Gå til innhold
Hundesonen.no

Tessa, verdens beste Sheltiejente


starlight

Recommended Posts

Så søt hun er, på tross av at hun er for høy :whistle: Hvor høy er hun forresten? hun så jo ikke no særlig grov ut.

Takk :devil: Hun er 39cm mer eller mindre akkurat.. Jeg synes ikke hun er så grov i bygningen, er ganske feminin.. Men jeg vet ikke hvor strenge de er på høyde? er ikke det ganske strengt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Barnet mitt har jo tross alt fylt 1.år, 13. oktober, og da må man jo vise fram litt bilder :icon_confused: (litt sent ute etter bursdag, men befant meg i Skottland da hun fylte så ;) ). :icon_fun:

Hun er (såklart) verdens beste, alt jeg kunne drømt om og enda litt mer! ;)

CIMG4379.jpg

CIMG4403.jpg

CIMG4395.jpg

CIMG4343-1.jpg

CIMG5106.jpg

CIMG5101.jpg

CIMG5098.jpg

CIMG5086.jpg

CIMG5076.jpg

CIMG4993.jpg

CIMG5008.jpg

CIMG5093.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempe fin hund du har ;) Er det krevende å ha Sheltie, liksom trenger de mye mosjon og trening?

Dette er min første egne hund, har tidligere bare hatt hunder i krisehjem(dette har vært settere, flat'er, BC og husky), og Sheltien er klart den beste så langt =)

Det har faktisk vært enklere å oppdra henne på mange måter enn jeg hadde trodd. Det er forskjell fra Sheltie til Sheltie også, men hun trenger en del hodebry for å fungere optimalt. Får hun lite så blir hun ofte rastløs. Hun springer ikke ned veggene, men kan vandre litt hvileløst rundt ;) Av fysisk mosjon er hun mindre krevende enn noen av de jeg hadde i krisehjem. Jeg klarer å "gå henne sliten" med en langtur. Dette betyr ikke at hun ikke klarer en hard treningsøkt. Hun elsker arbeidsoppgaver og er alltid klar for nye triks! Og hun simpelthen eeeelsker alt som ligner på agility. Finner vi et tre å hoppe over eller en ring å hoppe gjennom så er hun overlykkelig =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk ;) Hun er 39cm mer eller mindre akkurat.. Jeg synes ikke hun er så grov i bygningen, er ganske feminin.. Men jeg vet ikke hvor strenge de er på høyde? er ikke det ganske strengt?

Jeg har en tispe som er rett under 39 cm som på helgens to utstillinger fikk i sin kritikk :Bra størrelse og passe størrelse ;) så lenge hunden ikke er grov så er ikke det noe alle dommere trekker for ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe som er rett under 39 cm som på helgens to utstillinger fikk i sin kritikk :Bra størrelse og passe størrelse ;) så lenge hunden ikke er grov så er ikke det noe alle dommere trekker for ;)

ojoj, kanskje det er håp? Jeg hørte noe om at engelske dommere ofte kan være strengere enn nordiske når det gjelder størrelse?

Skal prøve å stille henne igjen til våren, har jo tross alt ikke prøvd siden Oppdal i juni, og da var hun jo nesten 9.måneder (høyden har ikke forandret seg såå mye siden da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 4 weeks later...

For to dager siden var det nøyaktig ett år siden jeg hentet min lille godklump. Historien om meg og hund startet egentlig ikke mer enn ett år tidligere. Siden jeg var 8-9 år hadde vi hatt katt, og da jeg begynte å ri som 7-åring var det liksom bare hest som stod i hodet på meg. Jeg har alltid likt hunder, men det var liksom nok med hest og hund (fikk hest da jeg var 14). Da katten min døde (kvelden før avsluttende muntligeksamen i 3.vgs), var det så trist at det skulle ta en stund før vi fikk dyr i huset igjen. Mamma og pappa syntes vi hadde nok med hesten, selv om begge kunne tenkt seg hund igjen. Pappa har hatt Collie tidligere og mamma Puddel. På nyåret i 2005 var jeg ute på tur i marka og fant ut at det hadde vært så utrolig mye hyggeligere å hatt med seg en hund. Nesten alle vennene mine hadde hunder, jeg passet disse en del og var generelt mye i kontakt med hunder, men jeg ville ha "mer". Jeg prøvde å bearbeide mamma og pappa, men de bet liksom ikke helt på. Til slutt kom jeg på ideen om å kanskje passe hunder via organisasjoner osv. Jeg husket på at jeg hadde vært borti noe som het Charlottes omplassering, og tok kontakt med dem. Etter mye om og men, gikk endelig mamma og pappa også med på å være krisehjem. Påska 05 fikk vi vår første krisehund, og hadde etter dette 6 hunder i løpet av ett år. Hadde vi ikke bestilt valp da den siste var oss hos, hadde nok han blitt her..

