Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes det klikkertrenere i Norge?


vipsen

Recommended Posts

Godt sagt, Argyros.

Ellers har vel Morten E. på Canis på spørsmål også erklært at det i høyeste grad eksisterer forskjeller mellom innlæring/trening OG på atferd i hverdagssituasjoner hjemme hos dem også :P

Anders Hallgren er jo den som i mange, mange år har tatt for seg en mer rettferdig måte å ha hund på, og han sier vel nå - som apropos til den voldsomme klikkertreningsfokuseringen - at han vil ha "en levende relasjon" til hunden - altså at han kan si fra, han ønsker ikke å "begrense" seg på samme måte.

Og det er jo nettopp i hverdagen - som eier ikke kan kontrollere - at ting settes til en test, der man ikke kan forutse det ene eller det andre, men MÅ reagere, kontra dette med dyr som bare holdes i kontrollerte situasjoner. Ikke sant: De fleste av oss bor steder der det er folk og dyr og situasjoner rundt oss, som ikke kan styres, og som gjør at egen hund kan reagere/agere. Vi bor ikke på egen gård/sted/zoo, der dyret kun tas ut til trening, og så settes vekk igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar
Godt sagt, Argyros.

Ellers har vel Morten E. på Canis på spørsmål også erklært at det i høyeste grad eksisterer forskjeller mellom innlæring/trening OG på atferd i hverdagssituasjoner hjemme hos dem også :P

Anders Hallgren er jo den som i mange, mange år har tatt for seg en mer rettferdig måte å ha hund på, og han sier vel nå - som apropos til den voldsomme klikkertreningsfokuseringen - at han vil ha "en levende relasjon" til hunden - altså at han kan si fra, han ønsker ikke å "begrense" seg på samme måte.

Og det er jo nettopp i hverdagen - som eier ikke kan kontrollere - at ting settes til en test, der man ikke kan forutse det ene eller det andre, men MÅ reagere, kontra dette med dyr som bare holdes i kontrollerte situasjoner. Ikke sant: De fleste av oss bor steder der det er folk og dyr og situasjoner rundt oss, som ikke kan styres, og som gjør at egen hund kan reagere/agere. Vi bor ikke på egen gård/sted/zoo, der dyret kun tas ut til trening, og så settes vekk igjen.

Mao så er ikke ren "positivisme"/klikkerfilosofi anvendelig for "vanlige folk" som bare skal "oppdra" hunden sin, er det slik å forstå, selv for Canister?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mao så er ikke ren "positivisme"/klikkerfilosofi anvendelig for "vanlige folk" som bare skal "oppdra" hunden sin, er det slik å forstå, selv for Canister?

"Vanlige folk" som bare skal oppdra bikkja si kan nok hente mye fornuftig fra "klikkertreningsfilosofien". For eksempel fokusere mer på hva man ønsker at hunden skal gjøre, istedet for å bare se alt det gale den gjør. Det er også mye å hente på bedre timing av belønning, noe jeg har inntrykk av at de fleste "vanlige" hundeeiere har et problem å forstå betydningen av.

Det du kaller "ren" positivisme/klikkefilosofi er vel ikke annet enn et modellsyn på hvordan et treningsprinsipp fungerer. Tror ikke du skal det teoretiske bildet altfor bokstavelig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du kaller "ren" positivisme/klikkefilosofi er vel ikke annet enn et modellsyn på hvordan et treningsprinsipp fungerer. Tror ikke du skal det teoretiske bildet altfor bokstavelig :P

Vel, "with due respect": DET er vel nøyaktig hva trådstarter spør om (og som vi etterhvert får ettertrykkelig dokumentert; det er bare en teori som man bruker det man orker, gidder eller makter av...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For den vanlige hundeeieren, mannen i gata, så tror jeg det holder LENGE om man hadde klart å lære dem å se etter det positive og belønne dét - FØR det går galt.

