Gå til innhold
Hundesonen.no

Boerboel


ElinT

Recommended Posts

Hvis en som førstegangs hundeeier ønsker å anskaffe seg en Boerboel, så gå for en tispe. Tisper er generelt enklere å håndtere og er ofte 20 kg muskler mindre:)

Hei sann,nå var det jeg som var denne veninnen som ønsket denne boerboelen,å i mai hentet jeg meg en brindel tispe hos nordboerboel som er værdens søteste:)

Ang det med vekt å muskler ja så er min ett levende eksempel på at tisper ikke er altid minst,hun veier i dag 45 kg og er 5,5mnd..Hun veier 5 kg mer en sin bror

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 130
  • Created
  • Siste svar

Som en av de som har hatt en stor hannhund (55 kg) i tett befolket område har jeg møtt mange valpe-/ ungund eiere som har vært svært oppsatt av at DERES hund var søt, snill, klok..you name it. Og som har fått et brutalt møte med virkeligheten når hunden blir voksen.

Det mange glemmer er at en hund har instinkter, og de ulike rasene har ulike coctailer av instinkt/ atferdstrekk. De boerboelene jeg har møtt har vært svært så hyggelige bekjentskaper - men dette kan snu så fort det inntrer en situasjon som gjør at atferden blir instinktbasert.

Min Ridgeback (- snill som dagen var lang osv selvsagt) lot ikke min samboer slippe ut av leiligheten min da hun skulle opp og hente noe der (dette var før hun var innlemmet i flokken).

Førstegangseier eller ikke - det tror jeg ikke er det vesentlige, det vesentlige er om man er en naiv hundeeier eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ang dette med at dette ikke er noe førstegangshund...

så lenge man er klar over hva man får i hus, er forberedt på å jobbe mye med hunden, sosialisere mye så tror ikke jeg det er noe problem.

min første hund er en presa canario. det har ikke vært lett, det har vært mye arbeid med denne lille frøkna mi :)

men med god hjelp fra flinke folk rundt meg har jeg nå den hunden jeg ønsket meg. men jeg var også godt foreredt på at dette kunne bli mye arbeid, og har ikke angret et sekund!

men man bør være klar over hva man begir seg ut på ;)

dette er store hunder, og i feil hender kan dem bli farlige... :) (dette gjelde rjo de fleste raser...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boerboel lover; 5,5 måneder og 45 kg hørtes noe drøyt ut. Men det kommer selvfølgelig ann på høyden også. Normalt skulle hun vert en 30 til 35 kg på dette stadiet i utvikklingen, så 45 kg hørtes mye ut. Min Zizou på 65 kg og 66cm, var 45 kg ved 8 måneders alder. Hvilket for bruker du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boerboel lover; 5,5 måneder og 45 kg hørtes noe drøyt ut. Men det kommer selvfølgelig ann på høyden også. Normalt skulle hun vert en 30 til 35 kg på dette stadiet i utvikklingen, så 45 kg hørtes mye ut. Min Zizou på 65 kg og 66cm, var 45 kg ved 8 måneders alder. Hvilket for bruker du?

Hun er 60/61cm høy ca ja hun er en vannvittig stor valp,hun er helt slank så hun har vokst fort på kort tid,jeg bruker royal c for gigantiske valper,hun får 600g for om dagen,som da i følge finn er en helt grei posjon...så har kommet frem til at hun er bare stor,men satser på at hun stopper snart for jeg ville ikke ha en stor boerboel :) men hun er værd sin vekt i gull så jeg tar det med knusende ro nå etter å ha snakka med oppdretter :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får du nok en meget stor tispe. Jeg kjenner ikke så godt til Royal C. Kjøper fortsatt Purina Pro Plan sine sekker, får 20kg til 450 kr på oppdrettsavtale. Håper du er forsiktig med fysiske utskeielser, en hund som vokser så fort utvikkler fort HD/AD - om den blir for tung ift muskler. Skal bli kjekt å se denne på neste års utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får du nok en meget stor tispe. Jeg kjenner ikke så godt til Royal C. Kjøper fortsatt Purina Pro Plan sine sekker, får 20kg til 450 kr på oppdrettsavtale. Håper du er forsiktig med fysiske utskeielser, en hund som vokser så fort utvikkler fort HD/AD - om den blir for tung ift muskler. Skal bli kjekt å se denne på neste års utstilling.

