Gå til innhold
Hundesonen.no

Salg av valp til utlandet


Guest Jonna

Recommended Posts

Jeg har fått tlf og mail anngående valpkullet jeg skal ha fra Sveits. Jeg er litt tilbakeholden foreløpig med tanke på at dette er mitt første kull og jeg gjerne ikke vil ha mulighet til å gi valp/kjøper den oppfølgingen jeg gjerne vil gi.

Noen som vil dele erfaringer dere har gjort dere med salg av valp til europa/sveits?

Noen "feller" som er viktig å unngå evt noen råd på veien?

Er det noen her som kjenner/har solgt til sveits som kan fortelle meg litt om hundeholdet dem har? ("min" valp skal bli konkurranse hund lp og ag om jeg selger dit.)

(ja, jeg har spurt valpekjøper om det også, men vil gjerne høre hva andre sier)

Jeg har også bestemt meg for at jeg ikke selger dem valpen usett, div jeg vil at dem skal komme hit og hente før jeg blir 100% sikker på at dem skal få valp av meg. Må jo ha litt "face to face" gransking :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg har fått tlf og mail anngående valpkullet jeg skal ha fra Sveits. Jeg er litt tilbakeholden foreløpig med tanke på at dette er mitt første kull og jeg gjerne ikke vil ha mulighet til å gi valp/kjøper den oppfølgingen jeg gjerne vil gi.

Noen som vil dele erfaringer dere har gjort dere med salg av valp til europa/sveits?

Noen "feller" som er viktig å unngå evt noen råd på veien?

Er det noen her som kjenner/har solgt til sveits som kan fortelle meg litt om hundeholdet dem har? ("min" valp skal bli konkurranse hund lp og ag om jeg selger dit.)

(ja, jeg har spurt valpekjøper om det også, men vil gjerne høre hva andre sier)

Jeg har også bestemt meg for at jeg ikke selger dem valpen usett, div jeg vil at dem skal komme hit og hente før jeg blir 100% sikker på at dem skal få valp av meg. Må jo ha litt "face to face" gransking :wub:

Tja.... om folk fra Sveits vil kjøpe valp hos deg så er de sikkert mer enn gjennomsnittlig engasjert og interessert - bare det i seg selv er vel ett kvalitetsstempel?

.....og seriøst, jeg vil vel påstå at enten så får du si ja til å selge dem valp eller la være - ikke si - vi får se når dere kommer liksom - det koster noen tusen å reise fra Sveits og opp liksom - og da bør man vel være rimelig sikker på at de får med seg valp hjem......

Mitt inntrykk av Sveitsere er at de er flinke med hunder - det ser man i ag konkurranser og sånn internationalt, jeg ville ikke hatt noen problemer med å selge til Sveits for å si det sånn.

Det er greit å ah ambisjoner om å ville følge opp valpene, men akkurat den biten er til syvende og sist opp til hver enkelt valpekjøper faktisk - og det finnes ingen garantier for at du får noe bedre kontakt med valpekjøpere i nabobygda enn i Sveits.

Enig med deg at de må komme å hente valpen selv, og at du ikke sender den alene på fly - men jeg ville som sagt ikke hatt særlig kvaler med å selge valp til Sveits.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.... om folk fra Sveits vil kjøpe valp hos deg så er de sikkert mer enn gjennomsnittlig engasjert og interessert - bare det i seg selv er vel ett kvalitetsstempel?

.....og seriøst, jeg vil vel påstå at enten så får du si ja til å selge dem valp eller la være - ikke si - vi får se når dere kommer liksom - det koster noen tusen å reise fra Sveits og opp liksom - og da bør man vel være rimelig sikker på at de får med seg valp hjem......

Mitt inntrykk av Sveitsere er at de er flinke med hunder - det ser man i ag konkurranser og sånn internationalt, jeg ville ikke hatt noen problemer med å selge til Sveits for å si det sånn.

Det er greit å ah ambisjoner om å ville følge opp valpene, men akkurat den biten er til syvende og sist opp til hver enkelt valpekjøper faktisk - og det finnes ingen garantier for at du får noe bedre kontakt med valpekjøpere i nabobygda enn i Sveits.

Enig med deg at de må komme å hente valpen selv, og at du ikke sender den alene på fly - men jeg ville som sagt ikke hatt særlig kvaler med å selge valp til Sveits.

Man blir nå litt over ambisiøse når man skal ha sitt første kull, og selvsagt er den ingen garantier på at valpekjøper holder kontakt uansett hvor dem bor. Ønske er selvsagt at man bli holdt oppdatert om hvordan hunden har det og ha muligheten til å hjelpe om noe slår feil.