For en hundeeier som er så interessert, at man er villig til å ha et øye konstant på hunden fra første time hjemme, og jobbe med å belønne det man ønsker, og som kan sitt, så kan nok "det gode" holde riktig så lenge - men de ER i mindretall, et suverent mindretall, etter mine hverdagsobservasjoner! Verden inneholder flere enn oss tullinger her inne...

Men tenk om man kunne lært bort dette ENE prinsippet... om å forebygge, om å rose ønsket atferd og ikke LA hunden få gjøre all den uønskede (for eksempel i forhold til innkalling), så hadde det vært fantastisk!

Noe så enkelt og vanskelig... sitter likevel langt inne hos folk som ikke er interessert i mer enn det å "ha hund". Bare det å TENKE på å rose hunden når den kommer bort til dem selv, når den er løs, og gjøre litt stas ut av det - det kommer ikke like lett. For ikke å snakke om det å si bra NÅR det skjer noe bra, og ikke ta det som en selvfølge... for så å begynne å "gjøre noe" ETTER at hunden gjør noe uønsket <_<

Det er jo en av de første tingene man vel gjør - iallfall for en stund siden, sist jeg sjekket - på valpekurs hos vanlige hundeskoler: Liste opp måter å rose på, kontra å straffe på, for å vise hvor mye lettere vi har for å finne på "straffe/kjeftemetoder" eller noe sånt, såvidt jeg husker. Og det sier jo noe - for meg - siden dette vel er basert på observasjoner om hva "vanlige" folk gjør med hundene sine? At ros sitter MYE lenger inne, særlig veltimet ros og ikke lokking, enn det å kjefte og smelle og prøve å reparere i ettertid?

Bare DEN lille tingen kunne gjort stor forskjell - men later til å være vanskelig! Så det å ha en klikker, og sette seg inn i TANKEGANGEN rundt det, det tror jeg ligger langt unna hvermansen. Så det er vel ikke hverdagen som kanskje er det egentlige poenget, men hvermansen? Og kanskje også dedikasjonen ihuga trenere legger i sin hverdag; noen følger jo opp ting der også forbilledlig, og bevarer konsentrasjonen selv i de mest pressede anledninger, mens andre lar det skli ut mer - fordi vi vel alle kan slite litt med krysspress iblant, og gjøre ting vi vet vi ikke burde gjort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..som alle andre teorier. Hvor mange er 100% konsekvente i en hver sammenheng?

Tatt i betraktning at vi til stadighet blir fortalt at det bare fungerer hvis man anvender det 100% (ellers blir visst bikkja forvirra, har jeg forstått?) - så er det vel relativt interessant om det virker - og ikke minst er det interessant for en som ikke tror h*n får det til å lese at heller ikke dem som #kan# "filosofien" bruker andre (og mer effektive virkemidler, aka "brannslukking") når man virkelig må ha effekt raskt.

Jeg har altså (omsider) fått bekreftet at man ikke står med lua og klikkeren i hånda og venter på at bikkja skal tilby "alternativ atferd" når den står på spisebordet og spiser juleribba - da BRANNSLUKKER man, min sann... :P

Tjolahopp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en av de første tingene jeg spurte om da jeg kom på kurs. Min mor var nemlig litt usikker på om hun hadde lyst til å legge om luivsstilen helt, så jeg måtte vite om vi trengte å bruke det hjemme og på trening. Men det trengte vi altså ikke. En hund blir ikke sprø og den skjønner reglene den skal forholde seg til selv om man "deler opp." Men man må vel bruke det ganske 100% i selve treningen om det skal fungere, så hunden har de samme "reglene" å forholde seg til og skjønner hva den skal.

At man ikke står og venter på at bikkja skal ned fra bordet av seg selv er det vel flere som har prøvd å si lenge, så fint det endelig gikk gjennom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og ikke minst er det interessant for en som ikke tror h*n får det til å lese at heller ikke dem som #kan# "filosofien" bruker andre (og mer effektive virkemidler, aka "brannslukking") når man virkelig må ha effekt raskt.

