Gå til innhold
Hundesonen.no

Skabbrev?


Argyr

Recommended Posts

Var nettopp ute på baksiden av huset, og hørte plutselig tassing oppover skråningen. Stod helt stille, og et dyr kom til syne, instinktivt tenkte jeg "katt", men det ble fort klart at det var en rev. Voksen eller valp, hann eller tispe, vet jeg ikke, jeg rakk å se den i halvannet sekund før den forsvant innunder terassen, og jeg er ikke spesielt "god på rev" :). Den var på størrelse med en litt stor katt, og så ganske tynn ut. Det jeg imidlertid rakk å se, var halen. Eller, skal jeg si, jeg så den IKKE. Den var nesten helt pelsløs! Hadde noen hår her og der, og litt på spissen, ellers var den tynn og naken, og jeg skvatt godt da jeg så det for å være helt ærlig (av typen "hva i ******* er det der for et dyr?").

Så... Er dette en skabbrev? Er det en voksen eller en valp?

Min første tanke var å legge ut noe til den for å lokke den fram for å få sett på den, men det er kanskje ikke så lurt?

Den "vanker" tydeligvis her nå, når snøen kom for noen dager siden stusset jeg over noen spor på terassen som jeg ikke helt fikk til å stemme. Men det var så dårlig kvalitet at jeg ikke fikk sammenliknet ordentlig, så jeg regnet med at det var en litt stor katt som hadde vært på besøk. I dag morges hadde den lagt igjen flere spor, og dukket jo opp igjen nå. Det tyder vel også på at den ikke har det helt bra, å oppsøke hus på den måten... Det er tydelig at det er varmere under terassen enn andre steder, for jeg hørte tydelig at den drakk (og drakk, og drakk), antakeligvis er det en pytt under der, fordi bakken er krummet. Men det er snodig om den skulle komme hit for å finne vann, ettersom det er flere bekker rett i nærheten.

Den forsvant under påbygget på huset, og kom ikke frem igjen, det som bekymrer meg er at det går an for et så lite dyr å komme ut på andre siden derfra, og der er innhegningen til bikkjene! Når jeg tenker meg om, var det faktisk spor i snøen på den siden også, så da har den tydeligvis vandret rundt på hundenes område allerede. Vil for all del ikke få reveskabb på dem!

Katten er for tiden innekatt, så den er jeg ikke bekymret for.

Hva bør jeg gjøre, om det er en skabbrev? Ringe mattilsynet og få den fanget og/eller avlivet? Er vel ingenting man kan gjøre for det stakkars dyret? Er litt "Disney" egentlig jeg, vil jo redde alt som er, og gjerne ha dem som kosedyr også, hehe.

Heldigvis slår fornuften raskt inn, dette er jo villdyr.

Edit: Visste ikke helt hvor jeg skulle poste dette, men ettersom det er skabben jeg lurer på, som kan smitte hundene, så la jeg den her. :) Er sikkert flere som leser den her også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da hadde jeg, som du selv foreslår, meldt ifra. Det er viltnemnda som skal kontaktes. De fleste skabbrev blir avlivet. Du bør også ta en telefon til veterinær og høre om du trenger å behandle hundene - just in case. Bedre å behandle før det slår ut i full blomst. Veterinæren vet sikkert hva mer du bør gjøre ved mistanke om skabb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv hatt en skabbrev som (antaglivis) bodde i vindfange vårt under en lengre tid i fjor. Hundene oppførte seg så rart i en periode når vi gikk ut døren. Plutselig en dag ligger en rev i kurven bak døren vår :)

julen-feb0405034.jpg

Som bilde viser så kom vi ganske nærtm inn på den. Den klarte ikke åpne øynene eller noe slikt. (Skabb er en brutal sykdom som gjerne gjør at reven lider undøvendig under milde vintre... vandligvis fryser dem ihel før skabben kommer så langt som dette) Viltnemda ble kontaktet og dem avlivet reven. Av dem fikk jeg beskjed om å kaste alt som sto i vindfange og vaske trappen. Ettersom hundene ikke hadde vært i direkte kontakt med den skulle det ikke være noe fare. Vi skrubbet hundene godt 2 ganger for sikkerhetsskyld og ingen av hundene fikk skabb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv hatt en skabbrev som (antaglivis) bodde i vindfange vårt under en lengre tid i fjor. Hundene oppførte seg så rart i en periode når vi gikk ut døren. Plutselig en dag ligger en rev i kurven bak døren vår :)

julen-feb0405034.jpg

Som bilde viser så kom vi ganske nærtm inn på den. Den klarte ikke åpne øynene eller noe slikt. (Skabb er en brutal sykdom som gjerne gjør at reven lider undøvendig under milde vintre... vandligvis fryser dem ihel før skabben kommer så langt som dette) Viltnemda ble kontaktet og dem avlivet reven. Av dem fikk jeg beskjed om å kaste alt som sto i vindfange og vaske trappen. Ettersom hundene ikke hadde vært i direkte kontakt med den skulle det ikke være noe fare. Vi skrubbet hundene godt 2 ganger for sikkerhetsskyld og ingen av hundene fikk skabb.