Ja jeg passer på er livredd for hd å det,men noe fysisk må hun ha for hun er utrolig energifull og aktiv så skulle hun bare ha gått på plenen så ville hun nok ha spist opp huset,men vi har oss en rusle/sosialiserings tur annehver eller hver tredje dag

Ja jeg har sagt jeg kommer til neste år å kikke ihvertfall:)men jeg tror generelt disse valpene i det kullet var stor for broren min veier 42kg...jeg har sagt at min skal stoppe på 50-55kg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda...det er jo lov til å håpe :):rolleyes:

Tror nok at hun fort blir en 60 kg Boerboel - tispe, noe som er nokså uvanlig. Det viktigste er vell egentlig at hun stopper får hun når 70 cm, for det er makshøyden for tisper i følge de nye dommeraspirantene på årets treff. En hund som er 5,5 måneder har drøye 6 måneder igjen å vokse på.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi sku egentlig ha ei boerboel tispe. oppdreteren var ivrig og sende mail med oss, men plutselig blei han borte. fikk ikke svar mer, telefon nr hans var ikke i bruk. de virket som et seriøst opdret men så feil kan man ta.

det virker som en herlig rase. så kanskje engang at det blir en boerboel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er desverre slik i Norge, at det fødes for få Boerboeler (Med stamtavle!) til å mette etterspørselen, så hvist en bare er "litt" interessert, vil en måtte vente en stund. Det kan også være slik at en har blitt satt langt nede på ventelisten, av ulike årsaker. Min erfaring er at folk innen miljøet, som allerede har en Boerboel eller tidligere har eid en Boerboel, vil ofte bli prioritert ved førstkommende valpekull. Vennskap og kjennskap, slik er det bare, uten at det nødvendigvis er korrekt.

Jeg ville prøvd NorBoerboel på sokna, eller Whitewater i Bergen. Jeg kjenner til begge to nokså godt, og har gode erfaringer med de. Andre oppdrettere i Norge har vert litt av og på i en periode nå, men Boerfarmen på sørlandet er også på fremmarsj nå. Men Boerfarmen venter nok ikke kull før om ett år eller 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken oppdretter er det som holder til i Arendal da? Er det Winger Boerboel? Bortsett fra Norboerboel, Whitewater,Winger og Boerfarmen er det ingen som er SABT - registrerte Boerboel - oppdrettere i Norge, noe som eventuelt betyr at en ikke får stamtavle på valpene sine...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken oppdretter er det som holder til i Arendal da? Er det Winger Boerboel? Bortsett fra Norboerboel, Whitewater,Winger og Boerfarmen er det ingen som er SABT - registrerte Boerboel - oppdrettere i Norge, noe som eventuelt betyr at en ikke får stamtavle på valpene sine...

Oppdretteren i Arendal kaller sitt oppdrett kaizerchiefs og han er SABT registrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har oppdretteren i Arendal noen hjemme side?

Jeg angrer ikke en dag på at jeg trosset alle advarslene jeg fikk å gikk å skaffet meg en Boerboel,jeg elsker hvert gram av henne å hun bare elsker oss alle like mye det er ett minus å det er at hun SIGLER noe vannvittig,men jeg bryr meg ikke om det da,bare frem med vaskefilla,å spare penger til å legge fliser på kjøkkenet da laminat gulvet har begynt å svelle :rolleyes:

Skal prøve å legge ut noen bilder etter vi var på skogstur i dag,så dere kan se hvor flott hun er :twitch:

----------------------------------------------------

Det blei dårlig med bilder fra skogsturen :rolleyes: men fikk ihvertfall til å legge inn to bilder*ikke dårlig*

*Dobbelpost, og satte bildene under hverandre så de ikke ødelegger layouten på forumet. Mod. Josie&Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer det at det er en oppdretter som er SABT registrert i Arendal!

