Finnes det klikkertrenere i Norge?

[akela]

Godt sagt, Argyros.

Ellers har vel Morten E. på Canis på spørsmål også erklært at det i høyeste grad eksisterer forskjeller mellom innlæring/trening OG på atferd i hverdagssituasjoner hjemme hos dem også

Anders Hallgren er jo den som i mange, mange år har tatt for seg en mer rettferdig måte å ha hund på, og han sier vel nå - som apropos til den voldsomme klikkertreningsfokuseringen - at han vil ha "en levende relasjon" til hunden - altså at han kan si fra, han ønsker ikke å "begrense" seg på samme måte.

Og det er jo nettopp i hverdagen - som eier ikke kan kontrollere - at ting settes til en test, der man ikke kan forutse det ene eller det andre, men MÅ reagere, kontra dette med dyr som bare holdes i kontrollerte situasjoner. Ikke sant: De fleste av oss bor steder der det er folk og dyr og situasjoner rundt oss, som ikke kan styres, og som gjør at egen hund kan reagere/agere. Vi bor ikke på egen gård/sted/zoo, der dyret kun tas ut til trening, og så settes vekk igjen.

[Lotta]

Godt sagt, Argyros.

Ellers har vel Morten E. på Canis på spørsmål også erklært at det i høyeste grad eksisterer forskjeller mellom innlæring/trening OG på atferd i hverdagssituasjoner hjemme hos dem også

Anders Hallgren er jo den som i mange, mange år har tatt for seg en mer rettferdig måte å ha hund på, og han sier vel nå - som apropos til den voldsomme klikkertreningsfokuseringen - at han vil ha "en levende relasjon" til hunden - altså at han kan si fra, han ønsker ikke å "begrense" seg på samme måte.

Og det er jo nettopp i hverdagen - som eier ikke kan kontrollere - at ting settes til en test, der man ikke kan forutse det ene eller det andre, men MÅ reagere, kontra dette med dyr som bare holdes i kontrollerte situasjoner. Ikke sant: De fleste av oss bor steder der det er folk og dyr og situasjoner rundt oss, som ikke kan styres, og som gjør at egen hund kan reagere/agere. Vi bor ikke på egen gård/sted/zoo, der dyret kun tas ut til trening, og så settes vekk igjen.

Mao så er ikke ren "positivisme"/klikkerfilosofi anvendelig for "vanlige folk" som bare skal "oppdra" hunden sin, er det slik å forstå, selv for Canister?

[belgerac]

Mao så er ikke ren "positivisme"/klikkerfilosofi anvendelig for "vanlige folk" som bare skal "oppdra" hunden sin, er det slik å forstå, selv for Canister?

"Vanlige folk" som bare skal oppdra bikkja si kan nok hente mye fornuftig fra "klikkertreningsfilosofien". For eksempel fokusere mer på hva man ønsker at hunden skal gjøre, istedet for å bare se alt det gale den gjør. Det er også mye å hente på bedre timing av belønning, noe jeg har inntrykk av at de fleste "vanlige" hundeeiere har et problem å forstå betydningen av.

Det du kaller "ren" positivisme/klikkefilosofi er vel ikke annet enn et modellsyn på hvordan et treningsprinsipp fungerer. Tror ikke du skal det teoretiske bildet altfor bokstavelig

[Lotta]

Det du kaller "ren" positivisme/klikkefilosofi er vel ikke annet enn et modellsyn på hvordan et treningsprinsipp fungerer. Tror ikke du skal det teoretiske bildet altfor bokstavelig

Vel, "with due respect": DET er vel nøyaktig hva trådstarter spør om (og som vi etterhvert får ettertrykkelig dokumentert; det er bare en teori som man bruker det man orker, gidder eller makter av...)

[Mirai]

..som alle andre teorier. Hvor mange er 100% konsekvente i en hver sammenheng?

[akela]

For den vanlige hundeeieren, mannen i gata, så tror jeg det holder LENGE om man hadde klart å lære dem å se etter det positive og belønne dét - FØR det går galt.