Stakkars liten...

Ja, jeg får vel kontakte viltnemnda, da. Håper de finner den igjen, bør jo ikke være så vanskelig.

Tør ikke slippe ut bikkjene jeg nå, for jeg har ikke sett at den har kommet frem igjen, og for et øyeblikk siden spratt eldstemann opp og bjeffet på noe på terassen på andre siden (den siden som er inngjerdet). Om den ikke finner veien ut igjen, og er "fanget" innenfor gjerdet, vil jo bikkjene snuse den opp på null komma niks. Tviler på at de ville gjort noe (annet enn å skjelle den ut, kanskje), men det øker jo smittefaren drastisk, dessuten trenger ikke det stakkars dyret å bli skremt livet av i tillegg...

Ettersom den tydeligvis har vært her en stund, og faktisk har vært i innhegningen, bør vel bikkjene kanskje behandles..

Har jo "hørt" at det holder om en hund legger seg ned på samme sted som en skabbrev har ligget.

Kanskje en idé å tette igjen "inngangen" dens. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er en fordel å kontakte viltnemda i kommunen du bor, men det er ikke sikkert du trenger å fortvile, jeg vet at det er flere steder de legger ut åte med Ivomec (medisin) slik at reven blir behandlet og ikke trenger å avlives. For enkelthets og sikkerhets skyld burde du behandle hundene dine med Ivomec injeksjon, da unngår du iallefall og smitte andre igjen.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de er så dårlige at de søker til folk, selv når det er hunder der, så er de nok så syke at det kanskje er best å la dem slippe - særlig nå, som det er blitt så ekstra kaldt.

Skabb er forøvrig svært smittsomt fra rev til hund, det holder at de ruller seg eller kommer borti et sted der reven har klødd seg, ifølge det jeg fikk opplyst en gang. Da ble det også sagt at det var mye mindre smittsomt fra hund med reveskabb og til andre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en fordel å kontakte viltnemda i kommunen du bor, men det er ikke sikkert du trenger å fortvile, jeg vet at det er flere steder de legger ut åte med Ivomec (medisin) slik at reven blir behandlet og ikke trenger å avlives. For enkelthets og sikkerhets skyld burde du behandle hundene dine med Ivomec injeksjon, da unngår du iallefall og smitte andre igjen.

Lykke til!

Vi har vært inne på tanken å behandle den selv, faktisk...

Så det var godt å høre at det ikke nødvendigvis er slutten for det stakkars dyret. Er man Disney, så er man Disney. ;)

Men jeg trodde injeksjonsvarianten ikke ble anbefalt lenger på grunn av bivirkninger?

Kan vel hende det er enklest å gjøre det sånn for reven, men for hundene tar man jo ikke enkleste vei. ;)

Eller finnes ivomec i tablettform?

Hvis de er så dårlige at de søker til folk, selv når det er hunder der, så er de nok så syke at det kanskje er best å la dem slippe - særlig nå, som det er blitt så ekstra kaldt.

Skabb er forøvrig svært smittsomt fra rev til hund, det holder at de ruller seg eller kommer borti et sted der reven har klødd seg, ifølge det jeg fikk opplyst en gang. Da ble det også sagt at det var mye mindre smittsomt fra hund med reveskabb og til andre hunder?

Jeg har sett den en gang til nå, og den ser ut til å være i god form, faktisk. Kan ikke se at den mangler pels noen andre steder enn halen, men så har jeg ikke fått sett nøye på den heller.

Det kan jo være et problem i seg selv i denne kulda, det kan jo gå frost i halen.

Jeg tror den har valgt oss fordi den har funnet mat her (luringen har rappet vom som skulle kastes).

Vann har den også funnet, og de andre vannkildene i nærheten har nok frosset nå (har ikke vann stående ute til bikkjene nå - det er for kaldt, dessuten vil jeg ikke risikere at de smittes den veien).

Skabb er svært smittsomt ja, og det er hundene jeg er mest bekymret for.