Jeg har altså (omsider) fått bekreftet at man ikke står med lua og klikkeren i hånda og venter på at bikkja skal tilby "alternativ atferd" når den står på spisebordet og spiser juleribba - da BRANNSLUKKER man, min sann... :P

Tjolahopp!

Denne har vel gått noen runder tidligere, men: Nå har vel aldri "brannslukking" vært noe man gjør for "å få effekt raskt". Det er noe man gjør parallellt med å innlære alternativ, uforenlig adferd. Sånn jeg har forstått det er ikke brannslukking egentlig ikke ment å lære hunden noe som helst - men er kun noe man bruker som "skadebegrensning" inntil man får forsterket ønsket adferd tilstrekkelig til at hunden ønsker å oppføre seg skikkelig.

Dersom min hund står med forbeina på bordet og spiser juleribba, kan jeg fortsatt forhindre det på flere måter. Enten ved å rolig tak i den og sette den på gulvet (brannslukking), eller ta skikkelig tak i den så den kjenner det og gi den meget klar beskjed (straff). Grensen er jo syltynn, og mange gjør det ene når de tror de gjør det andre.

Men - man ser jo på hunden hva man faktisk har gjort? Dersom hunden slutter å gå på bordet etter at jeg fjernet den, har jeg jo straffet. Dersom den ikke gjør det, har jeg bare stoppet den. Så får jo hver og en avgjøre hva de vil med handlingen sin - griper man inn primært for å fjerne adferden, eller griper man inn for å forhindre at hunden forsterker seg selv og for å få mulighet til å belønne alternativ adferd?

Klikkertreningen er lett å angripe, fordi den i forhold til andre metoder er såpass gjennombeskrevet. Man kan ta for seg begrep etter begrep, regel etter regel - og sikkert finne problematiske sider ved hver av dem. Ingen andre metoder har en såpass grundig beskrevet fundament (som jeg har fått med meg i alle fall)

Etter mitt syn ligger både metodens styrke og svakhet akkurat der. Den henger på greip, er vitenskapelig fundert og veldig konkret å forholde seg til - i forhold til mange andre, som har mye mer "tåkeprat" og er mer abstrakt og "mystisk". På den annen side tar den IMO kanskje ikke nok høyde for individuelle forskjeller verken hos hund eller eier, og farer med harelabb over ting som f.eks problemadferd og grensesetting.

Men for meg blir det også litt merkelig å "kreve" at alle skal bruke en metode akkurat som den er beskrevet i en bok. Alle som mener de trener järverudsk - følger de ethvert råd i "Din hund fortsetter" slavisk? Hva med Nordenstammerne, følger de "Full kontroll" ord for ord? Det tviler jeg meget sterkt på.

Når man beskriver en metode, må man nødvendigvis la pragmatismen fare, og prøve å beskrive et konsekvent univers som henger sammen. Uansett metode treffer man til slutt på et prinsipp eller en innlæringsvei som ikke passer for DEG og DIN HUND. Det betyr ikke automatisk at metoden er riv, ruskende gal - det betyr at den ikke passer for deg der og da. IMO er det tåpelig å både tro og forvente at alt skal passe alle, noe som gjelder enhver metode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en av de første tingene jeg spurte om da jeg kom på kurs. Min mor var nemlig litt usikker på om hun hadde lyst til å legge om luivsstilen helt, så jeg måtte vite om vi trengte å bruke det hjemme og på trening. Men det trengte vi altså ikke. En hund blir ikke sprø og den skjønner reglene den skal forholde seg til selv om man "deler opp." Men man må vel bruke det ganske 100% i selve treningen om det skal fungere, så hunden har de samme "reglene" å forholde seg til og skjønner hva den skal.

At man ikke står og venter på at bikkja skal ned fra bordet av seg selv er det vel flere som har prøvd å si lenge, så fint det endelig gikk gjennom :P

Himmel og hav... DETTE er nøyaktig hvorfor jeg har problemer med å respektere "klikkerne" - de skjønner (tilsynelatende?) ikke rekkevidden av sin egen filosofi. Poenget er NETTOPP at man ikke kan gå gjennom et langt hundeliv i en normal familie UTEN Å IBLANT gjøre det motsatte av hva filosofien forlanger (hvis man da ikke er beredt til å se juleribba forsvinne, eller bikkja rakne tante Olgas strømper når hun kommer på besøk...)

