Gå til innhold
Hundesonen.no

Salg av valp til utlandet


Guest Jonna

Recommended Posts

Jeg har fått tlf og mail anngående valpkullet jeg skal ha fra Sveits. Jeg er litt tilbakeholden foreløpig med tanke på at dette er mitt første kull og jeg gjerne ikke vil ha mulighet til å gi valp/kjøper den oppfølgingen jeg gjerne vil gi.

Noen som vil dele erfaringer dere har gjort dere med salg av valp til europa/sveits?

Noen "feller" som er viktig å unngå evt noen råd på veien?

Er det noen her som kjenner/har solgt til sveits som kan fortelle meg litt om hundeholdet dem har? ("min" valp skal bli konkurranse hund lp og ag om jeg selger dit.)

(ja, jeg har spurt valpekjøper om det også, men vil gjerne høre hva andre sier)

Jeg har også bestemt meg for at jeg ikke selger dem valpen usett, div jeg vil at dem skal komme hit og hente før jeg blir 100% sikker på at dem skal få valp av meg. Må jo ha litt "face to face" gransking :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg har fått tlf og mail anngående valpkullet jeg skal ha fra Sveits. Jeg er litt tilbakeholden foreløpig med tanke på at dette er mitt første kull og jeg gjerne ikke vil ha mulighet til å gi valp/kjøper den oppfølgingen jeg gjerne vil gi.

Noen som vil dele erfaringer dere har gjort dere med salg av valp til europa/sveits?

Noen "feller" som er viktig å unngå evt noen råd på veien?

Er det noen her som kjenner/har solgt til sveits som kan fortelle meg litt om hundeholdet dem har? ("min" valp skal bli konkurranse hund lp og ag om jeg selger dit.)

(ja, jeg har spurt valpekjøper om det også, men vil gjerne høre hva andre sier)

Jeg har også bestemt meg for at jeg ikke selger dem valpen usett, div jeg vil at dem skal komme hit og hente før jeg blir 100% sikker på at dem skal få valp av meg. Må jo ha litt "face to face" gransking :wub:

Tja.... om folk fra Sveits vil kjøpe valp hos deg så er de sikkert mer enn gjennomsnittlig engasjert og interessert - bare det i seg selv er vel ett kvalitetsstempel?

.....og seriøst, jeg vil vel påstå at enten så får du si ja til å selge dem valp eller la være - ikke si - vi får se når dere kommer liksom - det koster noen tusen å reise fra Sveits og opp liksom - og da bør man vel være rimelig sikker på at de får med seg valp hjem......

Mitt inntrykk av Sveitsere er at de er flinke med hunder - det ser man i ag konkurranser og sånn internationalt, jeg ville ikke hatt noen problemer med å selge til Sveits for å si det sånn.

Det er greit å ah ambisjoner om å ville følge opp valpene, men akkurat den biten er til syvende og sist opp til hver enkelt valpekjøper faktisk - og det finnes ingen garantier for at du får noe bedre kontakt med valpekjøpere i nabobygda enn i Sveits.

Enig med deg at de må komme å hente valpen selv, og at du ikke sender den alene på fly - men jeg ville som sagt ikke hatt særlig kvaler med å selge valp til Sveits.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.... om folk fra Sveits vil kjøpe valp hos deg så er de sikkert mer enn gjennomsnittlig engasjert og interessert - bare det i seg selv er vel ett kvalitetsstempel?

.....og seriøst, jeg vil vel påstå at enten så får du si ja til å selge dem valp eller la være - ikke si - vi får se når dere kommer liksom - det koster noen tusen å reise fra Sveits og opp liksom - og da bør man vel være rimelig sikker på at de får med seg valp hjem......

Mitt inntrykk av Sveitsere er at de er flinke med hunder - det ser man i ag konkurranser og sånn internationalt, jeg ville ikke hatt noen problemer med å selge til Sveits for å si det sånn.

Det er greit å ah ambisjoner om å ville følge opp valpene, men akkurat den biten er til syvende og sist opp til hver enkelt valpekjøper faktisk - og det finnes ingen garantier for at du får noe bedre kontakt med valpekjøpere i nabobygda enn i Sveits.

Enig med deg at de må komme å hente valpen selv, og at du ikke sender den alene på fly - men jeg ville som sagt ikke hatt særlig kvaler med å selge valp til Sveits.

Man blir nå litt over ambisiøse når man skal ha sitt første kull, og selvsagt er den ingen garantier på at valpekjøper holder kontakt uansett hvor dem bor. Ønske er selvsagt at man bli holdt oppdatert om hvordan hunden har det og ha muligheten til å hjelpe om noe slår feil.

