Gå til innhold
Hundesonen.no

JRT V.S Parson? Eventuelt andre små terriere?


Aya

Recommended Posts

Ja, da kommer det enda en rasetråd folkens. Jeg hører så mye rart om JRT og de andre terrierne for tiden, at mye dårlig avl har ødelagt visse raser osv. Jeg vurderer å kjøpe en liten kompis til Felixen. Krav: Relativt liten (under 40 cm, gjerne rundt 30-40), tøff nok til å tåle både lange turer og litt lek med bordergutten. En frisk rase fysisk sett, med psyken i behold. Gjerne en rase som er mulig å slippe løs uten at den forsvinner i nærmeste grevlinghull eller noe sånt;) Selvsagt etter litt trening. Jeg lurer på en tispe neste gang, er det store forskjeller mellom hannene og tispene psykisk sett? Jeg vet at de har en tendens til å være litt sta, kanskje litt kranglete med andre hunder (?), men ellers vet jeg ikke så mye mer enn det som står i forskjellige rasebeskrivelser. Noen som har lyst til å dele erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, DSG er absolutt med i vurderingen, har snakket med flere oppdrettere og kommet ganske langt ift den rasen.. Men jeg vil gjerne forhøre meg litt om noen terriere og (DSG'en er vel en pincher?), fordi dette er en type hunder jeg føler KAN passe, men som jeg ikke vet så fryktelig masse om..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

ÅÅ, jeg er helt forelsket i parson russel terriern! Kjemperherlige små tøffinger. Men desverre for små til det jeg ønsker hund til (men kanskje kjanskje om mange år... i tillegg??). Uansett, jeg har passa en JRT tispe masse, og det er en veldig enkelt og grei hund å ha med å gjøre selv om det sies at de er veldig strie. Bjeffete og med dårlig oppdragelse, men det er eiernes skyld, ikke hunden (uten at jeg går nærmere inn på det :whistle: ). Har trent en del med henne hver gang jeg har hatt henne, og hun lærer fort og er enkel å belønne og etter hvert også å ha løs. Alltid glad og i full fart når hun ikke ligger utslitt i sofaen (har nok fått litt mer tur og aktivisering hos meg enn til hverdags ja...).

Jeg vet ikke noe om forskjellen på Parson og JRT i gemyttet, men de har jo felles opprinnelse. Jeg syns Parsonen er penere da, og har en mye mer funksjonell kropp enn de kortbeinte JRTene. men det er nå min mening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vil jeg jammen meg være så frempå å foreslå dvergschnauzeren jeg!

Den er en stor hund i liten forpakning. Tøff og hardfør, lettlært og leken - og sta. Omtrent som terriere :whistle:

Frøkna her er 32 cm høy og liten sett i forhold til de fleste dvergene hun møter. Avl har generelt gjort dem litt større enn rasestandarden, og en hanhund kan fort bli 36-37 cm. Men sånn bortsett fra størrelsen skal det ikke være de store forskjellene på hanhund og tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, DSG er absolutt med i vurderingen, har snakket med flere oppdrettere og kommet ganske langt ift den rasen.. Men jeg vil gjerne forhøre meg litt om noen terriere og (DSG'en er vel en pincher?), fordi dette er en type hunder jeg føler KAN passe, men som jeg ikke vet så fryktelig masse om..

Jupp den er en pincher. Jeg liker JRT veldig godt, men er ikke så begeistret for terriere, og heller ingen andre i familien. Så derfor begynte jeg å se mer på DSG, og hørt mye rundt hos oppdrettere.

Du får ha lykke til :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da kommer det enda en rasetråd folkens. Jeg hører så mye rart om JRT og de andre terrierne for tiden, at mye dårlig avl har ødelagt visse raser osv. Jeg vurderer å kjøpe en liten kompis til Felixen. Krav: Relativt liten (under 40 cm, gjerne rundt 30-40), tøff nok til å tåle både lange turer og litt lek med bordergutten. En frisk rase fysisk sett, med psyken i behold. Gjerne en rase som er mulig å slippe løs uten at den forsvinner i nærmeste grevlinghull eller noe sånt;) Selvsagt etter litt trening. Jeg lurer på en tispe neste gang, er det store forskjeller mellom hannene og tispene psykisk sett? Jeg vet at de har en tendens til å være litt sta, kanskje litt kranglete med andre hunder (?), men ellers vet jeg ikke så mye mer enn det som står i forskjellige rasebeskrivelser. Noen som har lyst til å dele erfaringer?

Border terrieren går for å være hakket roligere enn en Parson, uten at det vil si at de er kjedelige. De er fine terriere men god psyke, samt at det kun er i underkant av 150 registerte i landet.

Bjeffing med Parson og JRT er ikke kun en konsekvens av dårlig trening; de skal bjeffe da det ligger i deres natur, og kan være svært så vanskelig å avlære dem. Men som regel bjeffer de kun i situasjoner som trigger jaktinstinktet og adrenalinnivået, og holder som regel tyst inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du finner ut at du vil se bort fra terrier annbefaler jeg schipperke`n. :)

Ellers har vi jo Yorkien og Silkyterrieren. Manchester terrieren er vel min terrier favoritt :) (om det er terrier?)

Manchesterterrier er terrier, men silky og yorkshire er ikke i gruppe 3 - terriere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...