IRL finnes det (så vidt jeg har klart å oppdrive så langt) ingen funksjonelle, gode måter å stoppe uønsket atferd av denne typen på uten å gripe inn fysisk. (Nei, det betyr ikke å slå...) - Griper man inn, vel, da trener man ikke "etter boka" (uansett hvordan dere snur og vender på det).

Men, da er jo saken oppklart - endelig, og det er jo en fin måte å starte det nye året på... (Så kan dere kalle det brannslukking så mye dere vil, i det virkelige livet så klarer ingen av oss å være i forkant HELE tiden, samme hvor gjerne vi vil det...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare DEN lille tingen kunne gjort stor forskjell - men later til å være vanskelig! Så det å ha en klikker, og sette seg inn i TANKEGANGEN rundt det, det tror jeg ligger langt unna hvermansen. Så det er vel ikke hverdagen som kanskje er det egentlige poenget, men hvermansen?

Det er jo et viktig poeng.

Morten Egtvedts artikkel for en stund siden om problemene ved feil positiv trening, er vel en halv innrømmelse av at hunderiet som helhet ikke bare har hatt godt av bølgen.

Klikkertreningen får riktignok mye ufortjent kjeft, ettersom mange av dem som lykkes dårligst har misforstått det meste og egentlig burde kalles noe helt annet. Og selv mange av de rutinerte hundefolkene som er kritiske til metoden, innrømmer at den har noe for seg om den brukes konsekvent og riktig.

Men så ER det heller ingen enkel sak å klikkertrene riktig. Det krever mye lesing og innsats for de fleste av oss glade amatører som vil prøve seg. Og for hvermansen kan man neppe forvente verken utstrakt kursing eller lesing.

Dersom en kjenning - som kun skulle ha familiehund og ikke hadde noen trenings- eller konkurranseambisjoner, hadde spurt meg om hvilken metode jeg anbefaler, ville jeg neppe anbefalt klikkertrening.

For meg er det et interessant spørsmål hvorvidt klikkertrening først og fremst er en metode for dedikerte trenere, eller om det noengang kan bli en vellykket "folkegreie"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Himmel og hav... DETTE er nøyaktig hvorfor jeg har problemer med å respektere "klikkerne" - de skjønner (tilsynelatende?) ikke rekkevidden av sin egen filosofi. Poenget er NETTOPP at man ikke kan gå gjennom et langt hundeliv i en normal familie UTEN Å IBLANT gjøre det motsatte av hva filosofien forlanger (hvis man da ikke er beredt til å se juleribba forsvinne, eller bikkja rakne tante Olgas strømper når hun kommer på besøk...)

IRL finnes det (så vidt jeg har klart å oppdrive så langt) ingen funksjonelle, gode måter å stoppe uønsket atferd av denne typen på uten å gripe inn fysisk. (Nei, det betyr ikke å slå...) - Griper man inn, vel, da trener man ikke "etter boka" (uansett hvordan dere snur og vender på det).

Men, da er jo saken oppklart - endelig, og det er jo en fin måte å starte det nye året på... (Så kan dere kalle det brannslukking så mye dere vil, i det virkelige livet så klarer ingen av oss å være i forkant HELE tiden, samme hvor gjerne vi vil det...)

Og jeg sa ikke nettopp det samme, eller? Jeg sa meg enig i at man må gjøre ting som er nødvendig, som å ta tak i bikkja eller lignende. Jeg tror ikke at man trenger å slå for å stanse en hund fysisk :rolleyes: Om du så iherdig prøver å få frem at de av oss som har tatt i hunden ikke trener etter boka, så har du vel rett, da klikkertrener ikke jeg. Jeg har jo tatt i hunden og holdt i båndet, tenk det! Jeg er ikke synsk og kan ikke forutse situasjoner, akkurat som andre hundefolk (til en viss grad kan man jo ligge litt forran i tankegangen, men ikke i enhver situasjon).

