Gå til innhold
Hundesonen.no

forhåndsregler på nyttårsaften


Turnip

Recommended Posts

Hei, nå begynner jeg å engste meg litt for i morgen når de forbannede rakettene skytes opp overalt :D

Jeg skal kjøre Mike og Molly til foreldrene mine pga de bor på en gård, og er veldig lite rakketter der, men noe reger jeg med at naboene skyter opp.

Jeg vet ikke hvordan Mike reagerer på raketter, Molly er helt ok med det, men liker det ikke så veldig, eller hun går rundt og "små boffer"

Jeg ser for meg at jeg går en veldig lang tur med de tidlig på kvelden, så de får sliti seg litt ut, og mamma skal holde alle gardiner igjen så de slipper å se alt det lyset...

Noe mer jeg burde passe på?? Hun vet at hun ikke skal trøste og styre så veldig hvis Mike lurer på hva dette er, pga han kommer til å se hvordan reaksjonen hennes er, og om han burde engste seg.

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, nå begynner jeg å engste meg litt for i morgen når de forbannede rakettene skytes opp overalt :D

Aller først - ro deg helt ned! Om du engster deg alt nå blir du vel ikke bedre i morgen, sånt smitter ofte over på hunden.

Gå en god tur tidlig på dagen og luft dem godt tidlig på kvelden før rakettene begynner som verst, her pleier jeg ta det i åtte-nitiden. Gi dem noe godt å knaske på, sett på tv eller musikk, beina på bordet og slapp av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter her akkurat nå og lurer på om vi kommer oss rundt kvartalet uten at det smeller! Her piper og panger det hver eneste kveld og i går kveld bar jeg Fibi halve turen og det er bare tull og fryktlig tungt! :icon_redface: Heldige du som har foreldre på landet! Det går sikkert bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne av meg roer ned hundene ved å legge seg med dem på fanget og "sove" (altså snorke og puste tungt). Dette gjorde hun hver nyttårsaften i noen få år, og etter det sovner de så fort det begynner å smelle...

-tror de regner med at det er jo ikke noe å bry seg om siden matmor sover når det smeller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har teipet igjenn vinuene i oppholdsrommet slik at det ikke går ann å se ut og kommer til å spille musikk for fullt store deler av kvelden. Mine hunder er vant med høy musikk :icon_redface:

Storegutten er livredd fyrverkeri men vesle bartefrøken ser ikke ut til å bry seg overodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forhåndsregel er å ta en lang tur i skogen nå på formiddagen, bare jeg kommer meg bort fra datan! I fjor var Fibi rolig så sant vi var inne, men i år ser det ut til at frykten har smøget seg under terskelen her, så jeg legger meg på sofaen og pakker dyna godt rundt både meg og bikkja sånn rundt midnatt og later som det er en helt vanlig lat kveld! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Chicka fra omplasseringen da hun var 13mnd og viste ikke noe om hvordan hun var på nyttårsaften, men jeg gjorde ikke stort nummer ut av det heller.

Hun var med meg bort til familien min og var helt rolig hele kvelden og hun har vært rolig hver nyttårsaften etter det.

Tror det har mye med hvordan vi eiere også oppfører oss, selvfølgelig er noen mer sensible enn andre hunder, men mange eiere blir jo helt tullete flere uker før nyttårsaften og det skjønner jo hundene og blir redde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg tror ikke noe som helst på at det er vi eiere som har mye av skylden for redde hunder på en slik dag som dette. Jeg har da hatt flere virkelig redde hunder (i årevis), men plutselig var det EN som ikke var redd, og året etter var den nyeste heller ikke redd, og så fortsatte det.. De nye hundene fikk være sammen med de uredde, og om DET gjorde utslaget, eller at man helt enkelt bare har stødigere temperament på de tilfeldigvis 4 siste hunden, tja..

Men JEG er akkurat like klar over alle faresignaler, jeg gjør akkurat de samme forberedelser hvert år - hadde jo fremdeles super-redde hunder hjemme i flere år sammen med uredde, osv..

Noen helt enkelt bare ER redde for dette, noen er bare litt berørt (og kan bli redde - eller helt OK, avhengig av eieren) og noen skjønner bare helt enkelt ikke hva det er å være redd for..

Jeg har nå 4 hjemme som ikke bryr seg noe om at det smeller nå minst 2-3 ganger i timen her akkurat nå. De ligger strødd rundt omkring, sover og slapper av helt som normalt.

Men jeg setter likevel på musikk under vinduet på kjøkkenet (som alltid står litt åpent), trekker for gardinene på det vinduet som har mest utsyn mot elendigheten, og har på TV'n litt høyere enn normalt (når det nærmer seg midnatt).

Jeg har hørt om så alt for mange hunder som blir vettskremte i voksen alder, og ser ingen grunn for å risikere dette med noen av mine. Derfor tar vi en rolig kveld inne, med litt ekstra støy - OG rolige og avslappede hunder som får sin siste lufting i 8-9 tiden i kveld, og kanskje en tissetur i hagen i 2 tiden i natt (hvis vi er våkne da, selvsagt).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...