Men så sies det også at skabben ikke tåler kulde, og eventuell smitte som reven legger fra seg vil jo da fryse ihjel ganske kjapt...

Hundene vil uansett få behandling mot skabb, jeg tar ikke sjansen på at det går bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en fordel å kontakte viltnemda i kommunen du bor, men det er ikke sikkert du trenger å fortvile, jeg vet at det er flere steder de legger ut åte med Ivomec (medisin) slik at reven blir behandlet og ikke trenger å avlives. For enkelthets og sikkerhets skyld burde du behandle hundene dine med Ivomec injeksjon, da unngår du iallefall og smitte andre igjen.

Lykke til!

Jøss! Ivomec i åte ja... Kult!

Vi har vært inne på tanken å behandle den selv, faktisk...

Så det var godt å høre at det ikke nødvendigvis er slutten for det stakkars dyret. Er man Disney, så er man Disney. ;)

Men jeg trodde injeksjonsvarianten ikke ble anbefalt lenger på grunn av bivirkninger?

Kan vel hende det er enklest å gjøre det sånn for reven, men for hundene tar man jo ikke enkleste vei. ;)

Eller finnes ivomec i tablettform?

Ivomec er ikke registrert til hund (mulig det ble avregistrert?), men er brukt "fra gammelt av". Collieraser kan dø av det, så de skal altså absolutt ikke ha det. Det finnes ikke i tablettform (tror jeg), men som pasta og mikstur, som heste og sauemedisin ;-)

Ellers finnes det sikkert andre medisiner man kan bruke på rev også.

Er litt Disney selv, så likte idéen om å legge ut åte!

Du får holde oss oppdatert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

julen-feb0405034.jpg

Stakkar søte reven! :shocked:

Her er det mye rev og jeg kikker alltid tre fire ganger på halene dems. Bare friske rever her så vidt jeghar sett, men skabb ligger jo i bakhodet på en stakkar hunde eier.

Håper du får til å hjelpe den på et vis Argyros! Det hadde vært utrolig flott! ;) *Disney to tha bone*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplevde det samme i fjor sommer vi var på hytta å det lusket en skabbete rev rundt hytte hjørnet.

Ringte veterinæren de anbefalte å ta en injeksjon mot skabb siden det var verre å få skabb, enn den ufarlige injeksjonen så de hvertfall. Bajas fikk aldri noen skabb gudskjelov. Kostet ca 350kr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal holde dere oppdatert ja. ;)

Får vel ringe veterinæren og høre hva han anbefaler, og så får vi ringe viltnemnda og høre om de har noen feller vi kan låne...

Noen som har forslag til hvordan dette her bør gjøres, eller noen andre som kan ha feller om viltnemnda ikke har? Det virker ikke akkurat som om vilt er det de er mest opptatt av her, gitt, bortsett fra å skyte det, selvsagt.

Bør vel være relativt enkelt å fange den inn i en felle som slår igjen, den virker jo sulten.

Får bare håpe vi ikke fanger noe helt annet da. ;)

Er vel en god idé å bruke polstring med hansker utenpå om vi blir nødt til å håndtere den.

Edit: Men altså, dette med medisin.. Sjekket Ivomec i veterinærkatalogen nå, og det er kontraindisert til hund. Er det noen som vet _hvorfor_? Det er jo ingen andre skabbmidler som er beregnet på hund, så noe må man jo bruke, både på bikkjene og reven (den er jo et hundedyr).

Så også at Ivomec finnes som pasta til hest og mikstur til gris (som Yngvil sa), og det er vel dette som brukes på reven. Miksturen er vel enklere å få i riktig konsentrasjon til både hund og rev?

Er dette en engangsbehandling? Teksten var en smule forvirrende.

"Dosering: Injeksjonsvæske: Skal appliseres subkutant. Storfe, sau og rein: 1 ml/50 kg. Gris: 1 ml/33 kg. Mikstur: Sau: 2,5 ml/10 kg. Oralpasta: Hest: 1,07 g/100 kg, peroralt. 1 sprøyte til 600 kg, 1 delestrek til 100 kg. Påhellingsvæske (pour-on): Storfe: 1 ml/10 kg. Påføres på huden i rygglinjen fra manke til halerot. Preparatet helles på dyra med doseringsmålet. 1. behandling 17-20 dager etter beiteslipp og 2. behandling 8 uker etter beiteslipp. Dyr som ikke er blitt korrekt behandlet på beite, behandles ved innsett."

Skjønte ikke helt om behandlingsregimet med åtte ukers mellomrom gjelder bare påflekkingsvæsken eller alle sammen.