Snakket med SABT - kontakten i Norge, og han bekreftet at han eksisterer :rolleyes:

Men han burde bli mer offentlig, står ikke registrert en eneste plass eller med hjemmeside, ville vert en fordel med tilgang på nytt genmateriale :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har også veldig lyst på en boerboel. Har lest på mange sider rundt om på nettet, og dette virker som rasen for meg.

Leste i denne tråden at det er flere som ikke anbefaler denne rasen som førstegangshund, men det er det alltid noen som sier om alle raser.

Selv vet jeg ikke helt hva jeg skal kalle meg, vi hadde en blandingsgutt da jeg var barn og tenåring, men jeg sto jo ikke ansvarlig for den på noen måte.

Senere i voksen alder, nå er jeg 22, har jeg hatt en Gordon setter hann i 5 år. Han kom til meg som 6 åring, så jeg har ikke fått ta del i oppdragelsen. Han er ikke så veldig lydig, hører det han vil høre, og er sint på andre hann hunder. Men bortsett fra det er han verdens herligste hund, og han elsker familien mer enn noe annet. Gordon settere virker på meg som en ganske sær og vanskelig rase, men jeg føler jeg takler denne gutten 100%. og siden jeg har startet ganske vanskelig, forventer jeg meg ikke å få det lett i utgangspunktet med en ny hund.

Så, er jeg førstegangs eier, eller ikke?

Når det gjelder boerboel er jeg fullt klar over at den trenger en fast hånd, og det er jeg forberedt på. (det samme gjelder dalmatiner har jeg fått med meg). På meg virker det som om at boerboelen er "lettere" enn dalmatiner, men de er kanskje så forskjellige at de ikke kan sammenlignes?

Jeg kommer nok til å leve de neste 5 årene i leilighet, som student. (gordon setteren blir ikke med meg, han er ikke bare min, lang historie:P)

Men så lenge hunden får mosjon burde ikke det være noe stort problem? Det er jo uansett mange hunder som tilbringer timesvis i bur mens eier er på jobb, så igjen, får hunden løpe i en park og får flere turer om dagen er vel ikke det noen hindring?

Jeg vil fryktelig gjerne ha hund, akkurat nå. Men jeg vil heller ikke forhaste meg inn i noe.

Jeg vet også at folk sier man burde skaffe seg en tispe. Men det er hannhund jeg vil ha, det er det jeg er vant med, og liker best.

Og til slutt, finnes det noen boerboel bøker? Er lei av å lese side opp og side ned på en skjerm :)

Hilsen Vilma

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste i denne tråden at det er flere som ikke anbefaler denne rasen som førstegangshund, men det er det alltid noen som sier om alle raser.

Mulig det, men det skiller vel litt på hvor mange som sier det om de enkelte raser? De som sier at vokterraser er for spesielt interesserte, er det all mulig grunn til å lytte til, tro meg.

Gordon settere virker på meg som en ganske sær og vanskelig rase, men jeg føler jeg takler denne gutten 100%. og siden jeg har startet ganske vanskelig, forventer jeg meg ikke å få det lett i utgangspunktet med en ny hund.

Så, er jeg førstegangs eier, eller ikke?

De gordon setterne jeg har truffet, er blant de mest omgjengelige og hyggelige hundene man kan finne. Du er kanskje ikke en førstegangseier, men siden du spør, kan det virke som om du har et nokså naivt forhold til hva en "sær og vanskelig" hunderase er.

