Gå til innhold
Hundesonen.no

Skabbrev?


Argyr

Recommended Posts

Var nettopp ute på baksiden av huset, og hørte plutselig tassing oppover skråningen. Stod helt stille, og et dyr kom til syne, instinktivt tenkte jeg "katt", men det ble fort klart at det var en rev. Voksen eller valp, hann eller tispe, vet jeg ikke, jeg rakk å se den i halvannet sekund før den forsvant innunder terassen, og jeg er ikke spesielt "god på rev" :). Den var på størrelse med en litt stor katt, og så ganske tynn ut. Det jeg imidlertid rakk å se, var halen. Eller, skal jeg si, jeg så den IKKE. Den var nesten helt pelsløs! Hadde noen hår her og der, og litt på spissen, ellers var den tynn og naken, og jeg skvatt godt da jeg så det for å være helt ærlig (av typen "hva i ******* er det der for et dyr?").

Så... Er dette en skabbrev? Er det en voksen eller en valp?

Min første tanke var å legge ut noe til den for å lokke den fram for å få sett på den, men det er kanskje ikke så lurt?

Den "vanker" tydeligvis her nå, når snøen kom for noen dager siden stusset jeg over noen spor på terassen som jeg ikke helt fikk til å stemme. Men det var så dårlig kvalitet at jeg ikke fikk sammenliknet ordentlig, så jeg regnet med at det var en litt stor katt som hadde vært på besøk. I dag morges hadde den lagt igjen flere spor, og dukket jo opp igjen nå. Det tyder vel også på at den ikke har det helt bra, å oppsøke hus på den måten... Det er tydelig at det er varmere under terassen enn andre steder, for jeg hørte tydelig at den drakk (og drakk, og drakk), antakeligvis er det en pytt under der, fordi bakken er krummet. Men det er snodig om den skulle komme hit for å finne vann, ettersom det er flere bekker rett i nærheten.

Den forsvant under påbygget på huset, og kom ikke frem igjen, det som bekymrer meg er at det går an for et så lite dyr å komme ut på andre siden derfra, og der er innhegningen til bikkjene! Når jeg tenker meg om, var det faktisk spor i snøen på den siden også, så da har den tydeligvis vandret rundt på hundenes område allerede. Vil for all del ikke få reveskabb på dem!

Katten er for tiden innekatt, så den er jeg ikke bekymret for.

Hva bør jeg gjøre, om det er en skabbrev? Ringe mattilsynet og få den fanget og/eller avlivet? Er vel ingenting man kan gjøre for det stakkars dyret? Er litt "Disney" egentlig jeg, vil jo redde alt som er, og gjerne ha dem som kosedyr også, hehe.

Heldigvis slår fornuften raskt inn, dette er jo villdyr.

Edit: Visste ikke helt hvor jeg skulle poste dette, men ettersom det er skabben jeg lurer på, som kan smitte hundene, så la jeg den her. :) Er sikkert flere som leser den her også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da hadde jeg, som du selv foreslår, meldt ifra. Det er viltnemnda som skal kontaktes. De fleste skabbrev blir avlivet. Du bør også ta en telefon til veterinær og høre om du trenger å behandle hundene - just in case. Bedre å behandle før det slår ut i full blomst. Veterinæren vet sikkert hva mer du bør gjøre ved mistanke om skabb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv hatt en skabbrev som (antaglivis) bodde i vindfange vårt under en lengre tid i fjor. Hundene oppførte seg så rart i en periode når vi gikk ut døren. Plutselig en dag ligger en rev i kurven bak døren vår :)

julen-feb0405034.jpg

Som bilde viser så kom vi ganske nærtm inn på den. Den klarte ikke åpne øynene eller noe slikt. (Skabb er en brutal sykdom som gjerne gjør at reven lider undøvendig under milde vintre... vandligvis fryser dem ihel før skabben kommer så langt som dette) Viltnemda ble kontaktet og dem avlivet reven. Av dem fikk jeg beskjed om å kaste alt som sto i vindfange og vaske trappen. Ettersom hundene ikke hadde vært i direkte kontakt med den skulle det ikke være noe fare. Vi skrubbet hundene godt 2 ganger for sikkerhetsskyld og ingen av hundene fikk skabb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv hatt en skabbrev som (antaglivis) bodde i vindfange vårt under en lengre tid i fjor. Hundene oppførte seg så rart i en periode når vi gikk ut døren. Plutselig en dag ligger en rev i kurven bak døren vår :)

julen-feb0405034.jpg

Som bilde viser så kom vi ganske nærtm inn på den. Den klarte ikke åpne øynene eller noe slikt. (Skabb er en brutal sykdom som gjerne gjør at reven lider undøvendig under milde vintre... vandligvis fryser dem ihel før skabben kommer så langt som dette) Viltnemda ble kontaktet og dem avlivet reven. Av dem fikk jeg beskjed om å kaste alt som sto i vindfange og vaske trappen. Ettersom hundene ikke hadde vært i direkte kontakt med den skulle det ikke være noe fare. Vi skrubbet hundene godt 2 ganger for sikkerhetsskyld og ingen av hundene fikk skabb.

