Gå til innhold
Hundesonen.no

Snakker dere likt til hunden(e)?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var på familiemiddag på julaften, og da hadde onkelen min med seg kjæresten sin, datteren hennes og hunden deres. Det tok ikke lange tida før jeg la merke til at alle snakka på helt samme måten til hunden! Ikke sånn at de brukte samme ordene og sånt, men alle tre hadde helt likt stemmeleie da de snakket til han, om det var streng prat eller koseprat. Gjør dere også sånn? Har dere evt lagt merke til andre som gjør det? Er det normalt (er jeg veldig uoppmerksom med andre ord :icon_redface: )?

Skrevet

I familien min pleier alle å skifte om når vi prater med hunden. Men ingen er i samme toneleie... Har aldri lagt merke til noen familier som er sånn heller. Det er ingen hemmelighet at mange skifter toneleie i prating med dyr, men at hele familien gjør det i samme toneleie- høres merkelig ut... Men sikkert normalt det og :icon_redface:

Skrevet
I familien min pleier alle å skifte om når vi prater med hunden. Men ingen er i samme toneleie... Har aldri lagt merke til noen familier som er sånn heller. Det er ingen hemmelighet at mange skifter toneleie i prating med dyr, men at hele familien gjør det i samme toneleie- høres merkelig ut... Men sikkert normalt det og :icon_redface:

Ja, vi også skifter toneleie, men de snakker faktisk helt likt til hunden! Ganske morsomt å høre på, egentlig.. :icon_redface:

Skrevet

Nå har jeg hunden alene, men jeg vokste opp med katten som fortsatt bor hos foreldrene mine. Og vi snakker alle fire i familien helt forskjellig til henne. Som regel bruker vi normalt toneleie, men kosesnakking har vi faktisk hver vår stil egentlig. Eller meg og mamma er muligens litt like :icon_redface: Men jeg kan komme på et par familier som snakker likt til hunden sin, har aldri tenkt over det, men når du sier det. Det er kanskje en hundeting... :icon_redface:

Guest Just me!!
Skrevet

Vi nutteplutter med Archie, aner ikke hvorfor :icon_redface: Men jeg tror faktisk vi gjør det på samme måte, bortsett fra paps som syns vi er noen tullinger :icon_redface:

Skrevet

Jeg skifter totalt om når jeg snakker til hundene. Har også en Aiko stemme og en Ally stemme ...

Hører at mamma har begynt også til de nå og da spesielt til Aiko ettersom han er gullgutten hennes!

Skrevet

Toneleiet blir forandret når jeg snakket med hundene... Har også forskjellig toneleie til hver av hundene.. men samboern og jeg prater totalt forskjellig til dem. Men kanskje likt over lengre tid??

artig..

Skrevet

Måtte høre med Ane på msn. Hun mener at jeg er mer dullidull når jeg trener og mer VRÆL når jeg kjefter, enn henne. :icon_redface: Hvor tar hun det fra. Dullidull?? Kjefter?? Moi?? :icon_redface:

Skrevet

Hehe..

Jeg tror nok vi stort sett både behandler dem og snakker til dem likt.. Men alle har jo ulike måter å snakke på. Selvom vi behandler dem likt så har vi jo vår måte å snakke til dem på. Tror de ser på oss veldig likt.

Skrevet
Hehe..

Jeg tror nok vi stort sett både behandler dem og snakker til dem likt.. Men alle har jo ulike måter å snakke på. Selvom vi behandler dem likt så har vi jo vår måte å snakke til dem på. Tror de ser på oss veldig likt.

Selv familien tar jo feil av stemmene våres når vi tar telefonen, så noe likt er det jo! Dessuten så må man jo bare nussetussesussekoselose ned i den myke tollerpelsen! :icon_redface:

Skrevet

Jeg har nutteplutte stemmeleie, strengt stemmeleie og overlykkelig kjempe fornøyd stemmeleie til hunden, samt at jeg prater normalt til hun.