For en hundeeier som er så interessert, at man er villig til å ha et øye konstant på hunden fra første time hjemme, og jobbe med å belønne det man ønsker, og som kan sitt, så kan nok "det gode" holde riktig så lenge - men de ER i mindretall, et suverent mindretall, etter mine hverdagsobservasjoner! Verden inneholder flere enn oss tullinger her inne...

Men tenk om man kunne lært bort dette ENE prinsippet... om å forebygge, om å rose ønsket atferd og ikke LA hunden få gjøre all den uønskede (for eksempel i forhold til innkalling), så hadde det vært fantastisk!

Noe så enkelt og vanskelig... sitter likevel langt inne hos folk som ikke er interessert i mer enn det å "ha hund". Bare det å TENKE på å rose hunden når den kommer bort til dem selv, når den er løs, og gjøre litt stas ut av det - det kommer ikke like lett. For ikke å snakke om det å si bra NÅR det skjer noe bra, og ikke ta det som en selvfølge... for så å begynne å "gjøre noe" ETTER at hunden gjør noe uønsket <_<

Det er jo en av de første tingene man vel gjør - iallfall for en stund siden, sist jeg sjekket - på valpekurs hos vanlige hundeskoler: Liste opp måter å rose på, kontra å straffe på, for å vise hvor mye lettere vi har for å finne på "straffe/kjeftemetoder" eller noe sånt, såvidt jeg husker. Og det sier jo noe - for meg - siden dette vel er basert på observasjoner om hva "vanlige" folk gjør med hundene sine? At ros sitter MYE lenger inne, særlig veltimet ros og ikke lokking, enn det å kjefte og smelle og prøve å reparere i ettertid?

Bare DEN lille tingen kunne gjort stor forskjell - men later til å være vanskelig! Så det å ha en klikker, og sette seg inn i TANKEGANGEN rundt det, det tror jeg ligger langt unna hvermansen. Så det er vel ikke hverdagen som kanskje er det egentlige poenget, men hvermansen? Og kanskje også dedikasjonen ihuga trenere legger i sin hverdag; noen følger jo opp ting der også forbilledlig, og bevarer konsentrasjonen selv i de mest pressede anledninger, mens andre lar det skli ut mer - fordi vi vel alle kan slite litt med krysspress iblant, og gjøre ting vi vet vi ikke burde gjort...

[Lotta]

..som alle andre teorier. Hvor mange er 100% konsekvente i en hver sammenheng?

Tatt i betraktning at vi til stadighet blir fortalt at det bare fungerer hvis man anvender det 100% (ellers blir visst bikkja forvirra, har jeg forstått?) - så er det vel relativt interessant om det virker - og ikke minst er det interessant for en som ikke tror h*n får det til å lese at heller ikke dem som #kan# "filosofien" bruker andre (og mer effektive virkemidler, aka "brannslukking") når man virkelig må ha effekt raskt.

Jeg har altså (omsider) fått bekreftet at man ikke står med lua og klikkeren i hånda og venter på at bikkja skal tilby "alternativ atferd" når den står på spisebordet og spiser juleribba - da BRANNSLUKKER man, min sann...

Tjolahopp!

[Mirai]

Det var en av de første tingene jeg spurte om da jeg kom på kurs. Min mor var nemlig litt usikker på om hun hadde lyst til å legge om luivsstilen helt, så jeg måtte vite om vi trengte å bruke det hjemme og på trening. Men det trengte vi altså ikke. En hund blir ikke sprø og den skjønner reglene den skal forholde seg til selv om man "deler opp." Men man må vel bruke det ganske 100% i selve treningen om det skal fungere, så hunden har de samme "reglene" å forholde seg til og skjønner hva den skal.

At man ikke står og venter på at bikkja skal ned fra bordet av seg selv er det vel flere som har prøvd å si lenge, så fint det endelig gikk gjennom

[Flash]

og ikke minst er det interessant for en som ikke tror h*n får det til å lese at heller ikke dem som #kan# "filosofien" bruker andre (og mer effektive virkemidler, aka "brannslukking") når man virkelig må ha effekt raskt.

