Gå til innhold
Hundesonen.no

Han piper og "sipper" så mye


Turnip

Recommended Posts

Hei.

Nå i det siste har Mike begynt å mase mye med at han piper og maser mye på meg. Hvis jeg ikke reagerer eller overser han, så bjeffer han...

Dette gjør han f.eks etter treninger... etter en god tur... hvis jeg spiser middag... og generelt

Jeg har vært hos veterinæren med han i tilfelle han skulle ha vondt noen stedet, men han var i tipp topp form ;)

Han er i en liten trassperiode (9,5 måneder gammel nå) kan det ha noe med dette å gjøre??

Hva gjør jeg når han piper på meg? Skal jeg si "fy" skal jeg overse han?

han får godt med trim og hodebry, så er ingen mangel på dette.

Skjønner ikke helt hvorfor han har begynt med dette nå i det siste, fra han var 8 måneder så begynte han å komme i en liten trassperiode, og hørte ikke alltid på meg og gjorde ting han vet så godt han ikke skal gjøre... men vi har jobbet oss gjennom dette veldig bra... men så kommer denne pipingen som er litt frustrerende...

Alle svar tas godt i mot her :P

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min frøken hadde også en sånn "maseperiode".

Det var riktignok litt tidligere, sånn omtrent rett etter at hun lærte seg å si fra at hun skulle ut for å gjøre fra seg. Da kunne hun pipe og mase bare for å komme ut og tulle (ikke tisse) eller dra igang lek og aktivitet.

Det funket for oss å ignorere (jeg hadde jo peiling på når hun hadde tisset sist, og skjønte omtrent når det var alvor og når det var tull og mas). Samtidig sluttet vi å leke og herje inne. Det er noe med at hunden forventer at det skal/kan skje noe hele tiden. Så jeg ville oversett (ikke sagt "fy" - av og til er greit at hunden varsler når den vil noe også), og samtidig begrenset aktiviteten innendørs mest mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en mistanke om at det er mas fordi han vil noe skal skje hele tiden. Vet når det er han må på do eller ikke, for da piper han ved døren, så er veldig greit sånn sett.

Men han klarer liksom ikke å kjede seg i 5 min. han er i mye aktivitet, så han er ikke understimulert heller...

men da skal jeg prøve å overse det, men noe vanskelig pga da bjeffer han og begynner å dra i klæra mine og småbite på meg, og overser jeg det, så hover han seg over meg og skal virkelig herje. noe søtt er det jo, men slitsomt til tider når vi har vært på trening i 2 timer og han burde egentlig være sliten. Noe jeg blir hvertfall ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men han klarer liksom ikke å kjede seg i 5 min. han er i mye aktivitet, så han er ikke understimulert heller...

men da skal jeg prøve å overse det, men noe vanskelig pga da bjeffer han og begynner å dra i klæra mine og småbite på meg, og overser jeg det, så hover han seg over meg og skal virkelig herje. noe søtt er det jo, men slitsomt til tider når vi har vært på trening i 2 timer og han burde egentlig være sliten. Noe jeg blir hvertfall ;)

Min hadde også slike lignende tulltak etter tur og trening. Kanskje blir det litt for mye? - registrerer at folk er uenige i hvor mye aktivitet en ung hund skal ha...

Det går jo også an å "tvangsroe" hunden - enten ta den på fanget og holde den rolig og bestemt, eller sette seg på gulvet bak den og ta den mellom beina og holde fast rundt brystet. Valper og unghunder skjønner ikke alltid best selv når de er slitne, min gjorde i alle fall ikke det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sant det, han er veldig gira etter treninger. For mye for han ikke... han får ganske passe sånn sett. Men han er i en alder hvor ting skal testes? Se hvor høyt matmor ligger på rangen og sånt??

Jeg tror ikke det har noe med rang å gjøre. Jeg tror hunden din bare er stresset generelt.. Det kan være pga overstimuli? At du gir unghunden alt for mye å gjøre med tur og trening, slik at det tipper over for ham? Jeg ville kortet inn på treningene, istedet for å trene bare rusle en rolig tur hvor hunden ikke får lov til å rase rundt. Be den legge seg når dere kommer inn og ikke gi deg på at 'nå skal den ligge og være rolig'. Ignorer pipingen totalt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm... jeg tviler egentlig på overstimuli... Vi har satt opp treningsprogram av adferdspesialisten vår, og vi er på trening 1 gang i uka, 2 timer trening, men med mange pauser, er bare lydighets trening.