Skrevet

Til Tassa så snakker jeg som om hun er en baby :icon_redface: Det gjør vel de fleste andre som jeg kjenner også. Til Gobben har jeg mer normal stemme :icon_redface:

Skrevet
Jeg skifter totalt om når jeg snakker til hundene. Har også en Aiko stemme og en Ally stemme ...

Hører at mamma har begynt også til de nå og da spesielt til Aiko ettersom han er gullgutten hennes!

Dette kan jeg signere så det ljomer. Når Ceccy snakker enten med eller OM hundene, så er det en særegen stemme. Men altså, den samme stemmen bruker mesteparten av folkene ellers i hundeklubben. Så kanskje det er smittsomt (ey, kanskje jeg bruker den samme til Sofus :icon_redface:)

Skrevet

Når jeg snakker til hunden når hun ligger å såver eller når jeg klapper henne, høres det mest ut som om jeg snakket til en baby.

Ute på tur eller når vi trener er det enkle ord som sies en gang passe høyt.

Det bare blir sånn. Alle i familien snakker med forskjellig tonefall, men det verste er når lillesøsteren min skal trene henne og lager sine egne komandoer til triks hun alt kan!

Skrevet

jeg skifter stemme helt da jeg snakker til Vanilla.

koser vi og sånn snakker jeg sånn man snakker til en baby.

Gjør dette automatisk og skjønner ikke hvordan folk klarer å snakke likt til hunden sin som med mennesker..

Skrevet

jeg snakker med veldig LYYYYYs stemme til bajas! skifter tonefall gjør jeg... hadde jeg snakket slik til folk tror jeg at jeg hadde havne på psykriateren eller legen eller noe.. hehe...

Skrevet

Jaa, jeg og mamma gjør forsåvidt det. Vi har veldig lik stemme, selv bestevenninna mi hører ikke forskjell i tlf (bortsett fra nå, siden jeg har lagt meg til en fryktelig irriterende rogalandsk/sørlandsk snert *huff*), og vi snakker spesielt likt når vi trener. Da tar vi frem nazi-autoritær-hør på meg med en gang så får du kanskje pølsebit-stemmen. Dette gjelder igrunn både når vi trener hest, hund og samboere.

Skrevet

Tja, nå har du jo hørt både meg og mamma snakke til bikkjene. Men jeg vil påstå vi ikke snakker så likt. Blandt annet er jeg litt hardere i stemmen da jeg kjefter og muligens litt lysere da jeg roser. Mamma dikkedikker mer enn meg. <_<

Skrevet
Jeg har nutteplutte stemmeleie, strengt stemmeleie og overlykkelig kjempe fornøyd stemmeleie til hunden, samt at jeg prater normalt til hun.

Sånn er jeg og, bare noen ganger når jeg skal rose så kan jeg være litt får streng i stemmen... Må også bli flinkere til å rose...

Skrevet

Er ikke det helt normalt å bytte tonefall og få litt annerledes stemme når man snakker til hunden sin enn hvis man snakker til en person da?

Akkuart som man snakker til andre dyr, og også barn, man skifter tonefall da og..

Jeg har i alle fall aldri hørt noen som ikke endrer på stemmen sin når de snakker til en hund!

Tar det som helt normalt jeg, har alltid gjort det og kommer alltid til å gjøre det.. Det går rett og slett automatisk :tongue:

Men jeg har derimot aldri hørt om familier som snakker helt likt til hunden sin :)

Skrevet

Snakker til hunden min som eldre senile snakker til seg selv. Hender eg "tar" meg å snakke for mye med vofsen. :tongue:

Skrevet

Vi i fammilien snakker helt forskjellig til hundene.

Til Nadia snakker jeg ganske normalt, litt lysere enn vanlig kanskje?!?

Til Nova snakker jeg ganske baby aktig... :tongue: Snakker velganske likt til Babyer som jeg gjør til Nova :)

Skrevet

hvis vi er alvorlige i stemmene til hverandre vi menneskene i familien og hvis vi prater med bikkja, så bytter vi altid toneleiet og stemmen. Jeg prater til hunden min på "min måte å prate til hunden med", og jeg prater til mennesker på "min måte å prate med mennesker med" ^^ hehe

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...