Gå til innhold
Hundesonen.no

Biter poten.....


giggi

Recommended Posts

Når Sasha er hjemme hos eierne, og sønnen er der(hun liker ikke han, det er grunnen til hun blir omplassert) , og ellers hvis hun blir stresset eller nervøs, biter hun poten sin...til blods :shocked: Og nå har hun også gjort det her hjemme hos meg :) Har noen noen tips til meg om hvordan jeg kan stoppe dette, stopper henne når jeg ser det, men hun gjør det ofte når hun er alene eller en plass vi ikke ser henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Sasha er hjemme hos eierne, og sønnen er der(hun liker ikke han, det er grunnen til hun blir omplassert) , og ellers hvis hun blir stresset eller nervøs, biter hun poten sin...til blods :shocked: Og nå har hun også gjort det her hjemme hos meg ;) Har noen noen tips til meg om hvordan jeg kan stoppe dette, stopper henne når jeg ser det, men hun gjør det ofte når hun er alene eller en plass vi ikke ser henne :)

Nå kjenner jeg ikke til hele historien her, så kan være at jeg tråkker uti. Men altså, er det helt sikkert at hun biter seg til blods pga sønnen i huset? Er det ingen mulighet for at det er noe som klør eller lignende?

Hvor lenge har hun holdt på med dette egentlig? Hvis det kun er en dårlig vane, så er det vanskelig å trene de av med det. Og da må det uansett gjøres konsekvent for å ha noe utbytte av det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan være en typisk stressuvane som Border Collier ofte får, eller det kan være et symptom på smerte. Jeg ville fått henne gjennom en skikkelig nøye veterinærutredelse, med røntgen, blodprøver osv. Hvis ikke kan det være, i likhet med halejaging og skyggestirring, noe hun gjør fordi hun er understimulert. Jeg vet ikke hvor mye hun jobbes med, men BC'en trenger noe å bryne hodet sitt på hver dag. Rusleturer i nabolaget er på ingen måte nok. Spor og søksarbeid er en fin måte å aktivisere hunden på. Det er en rase som er lagd til å jobbe, gjerne i flere timer hver dag, og de er veldig flinke til å finne på ting selv om de ikke blir brukt. Noen ganger slår dette ut i negativt stress, som halejaging, skygge-gjeting eller gnaging på bein. Men, som sagt, aller først en SKIKKELIG utredelse hos veterinær, og dette skal KREVES, ikke ta til takke med at h*n ser fort over henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Ja, hun skal til vætriner snart for å sjekkes, men hun gjør det på begge potene og det er som regel når hun kjeder seg ja. Blir ikke brukt så ofte, men når hun flytter til meg skal jeg trene mer med henne. Har gått AG med henne, og det fortsetter vi med :) Men hvis det viser seg at det kun kommer av understimulasjon, og utenom å bruke henne mer og slikt, hva kan gjøres for å forhindre dette?

Litt OT.... hun er også pinne gal. Og hun simpeltent ELSKER pinner, det er den beste belønningen hun kan få, er det en pinne bryr hun seg verken om pølser, lever biter, mat, baller, (nesten meg) , mennesker, hunder...

Har prøvd å slutte å gi respons på pinner, dvs. at jeg aldri leker/kaster pinne til henne. Men når jeg trener med henne blir hun utrolig ukonsitrert hvi jeg ikke har pinne, eller det funker en stund med ball, men hun har mye heller lyst til å finne en pinne å drepe.

Er nesten litt praktisk også at hun liker pinner så gått. Får når vi går i slogen kan jeg kaste en pinne inn, så venter jeg litt, så sier jeg søk, og da søker hun helt til hun finner akuratt DEN pinnen ;)

Går det ann og lære henne noe som begrenser pinnegalskapen, eller må den helt bort :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å bytte ut pinnen med drakamp med fille, det funket veldig godt på mitt pinnedyr. Ikke gi noe som helst respons på pinnene, men prøv å bygge opp en annen forsterker, som drakamp med fille eller kong/ball med snor.

Jeg må bare si en ting, som mange nok er uenige i, men ag er en veldig stressende sport, og for en mulig understimulert BC ville jeg nok ventet en god stund med å trene henne i agility. Prøv å gå på et sporkurs, driv med godbitsøk, lekesøk, blodspor eller menneskespor. Alt som hun må bruke nesen til er og veldig veldig bra for små stressede BC'er. Jeg har en "regel" for meg og min hund, for hver stressende aktivitet han brukes til (f.eks ag) skal han brukes to ganger til en rolig, tanketrening, som sporing og søk.

Ideelt sett burde kanskje en BC i gjennomsnitt få mellom en halv og en time mental trening hver dag, i tillegg til turer og fysisk trening. I mine øyne er ikke ag en god løsning når du har en hund som ER stressa, det kan bidra til å øke stresset mye. Istedet kan du begynne med agility når hun ER en rolig, avslappet hund både ute og inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å bytte ut pinnen med drakamp med fille, det funket veldig godt på mitt pinnedyr. Ikke gi noe som helst respons på pinnene, men prøv å bygge opp en annen forsterker, som drakamp med fille eller kong/ball med snor.

Takk, men hun liker ikke drakamper, har prøvd, men hu slipper med en gang får at jeg skal kaste... :)

Jeg må bare si en ting, som mange nok er uenige i, men ag er en veldig stressende sport, og for en mulig understimulert BC ville jeg nok ventet en god stund med å trene henne i agility. Prøv å gå på et sporkurs, driv med godbitsøk, lekesøk, blodspor eller menneskespor. Alt som hun må bruke nesen til er og veldig veldig bra for små stressede BC'er. Jeg har en "regel" for meg og min hund, for hver stressende aktivitet han brukes til (f.eks ag) skal han brukes to ganger til en rolig, tanketrening, som sporing og søk.

Ideelt sett burde kanskje en BC i gjennomsnitt få mellom en halv og en time mental trening hver dag, i tillegg til turer og fysisk trening. I mine øyne er ikke ag en god løsning når du har en hund som ER stressa, det kan bidra til å øke stresset mye. Istedet kan du begynne med agility når hun ER en rolig, avslappet hund både ute og inne.

Takk for svaret, skal ta en pause fra AG til hun bli rolig , og heller begynne å bruke nesen litt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...