Vi går jo endel turer, men det må man jo med en aktiv hunderase... De dagene det pøser ute, så vil han ikke gå lange turen, så da trener vi litt hjemme.

På tur i skogen, går han løs, men han er lite herjete, han snuser mye og markerer hele tiden...

Men det er når han kjeder seg at han begynner med dette... Han vil at noe skal skje hele tiden...

Hvis vi f.eks spiser middag, så piper han endel... hvis jeg strikker... så piper han hvertfall!! Eller hvis jeg jobber på dataen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm... jeg tviler egentlig på overstimuli... Vi har satt opp treningsprogram av adferdspesialisten vår, og vi er på trening 1 gang i uka, 2 timer trening, men med mange pauser, er bare lydighets trening.

Vi går jo endel turer, men det må man jo med en aktiv hunderase... De dagene det pøser ute, så vil han ikke gå lange turen, så da trener vi litt hjemme.

På tur i skogen, går han løs, men han er lite herjete, han snuser mye og markerer hele tiden...

Men det er når han kjeder seg at han begynner med dette... Han vil at noe skal skje hele tiden...

Hvis vi f.eks spiser middag, så piper han endel... hvis jeg strikker... så piper han hvertfall! Eller hvis jeg jobber på dataen...

Jeg har også tro på at det kan være overstimuli. Selv om det er en aktiv hunderase, så er jo alle hunder individuelle, og kanskje stressterskelen til din hund er litt lavere..

Det virker som om han er vandt til at det alltid skal skje noe, siden han piper i de situasjonene hvor du er passiv. Gå i gang med ro-trening, og lær han at det ikke alltid skal skje noe:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan går jeg i gang med at han skal være rolig??

Når jeg overser han så som sagt bjeffer han og etterhvert hover seg over meg og skal herje... biter lekent i meg og drar i klæra mine, tar jeg på han, så tullebiter han meg... Har prøvd å stryke han på brystet, snakke dempende til han.. få han til å slappe av... men han ser det som lek og syns dette er dritkult å få respons på masingen, at jeg tar på han og gir han oppmerksomhet igjen...

Hvordan kan han vøre overstiumlert når vi har lagd et treningsprogram fra adferden vår? Han er en hund som trenger endel trim... han er energisk og vil mer hele tiden... Vi har satt opp hvor mye mat i forhold til hvor mye trening.. antall turer antall lengde.. hjernebry... Ganske bra program... Og har hatt det i 3 måneder, fungert utmerket.. er KUN nå siste uken han har begynt med den pipinga si... hadde han gjort det hele veien.. så hadde det vært noe som ikke stemte kanskje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan han vøre overstiumlert når vi har lagd et treningsprogram fra adferden vår? Han er en hund som trenger endel trim... han er energisk og vil mer hele tiden... Vi har satt opp hvor mye mat i forhold til hvor mye trening.. antall turer antall lengde.. hjernebry... Ganske bra program... Og har hatt det i 3 måneder, fungert utmerket.. er KUN nå siste uken han har begynt med den pipinga si... hadde han gjort det hele veien.. så hadde det vært noe som ikke stemte kanskje...

Vi som trener mye hund vet at endringer i treningsprogrammet gjøres kontinuerlig. Mann klarer ikke følge ett program hele livet pga nye problemer dukker alltid opp når ett annet problem er løst.

Om hunden din har gjort dette i en uke, hva har du gjort med det? Har du oversett ham? Gitt noen form for respons? Kan han ha vondt noen plasser? Er ikke alle hudner det skal så mye smerte til før dem stressert litt ekstra eller noen små endringer som er gjort i huset/miljøet som fører til at han stresser? Er det løpetid i nabolaget?

Hvis han fortsetter med dette så hadde jeg nok tatt kontakt med den atferd spesiallisten og fått en ny vudering av programmet ditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan går jeg i gang med at han skal være rolig??

Når jeg overser han så som sagt bjeffer han og etterhvert hover seg over meg og skal herje... biter lekent i meg og drar i klæra mine, tar jeg på han, så tullebiter han meg... Har prøvd å stryke han på brystet, snakke dempende til han.. få han til å slappe av... men han ser det som lek og syns dette er dritkult å få respons på masingen, at jeg tar på han og gir han oppmerksomhet igjen...

