Gå til innhold
Hundesonen.no

Tessa, verdens beste Sheltiejente


starlight

Recommended Posts

Så søt hun er, på tross av at hun er for høy :whistle: Hvor høy er hun forresten? hun så jo ikke no særlig grov ut.

Takk :devil: Hun er 39cm mer eller mindre akkurat.. Jeg synes ikke hun er så grov i bygningen, er ganske feminin.. Men jeg vet ikke hvor strenge de er på høyde? er ikke det ganske strengt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Barnet mitt har jo tross alt fylt 1.år, 13. oktober, og da må man jo vise fram litt bilder :icon_confused: (litt sent ute etter bursdag, men befant meg i Skottland da hun fylte så ;) ). :icon_fun:

Hun er (såklart) verdens beste, alt jeg kunne drømt om og enda litt mer! ;)

CIMG4379.jpg

CIMG4403.jpg

CIMG4395.jpg

CIMG4343-1.jpg

CIMG5106.jpg

CIMG5101.jpg

CIMG5098.jpg

CIMG5086.jpg

CIMG5076.jpg

CIMG4993.jpg

CIMG5008.jpg

CIMG5093.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempe fin hund du har ;) Er det krevende å ha Sheltie, liksom trenger de mye mosjon og trening?

Dette er min første egne hund, har tidligere bare hatt hunder i krisehjem(dette har vært settere, flat'er, BC og husky), og Sheltien er klart den beste så langt =)

Det har faktisk vært enklere å oppdra henne på mange måter enn jeg hadde trodd. Det er forskjell fra Sheltie til Sheltie også, men hun trenger en del hodebry for å fungere optimalt. Får hun lite så blir hun ofte rastløs. Hun springer ikke ned veggene, men kan vandre litt hvileløst rundt ;) Av fysisk mosjon er hun mindre krevende enn noen av de jeg hadde i krisehjem. Jeg klarer å "gå henne sliten" med en langtur. Dette betyr ikke at hun ikke klarer en hard treningsøkt. Hun elsker arbeidsoppgaver og er alltid klar for nye triks! Og hun simpelthen eeeelsker alt som ligner på agility. Finner vi et tre å hoppe over eller en ring å hoppe gjennom så er hun overlykkelig =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk ;) Hun er 39cm mer eller mindre akkurat.. Jeg synes ikke hun er så grov i bygningen, er ganske feminin.. Men jeg vet ikke hvor strenge de er på høyde? er ikke det ganske strengt?

Jeg har en tispe som er rett under 39 cm som på helgens to utstillinger fikk i sin kritikk :Bra størrelse og passe størrelse ;) så lenge hunden ikke er grov så er ikke det noe alle dommere trekker for ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe som er rett under 39 cm som på helgens to utstillinger fikk i sin kritikk :Bra størrelse og passe størrelse ;) så lenge hunden ikke er grov så er ikke det noe alle dommere trekker for ;)

ojoj, kanskje det er håp? Jeg hørte noe om at engelske dommere ofte kan være strengere enn nordiske når det gjelder størrelse?

Skal prøve å stille henne igjen til våren, har jo tross alt ikke prøvd siden Oppdal i juni, og da var hun jo nesten 9.måneder (høyden har ikke forandret seg såå mye siden da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 4 weeks later...

For to dager siden var det nøyaktig ett år siden jeg hentet min lille godklump. Historien om meg og hund startet egentlig ikke mer enn ett år tidligere. Siden jeg var 8-9 år hadde vi hatt katt, og da jeg begynte å ri som 7-åring var det liksom bare hest som stod i hodet på meg. Jeg har alltid likt hunder, men det var liksom nok med hest og hund (fikk hest da jeg var 14). Da katten min døde (kvelden før avsluttende muntligeksamen i 3.vgs), var det så trist at det skulle ta en stund før vi fikk dyr i huset igjen. Mamma og pappa syntes vi hadde nok med hesten, selv om begge kunne tenkt seg hund igjen. Pappa har hatt Collie tidligere og mamma Puddel. På nyåret i 2005 var jeg ute på tur i marka og fant ut at det hadde vært så utrolig mye hyggeligere å hatt med seg en hund. Nesten alle vennene mine hadde hunder, jeg passet disse en del og var generelt mye i kontakt med hunder, men jeg ville ha "mer". Jeg prøvde å bearbeide mamma og pappa, men de bet liksom ikke helt på. Til slutt kom jeg på ideen om å kanskje passe hunder via organisasjoner osv. Jeg husket på at jeg hadde vært borti noe som het Charlottes omplassering, og tok kontakt med dem. Etter mye om og men, gikk endelig mamma og pappa også med på å være krisehjem. Påska 05 fikk vi vår første krisehund, og hadde etter dette 6 hunder i løpet av ett år. Hadde vi ikke bestilt valp da den siste var oss hos, hadde nok han blitt her..