Jeg har altså (omsider) fått bekreftet at man ikke står med lua og klikkeren i hånda og venter på at bikkja skal tilby "alternativ atferd" når den står på spisebordet og spiser juleribba - da BRANNSLUKKER man, min sann...

Tjolahopp!

Denne har vel gått noen runder tidligere, men: Nå har vel aldri "brannslukking" vært noe man gjør for "å få effekt raskt". Det er noe man gjør parallellt med å innlære alternativ, uforenlig adferd. Sånn jeg har forstått det er ikke brannslukking egentlig ikke ment å lære hunden noe som helst - men er kun noe man bruker som "skadebegrensning" inntil man får forsterket ønsket adferd tilstrekkelig til at hunden ønsker å oppføre seg skikkelig.

Dersom min hund står med forbeina på bordet og spiser juleribba, kan jeg fortsatt forhindre det på flere måter. Enten ved å rolig tak i den og sette den på gulvet (brannslukking), eller ta skikkelig tak i den så den kjenner det og gi den meget klar beskjed (straff). Grensen er jo syltynn, og mange gjør det ene når de tror de gjør det andre.

Men - man ser jo på hunden hva man faktisk har gjort? Dersom hunden slutter å gå på bordet etter at jeg fjernet den, har jeg jo straffet. Dersom den ikke gjør det, har jeg bare stoppet den. Så får jo hver og en avgjøre hva de vil med handlingen sin - griper man inn primært for å fjerne adferden, eller griper man inn for å forhindre at hunden forsterker seg selv og for å få mulighet til å belønne alternativ adferd?

Klikkertreningen er lett å angripe, fordi den i forhold til andre metoder er såpass gjennombeskrevet. Man kan ta for seg begrep etter begrep, regel etter regel - og sikkert finne problematiske sider ved hver av dem. Ingen andre metoder har en såpass grundig beskrevet fundament (som jeg har fått med meg i alle fall)

Etter mitt syn ligger både metodens styrke og svakhet akkurat der. Den henger på greip, er vitenskapelig fundert og veldig konkret å forholde seg til - i forhold til mange andre, som har mye mer "tåkeprat" og er mer abstrakt og "mystisk". På den annen side tar den IMO kanskje ikke nok høyde for individuelle forskjeller verken hos hund eller eier, og farer med harelabb over ting som f.eks problemadferd og grensesetting.

Men for meg blir det også litt merkelig å "kreve" at alle skal bruke en metode akkurat som den er beskrevet i en bok. Alle som mener de trener järverudsk - følger de ethvert råd i "Din hund fortsetter" slavisk? Hva med Nordenstammerne, følger de "Full kontroll" ord for ord? Det tviler jeg meget sterkt på.

Når man beskriver en metode, må man nødvendigvis la pragmatismen fare, og prøve å beskrive et konsekvent univers som henger sammen. Uansett metode treffer man til slutt på et prinsipp eller en innlæringsvei som ikke passer for DEG og DIN HUND. Det betyr ikke automatisk at metoden er riv, ruskende gal - det betyr at den ikke passer for deg der og da. IMO er det tåpelig å både tro og forvente at alt skal passe alle, noe som gjelder enhver metode.

[Lotta]

Det var en av de første tingene jeg spurte om da jeg kom på kurs. Min mor var nemlig litt usikker på om hun hadde lyst til å legge om luivsstilen helt, så jeg måtte vite om vi trengte å bruke det hjemme og på trening. Men det trengte vi altså ikke. En hund blir ikke sprø og den skjønner reglene den skal forholde seg til selv om man "deler opp." Men man må vel bruke det ganske 100% i selve treningen om det skal fungere, så hunden har de samme "reglene" å forholde seg til og skjønner hva den skal.

At man ikke står og venter på at bikkja skal ned fra bordet av seg selv er det vel flere som har prøvd å si lenge, så fint det endelig gikk gjennom

Himmel og hav... DETTE er nøyaktig hvorfor jeg har problemer med å respektere "klikkerne" - de skjønner (tilsynelatende?) ikke rekkevidden av sin egen filosofi. Poenget er NETTOPP at man ikke kan gå gjennom et langt hundeliv i en normal familie UTEN Å IBLANT gjøre det motsatte av hva filosofien forlanger (hvis man da ikke er beredt til å se juleribba forsvinne, eller bikkja rakne tante Olgas strømper når hun kommer på besøk...)