Derav tipset mitt om "tvangsroing". Da skal du holde ham såpass fast at han ikke har noe spillerom til å bite og herje. Å bare stryke hjelper ikke, da er alskens kroppsdeler innen rekkevidde for tullebiting. Vær tålmodig, ikke slipp opp grepet med mindre du kjenner at han slapper helt av i kroppen.

Så bør du også parallellt trene på at han skal ligge på plassen sin. Det krever at du er tålmodig og sta. Reiser han seg, få ham til å legge seg igjen - og igjen - og igjen - og igjen... IKKE gi deg! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var hos veterinær, full sjekk og i topp form. dette var i går!

jeg har noen gang gitt respons og andre ganger ikke, prøvd å funnet ut hva som virker... men ender opp uansett med at han kravler oppå meg og skal dra i klæra mine, i går dro han av begge sokkene mine, og nesten joggebuksa! han har ikke reagert på tisper med løpetid enda... Han er helt normal om en tispe har løpetid eller ikke.. Men regner med at det kommer ;)

Vi har jo selfvølgelig regulert litt på programmet pga han har vært mye syk i det siste

(papiloma-virus,luftveiinfekson, bronkitt), men vært frisk nå i 3 uker. Men vært mye i ro de ukene han var dårlig...

Vi har også hatt 2 hunder nå i 2,5 uke... men hu dro tilbake for 1 uke siden... så kan være at det er noe med det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.. er KUN nå siste uken han har begynt med den pipinga si... hadde han gjort det hele veien.. så hadde det vært noe som ikke stemte kanskje...

Vi har også hatt 2 hunder nå i 2,5 uke... men hu dro tilbake for 1 uke siden... så kan være at det er noe med det også.
Tror du har svar på problemet ditt selv jeg :P

Ganske bra program... Og har hatt det i 3 måneder, fungert utmerket.. er KUN nå siste uken han har begynt med den pipinga si... hadde han gjort det hele veien.. så hadde det vært noe som ikke stemte kanskje...
Vi har jo selfvølgelig regulert litt på programmet pga han har vært mye syk i det siste

Jeg er litt forvirret når du sier at du har samme programmet i 3mnd også har du regulert det ;)

Men det er stor forsjell på å regulere og endre programmet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg sier at jeg har regulert det var fordi han skulle holdes i ro i 10 dager når han var syk... det vil si at jeg ikke fikk vært med på treninger.. og han skulle kun gå korte turer 3-4 ganger dagen og ikke kontakt med andre hunder... Dette måtte gjøres da han var syk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

logik.png Kjenner meget godt til den pipingen selv. Man får finne ut om det kun er pga oppmerksomhet eller ikke. Har hunden vært på tur, fått mat, vært på do, og da piper, er det nok mas. Jeg prøver å overse så godt jeg kan. Enten går jeg bort fra hunden og setter med ved pcn og slår på musikk feks.

Pipig er svært vanskelig å få bukt med. Og det er mer vanlig på visse raser. ( ;) ) Det er ikke like lett å skjønne hva som er problemet, men som oftes er det bare mas og syting. kanskje man har en for aktiv hverdag og hunden forventer mer og mer og ikke klarer å slappe av.. kanskje du ikke gir hunden nok. Ja mange grunner. Og som du skriver høres det ut som oppmerksomhet. Da må du være streng og sende hunden på plass og la de ligge der til den har roet seg ned. Ikke tillat tull leking og sånn.

Heldigvis har min vokst seg litt bedre. Selv om hun piper fremdeles til tider..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan også helle mot den teorien om at det har skjedd mye hos dere, og at det har fått ham til å mase litt ekstra - og at så du på en eller annen måte gir ham respons på maset, som gjør at det opprettholdes.

Det er ikke så lett alltid, det er små nyanser i dette, og selv om man TROR man ikke gjør det, så kan man gi oppmerksomhet på en måte som gjør at piping og mas opprettholdes - kanskje forsterkes. Hvis du har en god atferdstrener, hvorfor ikke ta det opp med ham/henne istedet?

Vedkommende kjenner dere, og har sett dere sammen - og har kanskje noen konstruktive forslag?

