpene fikk navlebrokk (Selvom mor selv har en liten en).

Begge disse kullene ble født på dag 59- Altså 4 dager før termin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arvelig? Klarer ikke å se det helt for meg (med min begrensede kunnskap om genetikk), da enkelte valper har det, mens andre fra samme kull ikke har det.

Kan også legge til at valpen jeg får rett over nyttår hadde antydninger til navlebrokk, og det var förste gangen det hadde skjedd med valper fra denne tispa, tispa er KUN blitt paret med EN hund hele livet, dette er da hennes siste kull. Så at det er arvelig er jeg skeptisk til, da vil jeg tro det hadde slått ut tidligere, og oftere enn en valp i löpet av hele livet.

Klart det kan være arvelig selv om ikke alle valpene har det! Hvis ikke skulle jo alle søsken til hund med PRA ha PRA, og det har de jo ikke. Men likevel er PRA en arvelig sykdom...

Og selv om noe er arvelig trenger det ikke komme til uttrykk, om det så er i paring flere ganger med samme hund eller flere kombinasjoner.

Hvis noen husker bedre enn meg, kan de jo korrigere, men et av Astris Indrebøs stjerneeksempler på nedarving av recessiv egenskap er jo fra new foundlandshund.

New foundlandshund finnes i sort og brun. Brun opptrer bare dersom begge foreldre er bærer av genet for brunt. En sort hund kan være bærer av brunt. En brun hund er bare bærer av genet for brunt.

Man hadde en sort hannhund man lurte på var bærer for brunt. Han ble paret med 5 eller 6 (?) brune tisper, som altså bare kunne kode for brunt. Alle valpene i de første kullene var svarte, og først den siste valpen i det siste kullet var brun. Altså var hannen bærer av brunt.

Dette er et eksempel på at selv om det matematisk vil være en fordeling av 25% forekomst av den recessive egenskapen, må man se det i et større perspektiv enn noen få kull.

PS! Jeg har tisper som godt kan bite av mer av navlestrengen enn det jeg lar stå igjen hvis jeg klipper, men ingen av disse valpene har fått navlebrokk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bittelitt OT, men hvor kjøper dere klips/klemmer?

Jeg knøt på tråd og klipte selv sist, og ingen fikk navlebrokk der ihvertfall :) Men klemmer høres kjekt ut, er så glatt å knyte og så knotete.

Jeg kjøpte mine hos Dogwise. De pleier å ha stand på mange utstillinger (der de selger alt av valpe/ amme utstyr ) Tipper de kommer til Hamar :P

Tråd funker også fint, men litt enklere med klemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såne klemmer selges også til bruk for å nappe ørehår... Så slike finnes nok på flere salgsstands på utstillinger, antar jeg.

En sånn er også veldig smart å bruke hvis tispen allerede HAR klippet av navlestrengen for kort - slik at man må knyte en tråd rundt. Lettere å holde tak i de slimete små hudrestene med en slik (enn med store og klumpete fingre).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke så lett å finne givende om navlebrokk og arvelighet på nettet men fant noe på menneske og storfe:

The umbilicus is a natural hernial opening in the abdominal wall. It can develop a hernia at any age. In children, umbilical hernias are the third most common disorder after hydroceles and inguinal hernias. The hernia is present in about one to every five birth, the incidence in black infants being up to eight times higher than in white infants. Predisposing factors are a low birth weight and prematurity. A familial predisposition appears in 9 to 12%, but no genetic pattern of inheritance has been identified. In children most umbilical hernias are asymptomatic beside the obvious cosmetic defect. Infantile umbilical hernias rarely enlarge over time and will disappear in 90% of children by the age of 2 years.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/bv.fcgi?...rg.section.4336 (2001)

The frequency of congenital umbilical hernia and its distribution by sires was investigated in German Fleckvieh calves being sold at livestock markets in Miesbach and Traunstein. Data included 53 105 calves from 77 livestock auctions in the years 1996 and 1997. The overall incidence for congenital umbilical hernia was 1.8%. Significant influences were the sex of the calf, the occurrence of multiple births, age of the calf at examination, the market place/market date, the herdmate incidence of congenital umbilical hernia, the sire and the sire line. The inheritance of congenital umbilical hernia could not be explained either by an autosomal recessive or by an autosomal dominant single gene. Testing for oligogenic models revealed that at least three gene loci may be involved. It also seemed likely that dominant alleles can play a role in the mode of inheritance. Congenital umbilical hernias have genetic implications, and thus they should be regarded in the selection of young sires.

http://www.ingentaconnect.com/content/bsc/...000004/art00008 (2002)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Jeg kjøpte mine hos Dogwise. De pleier å ha stand på mange utstillinger (der de selger alt av valpe/ amme utstyr ) Tipper de kommer til Hamar :lol:

Tråd funker også fint, men litt enklere med klemmer.

Drar opp denne igjen jeg.. Jeg rakk ingen stands på hamar overhodet. Ser etter disse i nettbutikken til Dogwise, men hva skal de hete? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drar opp denne igjen jeg.. Jeg rakk ingen stands på hamar overhodet. Ser etter disse i nettbutikken til Dogwise, men hva skal de hete? :lol:

De heter vel bare Dogwise? Og du finner nettbutikken deres her.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå leste du sprørsmålet litt for fort, 2ne :lol:

Er det arterieklemme/arteriepinsett det er snakk om her, eller snakker Yodel om en annen form for klips? Arterieklemmer vet jeg finnes i enkelte nettbutikker som har mye pelspleieutstyr, da det også brukes til napping av pels inne i ører og andre vanskelige steder. Jeg så ingen form for klemmer i Dogwises nettbutikk, mulig de ikke har det i sitt standardsortiment?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...