Når det gjelder boerboel er jeg fullt klar over at den trenger en fast hånd, og det er jeg forberedt på. (det samme gjelder dalmatiner har jeg fått med meg). På meg virker det som om at boerboelen er "lettere" enn dalmatiner, men de er kanskje så forskjellige at de ikke kan sammenlignes?

Det kommer vel an på hva du legger i "fast hånd". Mitt inntrykk av dalmatiner og boerboel er at de vanskelig kan sammenlignes - ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er no du må finne utav selv om en Boerboel passer deg,du må ikke bare lese,men kanskje oppleve selv hvordan di er.Jeg skaffet min på tross av alle advarsler som en så kalt førstegangs hund,har hatt hunder før,men aldri så stor osv...Jeg er en meget lykkelig Boerboel eier som forguder hunden min :) (har kanskje vært veldig heldig med gemyttet hennes?).....jeg skal altid ha denne rasen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bardmand, om jeg har et naivt forhold til hva en vannskelig hunderase er kan godt være. Jeg har ikke så mye mer erfaring enn det jeg skrev over.Gordon settere er meget omgjengelige, som regel, det har du rett i, min er verdens snilleste hund, og jeg elsker ham over alt. Men gud bedre, den hunden er sær og sta!

Har du bodd i hus med en, vet du hvor mye de krever? Rasen er også kjent for å være litt nervøs, og på tå hev. Dette er også en rase med et meget stort behov for aktivitet, og med sterke jakt-og flokk innstinkter. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg tror dette er en kjempevannskelig rase, men jeg jeg er overbevist om at det ikke er en av de letteste heller.

Derfor har jeg ikke kun et rosemalt bilde av hvordan det vil bli å få en ny valp i huset, jeg forventer ikke at det blir lett, og jeg er forberedt på mye jobbing.

Jeg vet jo at man ikke skal ta alt for god fisk av det man leser, selv ikke (kanskje særlig) på oppdretter sidene. Men jeg har faktisk hatt store problemer med å oppdrive noe negativt om rasen boerboel, utelukkene positive ting, bra familiehund, lettlært osv osv.

For det er jo slik med de aller fleste hunder, at de har sine arvelige egenskaper, positive som negative. Og jeg må si at jeg har hørt mange ganger mer negativt om fks. dalmatinere enn boerboel. Det handler om hva man er villig til å arbeide med, og på meg virker det som om det er mye mer arbeid som må nedlegges i en dalmatiner.

Med en "fast hånd" mener jeg da å være konsekvent, jeg bestemmer over hunden, ikke omvendt, sette grenser osv. Rett og slett ha en plan for hundens utvikling.

Boerboel lover:)

Ja, jeg vet jeg må finne ut av det selv, men fra å være skråsikker en dag, til å være usikker den neste, synes jeg det er greit å forhøre meg med folk som har direkte erfaring. Jeg har planer om å besøke en oppdretter når jeg får tid, for å se dem i levende live. Blir vel hos Finn Gjetanger, har fått et meget positivt bilde av hans virksomhet.

Ble du advart av oppdretter om å skaffe boerboel som førstegangshund, eller gikk det knirkefritt? Skjønner jo at oppdretter ikke selger hundene sine til folk de ikke mener er skikket da, men om de ba deg tenke litt over saken osv?

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn syns det var helt greit at jeg skaffet meg en Boerboel så lenge jeg var helt sikker på at dete var rasen jeg ville ha,jeg var på besøk hos han for å få mitt egent intrykk av rasen,å han er en flink mann med veldig god erfaring med boerboel,jeg kjøpte forresten Diva fra han:)....å det var avgjørende for min del at dette var rasen for meg...men når det er sagt så er alle forskjellige,min er en durasell kanin i forhold til sin bror,min sover bare om natten,ellers ligger hun bare på ladning :)men det er viktig og å høre på det negative folk har å si om rasen å ha det i bakhodet,vist jeg skal ta meg sammen å innrømme det som er negativt med min hund så må det være at hun er VELDIG skeptisk til mange hunder og noen mennesker,som er det mest negative+hun sigler velg mye...