Jeg synes ikke det høres ut som overstimulering; Turid Rugaas - som var den som dro igang dette - vil jo knapt at hunder skal gjøre NOE, knapt gå tur en gang... Jeg tror derimot at det kan være litt mer opptil eier, ikke minst de mer ferske, som gjør sitt beste - men som gjør noen "nyansefeil". Tror det står en meget god artikkel om dette i siste Hundesport, om jeg ikke tar feil; dette med hvorfor ting kan gå litt i ball når man er litt ny på dette.

Så det på noen naboer, med en fantastisk ung hannhund, som nå er blitt en ordentlig "gris" og svarer tisper når de sier fra. De gjør det NESTEN riktig, har lært mye på hundekursene de går på, men de mangler akkurat dette med å si at "nå er det nok" - da tror de at de "må ta ham hardt", og det ønsker de ikke. Men gjør man det på riktige måten, behøver man IKKE gjøre det hardt - men det trenger kanskje slike eiere litt hjelp UTENFRA til å se.

Men noen ganger trenger man faktisk et "nei, slutt med det" - som kan sies rolig, bestemt, men som faktisk betyr at det ER slutt. En hund som herjer med deg fysisk, og som du ikke når inn til - det ER et mulig problem du har der, som egentlig handler om at i mer utsatte/vanskelige/påkjennende situasjoner for hunden din, så hører den faktisk ikke på deg.

Det er vel det de fleste ferske eiere som gjerne VIL trene positivt sliter med - de har hunder som de i visse situasjoner ikke kan styre, fordi man ikke har tatt den biten tidlig nok, når valpen var langt mer mottakelig enn den viltre unghunden den vokser opp til å bli!

(Så det igår i parken, der kom det en bitteliten staffevalp bort til ene hunden her, som lekte med en pinne. Så bråsnudde den og gikk bort til den andre hunden min istedet - et ørlite blikk fra den voksne hunden hadde vært nok til å signalisere "niks, jeg er opptatt, dette er mitt". Ikke en lyd, ikke et knurr, bare en bestemt kroppsholdning og et strengt uttrykk.)

Mange snakker varmt for det de tror er "ignorering" av atferd, men igjen: Nå har hunden din forlengst lært at mas = oppmerksomhet, han er stor og kan gjøre seg bemerket, da er det lett at det ikke blir rare ignoreringen igjen! Man kan ignorere en liten valp, hvis man tar det helt derfra, kanskje - men når man da skal AVlære slik atferd, da tror jeg man må endre noe i måten man gjør ting på. For hvis ting ikke virker etter noen måneder, så ER det ikke læring, ikke sant? Hvis du må prøve å ignorere hunden i måneder, så er det NOE som ikke stemmer - da virker det rett og slett ikke.

Men som sagt: Snakk med atferdstreneren din, det er nok best. Her kan det lett bli fullstendige god dag mann, økseskaft-svar, fordi de som svarer ikke SER dere ;)

Det som virker på én hund i én situasjon med én type erfaring og for én type eier, kan bli fullstendig hakkende galt på en annen hund med andre omstendigheter rundt og en annen personlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for nok et bra og utfyllende svar Akela :icon_fun: Alltid gla når jeg får svar fra deg!

Jeg pratet med Jørn (adferd hjelpen vår) Og han sa at mye vil ha mer, Mike liker ikke å kjede seg og vil at ting skal skje hele tiden. Han får nok med mosjon, og nok med hjernebry, det med at han hiver seg over meg er ikke helt til å forklare fra han sin side, men Mike er veldig oppå meg hele tiden, og det har han vært siden den pitten nesten drepte han, jeg er tryggheten hans, men skulle ønske han kunne "stole" litt mer på seg selv og være litt mer selvstendig. Han er veldig mammadalt og søker meg hele tiden... Han maser aldri på samboeren min eller gjester, kun meg hele tiden... Og det er vel fordi han vet at noen ganger opnår han ting med det, selvfølgelig gir han seg ikke med masingen da, og det er min skyld pga jeg har ikke vært kosekvens nok med han. Når han var valp også.. så fikk han lov til litt mer enn han burde kanskje, pga han var endel syk, så vil "matmor" gjøre det godt igjen med å skjemme han bort, og det får jeg igjen for nå. Fullt klar over feilene jeg har gjort, men man lærer, men Mike er en ypperlig hund deg dag i dag selv om han er en liten "sippunge" til tider...