IRL finnes det (så vidt jeg har klart å oppdrive så langt) ingen funksjonelle, gode måter å stoppe uønsket atferd av denne typen på uten å gripe inn fysisk. (Nei, det betyr ikke å slå...) - Griper man inn, vel, da trener man ikke "etter boka" (uansett hvordan dere snur og vender på det).

Men, da er jo saken oppklart - endelig, og det er jo en fin måte å starte det nye året på... (Så kan dere kalle det brannslukking så mye dere vil, i det virkelige livet så klarer ingen av oss å være i forkant HELE tiden, samme hvor gjerne vi vil det...)

[Flash]

Bare DEN lille tingen kunne gjort stor forskjell - men later til å være vanskelig! Så det å ha en klikker, og sette seg inn i TANKEGANGEN rundt det, det tror jeg ligger langt unna hvermansen. Så det er vel ikke hverdagen som kanskje er det egentlige poenget, men hvermansen?

Det er jo et viktig poeng.

Morten Egtvedts artikkel for en stund siden om problemene ved feil positiv trening, er vel en halv innrømmelse av at hunderiet som helhet ikke bare har hatt godt av bølgen.

Klikkertreningen får riktignok mye ufortjent kjeft, ettersom mange av dem som lykkes dårligst har misforstått det meste og egentlig burde kalles noe helt annet. Og selv mange av de rutinerte hundefolkene som er kritiske til metoden, innrømmer at den har noe for seg om den brukes konsekvent og riktig.

Men så ER det heller ingen enkel sak å klikkertrene riktig. Det krever mye lesing og innsats for de fleste av oss glade amatører som vil prøve seg. Og for hvermansen kan man neppe forvente verken utstrakt kursing eller lesing.

Dersom en kjenning - som kun skulle ha familiehund og ikke hadde noen trenings- eller konkurranseambisjoner, hadde spurt meg om hvilken metode jeg anbefaler, ville jeg neppe anbefalt klikkertrening.

For meg er det et interessant spørsmål hvorvidt klikkertrening først og fremst er en metode for dedikerte trenere, eller om det noengang kan bli en vellykket "folkegreie"?

[Mirai]

Himmel og hav... DETTE er nøyaktig hvorfor jeg har problemer med å respektere "klikkerne" - de skjønner (tilsynelatende?) ikke rekkevidden av sin egen filosofi. Poenget er NETTOPP at man ikke kan gå gjennom et langt hundeliv i en normal familie UTEN Å IBLANT gjøre det motsatte av hva filosofien forlanger (hvis man da ikke er beredt til å se juleribba forsvinne, eller bikkja rakne tante Olgas strømper når hun kommer på besøk...)

IRL finnes det (så vidt jeg har klart å oppdrive så langt) ingen funksjonelle, gode måter å stoppe uønsket atferd av denne typen på uten å gripe inn fysisk. (Nei, det betyr ikke å slå...) - Griper man inn, vel, da trener man ikke "etter boka" (uansett hvordan dere snur og vender på det).

Men, da er jo saken oppklart - endelig, og det er jo en fin måte å starte det nye året på... (Så kan dere kalle det brannslukking så mye dere vil, i det virkelige livet så klarer ingen av oss å være i forkant HELE tiden, samme hvor gjerne vi vil det...)

Og jeg sa ikke nettopp det samme, eller? Jeg sa meg enig i at man må gjøre ting som er nødvendig, som å ta tak i bikkja eller lignende. Jeg tror ikke at man trenger å slå for å stanse en hund fysisk Om du så iherdig prøver å få frem at de av oss som har tatt i hunden ikke trener etter boka, så har du vel rett, da klikkertrener ikke jeg. Jeg har jo tatt i hunden og holdt i båndet, tenk det! Jeg er ikke synsk og kan ikke forutse situasjoner, akkurat som andre hundefolk (til en viss grad kan man jo ligge litt forran i tankegangen, men ikke i enhver situasjon).