Det har gått forholdsvis knirkefritt,men har jeg lurt på noe så har altid finn kunne hjelpe meg med gode råd på veien vist jeg var usikker,for oppdretter vil jeg tro at det viktigste for dem er at valpene får ett godt stabilt å varig hjem,å at hunden er ønsket,planlagt ikke om det er første hunden folk skaffer seg

Lykketilmed dine valg,jeg angrer ikke en dag på at jeg skaffet meg Boerboel:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar:)

Det med skepsis til andre hunder er jeg meget godt vant til, og det er jo ikke akkurat noen positiv egenskap. Eller, det er vel mer ren og skjær agressivitet og morderiske tendeser min har noen ganger:P Og sikling, det er jeg også meget vant med, så det blir iallfall ikke noe nytt.

Jeg er iallfall glad jeg fant denne siden, og jeg tar absolutt med meg den negative informasjonen jeg får, det var en av hovedgrunnene til at jeg ble medlem her, for å høre mer enn en side av saken. Et stabilt og varig hjem kommer iallfall hunden min til å få, kjøper jeg valp, er den hos meg resten av sitt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"vist jeg skal ta meg sammen å innrømme det som er negativt med min hund så må det være at hun er VELDIG skeptisk til mange hunder og noen mennesker,som er det mest negative+hun sigler velg mye..."

At en Boerboel er skeptisk til fremmede dyr og mennesker, er en grunnleggende egenskap som kommer med hunden, og er på ingen måte et negativt trekk. Mine hunder er i møtekommende med dyr og mennesker de kjenner og vet at jeg godkjenner, men fremmede skal ikke godkjennes før jeg har sakt at det er i orden - og slik skal det være med en vakthund.

At noen individer sikkler, er det ingen grunn til å legge skjul på. Jeg pleier å ha mopp stående hele tiden, for å raskt kunne feie over gulvet når de har drukket, spist, er sultne/tørste, glade, lekne, kåte osv...med andre ord de sikkler for noe hele tiden :wub:

Hvis en skal skaffe seg en Boerboel for første gang, og ikke har så mye erfaring, bør en kanskje vurdere en tispe i første omgang. De er normalt sett mindre, roligere og enklere å dressere, men det finnes selvsakt unntak her også. Boerklans Sarabi er feks en tispe på 69 cm i mankehøyde, og 76 kg, med andre ord betraktelig større enn en STOR hanhund. Til sammenligning er min hanhund på 15 måneder 65/66 cm og varierer mellom 60 - 65 kg, og er en forholdsvis kraftig plugg.

Men jeg ville vurdert om jeg har rom og plass til en Boerboel. En Boerboel trenger et område å passe på, eller vokte om du vil. En liten leilighet er i utgangspunktet intet sted for en Boerboel å vokse opp, risikoen for å få en "problemhund" vokser des flere minuser en potensiell hundeeier har å tilby den. Og jeg vil si at en uerfaren "hundeeier" som skal bo i en leilighet, og eie en stor typisk vakthund, har 2 store minuser som utgangspunkt..kanskje ville jeg ventet med å anskaffe meg en slik hund til jeg fikk noe større plass, eller gått for en mer passende rase...

Uansett! Lykke til med ditt valg, jeg anbefaler NorBoerboel eller Whitewater på det sterkeste om du vil bruke oppdrettere i Norge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at Boerboelen er skeptisk for fremmede mennesker generelt er greit,dette var og noe jeg ønsket,men at hun kryper i sammen med halen mellom beina å tisser på seg i møte med andre mennesker regner jeg med ikke har noe med rasen å gjøre å hvordan di er avlet frem :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...