Hvorfor skulle det forresten være et problem å klikkertrene/bruke positiv forsterkning på trening og "normal oppdragelse" hjemme, når hunden kjenner igjen situasjonene og vet hva den har å forholde seg til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg sa ikke nettopp det samme, eller? Jeg sa meg enig i at man må gjøre ting som er nødvendig, som å ta tak i bikkja eller lignende. Jeg tror ikke at man trenger å slå for å stanse en hund fysisk :rolleyes: Om du så iherdig prøver å få frem at de av oss som har tatt i hunden ikke trener etter boka, så har du vel rett, da klikkertrener ikke jeg. Jeg har jo tatt i hunden og holdt i båndet, tenk det! Jeg er ikke synsk og kan ikke forutse situasjoner, akkurat som andre hundefolk (til en viss grad kan man jo ligge litt forran i tankegangen, men ikke i enhver situasjon).

Hvorfor skulle det forresten være et problem å klikkertrene/bruke positiv forsterkning på trening og "normal oppdragelse" hjemme, når hunden kjenner igjen situasjonene og vet hva den har å forholde seg til?

Selvfølgelig har du rett. Må man suge tak i hunden for å hindre den i å løpe ut på en traffikert E6 ja da klikkertrener man ikke. Men det betyr selvfølgelig ikke at man senere ikke kan klikkertrene hunden i å forbli ved eieren i en situasjon hvor den må være der. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det så lett kverulerers rundt dette? Gjør du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror selv det å skulle dra med seg "boksen" rundt, og administrere den PLUSS godbiter, kan bli litt mye for ikke helt få eiere :P

Så jeg har kanskje liten tro på noen folkegreie, nei - da skulle det en helt annen forenkling såvel som oppmerksomhet til...

Ser det når vi går tur... de som har best "øye" for hund, enten de er på første hunden sin eller er erfarne, er de som hele tiden har et lite øye på den, leser situasjonene tidlig FORDI de følger med, og som... kremt kremt... klarer å gjøre to ting på en gang!

I parken har vi en hundeeier som alle smiler litt av; skal han snakke, så stopper han endatil helt opp - og hundene har han forlengst glemt, der de flyr i alle retninger og hygger seg med fuglejakt!

Nordenstam-far sjøl sier jo at én viktig grunn til at han ikke bruker godbit i starten, er at folk har mer enn nok med å holde styr på retning de skal gå i (han har vel iallfall tidligere drevet med båndtrening gjennom gruppemarsjering, slik "alle" gjorde før, og da innså han ifølge eget utsagn at mange gikk til høyre når han sa venstre, at det var vanskelig nok), for ikke å snakke om godbiter og riktig timing på toppen av det.

Men jeg synes da at bare man hadde fått inn noe av fundamentet for shaping/klikkertrening - å belønne ønsket atferd når den viser seg og det å prøve å forebygge uvaner - ville det betydd mye for en god del hunder! Og eiere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror selv det å skulle dra med seg "boksen" rundt, og administrere den PLUSS godbiter, kan bli litt mye for ikke helt få eiere :P

Så jeg har kanskje liten tro på noen folkegreie, nei - da skulle det en helt annen forenkling såvel som oppmerksomhet til...

Ser det når vi går tur... de som har best "øye" for hund, enten de er på første hunden sin eller er erfarne, er de som hele tiden har et lite øye på den, leser situasjonene tidlig FORDI de følger med, og som... kremt kremt... klarer å gjøre to ting på en gang!

I parken har vi en hundeeier som alle smiler litt av; skal han snakke, så stopper han endatil helt opp - og hundene har han forlengst glemt, der de flyr i alle retninger og hygger seg med fuglejakt!