Du har nok helt rett når det gjelder det å møte den før jeg bestemmer meg. Foreløpig har jeg en god følese på dem, så om det varer nå med den kontaktet vi har foreløpig så blir nok ikke det noe problem uansett.

Kjekt å høre at dem har ett ok hundehold i Sveits, er det inntrykket jeg også sitter med.

Takk for svar :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte jo hund usett fra Nederland. De hadde ønsket jeg kunne komme ned å se på valpene tidligere, men jeg kunne bare ikke. Hadde de krevd at jeg måtte så hadde jeg rett og slett mått takke nei til valpen. (Jeg brukte en de kjenner godt som referanse og det hjalp jo litt, bare at jeg aldri har møtt referansen i real life*flir* )

Det ER pesete å måtte importere og jeg tror som Belgerpia at det mennesket nok er mer en gjennomsnittelig intressert og gjennomtenkt i hundekjøpet :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke SÅ mye styr å importere, og "internettshopping" av hund - uten at noen noensinne treffer hverandre, eller snakker med hverandre på telefon engang - er ikke noe hokus pokus, og sier LITE om seriøsitet. Folk har mer enn nok av penger her og der, og siden ulike land kan ha ulike forventninger og holdninger til hundehold, er det viktig at kjemien stemmer litt.

Jeg hadde ikke latt avstand bli et "bevis" på sterk interesse i seg selv, men gjort som vi pleide å gjøre hvis det var snakk om valper til andre landsdeler hvor vi ikke hadde noen kontakter selv: Bedt om referanser!

Du kan jo si at du har såpass med ambisjoner for dette kullet, at du vil være sikker på at de kommer til aktive hundesportmennesker, spørre om de trener i en klubb, har hatt noen tillitsverv eller lignende, har hundesportresultater å vise til, hvor de har hund fra før av, og også om hvordan de fant frem til akkurat deg - og om de har noen kontakter i Skandinavia som kan gå god for dem.

Jeg mener... noen jeg kjente gjorde dette da de solgte hund til Finnmark hi hi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen personlig erfaring med Sveits, men kjenner endel "hundefolk" der, og det er generlet dyktige folk. Ellers har jeg både eksportert og importert en del valper. Landene som det her er snakk om er Sverige, Finland, England, Amerika og Ungarn. Alt har gått smertefritt for seg, og jeg har også intrykk av at når det gjelder valpekjøpere som vil importere er de litt over "gjennomsnittet" interessert, og har satt seg godt inn i akuratt hva de vil ha. Det er faktisk også disse som jeg har noe av den beste kontakten med, og som er gode støttespillere. -Og ambassadører for mitt oppdrett. (Eller omvendt)

Spør dem om de samme spørsmålene du ville sprurt en hvilken som helst "spekulant". Nå i disse internett/mail tider er det jo også så herlig enkelt å holde kontakten/dele bilder osv.

En annen ting dere må sette dere inn i er eksport/import reglene. Dette gjøres enklest fra det landet valpen ender opp i, og dermed er det naturlig at de tar (iallefall en stor del) av dette arbeidet. Spør dem om de kan sende deg de eksakte import reglene til sveits. Om de setter seg grundig inn i disse, og deler dette med deg er jo dette nok et tegn på seriøsitet, eller hur?

Ellers er jeg enig i at når det gjelder valpekjøpere fra utlandet faller kravet om "forhåndsbesøk" litt bort. Det er ikke alltid like enkelt- eller billig- å få til dette. Dette er dog ikke synonymt med at de ikke vil gi din valp et flott liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for flere svar. Det er greit å høre hva slags erfaring andre har.

Foreløpig virker dem meget inntressert og spør mye om alt mellom himmel og jord. Noe jeg syns er bra, hadde dem ikke spurt om små detaljer rundt hundene/valpene så hadde jeg begynnt å lure. :rolleyes:

Jeg har stor forståelse for at dem ikke kan komme to ganger på besøk, men jeg ønsker faktisk å forbeholde meg retten til å si "nei" om det viser seg at dem er helt anderledes når dem kommer å henter enn det dem er på tlf/mail. Evt andre problemer som dukker opp eks: plutselig kommer en "venn" å henter valpen istedet for. (noe en veninne av meg opplevde) :glare:

Nå har jeg mailet med dem hverdag siden dem først tok kontakt, så min egen magefølese er bra så langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...