Edit2:

Stronghold er til behandling av skabb hos hund. Der skal det gis 2 engansdoser med en måneds mellomrom. Fungerer jo greit på hundene, men det blir kanskje vanskelig å fange inn reven for andre gang akkurat når man skal...

Konklusjonen min blir da Ivomec mikstur eller pasta til reven, Stronghold til bikkjene.

Men så var det dette med behandlingsregimet på Ivomec da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skabbrev skal avlives. De pines ihjel ellers; dessuten kan de spre smitte til bikkjene. Dere må slutte med dette Disneytankene på ville dyr; jeg skjønner tankene deres men det er totalt meningsløst å gjøre.

Reven pines og fryser ihjel - den har det fryktelig vondt - og det mest humane er avlivning. Livet er brutalt - men vi skal passe oss vel for å gjøre for store inngripen her.

Det er jakttid på rev nå, så kontakt den lokale jegerforeninga der du bor, så kommer de og avliver den raskt og smertefritt. Det er dyrplageri å la den leve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja sier ikke at det ikke er lov å bruke hue... men når det gjelder syke ville dyr som dette mener jeg virkelig at det blir tullete å begynne å behandle. Der det er en skabbrev er det flere. Skal man behandle alle disse og? Skal man gå og leite etter dem? Eller blir det slik at det vi ikke ser ikke bryr oss heller... for de lider jo like mye de som den som har kommet til gards...

Det er veldig prisverdig at man bryr seg og ønsker å hjelpe - men i visse tilfeller er hjelpen avlivning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det må du gjerne mene, og med tanke på at jeg kaller det "Disney", så forstår du vel at jeg er klar over at det er litt "teit" å gjøre, ettersom det bare er en av mange og alt det der... Men denne reven har dukket opp ved vårt hus, vi ser at den har skabb, og vi velger å behandle den så godt vi kan. Om ikke annet så for vår egen selvfølelses skyld (for det er det det er, ikke sant? Når man _liker_ å hjelpe andre?).

Den har liksom dumpet ned i fanget vårt, og da blir det feil å ikke gjøre NOE, og vi her i huset har nok et litt annet syn på "liv og død" enn mange andre her inne har, så vi velger altså å behandle først, ikke drepe (så lenge det ikke er det eneste man kan gjøre).

Vi skal få låne bur av veterinæren, og han skal ordne behandling til oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ditt valg så klart. Lykke til og får håpe for revens skyld at det ikke blir vondt verre. Da tenker jeg på det stresset den vil oppleve av å bli fanget - ikke sikkert den tåler det.

Hvis du leser det jeg har skrevet lengre opp, vil du se at jeg skriver at den ser ut til å være i god form, så da er det ihvertfall et godt utgangspunkt.

Ettersom den lusker rundt selve huset, blir det veldig enkelt for oss å komme ut til den med en gang den er fanget (vi kan følge med), slik at den slipper å å stå der lenge (sjansen for at den får panikk øker jo jo lenger den står der).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, ble småtrist av bildet av reven i kurven ;) De må vel være ganske desperate før de frivillig søker så tett innpå folk?

Lykke til, håper dere får løst det så det blir til det beste for reven, enten på den ene eller andre måten ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det må du gjerne mene, og med tanke på at jeg kaller det "Disney", så forstår du vel at jeg er klar over at det er litt "teit" å gjøre, ettersom det bare er en av mange og alt det der... Men denne reven har dukket opp ved vårt hus, vi ser at den har skabb, og vi velger å behandle den så godt vi kan. Om ikke annet så for vår egen selvfølelses skyld (for det er det det er, ikke sant? Når man _liker_ å hjelpe andre?).

Den har liksom dumpet ned i fanget vårt, og da blir det feil å ikke gjøre NOE, og vi her i huset har nok et litt annet syn på "liv og død" enn mange andre her inne har, så vi velger altså å behandle først, ikke drepe (så lenge det ikke er det eneste man kan gjøre).

Vi skal få låne bur av veterinæren, og han skal ordne behandling til oss.