Nordenstam-far sjøl sier jo at én viktig grunn til at han ikke bruker godbit i starten, er at folk har mer enn nok med å holde styr på retning de skal gå i (han har vel iallfall tidligere drevet med båndtrening gjennom gruppemarsjering, slik "alle" gjorde før, og da innså han ifølge eget utsagn at mange gikk til høyre når han sa venstre, at det var vanskelig nok), for ikke å snakke om godbiter og riktig timing på toppen av det.

Men jeg synes da at bare man hadde fått inn noe av fundamentet for shaping/klikkertrening - å belønne ønsket atferd når den viser seg og det å prøve å forebygge uvaner - ville det betydd mye for en god del hunder! Og eiere!

Klart det er effektivt med godbiter (belønning) i nylæring. Det ser jeg lysende eksempler på hver dag. Hva annet skal man ellers bruke? Hvorfor skulle det være så vanskelig å belønne hunden? Blir det kronglete for folk med å gjøre så mange ting på en gang, så får man senke kriteriene da. Det er jo en del av læringsprinsippene det. Den gruppemarsjeringen du forteller om er et tilbakelangt kapittel for min del i alle fall. Hva skal den egentlig tjene til annet enn å forvirre folk og gjøre det vanskelig for dem? Jeg er sikker på at Nordenstam også har sluttet med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta - jag ser verkligen inte hur det inte är "etter boka" att ta i hunden fysiskt? Jag tar ofta i mina hundar fysiskt och jag ser verkligen inte problemet med det. Vad har man för "relation" till hunden om den inte fixar att man pillar med den? Jag börjar bli lite trött på att folk som inte klickertränar ska försöka bestämma vad som är "etter boken" eller "det motsatte av hva filosofien forlanger".

För övrigt: Jag klickertränar. Jag kallar mig för klickertränare. Det innebär inte att jag känner mig bunden till några regler eller standarder. Jag gör det som jag tycker är mest effektivt och guess what - i 99% av fallen är det "klickerträning". Inte för att jag är rädd för att göra något annat än vad "boken" säger. Inte för att jag följer en "teori" slaviskt, utan för att jag gång på gång får bevisat att det fungerar överlägset bäst för mig och mina hundar...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ingar: Hehe, nei, jeg forstår det ikke. Man kan jo ta hunden tilbake og klikkertrene videre etterpå, uten at man har ødelagt treningen for hunden eller begynt på ny treningsmetode..

akela: Jeg er enig i det du skriver. Hvermansen har nok med å forstå at det kanskje lønner seg å belønne innkallingen i stedet for å straffe for at den var treig, det blir mye i tillegg å skulle sette seg inn i alskens læringsteori og forsterkningsmetoder/kvalitet, timing og blablabla. Problemet er jo å få folk interessert. Som en i klassen min sa "jeg er ikke interessert i en nazilydighetstrent hund som bare går der på tur og ikke finner på noe av seg selv."

...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leser litt rundtforbi innlegg og blogger av folk som regnes som klikkertrenere som snakker om brannslukning, hunden klatret i gardinen, stjal middagen, hørte ikke etter, kom ikke på innkalling - det er ikke måte på hva slags situasjoner dette brukes i.

Hvordan er dette - er klikkertrening så komplisert og vanskelig å få til for hund og eier at det stadig er nødvendig med denne slukningen? Blir brannslukning som straff og regne? Er brannslukning noe 'alle' klikkertrenere bruker og kan man da kalle seg en klikkertrener?

Brannslukking trenger forsåvidt ikke å være fysisk straff heller. Om valpen klatrer på bordet klarer man fint å rolig løfte den ned uten å ta tak i nakke og hale og slenge hunden i bakken. Alle som kan klikkertrening vet at man skal belønne ønsket atferd, og ikke forsterke uønsket atferd. For dersom man forsterker uønsket atferd, så vil jo treningsmetoden ikke fungere? Og siden det er ganske selvforsterkende for hunden å spise fra søppelet, så vil vel enhver klikkertrener fjerne hunden fra situasjonen, slik at uønsket atferd ikke forsterkes. Og det er vel dette som kalles brannslukking - å fjerne hunden fra en lignende situasjon. Men selvsagt er det best å unngå at hunden spiser fra søppelet, og heller belønne at den ikke gjør det. Man kan ikke drive å brannslukke hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da klyper jeg henne så hun oppfører seg og følger med.