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så lett alltid, det er små nyanser i dette, og selv om man TROR man ikke gjør det, så kan man gi oppmerksomhet på en måte som gjør at piping og mas opprettholdes - kanskje forsterkes.

Mange snakker varmt for det de tror er "ignorering" av atferd, men igjen: Nå har hunden din forlengst lært at mas = oppmerksomhet, han er stor og kan gjøre seg bemerket, da er det lett at det ikke blir rare ignoreringen igjen! Man kan ignorere en liten valp, hvis man tar det helt derfra, kanskje - men når man da skal AVlære slik atferd, da tror jeg man må endre noe i måten man gjør ting på. For hvis ting ikke virker etter noen måneder, så ER det ikke læring, ikke sant? Hvis du må prøve å ignorere hunden i måneder, så er det NOE som ikke stemmer - da virker det rett og slett ikke.

Nå lurer jeg litt.

Det du sier i begynnelsen av innlegget, er at atferden piping og mas sannsynligvis er opprettholdt - kanskje forsterket av oppmerksomhet. (En atferd opprettholdes ved at den forsterkes, gjør den ikke?)

På slutten snakker du om at såkalt ignorering ikke virker på andre enn små valper. Her lurer jeg litt. Mener du med ignorering å slutte å forsterke tidligere forsterket atferd, eller hva legger du i begrepet ignorere? Altså, hvis dette er en atferd som opprettholdes/forsterkes av oppmerksomhet, vil det ikke holde å slutte å forsterke atferden, men du må tilføre positiv straff i tillegg, er det det du mener?

Slik jeg ser det, vil en atferd som ikke forsterkes slukne ut. Hvis forekomsten ikke opphører ved at man unnlater å gi den oppmerksomhet, er det ikke oppmerksomhet som forsterker (her) piping og pistring og man bør kanskje lete etter (andre) opprettholdende forsterkere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg legger i ordet ignorering er at når han baregynner å pipse, så ser jeg ikke på han, forstetter med det jeg gjør, hvis jeg f.eks står å lager mat, så ender det med at han drar meg i klæra så faktisk buksa mi faller av!!

Hvis jeg sitter og strikker eller noe, så hiver han seg over meg hvis jeg ikke gir respons på pipinga.

Jeg gir absolutt ingen respons på masingen hans, det er det jeg mener meg ignorering!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en masekråke :icon_redface: Den eneste han maser på er meg. I begynnelsen fungerte det med å ignorere han, men jeg må nok ha gitt han en eller annen respons for etter hvert fungerte ikke ignorering.

Det har liksom gått seg til etterhvert da ettersom han har blitt eldre, heldigvis. Men jeg merker at tendensen er der enda. Spesielt etter at han har fått mye oppmerksomhet i en periode. Etter jula f.eks. Da hadde vi mye besøk og han ble dullet med av alle over flere dager. Han syns ikke det var ok da hverdagen kom :D Kanskje jeg er litt slem, men når han maser på meg så tenker jeg som så. Ok du vil ha oppmerksomhet, da tar vi kloklippen nå eller kanskje du trenger et bad. Han er helt grei med både bad og kloklipp, men er ikke overbegeistret. Men han har tatt hintet ganske fort, og maser så å si nesten aldri nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller det sitatet var kanskje ikke til meg :icon_redface:

Nei, det var ikke det, men det gjør ikke noe! Det må da være fryktelig vanskelig å ignorere en som drar av deg buksa! :D

Dette er en problemstilling vi har forholdt oss svært aktivt til her i huset! Vi trente mye ro inne. All ball - lek, løping og annet som trigga biting og draing i klær, ble bannlyst til rotreningen nådde inn. Så introduserte vi gradvis ball etter doggie - zen prinsippet og den forsvant rett i lomme ved minste tegn på nafsing. Ag trening la vi på hylla med tanke på fart og konkurranse, men momentene trener vi jo på, når det passer sånn. Veldig kjekt å kunne framsending. Hele tiden har vi trent ro både inne og ute. Ved for mye trening og moro, ble hun fort stressa inne og selvfølgelig skjedde det samme hvis det ble for mange dager på rad uten at det skjedde noe særlig.

