Gå til innhold
Hundesonen.no

Salg av valp til utlandet


Guest Jonna

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har fått tlf og mail anngående valpkullet jeg skal ha fra Sveits. Jeg er litt tilbakeholden foreløpig med tanke på at dette er mitt første kull og jeg gjerne ikke vil ha mulighet til å gi valp/kjøper den oppfølgingen jeg gjerne vil gi.

Noen som vil dele erfaringer dere har gjort dere med salg av valp til europa/sveits?

Noen "feller" som er viktig å unngå evt noen råd på veien?

Er det noen her som kjenner/har solgt til sveits som kan fortelle meg litt om hundeholdet dem har? ("min" valp skal bli konkurranse hund lp og ag om jeg selger dit.)

(ja, jeg har spurt valpekjøper om det også, men vil gjerne høre hva andre sier)

Jeg har også bestemt meg for at jeg ikke selger dem valpen usett, div jeg vil at dem skal komme hit og hente før jeg blir 100% sikker på at dem skal få valp av meg. Må jo ha litt "face to face" gransking :wub:

Guest Belgerpia
Skrevet
Jeg har fått tlf og mail anngående valpkullet jeg skal ha fra Sveits. Jeg er litt tilbakeholden foreløpig med tanke på at dette er mitt første kull og jeg gjerne ikke vil ha mulighet til å gi valp/kjøper den oppfølgingen jeg gjerne vil gi.

Noen som vil dele erfaringer dere har gjort dere med salg av valp til europa/sveits?

Noen "feller" som er viktig å unngå evt noen råd på veien?

Er det noen her som kjenner/har solgt til sveits som kan fortelle meg litt om hundeholdet dem har? ("min" valp skal bli konkurranse hund lp og ag om jeg selger dit.)

(ja, jeg har spurt valpekjøper om det også, men vil gjerne høre hva andre sier)

Jeg har også bestemt meg for at jeg ikke selger dem valpen usett, div jeg vil at dem skal komme hit og hente før jeg blir 100% sikker på at dem skal få valp av meg. Må jo ha litt "face to face" gransking :wub:

Tja.... om folk fra Sveits vil kjøpe valp hos deg så er de sikkert mer enn gjennomsnittlig engasjert og interessert - bare det i seg selv er vel ett kvalitetsstempel?

.....og seriøst, jeg vil vel påstå at enten så får du si ja til å selge dem valp eller la være - ikke si - vi får se når dere kommer liksom - det koster noen tusen å reise fra Sveits og opp liksom - og da bør man vel være rimelig sikker på at de får med seg valp hjem......

Mitt inntrykk av Sveitsere er at de er flinke med hunder - det ser man i ag konkurranser og sånn internationalt, jeg ville ikke hatt noen problemer med å selge til Sveits for å si det sånn.

Det er greit å ah ambisjoner om å ville følge opp valpene, men akkurat den biten er til syvende og sist opp til hver enkelt valpekjøper faktisk - og det finnes ingen garantier for at du får noe bedre kontakt med valpekjøpere i nabobygda enn i Sveits.

Enig med deg at de må komme å hente valpen selv, og at du ikke sender den alene på fly - men jeg ville som sagt ikke hatt særlig kvaler med å selge valp til Sveits.

Skrevet
Tja.... om folk fra Sveits vil kjøpe valp hos deg så er de sikkert mer enn gjennomsnittlig engasjert og interessert - bare det i seg selv er vel ett kvalitetsstempel?

.....og seriøst, jeg vil vel påstå at enten så får du si ja til å selge dem valp eller la være - ikke si - vi får se når dere kommer liksom - det koster noen tusen å reise fra Sveits og opp liksom - og da bør man vel være rimelig sikker på at de får med seg valp hjem......

Mitt inntrykk av Sveitsere er at de er flinke med hunder - det ser man i ag konkurranser og sånn internationalt, jeg ville ikke hatt noen problemer med å selge til Sveits for å si det sånn.

Det er greit å ah ambisjoner om å ville følge opp valpene, men akkurat den biten er til syvende og sist opp til hver enkelt valpekjøper faktisk - og det finnes ingen garantier for at du får noe bedre kontakt med valpekjøpere i nabobygda enn i Sveits.

Enig med deg at de må komme å hente valpen selv, og at du ikke sender den alene på fly - men jeg ville som sagt ikke hatt særlig kvaler med å selge valp til Sveits.

Man blir nå litt over ambisiøse når man skal ha sitt første kull, og selvsagt er den ingen garantier på at valpekjøper holder kontakt uansett hvor dem bor. Ønske er selvsagt at man bli holdt oppdatert om hvordan hunden har det og ha muligheten til å hjelpe om noe slår feil.