Lysten på egen hund ble bare større og større. Til slutt bestemte jeg meg for at nå var det nok, jeg villa ha hund! Og faktisk fikk jeg ja hjemme! Jeg leste og leste om alle mulige raser. Kriteriene var at den skulle egne seg for agility og lydighet, ikke være for stor, ikke for sterk jaktlyst og lettlært. Valget stod til slutt mellom Shetland Sheepdog og Kooiker. Først var jeg bestemt for Kooiker, men jo mer jeg så på Sheltien, jo mer frelst ble jeg. Jeg hadde faktisk aldri sett en Sheltie i levende live før! Det gikk noen måneder, og vi diskuterte hver dag hjemme om vi virkelig skulle kjøpe hund. Lysten var til stede, ingen tvil om det. Men det krever tross alt ganske mye, i mange år framover. Jeg tok så kontakt med oppdrettere innen begge rasene, men ble fort overbevist om at Sheltie var "min" rase. August 2006 var vi i kontakt med flere oppdrettere og ble "tipset" om en oppdretter som ventet sitt første kull. Vi tok kontakt, og lykken var stor da vi fikk vite at vi skulle få en tispe derfra. 13. oktober 06' ble det født 6 valper, hvor den førstefødte tispa, den første valpen i hele oppdrettet etter hvert skulle bli min. Jeg fikk den valpen som skulle være "best egnet" for utstilling, da jeg hadde lyst til å prøve meg på dette. Da valpene var 5 uker dro vi på besøk. Dette var da faktisk mitt første møte med rasen i levende live. Jeg ble ikke skuffet! De neste dagene og ukene gikk ekstremt sakte, men 7. desember var hun endelig min!

Nå har ett år gått, og jeg fatter ikke hvor tiden har blitt av! I skrivende stund sitter jeg i senga med pc'n på fanget, Tessa ligger i fotenden og sover. Hun har sin første løpetid og er litt slapp stakkar. Livet med hund er egentlig slik jeg trodde det ville bli. Hun sover i senga mi (eller hos mamma og pappa), hun er rundt meg store deler av dagen og hun er rett og slett en gledesspreder i livet mitt. Hun er mye mer lydig, lettlært og ivrig enn jeg hadde forestilt meg, og jeg nyter hver dag sammen med henne. Klart, vi har hatt våre opp og nedturer vi også, men det positive er så mye større enn det negative! Vi koser oss sammen, og håper på å kanskje starte i lp og agility neste år.. Tiden vil vise. Vi skal i alle fall på flere kurs. Kanskje blir det noen flere utstillinger også!

Jeg har ikke angret en dag på at jeg valgte Sheltien som rase, og som jeg skreiv i julekortet til oppdretter i går, kanskje får Tessa søsken en dag.. :P Jeg er i alle fall ubeskrivelig glad i min lille, men store hund! :P

tessanov07033.jpg

tessanov07019.jpg

tessanov07022.jpg

tessanov07007.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
Pena. :blink: Men de bildene er vel ikke fra samme dag? :D Det er jo grønt gress på de første bildene, også kommer det plutselig snø? :lol:

Haha, joooda, vi har store værforskjeller i Trondheim skjønner du :P Hihi, neida. Jeg har bare valgt ut noen av de fineste siden sist jeg oppdaterte tråden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 2 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
    • Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️    Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️   Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...