Stakkars liten...

Ja, jeg får vel kontakte viltnemnda, da. Håper de finner den igjen, bør jo ikke være så vanskelig.

Tør ikke slippe ut bikkjene jeg nå, for jeg har ikke sett at den har kommet frem igjen, og for et øyeblikk siden spratt eldstemann opp og bjeffet på noe på terassen på andre siden (den siden som er inngjerdet). Om den ikke finner veien ut igjen, og er "fanget" innenfor gjerdet, vil jo bikkjene snuse den opp på null komma niks. Tviler på at de ville gjort noe (annet enn å skjelle den ut, kanskje), men det øker jo smittefaren drastisk, dessuten trenger ikke det stakkars dyret å bli skremt livet av i tillegg...

Ettersom den tydeligvis har vært her en stund, og faktisk har vært i innhegningen, bør vel bikkjene kanskje behandles..

Har jo "hørt" at det holder om en hund legger seg ned på samme sted som en skabbrev har ligget.

Kanskje en idé å tette igjen "inngangen" dens. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er en fordel å kontakte viltnemda i kommunen du bor, men det er ikke sikkert du trenger å fortvile, jeg vet at det er flere steder de legger ut åte med Ivomec (medisin) slik at reven blir behandlet og ikke trenger å avlives. For enkelthets og sikkerhets skyld burde du behandle hundene dine med Ivomec injeksjon, da unngår du iallefall og smitte andre igjen.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de er så dårlige at de søker til folk, selv når det er hunder der, så er de nok så syke at det kanskje er best å la dem slippe - særlig nå, som det er blitt så ekstra kaldt.

Skabb er forøvrig svært smittsomt fra rev til hund, det holder at de ruller seg eller kommer borti et sted der reven har klødd seg, ifølge det jeg fikk opplyst en gang. Da ble det også sagt at det var mye mindre smittsomt fra hund med reveskabb og til andre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en fordel å kontakte viltnemda i kommunen du bor, men det er ikke sikkert du trenger å fortvile, jeg vet at det er flere steder de legger ut åte med Ivomec (medisin) slik at reven blir behandlet og ikke trenger å avlives. For enkelthets og sikkerhets skyld burde du behandle hundene dine med Ivomec injeksjon, da unngår du iallefall og smitte andre igjen.

Lykke til!

Vi har vært inne på tanken å behandle den selv, faktisk...

Så det var godt å høre at det ikke nødvendigvis er slutten for det stakkars dyret. Er man Disney, så er man Disney. ;)

Men jeg trodde injeksjonsvarianten ikke ble anbefalt lenger på grunn av bivirkninger?

Kan vel hende det er enklest å gjøre det sånn for reven, men for hundene tar man jo ikke enkleste vei. ;)

Eller finnes ivomec i tablettform?

Hvis de er så dårlige at de søker til folk, selv når det er hunder der, så er de nok så syke at det kanskje er best å la dem slippe - særlig nå, som det er blitt så ekstra kaldt.

Skabb er forøvrig svært smittsomt fra rev til hund, det holder at de ruller seg eller kommer borti et sted der reven har klødd seg, ifølge det jeg fikk opplyst en gang. Da ble det også sagt at det var mye mindre smittsomt fra hund med reveskabb og til andre hunder?

Jeg har sett den en gang til nå, og den ser ut til å være i god form, faktisk. Kan ikke se at den mangler pels noen andre steder enn halen, men så har jeg ikke fått sett nøye på den heller.

Det kan jo være et problem i seg selv i denne kulda, det kan jo gå frost i halen.

Jeg tror den har valgt oss fordi den har funnet mat her (luringen har rappet vom som skulle kastes).

Vann har den også funnet, og de andre vannkildene i nærheten har nok frosset nå (har ikke vann stående ute til bikkjene nå - det er for kaldt, dessuten vil jeg ikke risikere at de smittes den veien).

Skabb er svært smittsomt ja, og det er hundene jeg er mest bekymret for.

