Gå til innhold
Hundesonen.no

Tessa, verdens beste Sheltiejente


starlight

Recommended Posts

Skrevet
Så søt hun er, på tross av at hun er for høy :whistle: Hvor høy er hun forresten? hun så jo ikke no særlig grov ut.

Takk :devil: Hun er 39cm mer eller mindre akkurat.. Jeg synes ikke hun er så grov i bygningen, er ganske feminin.. Men jeg vet ikke hvor strenge de er på høyde? er ikke det ganske strengt?

  • 2 months later...
  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Barnet mitt har jo tross alt fylt 1.år, 13. oktober, og da må man jo vise fram litt bilder :icon_confused: (litt sent ute etter bursdag, men befant meg i Skottland da hun fylte så ;) ). :icon_fun:

Hun er (såklart) verdens beste, alt jeg kunne drømt om og enda litt mer! ;)

CIMG4379.jpg

CIMG4403.jpg

CIMG4395.jpg

CIMG4343-1.jpg

CIMG5106.jpg

CIMG5101.jpg

CIMG5098.jpg

CIMG5086.jpg

CIMG5076.jpg

CIMG4993.jpg

CIMG5008.jpg

CIMG5093.jpg

Skrevet
Kjempe fin hund du har ;) Er det krevende å ha Sheltie, liksom trenger de mye mosjon og trening?

Dette er min første egne hund, har tidligere bare hatt hunder i krisehjem(dette har vært settere, flat'er, BC og husky), og Sheltien er klart den beste så langt =)

Det har faktisk vært enklere å oppdra henne på mange måter enn jeg hadde trodd. Det er forskjell fra Sheltie til Sheltie også, men hun trenger en del hodebry for å fungere optimalt. Får hun lite så blir hun ofte rastløs. Hun springer ikke ned veggene, men kan vandre litt hvileløst rundt ;) Av fysisk mosjon er hun mindre krevende enn noen av de jeg hadde i krisehjem. Jeg klarer å "gå henne sliten" med en langtur. Dette betyr ikke at hun ikke klarer en hard treningsøkt. Hun elsker arbeidsoppgaver og er alltid klar for nye triks! Og hun simpelthen eeeelsker alt som ligner på agility. Finner vi et tre å hoppe over eller en ring å hoppe gjennom så er hun overlykkelig =)

Skrevet
Takk ;) Hun er 39cm mer eller mindre akkurat.. Jeg synes ikke hun er så grov i bygningen, er ganske feminin.. Men jeg vet ikke hvor strenge de er på høyde? er ikke det ganske strengt?

Jeg har en tispe som er rett under 39 cm som på helgens to utstillinger fikk i sin kritikk :Bra størrelse og passe størrelse ;) så lenge hunden ikke er grov så er ikke det noe alle dommere trekker for ;)

Skrevet
Jeg har en tispe som er rett under 39 cm som på helgens to utstillinger fikk i sin kritikk :Bra størrelse og passe størrelse ;) så lenge hunden ikke er grov så er ikke det noe alle dommere trekker for ;)

ojoj, kanskje det er håp? Jeg hørte noe om at engelske dommere ofte kan være strengere enn nordiske når det gjelder størrelse?

Skal prøve å stille henne igjen til våren, har jo tross alt ikke prøvd siden Oppdal i juni, og da var hun jo nesten 9.måneder (høyden har ikke forandret seg såå mye siden da).

  • 2 weeks later...
  • 4 weeks later...
Skrevet

For to dager siden var det nøyaktig ett år siden jeg hentet min lille godklump. Historien om meg og hund startet egentlig ikke mer enn ett år tidligere. Siden jeg var 8-9 år hadde vi hatt katt, og da jeg begynte å ri som 7-åring var det liksom bare hest som stod i hodet på meg. Jeg har alltid likt hunder, men det var liksom nok med hest og hund (fikk hest da jeg var 14). Da katten min døde (kvelden før avsluttende muntligeksamen i 3.vgs), var det så trist at det skulle ta en stund før vi fikk dyr i huset igjen. Mamma og pappa syntes vi hadde nok med hesten, selv om begge kunne tenkt seg hund igjen. Pappa har hatt Collie tidligere og mamma Puddel. På nyåret i 2005 var jeg ute på tur i marka og fant ut at det hadde vært så utrolig mye hyggeligere å hatt med seg en hund. Nesten alle vennene mine hadde hunder, jeg passet disse en del og var generelt mye i kontakt med hunder, men jeg ville ha "mer". Jeg prøvde å bearbeide mamma og pappa, men de bet liksom ikke helt på. Til slutt kom jeg på ideen om å kanskje passe hunder via organisasjoner osv. Jeg husket på at jeg hadde vært borti noe som het Charlottes omplassering, og tok kontakt med dem. Etter mye om og men, gikk endelig mamma og pappa også med på å være krisehjem. Påska 05 fikk vi vår første krisehund, og hadde etter dette 6 hunder i løpet av ett år. Hadde vi ikke bestilt valp da den siste var oss hos, hadde nok han blitt her..