Etter hvert fant vi balansen mellom fysisk trening, hodebry og avslapning! På den lille prinsessa ser oppskriften omtrent slik ut:

o Langtur med minst en times frislepp i skogen i tillegg til like lenge i bånd 2 - 3 ganger i uka. (Feks lørdag, tirsdag og torsdag) Litt trening på lydighetsmomenter på kveldstur. (Fot, dekk og bli etc. Bare 5 - 10 minutter)

o De andre dagene blir det ca tre kvarters tur midt på dagen. Rekker jeg hjem i lyset blir det tur i skogen med ballsøk og litt lydighetsmomenter (prinsessa må gjøre noe for å få et kast med ballen). Er det mørkt når jeg kommer hjem, blir det en "kjedelig" tur i bånd og litt ag trening i skolegården om kvelden (hoppehinder, tunnel og bord).

o De dagene det blir båndturer, trener vi noen ganger litt inne (slalom mellom beina, rygg, dekk og bli etc.) Er veldig forsiktig med å trene inne, for hun blir fort en masepååtreneinne hund. Disse momentene trener vi også i skogen med ball, eller godbiter som forsterker.

Nå skal det sies at min hund faller utenfor normalen både når det gjelder atferd vi kan anta er stressrelatert og hvordan hun tar korrigering!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er 9mnd nå, og driver med det samme "tullet" som vofsen din Silje. Han piper og maser flere timer om dagen, og det blir verre hvis jeg snakker i tlf, ser på tv, lager mat osv (rett og slett når jeg er utilgjengelig for han). Han har en "stygg" tendens til å rive i armen min (bruker ikke tenna sine da, men ubehagelig er det ) og hoppe på ryggen min.

I begynnelsen reagerte jeg med å kjefte og smelle (er jo skremmende når en hund på størrelse med en schafer oppfører seg på denne måten) men nå har jeg funnet ut at det eneste som hjelper er å overse gutten. Men da må jeg legge til at dette må gjøres konsekvent over TID. Det er ikke gjort på en 1, 2, 3. Har oversett denne adferden i tre uker nå, og han har blitt mye MYE bedre. I begynnelsen brukte han 20minutter på å skjønne at han ikke oppnådde noe ved å hoppe på meg, brumme og riste i klærne mine (du kan tro tårene flomma hos meg etterhvert, ble helt fortvila jeg, men gav meg ikke) Nå tar det som regel ikke mer enn et par minutter før han gir seg, og i stad gav han faktisk med en gang :icon_fun: Så det er jo kjempe fremgang !!

Han oppfører seg ofte på denne måten etter tur, lydighetstrening, når vi har hatt besøk og når jeg er utilgjengelig. Årsaken til dette ??? ja si det, tror det kan være en kombinasjon av alder, at han er sliten etter aktivitet og til tider kjeder seg/ ønsker oppmerksomhet/bekreftelse fra meg. Kan være så mye, men velger å ikke gjøre det mer komplisert enn det er. Det fungerer i hvertfall å overse det når det gjelder gutten min, men det tar tid Silje, det er ikke gjort på en uke, desverre. :twitch: Du får stå på ditt, så ordner det seg nok skal du se.( et lite tips hvis han begynner slik når du sitter i sofaen osv, snu deg med ryggen til, eller reis deg rolig opp og gå rolig ut av rommet. I begynnelsen fulgte Theodor etter meg inn i neste rom og fortsatte adferden der, men det gav seg rimelig fort) Lykke til

Klem fra Tina

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Skriver Emma opp her også jeg.

Hun har virkelig funnet ut hvordan man lager mase og pipelyder. "miiip?" er ofte brukt, men da mange på en gang. Lille orkestret. Hun kan også mjaue på en slags-aktig måte. Gubben har lett for å rope på henne eller gå å hente henne og få henne over på noe annet - som oftest er kos. Så hun har vel lært at hun får oppmerksomhet. Jeg OVERSER. Hun er blitt bedre iløped av 2-3 dager.

Men av og til så braker det løs igjen. Miiipmiiiiipmiiiipmipmip.. Mip?

MJIIIIIIAAAAIII.. pip?

Sytehund. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg bor i borettslag med hund  Var det noe spesielt du tenkte på?
    • Noen som har hatt, eller har hund i borettslag/sameie??    
    • At man ikke bør skaffe seg valp når man er student er en påstand helt uten hold, etter min mening. Det kommer helt an på hvert enkelt tilfelle. Det virker på meg som at dere har tatt alle de viktige faktorene i betraktning, og håper dere velger å gå for det, uavhengig av hva andre skulle ha og si om den saken!
    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...