Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke rettigheter...


Lille My

Recommended Posts

Har akkurat fått høre om en SJU MÅNEDER gammel fuglehund som uten videre blir gitt bort til en GAMMEL dame som selskapshund. Dette av mennesker som ikke har peiling på hva en slik hund krever.. En av de rasene som er striere enn de andre. Denne hunden vil ikke komme på jakt, prøver eller utstilling men KUN fungere som en selskapshund. Etter hva jeg har hørt har den flott stamtavle men den GIS BORT av nåværende eiere som ikke kjenner damen eller livet den vil få.

Hva kan utenforstående gjøre med dette? Det er ikke riktig for noen av partene :D Mistenker vel egentlig ugler i mosen..

" Informanten " min er mildt sagt fortvilet og aner ikke hvordan saken bør angripes:(

Gode råd mottas med takk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er forklart både damen og giver, men de forstår det ikke! Har vel kommet frem til at her bør oppdretter kontaktes ( dersom det ikke er oppdretter som gir den bort - i så fall skikkelig uansvarlig :D ) De tror at en fuglehund må læres opp for at den skal få lyst til å jakte på fugl... Sier i grunnen det meste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne hunden blir en hund som bare skal tusle på tunet, ingen sosialisering med andre hunder og svært få mennesker. Hennes forrige hund ble avlivet ung da den ble agressiv. Ingen mosjon å snakke om! Nei, jeg er redd dette blir feil hund ( for valp og regne... ) for en dame midt i syttiårene :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han som selger denne hunden (hvis han ikke er oppdretter) må jo kontakte oppdretteren før han selger hunden. Det går jo ann å sjekke opp om han har gjort det. Så kan man jo bare håpe på at oppdretteren vil ha hunden tilbake.

Kanskje jeg var litt frekk. Men når nabo dama på 80 år fikk seg border collie. Gikk jeg på døren til henne og forklarte hva hun hadde sagt ja til. Jeg forklarte nøye hva denne hunden ville kreve av henne, og sa at jeg trodde dette fort kom til å gå gale. Dette med ei eldre dame og valp, er heller ikke så bra kombinasjon. Så jeg spurte om jeg kunne få border collie valpen, og finne et godt nytt hjem til den. Så kunne jeg finne en ny hund til henne. Dette takket hun ja til, og sitter i dag med ei labrador tispe på 9 år, som har det kjempe flott :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sakens kjerne er at hunden GIS BORT - ikke selges... Nåværende eier kjenner ikke damen :D

Er det da bare meg som er paranoid når tanken på at noe er galt melder seg? Den går via et mellomledd som etter hva jeg hører bare skaffer "ny hund til bestemor"... Og ordlyden - 7 måneder med flott stamtavle... Nei, dette skurrer!

Kilden min har gått sterkt på og sagt fra at dete blr HELT feil hund - men for døve ører :D Til og med funnet en mer passende via omplasseringsannonser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan oppdretter gjøre noe ? Og er h*n kontaktet ?

Er det noen flere som kan snakke med damen og han som gir bort hunden ?

Kan hende det hjelper om flere sier dette og forteller i klartekst hvilke konsekvenser dette kan få ( komme med skrekk eksempler på hunder i feil hender ).

Ellers er det vel fint lite dere kan gjøre ?

:D

Alle snakker om at oppdretter har første retten på å kjøpe en hund tilbake, men han h*n det ? Da må det vel stå i en kontrakt ?

Jeg har kjøpt en hund, men uten kontrakt, så her har vel oppdretter ikke noe han skulle sagt ?

( oppdretter en en bekjent og hunden er betalt og alt, men ikke noen skriftelig kontrakt mellom oss og hunden står på meg )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle snakker om at oppdretter har første retten på å kjøpe en hund tilbake, men han h*n det ? Da må det vel stå i en kontrakt ?

Jeg har kjøpt en hund, men uten kontrakt, så her har vel oppdretter ikke noe han skulle sagt ?

( oppdretter en en bekjent og hunden er betalt og alt, men ikke noen skriftelig kontrakt mellom oss og hunden står på meg )

Uansett hvor mye som står i en sånn kontrakt gjelder det ikke om vilkårene er dårligere enn kjøpsloven. Ergo har ikke oppdretter krav på hverken informasjon eller førsterett på tilbakekjøp eller noenting.

Om hunden skal gis bort er et alternativ å tilby litt penger for den til giver og så omplassere den selv? Da unngår man hvert fall at -den- hunden havner der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre var det oppdretter selv som ga den bort... En underernært liten dame ankom sitt nye hjem <_< "Moren hadde spist opp maten for den " var forklaringen på en radmager hund - fra oppdretter! Dette sier mer enn ord..

Men, ikke stort en får gjort her :D

Takk for svar og Godt Nyttår!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

får håpe at hunden får det bra , men som man også ofte ser der ute blandt "jegere " er at når hunden ikke lengre kan brukes til jakt så er det avliving ganske så fort så lenge hu dama klarer og gi hunden en hau med trimm og klare og kontrolere hunden mentalt så skal det vel ikke være et problem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
får håpe at hunden får det bra , men som man også ofte ser der ute blandt "jegere " er at når hunden ikke lengre kan brukes til jakt så er det avliving ganske så fort så lenge hu dama klarer og gi hunden en hau med trimm og klare og kontrolere hunden mentalt så skal det vel ikke være et problem

Så fint at man generer jegere på, antakelig, manglende grunnlag. Enda til gode å møte en jeger som avvliver hunden fordi den er "for gammel for jakt". De fleste hunder er ohså med langt opp i de grå år, men under mildere forhold.

Jegere er dyrevenner og ingen brautene dyreforbrukere som så mange gjerne velger å tro!

(gammelt topic, men en slik utalelse provoserer meg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet hvordan det går med denne hunden?

Jegere er dyrevenner og ingen brautene dyreforbrukere som så mange gjerne velger å tro!

Dyrevenner som er nødt til å drepe dyr for å kose seg på tur? :rolleyes:

(Måtte bare. Hundevenner kunne kanske vært et mer passende ord?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet hvordan det går med denne hunden?

Dyrevenner som er nødt til å drepe dyr for å kose seg på tur? :rolleyes:

(Måtte bare. Hundevenner kunne kanske vært et mer passende ord?)

Det er en myte at alle jegere må skyte for å ha en koselig tur/jakt.

Om ingen jaktet så ville det bli overflod av dyr og det er heller ikke bra. Dog er jeg enig i at det "slaktes" for mye av enkelte dyr i enkelte perioder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en myte at alle jegere må skyte for å ha en koselig tur/jakt.

Nå som det er såpass mye jakt og lite dyr, kanskje jegerne burde kose seg i naturen med hunder og et kamera i stedet? Jeg selv liker å se rypen dagen etter jakten også :)

Om ingen jaktet så ville det bli overflod av dyr og det er heller ikke bra. Dog er jeg enig i at det "slaktes" for mye av enkelte dyr i enkelte perioder.

Sier ikke at det ikke skal jaktes i det hele tatt, men det jaktes for mye, og for mange går på jakt. Tidligere var det langt flere dyr enn det er i dag. Det er ikke slik at man skal la bestandene vokse eksponensielt til himmels heller, men når bestandene evt. vokser igjen kan man heller sette inn bestandsregulerende tiltak(les: rovdyr og jakt).

Jegerbestanden har økt de siste årene, mens flere dyrebestander(bl.a. rype) har sunket betraktelig. Man skyter jo ikke for å få seg mat, men for sitt eget velbefinnende. Det er en gode, og ingen nødvendighet. Det gjelder å ta vare på naturen mens man har den ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...