Du har nok helt rett når det gjelder det å møte den før jeg bestemmer meg. Foreløpig har jeg en god følese på dem, så om det varer nå med den kontaktet vi har foreløpig så blir nok ikke det noe problem uansett.

Kjekt å høre at dem har ett ok hundehold i Sveits, er det inntrykket jeg også sitter med.

Takk for svar :wub:

Skrevet

Jeg kjøpte jo hund usett fra Nederland. De hadde ønsket jeg kunne komme ned å se på valpene tidligere, men jeg kunne bare ikke. Hadde de krevd at jeg måtte så hadde jeg rett og slett mått takke nei til valpen. (Jeg brukte en de kjenner godt som referanse og det hjalp jo litt, bare at jeg aldri har møtt referansen i real life*flir* )

Det ER pesete å måtte importere og jeg tror som Belgerpia at det mennesket nok er mer en gjennomsnittelig intressert og gjennomtenkt i hundekjøpet :icon_redface:

Skrevet

Det er ikke SÅ mye styr å importere, og "internettshopping" av hund - uten at noen noensinne treffer hverandre, eller snakker med hverandre på telefon engang - er ikke noe hokus pokus, og sier LITE om seriøsitet. Folk har mer enn nok av penger her og der, og siden ulike land kan ha ulike forventninger og holdninger til hundehold, er det viktig at kjemien stemmer litt.

Jeg hadde ikke latt avstand bli et "bevis" på sterk interesse i seg selv, men gjort som vi pleide å gjøre hvis det var snakk om valper til andre landsdeler hvor vi ikke hadde noen kontakter selv: Bedt om referanser!

Du kan jo si at du har såpass med ambisjoner for dette kullet, at du vil være sikker på at de kommer til aktive hundesportmennesker, spørre om de trener i en klubb, har hatt noen tillitsverv eller lignende, har hundesportresultater å vise til, hvor de har hund fra før av, og også om hvordan de fant frem til akkurat deg - og om de har noen kontakter i Skandinavia som kan gå god for dem.

Jeg mener... noen jeg kjente gjorde dette da de solgte hund til Finnmark hi hi :)

Skrevet

Jeg har ingen personlig erfaring med Sveits, men kjenner endel "hundefolk" der, og det er generlet dyktige folk. Ellers har jeg både eksportert og importert en del valper. Landene som det her er snakk om er Sverige, Finland, England, Amerika og Ungarn. Alt har gått smertefritt for seg, og jeg har også intrykk av at når det gjelder valpekjøpere som vil importere er de litt over "gjennomsnittet" interessert, og har satt seg godt inn i akuratt hva de vil ha. Det er faktisk også disse som jeg har noe av den beste kontakten med, og som er gode støttespillere. -Og ambassadører for mitt oppdrett. (Eller omvendt)

Spør dem om de samme spørsmålene du ville sprurt en hvilken som helst "spekulant". Nå i disse internett/mail tider er det jo også så herlig enkelt å holde kontakten/dele bilder osv.

En annen ting dere må sette dere inn i er eksport/import reglene. Dette gjøres enklest fra det landet valpen ender opp i, og dermed er det naturlig at de tar (iallefall en stor del) av dette arbeidet. Spør dem om de kan sende deg de eksakte import reglene til sveits. Om de setter seg grundig inn i disse, og deler dette med deg er jo dette nok et tegn på seriøsitet, eller hur?

Ellers er jeg enig i at når det gjelder valpekjøpere fra utlandet faller kravet om "forhåndsbesøk" litt bort. Det er ikke alltid like enkelt- eller billig- å få til dette. Dette er dog ikke synonymt med at de ikke vil gi din valp et flott liv.

Skrevet

Takk for flere svar. Det er greit å høre hva slags erfaring andre har.

Foreløpig virker dem meget inntressert og spør mye om alt mellom himmel og jord. Noe jeg syns er bra, hadde dem ikke spurt om små detaljer rundt hundene/valpene så hadde jeg begynnt å lure. :rolleyes:

Jeg har stor forståelse for at dem ikke kan komme to ganger på besøk, men jeg ønsker faktisk å forbeholde meg retten til å si "nei" om det viser seg at dem er helt anderledes når dem kommer å henter enn det dem er på tlf/mail. Evt andre problemer som dukker opp eks: plutselig kommer en "venn" å henter valpen istedet for. (noe en veninne av meg opplevde) :glare:

Nå har jeg mailet med dem hverdag siden dem først tok kontakt, så min egen magefølese er bra så langt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...