Gå til innhold
Hundesonen.no

Tessa, verdens beste Sheltiejente


starlight

Recommended Posts

Så søt hun er, på tross av at hun er for høy :whistle: Hvor høy er hun forresten? hun så jo ikke no særlig grov ut.

Takk :devil: Hun er 39cm mer eller mindre akkurat.. Jeg synes ikke hun er så grov i bygningen, er ganske feminin.. Men jeg vet ikke hvor strenge de er på høyde? er ikke det ganske strengt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Barnet mitt har jo tross alt fylt 1.år, 13. oktober, og da må man jo vise fram litt bilder :icon_confused: (litt sent ute etter bursdag, men befant meg i Skottland da hun fylte så ;) ). :icon_fun:

Hun er (såklart) verdens beste, alt jeg kunne drømt om og enda litt mer! ;)

CIMG4379.jpg

CIMG4403.jpg

CIMG4395.jpg

CIMG4343-1.jpg

CIMG5106.jpg

CIMG5101.jpg

CIMG5098.jpg

CIMG5086.jpg

CIMG5076.jpg

CIMG4993.jpg

CIMG5008.jpg

CIMG5093.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempe fin hund du har ;) Er det krevende å ha Sheltie, liksom trenger de mye mosjon og trening?

Dette er min første egne hund, har tidligere bare hatt hunder i krisehjem(dette har vært settere, flat'er, BC og husky), og Sheltien er klart den beste så langt =)

Det har faktisk vært enklere å oppdra henne på mange måter enn jeg hadde trodd. Det er forskjell fra Sheltie til Sheltie også, men hun trenger en del hodebry for å fungere optimalt. Får hun lite så blir hun ofte rastløs. Hun springer ikke ned veggene, men kan vandre litt hvileløst rundt ;) Av fysisk mosjon er hun mindre krevende enn noen av de jeg hadde i krisehjem. Jeg klarer å "gå henne sliten" med en langtur. Dette betyr ikke at hun ikke klarer en hard treningsøkt. Hun elsker arbeidsoppgaver og er alltid klar for nye triks! Og hun simpelthen eeeelsker alt som ligner på agility. Finner vi et tre å hoppe over eller en ring å hoppe gjennom så er hun overlykkelig =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk ;) Hun er 39cm mer eller mindre akkurat.. Jeg synes ikke hun er så grov i bygningen, er ganske feminin.. Men jeg vet ikke hvor strenge de er på høyde? er ikke det ganske strengt?

Jeg har en tispe som er rett under 39 cm som på helgens to utstillinger fikk i sin kritikk :Bra størrelse og passe størrelse ;) så lenge hunden ikke er grov så er ikke det noe alle dommere trekker for ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe som er rett under 39 cm som på helgens to utstillinger fikk i sin kritikk :Bra størrelse og passe størrelse ;) så lenge hunden ikke er grov så er ikke det noe alle dommere trekker for ;)

ojoj, kanskje det er håp? Jeg hørte noe om at engelske dommere ofte kan være strengere enn nordiske når det gjelder størrelse?

Skal prøve å stille henne igjen til våren, har jo tross alt ikke prøvd siden Oppdal i juni, og da var hun jo nesten 9.måneder (høyden har ikke forandret seg såå mye siden da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 4 weeks later...

For to dager siden var det nøyaktig ett år siden jeg hentet min lille godklump. Historien om meg og hund startet egentlig ikke mer enn ett år tidligere. Siden jeg var 8-9 år hadde vi hatt katt, og da jeg begynte å ri som 7-åring var det liksom bare hest som stod i hodet på meg. Jeg har alltid likt hunder, men det var liksom nok med hest og hund (fikk hest da jeg var 14). Da katten min døde (kvelden før avsluttende muntligeksamen i 3.vgs), var det så trist at det skulle ta en stund før vi fikk dyr i huset igjen. Mamma og pappa syntes vi hadde nok med hesten, selv om begge kunne tenkt seg hund igjen. Pappa har hatt Collie tidligere og mamma Puddel. På nyåret i 2005 var jeg ute på tur i marka og fant ut at det hadde vært så utrolig mye hyggeligere å hatt med seg en hund. Nesten alle vennene mine hadde hunder, jeg passet disse en del og var generelt mye i kontakt med hunder, men jeg ville ha "mer". Jeg prøvde å bearbeide mamma og pappa, men de bet liksom ikke helt på. Til slutt kom jeg på ideen om å kanskje passe hunder via organisasjoner osv. Jeg husket på at jeg hadde vært borti noe som het Charlottes omplassering, og tok kontakt med dem. Etter mye om og men, gikk endelig mamma og pappa også med på å være krisehjem. Påska 05 fikk vi vår første krisehund, og hadde etter dette 6 hunder i løpet av ett år. Hadde vi ikke bestilt valp da den siste var oss hos, hadde nok han blitt her..

