Gå til innhold
Hundesonen.no

"Bare en hund".


Ulvinne

Recommended Posts

Jeg syns ikke det er noen diskusjon engang. Barnet, selvsagt.

Edit: Jeg kom på at jeg skulle skrive at jeg for det første ikke er særlig begeistret for unger i det hele tatt, og at jeg heller ikke kan se for meg at Tinka ikke hadde fulgt etter meg ut av det brennende huset (alternativt stukket ut lenge før meg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Jeg hadde uten tvil valgt ungen! Tenk så mye det hadde forandra/ødelagt livet hans! Når du har valget mellom en hund som kanskje lever i 7 år til og en ungen som skal leve ut hele livet hans, også velger du hunden??? Jeg tar det som et tegn på at du ikke har noe slags følelser for typen din!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville uten tvil valgt et barn fremfor en hund, uansett hvor glad jeg var i hunden.

når du kjøper en hund så er du klar over at en dag kommer dagen da du må ta avgjørelsen om at din hund skal dø. Du vet at hvis du ikke oppdrar den ordentlig og den blir aggressiv så kommer andre til å ta den avgjørelsen for deg. Du vet at hvis hunden blir syk, eller skadet så er det du som må avgjøre om hunden kan ha et godt liv videre. For en hund så er det livskvaliteten som har mest å si, ikke lengden på livet.

Ett menneske kan kontrollere sitt eget liv, og bedre livskvaliteten på egen hånd. Ett menneske kan uttrykke seg på flere måter enn en hund, ett barn har åtti år fremfor seg, med gleder og sorger og egne hunder.

Men mest av alt så er ett menneskebarn noens barn, ett par foreldre elsker dette barnet, det er deres eget blod, gener som blir ført videre, med egne talenter og fremtid.

Jeg kan elske hunden min over alt, men jeg hadde taklet å miste han. Jeg hadde ikke taklet å miste ett barn. Og jeg ville ikke stått i en begravelse full av sørgende og visst at jeg valgte at barnet skulle dø, for å redde hunden min.

Utrolig godt innlegg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så glad dette er teoretisk problemstilling!

(tror denne var på canis også en gang i tidenes morgen)

1.jeg ville pririotert hunden, men satser på begge.

legger til et par andre funderinger:

2) Ettersom dette er slike en fantastisk problemstilling så¨regner jeg med at henrik hopper ut av vinduet selv -i Lassie /Rex stil.

3) er jeg den eneste personen der? hva gjør et fremmed barn i dette huset med meg?

4)Hvem kan klandre meg om barnet omkommer og ingen er der for å kunne betrakte situasjonen?Kan ikke den observatøren da bidra også?hvorfor har jeg en selvfølgelig plass i en evnt begravelse?

5) tipper vi ville sove i samme rom jeg, både meg og barn og hund.Hvordan er det da umulig å få ut begge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det man ikke vet har man ikke vondt av.. :) (som svar på spørsmålet stillt over) Ens egen samvittighet derimot..det blir noe annet.

MEN..om jeg noen gang skulle finne meg i en slik situasjon hadde jeg ikke gått ut før begge var ute..og som wesminster sa, Ask hadde nok kommet ut samtidig, om ikke før meg og barnet, uten at jeg ba han om det en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så glad dette er teoretisk problemstilling!

(tror denne var på canis også en gang i tidenes morgen)

1.jeg ville pririotert hunden, men satser på begge.

legger til et par andre funderinger:

2) Ettersom dette er slike en fantastisk problemstilling så¨regner jeg med at henrik hopper ut av vinduet selv -i Lassie /Rex stil.

3) er jeg den eneste personen der? hva gjør et fremmed barn i dette huset med meg?

4)Hvem kan klandre meg om barnet omkommer og ingen er der for å kunne betrakte situasjonen?Kan ikke den observatøren da bidra også?hvorfor har jeg en selvfølgelig plass i en evnt begravelse?

5) tipper vi ville sove i samme rom jeg, både meg og barn og hund.Hvordan er det da umulig å få ut begge?

Memo til meg selv; husk hvem som ikke skal spørres om man skulle trenge barnevakt noen gang..

EDIT: Og hvis man allikevel skal basere seg på at hunden er som Lassie - selv om det er bare i teorien - så ville vel Henrik reddet barnet..

For min del så har det noe med verdisyn å gjøre. Et menneskeliv er mer verdt enn et dyreliv, samme hvor mye JEG personlig foretrekker hund fremfor folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Memo til meg selv; husk hvem som ikke skal spørres om man skulle trenge barnevakt noen gang..

EDIT: Og hvis man allikevel skal basere seg på at hunden er som Lassie - selv om det er bare i teorien - så ville vel Henrik reddet barnet..

For min del så har det noe med verdisyn å gjøre. Et menneskeliv er mer verdt enn et dyreliv, samme hvor mye JEG personlig foretrekker hund fremfor folk.

enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns egentlig dette er en utrolig tåpelig diskusjon, men må svare på en liten ting!

Ja jeg ville ha hjulpet barnet med å komme ut først! Jeg tror ærlig talt at jeg ville fått så panikk at bikkjene hadde blitt livredde og gått å gjemt seg!

Hadde man klart å holde nogenlunde roen, så kunne man jo prøvd å lokke med seg hundene mens man bærer med seg barnet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vel 2ne.. når scenarioet er nå fiktivt så tillater jeg meg å provosere- så klart lassie henrik hade slått til, vi hadde ikke luktet røyke en gang..

Stiller meg undrende til hvordan det har seg at en blir plassert helt alene der med brennnede hus.Det er vel naboer?

og nei jeg er ikke barnevakt materiale.Det visste du vel, 2ne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...