Nei.

Det trener vi selvfølgelig på f. eks på kurs eller treninger, så skjønner hun at det er konkurrasesituasjon. Jeg ser ikke på det som et problem i det hele tatt.

Også har du jo kanskje et litt annet tonefall på kommandoene?

Jeg kjenner mange som gjør det på den måten, og det fungerer helt supert for dem. Hundene skiller utrolig bra mellom trening og hverdag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også har du jo kanskje et litt annet tonefall på kommandoene?

Jeg kjenner mange som gjør det på den måten, og det fungerer helt supert for dem. Hundene skiller utrolig bra mellom trening og hverdag

Selvfølgelig :) men det kan jo komme situasjoner hvor eier er forkjøla og har et helt annet tonefall f.eks. Det må være leit da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig :) men det kan jo komme situasjoner hvor eier er forkjøla og har et helt annet tonefall f.eks. Det må være leit da.

Tinka merker på hele meg om det er tidspunkt for å tilby atferder eller tidspunkt for å gjøre "hva hun vil". Hvordan hun leser det aner jeg ikke, men hun merker forskjellen på trening og tur. Jeg kan gå hundre meter i turmodus (jeg i dype tanker og Tinka snusende i veikanten) og deretter snu og få fot hele veien fordi jeg ønsker det, uten at jeg kommanderer henne.

Jeg tror ikke Tinka er den eneste hunden i verden som klarer å lese situasjoner på den måten, for å si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka merker på hele meg om det er tidspunkt for å tilby atferder eller tidspunkt for å gjøre "hva hun vil". Hvordan hun leser det aner jeg ikke, men hun merker forskjellen på trening og tur. Jeg kan gå hundre meter i turmodus (jeg i dype tanker og Tinka snusende i veikanten) og deretter snu og få fot hele veien fordi jeg ønsker det, uten at jeg kommanderer henne.

Jeg tror ikke Tinka er den eneste hunden i verden som klarer å lese situasjoner på den måten, for å si det sånn.

Selvfølgelig :) Mine hunder vet også at på tur kan de springe og snuse så mye de vil, mens i trening og konkurranse er det annerledes. Men nå tenker jeg på når situasjonen hjemme og i trening er totalt annerledes. Dvs: korrigering i hjemmet og ikke på trening. Blir ikke det blanding av prinsippene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ville ikke jeg kalle det å lempe hunden unna benken for trening jeg da, samme hvilken metode man bruker ellers.. Ikke trener jeg hverdagslydighet på samme måte som når jeg trener konkurranselydighet heller, er ikke det vanlig samme hvilken metode man benytter seg av?

Det er mer pirk når man trener konkurranselydighet, er det ikke? Jeg forventer ikke at bikkja detter i gulvet med en gang jeg sier "legg deg", men sier jeg "dekk", da skal det helst være en plaskedekk, og den skal komme fort! Det er heller ikke noe stress å gå vanlig i bånd, men skal hunden gå fri ved fot, så forventer jeg at den går på plass med kontakt.. Det ER liksom forskjell på konkurranselydighet og hverdagslydighet, hvorfor skal ikke klikkertrenere skille sånn vi andre skiller?

Forskjellen er vel at jeg kaller det ikke "brannslukking" om hunden allikevel prøver å stjele middag senere, eller "positiv straff" om hunden aldri stjeler middag igjen, jeg har lempa bikkja unna dagens middag fordi jeg helst vil spise den selv - det er liksom SÅ enkelt.. For meg, ihvertfall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg lurer på er om det å korrigere hunden i hverdagen og å ikke gjøre det i trening blir å blande prinsipper?

Har du svar Fanny? Blir det klikkertrening da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...