Lysten på egen hund ble bare større og større. Til slutt bestemte jeg meg for at nå var det nok, jeg villa ha hund! Og faktisk fikk jeg ja hjemme! Jeg leste og leste om alle mulige raser. Kriteriene var at den skulle egne seg for agility og lydighet, ikke være for stor, ikke for sterk jaktlyst og lettlært. Valget stod til slutt mellom Shetland Sheepdog og Kooiker. Først var jeg bestemt for Kooiker, men jo mer jeg så på Sheltien, jo mer frelst ble jeg. Jeg hadde faktisk aldri sett en Sheltie i levende live før! Det gikk noen måneder, og vi diskuterte hver dag hjemme om vi virkelig skulle kjøpe hund. Lysten var til stede, ingen tvil om det. Men det krever tross alt ganske mye, i mange år framover. Jeg tok så kontakt med oppdrettere innen begge rasene, men ble fort overbevist om at Sheltie var "min" rase. August 2006 var vi i kontakt med flere oppdrettere og ble "tipset" om en oppdretter som ventet sitt første kull. Vi tok kontakt, og lykken var stor da vi fikk vite at vi skulle få en tispe derfra. 13. oktober 06' ble det født 6 valper, hvor den førstefødte tispa, den første valpen i hele oppdrettet etter hvert skulle bli min. Jeg fikk den valpen som skulle være "best egnet" for utstilling, da jeg hadde lyst til å prøve meg på dette. Da valpene var 5 uker dro vi på besøk. Dette var da faktisk mitt første møte med rasen i levende live. Jeg ble ikke skuffet! De neste dagene og ukene gikk ekstremt sakte, men 7. desember var hun endelig min!

Nå har ett år gått, og jeg fatter ikke hvor tiden har blitt av! I skrivende stund sitter jeg i senga med pc'n på fanget, Tessa ligger i fotenden og sover. Hun har sin første løpetid og er litt slapp stakkar. Livet med hund er egentlig slik jeg trodde det ville bli. Hun sover i senga mi (eller hos mamma og pappa), hun er rundt meg store deler av dagen og hun er rett og slett en gledesspreder i livet mitt. Hun er mye mer lydig, lettlært og ivrig enn jeg hadde forestilt meg, og jeg nyter hver dag sammen med henne. Klart, vi har hatt våre opp og nedturer vi også, men det positive er så mye større enn det negative! Vi koser oss sammen, og håper på å kanskje starte i lp og agility neste år.. Tiden vil vise. Vi skal i alle fall på flere kurs. Kanskje blir det noen flere utstillinger også!

Jeg har ikke angret en dag på at jeg valgte Sheltien som rase, og som jeg skreiv i julekortet til oppdretter i går, kanskje får Tessa søsken en dag.. :P Jeg er i alle fall ubeskrivelig glad i min lille, men store hund! :P

tessanov07033.jpg

tessanov07019.jpg

tessanov07022.jpg

tessanov07007.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
Pena. :blink: Men de bildene er vel ikke fra samme dag? :D Det er jo grønt gress på de første bildene, også kommer det plutselig snø? :lol:

Haha, joooda, vi har store værforskjeller i Trondheim skjønner du :P Hihi, neida. Jeg har bare valgt ut noen av de fineste siden sist jeg oppdaterte tråden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 2 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...