Du har nok helt rett når det gjelder det å møte den før jeg bestemmer meg. Foreløpig har jeg en god følese på dem, så om det varer nå med den kontaktet vi har foreløpig så blir nok ikke det noe problem uansett.

Kjekt å høre at dem har ett ok hundehold i Sveits, er det inntrykket jeg også sitter med.

Takk for svar :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte jo hund usett fra Nederland. De hadde ønsket jeg kunne komme ned å se på valpene tidligere, men jeg kunne bare ikke. Hadde de krevd at jeg måtte så hadde jeg rett og slett mått takke nei til valpen. (Jeg brukte en de kjenner godt som referanse og det hjalp jo litt, bare at jeg aldri har møtt referansen i real life*flir* )

Det ER pesete å måtte importere og jeg tror som Belgerpia at det mennesket nok er mer en gjennomsnittelig intressert og gjennomtenkt i hundekjøpet :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke SÅ mye styr å importere, og "internettshopping" av hund - uten at noen noensinne treffer hverandre, eller snakker med hverandre på telefon engang - er ikke noe hokus pokus, og sier LITE om seriøsitet. Folk har mer enn nok av penger her og der, og siden ulike land kan ha ulike forventninger og holdninger til hundehold, er det viktig at kjemien stemmer litt.

Jeg hadde ikke latt avstand bli et "bevis" på sterk interesse i seg selv, men gjort som vi pleide å gjøre hvis det var snakk om valper til andre landsdeler hvor vi ikke hadde noen kontakter selv: Bedt om referanser!

Du kan jo si at du har såpass med ambisjoner for dette kullet, at du vil være sikker på at de kommer til aktive hundesportmennesker, spørre om de trener i en klubb, har hatt noen tillitsverv eller lignende, har hundesportresultater å vise til, hvor de har hund fra før av, og også om hvordan de fant frem til akkurat deg - og om de har noen kontakter i Skandinavia som kan gå god for dem.

Jeg mener... noen jeg kjente gjorde dette da de solgte hund til Finnmark hi hi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen personlig erfaring med Sveits, men kjenner endel "hundefolk" der, og det er generlet dyktige folk. Ellers har jeg både eksportert og importert en del valper. Landene som det her er snakk om er Sverige, Finland, England, Amerika og Ungarn. Alt har gått smertefritt for seg, og jeg har også intrykk av at når det gjelder valpekjøpere som vil importere er de litt over "gjennomsnittet" interessert, og har satt seg godt inn i akuratt hva de vil ha. Det er faktisk også disse som jeg har noe av den beste kontakten med, og som er gode støttespillere. -Og ambassadører for mitt oppdrett. (Eller omvendt)

Spør dem om de samme spørsmålene du ville sprurt en hvilken som helst "spekulant". Nå i disse internett/mail tider er det jo også så herlig enkelt å holde kontakten/dele bilder osv.

En annen ting dere må sette dere inn i er eksport/import reglene. Dette gjøres enklest fra det landet valpen ender opp i, og dermed er det naturlig at de tar (iallefall en stor del) av dette arbeidet. Spør dem om de kan sende deg de eksakte import reglene til sveits. Om de setter seg grundig inn i disse, og deler dette med deg er jo dette nok et tegn på seriøsitet, eller hur?

Ellers er jeg enig i at når det gjelder valpekjøpere fra utlandet faller kravet om "forhåndsbesøk" litt bort. Det er ikke alltid like enkelt- eller billig- å få til dette. Dette er dog ikke synonymt med at de ikke vil gi din valp et flott liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for flere svar. Det er greit å høre hva slags erfaring andre har.

Foreløpig virker dem meget inntressert og spør mye om alt mellom himmel og jord. Noe jeg syns er bra, hadde dem ikke spurt om små detaljer rundt hundene/valpene så hadde jeg begynnt å lure. :rolleyes:

Jeg har stor forståelse for at dem ikke kan komme to ganger på besøk, men jeg ønsker faktisk å forbeholde meg retten til å si "nei" om det viser seg at dem er helt anderledes når dem kommer å henter enn det dem er på tlf/mail. Evt andre problemer som dukker opp eks: plutselig kommer en "venn" å henter valpen istedet for. (noe en veninne av meg opplevde) :glare:

Nå har jeg mailet med dem hverdag siden dem først tok kontakt, så min egen magefølese er bra så langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...