Hvorfor skulle det forresten være et problem å klikkertrene/bruke positiv forsterkning på trening og "normal oppdragelse" hjemme, når hunden kjenner igjen situasjonene og vet hva den har å forholde seg til?

[ingar]

Og jeg sa ikke nettopp det samme, eller? Jeg sa meg enig i at man må gjøre ting som er nødvendig, som å ta tak i bikkja eller lignende. Jeg tror ikke at man trenger å slå for å stanse en hund fysisk Om du så iherdig prøver å få frem at de av oss som har tatt i hunden ikke trener etter boka, så har du vel rett, da klikkertrener ikke jeg. Jeg har jo tatt i hunden og holdt i båndet, tenk det! Jeg er ikke synsk og kan ikke forutse situasjoner, akkurat som andre hundefolk (til en viss grad kan man jo ligge litt forran i tankegangen, men ikke i enhver situasjon).

Hvorfor skulle det forresten være et problem å klikkertrene/bruke positiv forsterkning på trening og "normal oppdragelse" hjemme, når hunden kjenner igjen situasjonene og vet hva den har å forholde seg til?

Selvfølgelig har du rett. Må man suge tak i hunden for å hindre den i å løpe ut på en traffikert E6 ja da klikkertrener man ikke. Men det betyr selvfølgelig ikke at man senere ikke kan klikkertrene hunden i å forbli ved eieren i en situasjon hvor den må være der. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det så lett kverulerers rundt dette? Gjør du?

[akela]

Jeg tror selv det å skulle dra med seg "boksen" rundt, og administrere den PLUSS godbiter, kan bli litt mye for ikke helt få eiere

Så jeg har kanskje liten tro på noen folkegreie, nei - da skulle det en helt annen forenkling såvel som oppmerksomhet til...

Ser det når vi går tur... de som har best "øye" for hund, enten de er på første hunden sin eller er erfarne, er de som hele tiden har et lite øye på den, leser situasjonene tidlig FORDI de følger med, og som... kremt kremt... klarer å gjøre to ting på en gang!

I parken har vi en hundeeier som alle smiler litt av; skal han snakke, så stopper han endatil helt opp - og hundene har han forlengst glemt, der de flyr i alle retninger og hygger seg med fuglejakt!

Nordenstam-far sjøl sier jo at én viktig grunn til at han ikke bruker godbit i starten, er at folk har mer enn nok med å holde styr på retning de skal gå i (han har vel iallfall tidligere drevet med båndtrening gjennom gruppemarsjering, slik "alle" gjorde før, og da innså han ifølge eget utsagn at mange gikk til høyre når han sa venstre, at det var vanskelig nok), for ikke å snakke om godbiter og riktig timing på toppen av det.

Men jeg synes da at bare man hadde fått inn noe av fundamentet for shaping/klikkertrening - å belønne ønsket atferd når den viser seg og det å prøve å forebygge uvaner - ville det betydd mye for en god del hunder! Og eiere!

[ingar]

Jeg tror selv det å skulle dra med seg "boksen" rundt, og administrere den PLUSS godbiter, kan bli litt mye for ikke helt få eiere

Så jeg har kanskje liten tro på noen folkegreie, nei - da skulle det en helt annen forenkling såvel som oppmerksomhet til...

Ser det når vi går tur... de som har best "øye" for hund, enten de er på første hunden sin eller er erfarne, er de som hele tiden har et lite øye på den, leser situasjonene tidlig FORDI de følger med, og som... kremt kremt... klarer å gjøre to ting på en gang!

I parken har vi en hundeeier som alle smiler litt av; skal han snakke, så stopper han endatil helt opp - og hundene har han forlengst glemt, der de flyr i alle retninger og hygger seg med fuglejakt!

Nordenstam-far sjøl sier jo at én viktig grunn til at han ikke bruker godbit i starten, er at folk har mer enn nok med å holde styr på retning de skal gå i (han har vel iallfall tidligere drevet med båndtrening gjennom gruppemarsjering, slik "alle" gjorde før, og da innså han ifølge eget utsagn at mange gikk til høyre når han sa venstre, at det var vanskelig nok), for ikke å snakke om godbiter og riktig timing på toppen av det.

