Gå til innhold
Hundesonen.no

Tessa, verdens beste Sheltiejente


starlight

Recommended Posts

Skrevet
Så søt hun er, på tross av at hun er for høy :whistle: Hvor høy er hun forresten? hun så jo ikke no særlig grov ut.

Takk :devil: Hun er 39cm mer eller mindre akkurat.. Jeg synes ikke hun er så grov i bygningen, er ganske feminin.. Men jeg vet ikke hvor strenge de er på høyde? er ikke det ganske strengt?

  • 2 months later...
  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Barnet mitt har jo tross alt fylt 1.år, 13. oktober, og da må man jo vise fram litt bilder :icon_confused: (litt sent ute etter bursdag, men befant meg i Skottland da hun fylte så ;) ). :icon_fun:

Hun er (såklart) verdens beste, alt jeg kunne drømt om og enda litt mer! ;)

CIMG4379.jpg

CIMG4403.jpg

CIMG4395.jpg

CIMG4343-1.jpg

CIMG5106.jpg

CIMG5101.jpg

CIMG5098.jpg

CIMG5086.jpg

CIMG5076.jpg

CIMG4993.jpg

CIMG5008.jpg

CIMG5093.jpg

Skrevet
Kjempe fin hund du har ;) Er det krevende å ha Sheltie, liksom trenger de mye mosjon og trening?

Dette er min første egne hund, har tidligere bare hatt hunder i krisehjem(dette har vært settere, flat'er, BC og husky), og Sheltien er klart den beste så langt =)

Det har faktisk vært enklere å oppdra henne på mange måter enn jeg hadde trodd. Det er forskjell fra Sheltie til Sheltie også, men hun trenger en del hodebry for å fungere optimalt. Får hun lite så blir hun ofte rastløs. Hun springer ikke ned veggene, men kan vandre litt hvileløst rundt ;) Av fysisk mosjon er hun mindre krevende enn noen av de jeg hadde i krisehjem. Jeg klarer å "gå henne sliten" med en langtur. Dette betyr ikke at hun ikke klarer en hard treningsøkt. Hun elsker arbeidsoppgaver og er alltid klar for nye triks! Og hun simpelthen eeeelsker alt som ligner på agility. Finner vi et tre å hoppe over eller en ring å hoppe gjennom så er hun overlykkelig =)

Skrevet
Takk ;) Hun er 39cm mer eller mindre akkurat.. Jeg synes ikke hun er så grov i bygningen, er ganske feminin.. Men jeg vet ikke hvor strenge de er på høyde? er ikke det ganske strengt?

Jeg har en tispe som er rett under 39 cm som på helgens to utstillinger fikk i sin kritikk :Bra størrelse og passe størrelse ;) så lenge hunden ikke er grov så er ikke det noe alle dommere trekker for ;)

Skrevet
Jeg har en tispe som er rett under 39 cm som på helgens to utstillinger fikk i sin kritikk :Bra størrelse og passe størrelse ;) så lenge hunden ikke er grov så er ikke det noe alle dommere trekker for ;)

ojoj, kanskje det er håp? Jeg hørte noe om at engelske dommere ofte kan være strengere enn nordiske når det gjelder størrelse?

Skal prøve å stille henne igjen til våren, har jo tross alt ikke prøvd siden Oppdal i juni, og da var hun jo nesten 9.måneder (høyden har ikke forandret seg såå mye siden da).

  • 2 weeks later...
  • 4 weeks later...
Skrevet

For to dager siden var det nøyaktig ett år siden jeg hentet min lille godklump. Historien om meg og hund startet egentlig ikke mer enn ett år tidligere. Siden jeg var 8-9 år hadde vi hatt katt, og da jeg begynte å ri som 7-åring var det liksom bare hest som stod i hodet på meg. Jeg har alltid likt hunder, men det var liksom nok med hest og hund (fikk hest da jeg var 14). Da katten min døde (kvelden før avsluttende muntligeksamen i 3.vgs), var det så trist at det skulle ta en stund før vi fikk dyr i huset igjen. Mamma og pappa syntes vi hadde nok med hesten, selv om begge kunne tenkt seg hund igjen. Pappa har hatt Collie tidligere og mamma Puddel. På nyåret i 2005 var jeg ute på tur i marka og fant ut at det hadde vært så utrolig mye hyggeligere å hatt med seg en hund. Nesten alle vennene mine hadde hunder, jeg passet disse en del og var generelt mye i kontakt med hunder, men jeg ville ha "mer". Jeg prøvde å bearbeide mamma og pappa, men de bet liksom ikke helt på. Til slutt kom jeg på ideen om å kanskje passe hunder via organisasjoner osv. Jeg husket på at jeg hadde vært borti noe som het Charlottes omplassering, og tok kontakt med dem. Etter mye om og men, gikk endelig mamma og pappa også med på å være krisehjem. Påska 05 fikk vi vår første krisehund, og hadde etter dette 6 hunder i løpet av ett år. Hadde vi ikke bestilt valp da den siste var oss hos, hadde nok han blitt her..