Å avlive et sykt dyr på en human måte, er også å gjøre NOE ;)

Jeg skjønner tanken din - jeg liker også å hjelpe andre, og særlig uskyldige syke dyr - men skabbrev er noe jeg aller helst ikke ville hatt i nærheten av mine hunder. Javel, så får du kanskje gitt den en kur nå, hva gjør du om du må gi den en til siden? Du skal vel ikke holde den fanget i 4-8 uker? For så vidt jeg veit, så må man behandle 2 ganger? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å avlive et sykt dyr på en human måte, er også å gjøre NOE ;)

Jeg skjønner tanken din - jeg liker også å hjelpe andre, og særlig uskyldige syke dyr - men skabbrev er noe jeg aller helst ikke ville hatt i nærheten av mine hunder. Javel, så får du kanskje gitt den en kur nå, hva gjør du om du må gi den en til siden? Du skal vel ikke holde den fanget i 4-8 uker? For så vidt jeg veit, så må man behandle 2 ganger? ;)

Som jeg skrev, NOE må man gjøre, og vi velger altså å prøve å behandle den først.

Jeg er ikke helt sikker på nøyaktig hvordan vi skal gjøre det enda, fikk bare beskjed over telefon at veterinæren ville hjelpe (han er forøvrig hovedsaklig "kudoktor", og ikke spesielt Disney av seg, og selv han mente det var flott at vi ville gjøre noe for den...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tok til oss en skabbrev for noen år tilbake. Den var bare valpen og så tufsete og sulten at den kom tvert vi lokket den med mat. Dette var på et tidspunkt vi hadde 3 Schäfere og jeg bodde hjemme. Min fars venn er veterinær, så han ga råd om avlivning eller behandling. Nå husker ikke jeg hvilken medisin denne reven fikk, men den ble frisk etter noen uker og bodde i vedboden vår. Dette var på sen høsten, så det var ennå varmt i været. Den fikk en gammel seng og var aldri så kos. Etter noen uker slapp vi han ut og i et par år i etterkant hendte det rett som det var at han kom innom og fikk mat. Vi desinfiserte vedboden etterpå og passet på at hundene ikke var i kontakt med reven. De ble også behandlet i tillfelle rottefelle. En solskinnshistorie ja, men det er mulig. Nå er mine foreldre ihuga dyrevenner og min mor hjemmeværende på det tidspunktet, så hun mente hun hadde tid til å ta seg av den lille.

Enten får du kontakte viltnemda og få den avlivet eller følge veterinærs råd om det er noe dere føler dere har tid og plass til ;)

(Litt OT: Nå har vi fått en uteboende leieboer igjen. Denne gangen ikke en skabbrev heldigvis. Den er liten, ikke stort større enn en middel stor katt og nesten tam. Den åt av hånden min her om dagen. Lurer på om det kan være den ene tispa vår med løpetid som har fått den til å trekke hit. Enten det eller så har ikke vi vært flinke nok til å plukke opp evt matrester etter hundene. I alle fall er det er svare leven her ute innimellom, ettersom den lille tøffe står utenfor hundegården og snuser nese til nese med Mia (løpetid-tispa). Hundene våre har en innmari til jaktinnstinkt, så må ta de inn fra hundegården i bånd nå, om ikke stikker de nok raskt etter han. Ikke lenge etter hundene er tatt inn kommer reven og går inn i hundegården for å sjekke om det ligger igjen noe fôr. Det er litt koselig å bo slik på landet ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I bladet fra dyrebeskyttelsen sto det en liknende historie om en familie som tok INN en skabbrev og behandlet den. Den var fryktelig syk og trengte langvarig behandling, men den ble frisk og hunden ble ikke syk. Jeg ville nok prøvd det samme om skjebnen hadde ført en syk rev til meg på den måten. Jeg forstår "jaktlykke" og alle andre, men er ikke enig i at alle dyr skal taes av dage så fort de feiler noe. De kan ikke noe for at de er smittet og trenger ikke være noe dårligere individ av den grunn. De er bare uheldige og kommer borti skabb. (Nei, man skal ikke bryte inn i naturen for enhver pris, men her er det jo snakk om skjønn hele veien)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo.

Har lest litt på denne tråden.Ivomec skal ikke gis til Collie ELLER fårehunder av noe slag.Desverre farlig for alle dem.Strong hold er en spot on for behandling av reveskabb-pelslus-øremidd.2 engangs doser med en måneds mellomrom,går på hundens vekt ikke for valper under 6 uker.

Interceptor er i tablett form og kan gis til Collie og fårehunder også er ikke godkjent i norge , men dyrleger får dispansasjon for å bruke den mot skabb.1 tablett koster 50,-.Har brukt den på mine Tervueren som også er fårehunder.På mine Leonbergere brukte jeg Ivomec i sprøyteform mer effektiv kortere behandling.OBS tar også all type mark.

Reveskabb er uhyre smittsomt,kulde hjelper ikke det grann desverre.

Jeg ville behandlet hundene mine med en gang ikke vent på at det skal dukke opp symptomer det blir du bare gal av.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...