Men jeg synes da at bare man hadde fått inn noe av fundamentet for shaping/klikkertrening - å belønne ønsket atferd når den viser seg og det å prøve å forebygge uvaner - ville det betydd mye for en god del hunder! Og eiere!

Klart det er effektivt med godbiter (belønning) i nylæring. Det ser jeg lysende eksempler på hver dag. Hva annet skal man ellers bruke? Hvorfor skulle det være så vanskelig å belønne hunden? Blir det kronglete for folk med å gjøre så mange ting på en gang, så får man senke kriteriene da. Det er jo en del av læringsprinsippene det. Den gruppemarsjeringen du forteller om er et tilbakelangt kapittel for min del i alle fall. Hva skal den egentlig tjene til annet enn å forvirre folk og gjøre det vanskelig for dem? Jeg er sikker på at Nordenstam også har sluttet med det.

[Fanny]

Lotta - jag ser verkligen inte hur det inte är "etter boka" att ta i hunden fysiskt? Jag tar ofta i mina hundar fysiskt och jag ser verkligen inte problemet med det. Vad har man för "relation" till hunden om den inte fixar att man pillar med den? Jag börjar bli lite trött på att folk som inte klickertränar ska försöka bestämma vad som är "etter boken" eller "det motsatte av hva filosofien forlanger".

För övrigt: Jag klickertränar. Jag kallar mig för klickertränare. Det innebär inte att jag känner mig bunden till några regler eller standarder. Jag gör det som jag tycker är mest effektivt och guess what - i 99% av fallen är det "klickerträning". Inte för att jag är rädd för att göra något annat än vad "boken" säger. Inte för att jag följer en "teori" slaviskt, utan för att jag gång på gång får bevisat att det fungerar överlägset bäst för mig och mina hundar...

[Mirai]

ingar: Hehe, nei, jeg forstår det ikke. Man kan jo ta hunden tilbake og klikkertrene videre etterpå, uten at man har ødelagt treningen for hunden eller begynt på ny treningsmetode..

akela: Jeg er enig i det du skriver. Hvermansen har nok med å forstå at det kanskje lønner seg å belønne innkallingen i stedet for å straffe for at den var treig, det blir mye i tillegg å skulle sette seg inn i alskens læringsteori og forsterkningsmetoder/kvalitet, timing og blablabla. Problemet er jo å få folk interessert. Som en i klassen min sa "jeg er ikke interessert i en nazilydighetstrent hund som bare går der på tur og ikke finner på noe av seg selv."

...

[Benedicte]

Leser litt rundtforbi innlegg og blogger av folk som regnes som klikkertrenere som snakker om brannslukning, hunden klatret i gardinen, stjal middagen, hørte ikke etter, kom ikke på innkalling - det er ikke måte på hva slags situasjoner dette brukes i.

Hvordan er dette - er klikkertrening så komplisert og vanskelig å få til for hund og eier at det stadig er nødvendig med denne slukningen? Blir brannslukning som straff og regne? Er brannslukning noe 'alle' klikkertrenere bruker og kan man da kalle seg en klikkertrener?

Brannslukking trenger forsåvidt ikke å være fysisk straff heller. Om valpen klatrer på bordet klarer man fint å rolig løfte den ned uten å ta tak i nakke og hale og slenge hunden i bakken. Alle som kan klikkertrening vet at man skal belønne ønsket atferd, og ikke forsterke uønsket atferd. For dersom man forsterker uønsket atferd, så vil jo treningsmetoden ikke fungere? Og siden det er ganske selvforsterkende for hunden å spise fra søppelet, så vil vel enhver klikkertrener fjerne hunden fra situasjonen, slik at uønsket atferd ikke forsterkes. Og det er vel dette som kalles brannslukking - å fjerne hunden fra en lignende situasjon. Men selvsagt er det best å unngå at hunden spiser fra søppelet, og heller belønne at den ikke gjør det. Man kan ikke drive å brannslukke hele tiden.