Lysten på egen hund ble bare større og større. Til slutt bestemte jeg meg for at nå var det nok, jeg villa ha hund! Og faktisk fikk jeg ja hjemme! Jeg leste og leste om alle mulige raser. Kriteriene var at den skulle egne seg for agility og lydighet, ikke være for stor, ikke for sterk jaktlyst og lettlært. Valget stod til slutt mellom Shetland Sheepdog og Kooiker. Først var jeg bestemt for Kooiker, men jo mer jeg så på Sheltien, jo mer frelst ble jeg. Jeg hadde faktisk aldri sett en Sheltie i levende live før! Det gikk noen måneder, og vi diskuterte hver dag hjemme om vi virkelig skulle kjøpe hund. Lysten var til stede, ingen tvil om det. Men det krever tross alt ganske mye, i mange år framover. Jeg tok så kontakt med oppdrettere innen begge rasene, men ble fort overbevist om at Sheltie var "min" rase. August 2006 var vi i kontakt med flere oppdrettere og ble "tipset" om en oppdretter som ventet sitt første kull. Vi tok kontakt, og lykken var stor da vi fikk vite at vi skulle få en tispe derfra. 13. oktober 06' ble det født 6 valper, hvor den førstefødte tispa, den første valpen i hele oppdrettet etter hvert skulle bli min. Jeg fikk den valpen som skulle være "best egnet" for utstilling, da jeg hadde lyst til å prøve meg på dette. Da valpene var 5 uker dro vi på besøk. Dette var da faktisk mitt første møte med rasen i levende live. Jeg ble ikke skuffet! De neste dagene og ukene gikk ekstremt sakte, men 7. desember var hun endelig min!

Nå har ett år gått, og jeg fatter ikke hvor tiden har blitt av! I skrivende stund sitter jeg i senga med pc'n på fanget, Tessa ligger i fotenden og sover. Hun har sin første løpetid og er litt slapp stakkar. Livet med hund er egentlig slik jeg trodde det ville bli. Hun sover i senga mi (eller hos mamma og pappa), hun er rundt meg store deler av dagen og hun er rett og slett en gledesspreder i livet mitt. Hun er mye mer lydig, lettlært og ivrig enn jeg hadde forestilt meg, og jeg nyter hver dag sammen med henne. Klart, vi har hatt våre opp og nedturer vi også, men det positive er så mye større enn det negative! Vi koser oss sammen, og håper på å kanskje starte i lp og agility neste år.. Tiden vil vise. Vi skal i alle fall på flere kurs. Kanskje blir det noen flere utstillinger også!

Jeg har ikke angret en dag på at jeg valgte Sheltien som rase, og som jeg skreiv i julekortet til oppdretter i går, kanskje får Tessa søsken en dag.. :P Jeg er i alle fall ubeskrivelig glad i min lille, men store hund! :P

tessanov07033.jpg

tessanov07019.jpg

tessanov07022.jpg

tessanov07007.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
Pena. :blink: Men de bildene er vel ikke fra samme dag? :D Det er jo grønt gress på de første bildene, også kommer det plutselig snø? :lol:

Haha, joooda, vi har store værforskjeller i Trondheim skjønner du :P Hihi, neida. Jeg har bare valgt ut noen av de fineste siden sist jeg oppdaterte tråden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 2 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...