Lysten på egen hund ble bare større og større. Til slutt bestemte jeg meg for at nå var det nok, jeg villa ha hund! Og faktisk fikk jeg ja hjemme! Jeg leste og leste om alle mulige raser. Kriteriene var at den skulle egne seg for agility og lydighet, ikke være for stor, ikke for sterk jaktlyst og lettlært. Valget stod til slutt mellom Shetland Sheepdog og Kooiker. Først var jeg bestemt for Kooiker, men jo mer jeg så på Sheltien, jo mer frelst ble jeg. Jeg hadde faktisk aldri sett en Sheltie i levende live før! Det gikk noen måneder, og vi diskuterte hver dag hjemme om vi virkelig skulle kjøpe hund. Lysten var til stede, ingen tvil om det. Men det krever tross alt ganske mye, i mange år framover. Jeg tok så kontakt med oppdrettere innen begge rasene, men ble fort overbevist om at Sheltie var "min" rase. August 2006 var vi i kontakt med flere oppdrettere og ble "tipset" om en oppdretter som ventet sitt første kull. Vi tok kontakt, og lykken var stor da vi fikk vite at vi skulle få en tispe derfra. 13. oktober 06' ble det født 6 valper, hvor den førstefødte tispa, den første valpen i hele oppdrettet etter hvert skulle bli min. Jeg fikk den valpen som skulle være "best egnet" for utstilling, da jeg hadde lyst til å prøve meg på dette. Da valpene var 5 uker dro vi på besøk. Dette var da faktisk mitt første møte med rasen i levende live. Jeg ble ikke skuffet! De neste dagene og ukene gikk ekstremt sakte, men 7. desember var hun endelig min!

Nå har ett år gått, og jeg fatter ikke hvor tiden har blitt av! I skrivende stund sitter jeg i senga med pc'n på fanget, Tessa ligger i fotenden og sover. Hun har sin første løpetid og er litt slapp stakkar. Livet med hund er egentlig slik jeg trodde det ville bli. Hun sover i senga mi (eller hos mamma og pappa), hun er rundt meg store deler av dagen og hun er rett og slett en gledesspreder i livet mitt. Hun er mye mer lydig, lettlært og ivrig enn jeg hadde forestilt meg, og jeg nyter hver dag sammen med henne. Klart, vi har hatt våre opp og nedturer vi også, men det positive er så mye større enn det negative! Vi koser oss sammen, og håper på å kanskje starte i lp og agility neste år.. Tiden vil vise. Vi skal i alle fall på flere kurs. Kanskje blir det noen flere utstillinger også!

Jeg har ikke angret en dag på at jeg valgte Sheltien som rase, og som jeg skreiv i julekortet til oppdretter i går, kanskje får Tessa søsken en dag.. :P Jeg er i alle fall ubeskrivelig glad i min lille, men store hund! :P

tessanov07033.jpg

tessanov07019.jpg

tessanov07022.jpg

tessanov07007.jpg

  • 6 months later...
Skrevet

Ser det er lenge siden jeg har oppdatert tråden hennes, så nå må jeg spamme med litt bilder igjen :lol:

Diverse031-1.jpg

Diverse053.jpg

Diverse062.jpg

Diverse065.jpg

P5112212.jpg

P5112226.jpg

P5112239.jpg

P5112261.jpg

P5112303.jpg

P5112293.jpg

speilrefleks067-1.jpg

speilrefleks114-1.jpg

speilrefleks248.jpg

speilrefleks279.jpg

speilrefleks301.jpg

speilrefleks306.jpg

Hun er alt jeg kunne drømme om :blink:

Skrevet
Pena. :blink: Men de bildene er vel ikke fra samme dag? :D Det er jo grønt gress på de første bildene, også kommer det plutselig snø? :lol:

Haha, joooda, vi har store værforskjeller i Trondheim skjønner du :P Hihi, neida. Jeg har bare valgt ut noen av de fineste siden sist jeg oppdaterte tråden :P

  • 1 month later...
Skrevet

Lenge siden Tessa sin tråd har blitt oppdatert, så da må man bildespamme litt :lol:

rrostursommer08185.jpg

Passer på båtene :lol:

rrostursommer08107.jpg

rrostursommer08109.jpg

rrostursommer08114.jpg

rrostursommer08120.jpg

rrostursommer08239.jpg

tessavita189.jpg

Bildene er som dere ser, ikke redigerte :)

  • 2 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...