[Benedicte]

Da klyper jeg henne så hun oppfører seg og følger med.

Nei.

Det trener vi selvfølgelig på f. eks på kurs eller treninger, så skjønner hun at det er konkurrasesituasjon. Jeg ser ikke på det som et problem i det hele tatt.

Også har du jo kanskje et litt annet tonefall på kommandoene?

Jeg kjenner mange som gjør det på den måten, og det fungerer helt supert for dem. Hundene skiller utrolig bra mellom trening og hverdag

[Guest Vicky]

Også har du jo kanskje et litt annet tonefall på kommandoene?

Jeg kjenner mange som gjør det på den måten, og det fungerer helt supert for dem. Hundene skiller utrolig bra mellom trening og hverdag

Selvfølgelig men det kan jo komme situasjoner hvor eier er forkjøla og har et helt annet tonefall f.eks. Det må være leit da.

[Ingvild]

Selvfølgelig men det kan jo komme situasjoner hvor eier er forkjøla og har et helt annet tonefall f.eks. Det må være leit da.

Tinka merker på hele meg om det er tidspunkt for å tilby atferder eller tidspunkt for å gjøre "hva hun vil". Hvordan hun leser det aner jeg ikke, men hun merker forskjellen på trening og tur. Jeg kan gå hundre meter i turmodus (jeg i dype tanker og Tinka snusende i veikanten) og deretter snu og få fot hele veien fordi jeg ønsker det, uten at jeg kommanderer henne.

Jeg tror ikke Tinka er den eneste hunden i verden som klarer å lese situasjoner på den måten, for å si det sånn.

[vipsen]

IW og Vicky, dette kan dere, som sagt tidligere, ta utenom sonen.

[Guest Vicky]

Tinka merker på hele meg om det er tidspunkt for å tilby atferder eller tidspunkt for å gjøre "hva hun vil". Hvordan hun leser det aner jeg ikke, men hun merker forskjellen på trening og tur. Jeg kan gå hundre meter i turmodus (jeg i dype tanker og Tinka snusende i veikanten) og deretter snu og få fot hele veien fordi jeg ønsker det, uten at jeg kommanderer henne.

Jeg tror ikke Tinka er den eneste hunden i verden som klarer å lese situasjoner på den måten, for å si det sånn.

Selvfølgelig Mine hunder vet også at på tur kan de springe og snuse så mye de vil, mens i trening og konkurranse er det annerledes. Men nå tenker jeg på når situasjonen hjemme og i trening er totalt annerledes. Dvs: korrigering i hjemmet og ikke på trening. Blir ikke det blanding av prinsippene?

[Guest 2ne]

Nå ville ikke jeg kalle det å lempe hunden unna benken for trening jeg da, samme hvilken metode man bruker ellers.. Ikke trener jeg hverdagslydighet på samme måte som når jeg trener konkurranselydighet heller, er ikke det vanlig samme hvilken metode man benytter seg av?

Det er mer pirk når man trener konkurranselydighet, er det ikke? Jeg forventer ikke at bikkja detter i gulvet med en gang jeg sier "legg deg", men sier jeg "dekk", da skal det helst være en plaskedekk, og den skal komme fort! Det er heller ikke noe stress å gå vanlig i bånd, men skal hunden gå fri ved fot, så forventer jeg at den går på plass med kontakt.. Det ER liksom forskjell på konkurranselydighet og hverdagslydighet, hvorfor skal ikke klikkertrenere skille sånn vi andre skiller?

Forskjellen er vel at jeg kaller det ikke "brannslukking" om hunden allikevel prøver å stjele middag senere, eller "positiv straff" om hunden aldri stjeler middag igjen, jeg har lempa bikkja unna dagens middag fordi jeg helst vil spise den selv - det er liksom SÅ enkelt.. For meg, ihvertfall..

[Guest Vicky]

Det jeg lurer på er om det å korrigere hunden i hverdagen og å ikke gjøre det i trening blir å blande prinsipper?

Har du svar Fanny? Blir det klikkertrening da?