Lysten på egen hund ble bare større og større. Til slutt bestemte jeg meg for at nå var det nok, jeg villa ha hund! Og faktisk fikk jeg ja hjemme! Jeg leste og leste om alle mulige raser. Kriteriene var at den skulle egne seg for agility og lydighet, ikke være for stor, ikke for sterk jaktlyst og lettlært. Valget stod til slutt mellom Shetland Sheepdog og Kooiker. Først var jeg bestemt for Kooiker, men jo mer jeg så på Sheltien, jo mer frelst ble jeg. Jeg hadde faktisk aldri sett en Sheltie i levende live før! Det gikk noen måneder, og vi diskuterte hver dag hjemme om vi virkelig skulle kjøpe hund. Lysten var til stede, ingen tvil om det. Men det krever tross alt ganske mye, i mange år framover. Jeg tok så kontakt med oppdrettere innen begge rasene, men ble fort overbevist om at Sheltie var "min" rase. August 2006 var vi i kontakt med flere oppdrettere og ble "tipset" om en oppdretter som ventet sitt første kull. Vi tok kontakt, og lykken var stor da vi fikk vite at vi skulle få en tispe derfra. 13. oktober 06' ble det født 6 valper, hvor den førstefødte tispa, den første valpen i hele oppdrettet etter hvert skulle bli min. Jeg fikk den valpen som skulle være "best egnet" for utstilling, da jeg hadde lyst til å prøve meg på dette. Da valpene var 5 uker dro vi på besøk. Dette var da faktisk mitt første møte med rasen i levende live. Jeg ble ikke skuffet! De neste dagene og ukene gikk ekstremt sakte, men 7. desember var hun endelig min!

Nå har ett år gått, og jeg fatter ikke hvor tiden har blitt av! I skrivende stund sitter jeg i senga med pc'n på fanget, Tessa ligger i fotenden og sover. Hun har sin første løpetid og er litt slapp stakkar. Livet med hund er egentlig slik jeg trodde det ville bli. Hun sover i senga mi (eller hos mamma og pappa), hun er rundt meg store deler av dagen og hun er rett og slett en gledesspreder i livet mitt. Hun er mye mer lydig, lettlært og ivrig enn jeg hadde forestilt meg, og jeg nyter hver dag sammen med henne. Klart, vi har hatt våre opp og nedturer vi også, men det positive er så mye større enn det negative! Vi koser oss sammen, og håper på å kanskje starte i lp og agility neste år.. Tiden vil vise. Vi skal i alle fall på flere kurs. Kanskje blir det noen flere utstillinger også!

Jeg har ikke angret en dag på at jeg valgte Sheltien som rase, og som jeg skreiv i julekortet til oppdretter i går, kanskje får Tessa søsken en dag.. :P Jeg er i alle fall ubeskrivelig glad i min lille, men store hund! :P

tessanov07033.jpg

tessanov07019.jpg

tessanov07022.jpg

tessanov07007.jpg

  • 6 months later...
Skrevet

Ser det er lenge siden jeg har oppdatert tråden hennes, så nå må jeg spamme med litt bilder igjen :lol:

Diverse031-1.jpg

Diverse053.jpg

Diverse062.jpg

Diverse065.jpg

P5112212.jpg

P5112226.jpg

P5112239.jpg

P5112261.jpg

P5112303.jpg

P5112293.jpg

speilrefleks067-1.jpg

speilrefleks114-1.jpg

speilrefleks248.jpg

speilrefleks279.jpg

speilrefleks301.jpg

speilrefleks306.jpg

Hun er alt jeg kunne drømme om :blink:

Skrevet
Pena. :blink: Men de bildene er vel ikke fra samme dag? :D Det er jo grønt gress på de første bildene, også kommer det plutselig snø? :lol:

Haha, joooda, vi har store værforskjeller i Trondheim skjønner du :P Hihi, neida. Jeg har bare valgt ut noen av de fineste siden sist jeg oppdaterte tråden :P

  • 1 month later...
Skrevet

Lenge siden Tessa sin tråd har blitt oppdatert, så da må man bildespamme litt :lol:

rrostursommer08185.jpg

Passer på båtene :lol:

rrostursommer08107.jpg

rrostursommer08109.jpg

rrostursommer08114.jpg

rrostursommer08120.jpg

rrostursommer08239.jpg

tessavita189.jpg

Bildene er som dere ser, ikke redigerte :)

  • 2 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...