Men så sies det også at skabben ikke tåler kulde, og eventuell smitte som reven legger fra seg vil jo da fryse ihjel ganske kjapt...

Hundene vil uansett få behandling mot skabb, jeg tar ikke sjansen på at det går bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en fordel å kontakte viltnemda i kommunen du bor, men det er ikke sikkert du trenger å fortvile, jeg vet at det er flere steder de legger ut åte med Ivomec (medisin) slik at reven blir behandlet og ikke trenger å avlives. For enkelthets og sikkerhets skyld burde du behandle hundene dine med Ivomec injeksjon, da unngår du iallefall og smitte andre igjen.

Lykke til!

Jøss! Ivomec i åte ja... Kult!

Vi har vært inne på tanken å behandle den selv, faktisk...

Så det var godt å høre at det ikke nødvendigvis er slutten for det stakkars dyret. Er man Disney, så er man Disney. ;)

Men jeg trodde injeksjonsvarianten ikke ble anbefalt lenger på grunn av bivirkninger?

Kan vel hende det er enklest å gjøre det sånn for reven, men for hundene tar man jo ikke enkleste vei. ;)

Eller finnes ivomec i tablettform?

Ivomec er ikke registrert til hund (mulig det ble avregistrert?), men er brukt "fra gammelt av". Collieraser kan dø av det, så de skal altså absolutt ikke ha det. Det finnes ikke i tablettform (tror jeg), men som pasta og mikstur, som heste og sauemedisin ;-)

Ellers finnes det sikkert andre medisiner man kan bruke på rev også.

Er litt Disney selv, så likte idéen om å legge ut åte!

Du får holde oss oppdatert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

julen-feb0405034.jpg

Stakkar søte reven! :shocked:

Her er det mye rev og jeg kikker alltid tre fire ganger på halene dems. Bare friske rever her så vidt jeghar sett, men skabb ligger jo i bakhodet på en stakkar hunde eier.

Håper du får til å hjelpe den på et vis Argyros! Det hadde vært utrolig flott! ;) *Disney to tha bone*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplevde det samme i fjor sommer vi var på hytta å det lusket en skabbete rev rundt hytte hjørnet.

Ringte veterinæren de anbefalte å ta en injeksjon mot skabb siden det var verre å få skabb, enn den ufarlige injeksjonen så de hvertfall. Bajas fikk aldri noen skabb gudskjelov. Kostet ca 350kr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal holde dere oppdatert ja. ;)

Får vel ringe veterinæren og høre hva han anbefaler, og så får vi ringe viltnemnda og høre om de har noen feller vi kan låne...

Noen som har forslag til hvordan dette her bør gjøres, eller noen andre som kan ha feller om viltnemnda ikke har? Det virker ikke akkurat som om vilt er det de er mest opptatt av her, gitt, bortsett fra å skyte det, selvsagt.

Bør vel være relativt enkelt å fange den inn i en felle som slår igjen, den virker jo sulten.

Får bare håpe vi ikke fanger noe helt annet da. ;)

Er vel en god idé å bruke polstring med hansker utenpå om vi blir nødt til å håndtere den.

Edit: Men altså, dette med medisin.. Sjekket Ivomec i veterinærkatalogen nå, og det er kontraindisert til hund. Er det noen som vet _hvorfor_? Det er jo ingen andre skabbmidler som er beregnet på hund, så noe må man jo bruke, både på bikkjene og reven (den er jo et hundedyr).

Så også at Ivomec finnes som pasta til hest og mikstur til gris (som Yngvil sa), og det er vel dette som brukes på reven. Miksturen er vel enklere å få i riktig konsentrasjon til både hund og rev?

Er dette en engangsbehandling? Teksten var en smule forvirrende.

"Dosering: Injeksjonsvæske: Skal appliseres subkutant. Storfe, sau og rein: 1 ml/50 kg. Gris: 1 ml/33 kg. Mikstur: Sau: 2,5 ml/10 kg. Oralpasta: Hest: 1,07 g/100 kg, peroralt. 1 sprøyte til 600 kg, 1 delestrek til 100 kg. Påhellingsvæske (pour-on): Storfe: 1 ml/10 kg. Påføres på huden i rygglinjen fra manke til halerot. Preparatet helles på dyra med doseringsmålet. 1. behandling 17-20 dager etter beiteslipp og 2. behandling 8 uker etter beiteslipp. Dyr som ikke er blitt korrekt behandlet på beite, behandles ved innsett."

Skjønte ikke helt om behandlingsregimet med åtte ukers mellomrom gjelder bare påflekkingsvæsken eller alle sammen.

Edit2:

Stronghold er til behandling av skabb hos hund. Der skal det gis 2 engansdoser med en måneds mellomrom. Fungerer jo greit på hundene, men det blir kanskje vanskelig å fange inn reven for andre gang akkurat når man skal...

Konklusjonen min blir da Ivomec mikstur eller pasta til reven, Stronghold til bikkjene.

Men så var det dette med behandlingsregimet på Ivomec da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skabbrev skal avlives. De pines ihjel ellers; dessuten kan de spre smitte til bikkjene. Dere må slutte med dette Disneytankene på ville dyr; jeg skjønner tankene deres men det er totalt meningsløst å gjøre.

Reven pines og fryser ihjel - den har det fryktelig vondt - og det mest humane er avlivning. Livet er brutalt - men vi skal passe oss vel for å gjøre for store inngripen her.

Det er jakttid på rev nå, så kontakt den lokale jegerforeninga der du bor, så kommer de og avliver den raskt og smertefritt. Det er dyrplageri å la den leve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja sier ikke at det ikke er lov å bruke hue... men når det gjelder syke ville dyr som dette mener jeg virkelig at det blir tullete å begynne å behandle. Der det er en skabbrev er det flere. Skal man behandle alle disse og? Skal man gå og leite etter dem? Eller blir det slik at det vi ikke ser ikke bryr oss heller... for de lider jo like mye de som den som har kommet til gards...

Det er veldig prisverdig at man bryr seg og ønsker å hjelpe - men i visse tilfeller er hjelpen avlivning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det må du gjerne mene, og med tanke på at jeg kaller det "Disney", så forstår du vel at jeg er klar over at det er litt "teit" å gjøre, ettersom det bare er en av mange og alt det der... Men denne reven har dukket opp ved vårt hus, vi ser at den har skabb, og vi velger å behandle den så godt vi kan. Om ikke annet så for vår egen selvfølelses skyld (for det er det det er, ikke sant? Når man _liker_ å hjelpe andre?).

Den har liksom dumpet ned i fanget vårt, og da blir det feil å ikke gjøre NOE, og vi her i huset har nok et litt annet syn på "liv og død" enn mange andre her inne har, så vi velger altså å behandle først, ikke drepe (så lenge det ikke er det eneste man kan gjøre).

Vi skal få låne bur av veterinæren, og han skal ordne behandling til oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ditt valg så klart. Lykke til og får håpe for revens skyld at det ikke blir vondt verre. Da tenker jeg på det stresset den vil oppleve av å bli fanget - ikke sikkert den tåler det.

Hvis du leser det jeg har skrevet lengre opp, vil du se at jeg skriver at den ser ut til å være i god form, så da er det ihvertfall et godt utgangspunkt.

Ettersom den lusker rundt selve huset, blir det veldig enkelt for oss å komme ut til den med en gang den er fanget (vi kan følge med), slik at den slipper å å stå der lenge (sjansen for at den får panikk øker jo jo lenger den står der).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, ble småtrist av bildet av reven i kurven ;) De må vel være ganske desperate før de frivillig søker så tett innpå folk?

Lykke til, håper dere får løst det så det blir til det beste for reven, enten på den ene eller andre måten ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det må du gjerne mene, og med tanke på at jeg kaller det "Disney", så forstår du vel at jeg er klar over at det er litt "teit" å gjøre, ettersom det bare er en av mange og alt det der... Men denne reven har dukket opp ved vårt hus, vi ser at den har skabb, og vi velger å behandle den så godt vi kan. Om ikke annet så for vår egen selvfølelses skyld (for det er det det er, ikke sant? Når man _liker_ å hjelpe andre?).

Den har liksom dumpet ned i fanget vårt, og da blir det feil å ikke gjøre NOE, og vi her i huset har nok et litt annet syn på "liv og død" enn mange andre her inne har, så vi velger altså å behandle først, ikke drepe (så lenge det ikke er det eneste man kan gjøre).

Vi skal få låne bur av veterinæren, og han skal ordne behandling til oss.

Å avlive et sykt dyr på en human måte, er også å gjøre NOE ;)

Jeg skjønner tanken din - jeg liker også å hjelpe andre, og særlig uskyldige syke dyr - men skabbrev er noe jeg aller helst ikke ville hatt i nærheten av mine hunder. Javel, så får du kanskje gitt den en kur nå, hva gjør du om du må gi den en til siden? Du skal vel ikke holde den fanget i 4-8 uker? For så vidt jeg veit, så må man behandle 2 ganger? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å avlive et sykt dyr på en human måte, er også å gjøre NOE ;)

Jeg skjønner tanken din - jeg liker også å hjelpe andre, og særlig uskyldige syke dyr - men skabbrev er noe jeg aller helst ikke ville hatt i nærheten av mine hunder. Javel, så får du kanskje gitt den en kur nå, hva gjør du om du må gi den en til siden? Du skal vel ikke holde den fanget i 4-8 uker? For så vidt jeg veit, så må man behandle 2 ganger? ;)

Som jeg skrev, NOE må man gjøre, og vi velger altså å prøve å behandle den først.

Jeg er ikke helt sikker på nøyaktig hvordan vi skal gjøre det enda, fikk bare beskjed over telefon at veterinæren ville hjelpe (han er forøvrig hovedsaklig "kudoktor", og ikke spesielt Disney av seg, og selv han mente det var flott at vi ville gjøre noe for den...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tok til oss en skabbrev for noen år tilbake. Den var bare valpen og så tufsete og sulten at den kom tvert vi lokket den med mat. Dette var på et tidspunkt vi hadde 3 Schäfere og jeg bodde hjemme. Min fars venn er veterinær, så han ga råd om avlivning eller behandling. Nå husker ikke jeg hvilken medisin denne reven fikk, men den ble frisk etter noen uker og bodde i vedboden vår. Dette var på sen høsten, så det var ennå varmt i været. Den fikk en gammel seng og var aldri så kos. Etter noen uker slapp vi han ut og i et par år i etterkant hendte det rett som det var at han kom innom og fikk mat. Vi desinfiserte vedboden etterpå og passet på at hundene ikke var i kontakt med reven. De ble også behandlet i tillfelle rottefelle. En solskinnshistorie ja, men det er mulig. Nå er mine foreldre ihuga dyrevenner og min mor hjemmeværende på det tidspunktet, så hun mente hun hadde tid til å ta seg av den lille.

Enten får du kontakte viltnemda og få den avlivet eller følge veterinærs råd om det er noe dere føler dere har tid og plass til ;)

(Litt OT: Nå har vi fått en uteboende leieboer igjen. Denne gangen ikke en skabbrev heldigvis. Den er liten, ikke stort større enn en middel stor katt og nesten tam. Den åt av hånden min her om dagen. Lurer på om det kan være den ene tispa vår med løpetid som har fått den til å trekke hit. Enten det eller så har ikke vi vært flinke nok til å plukke opp evt matrester etter hundene. I alle fall er det er svare leven her ute innimellom, ettersom den lille tøffe står utenfor hundegården og snuser nese til nese med Mia (løpetid-tispa). Hundene våre har en innmari til jaktinnstinkt, så må ta de inn fra hundegården i bånd nå, om ikke stikker de nok raskt etter han. Ikke lenge etter hundene er tatt inn kommer reven og går inn i hundegården for å sjekke om det ligger igjen noe fôr. Det er litt koselig å bo slik på landet ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I bladet fra dyrebeskyttelsen sto det en liknende historie om en familie som tok INN en skabbrev og behandlet den. Den var fryktelig syk og trengte langvarig behandling, men den ble frisk og hunden ble ikke syk. Jeg ville nok prøvd det samme om skjebnen hadde ført en syk rev til meg på den måten. Jeg forstår "jaktlykke" og alle andre, men er ikke enig i at alle dyr skal taes av dage så fort de feiler noe. De kan ikke noe for at de er smittet og trenger ikke være noe dårligere individ av den grunn. De er bare uheldige og kommer borti skabb. (Nei, man skal ikke bryte inn i naturen for enhver pris, men her er det jo snakk om skjønn hele veien)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo.

Har lest litt på denne tråden.Ivomec skal ikke gis til Collie ELLER fårehunder av noe slag.Desverre farlig for alle dem.Strong hold er en spot on for behandling av reveskabb-pelslus-øremidd.2 engangs doser med en måneds mellomrom,går på hundens vekt ikke for valper under 6 uker.

Interceptor er i tablett form og kan gis til Collie og fårehunder også er ikke godkjent i norge , men dyrleger får dispansasjon for å bruke den mot skabb.1 tablett koster 50,-.Har brukt den på mine Tervueren som også er fårehunder.På mine Leonbergere brukte jeg Ivomec i sprøyteform mer effektiv kortere behandling.OBS tar også all type mark.

Reveskabb er uhyre smittsomt,kulde hjelper ikke det grann desverre.

Jeg ville behandlet hundene mine med en gang ikke vent på at det skal dukke opp symptomer det blir du bare gal av.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...