Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min er borte


Tonjehelen1@hotmail.com

Recommended Posts

Babyen min er forsvunnet.

Jeg har en meget spesiel hund. Han er en blanding av beagle og Basenji. Desverre har det vært ett problem med han hele tiden. Han stikker så fort han har en sjangs.

Så 10 desember forsvant han i skogen ved missbergtoppen i Eidsvoll. Ber dere som bor i området Eidsvoll mot Hurdal og toten om å se etter han for meg.

Vi er selvfølgelig dypt ulykkelige over at vi ikke klarer å finne prinsen vår. Jeg er redd han har omkommet i skogen, da han forsvant med ett 4 meter langt tau etter seg. Min mann er hellig overbevist om at noen har han inne hos seg.

Jegerne i området sier han ikke er der han forsvant hverken død eller levende fordi har søkt etter han med hund.

Takk for at dere ville lese

post-1777-1167105069_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji og beagle? Ja det var sannelig den optimale "stikk av" blandingen - jaktlyst så det holder.

Jeg vet ikke så veldig mye om beagler, men desto mer om basenjier. Nå vet jeg ikke hvor mye "basenji adferd" blandingen din har, men kan fortelle en del om hva som skjer når basenjier stikker av.

For det første vedr tauet - tauet er neppe det største problemet - blir de sittende fast pga tauet, så gnager de av det kjapt og greit. Da er det derimot verre med halsbåndet. Hvis det sitter veldig stramt, klarer de ikke å sno seg ut av det skulle de bli sittende fast.

Problemet med hunder når de stikker av, er ofte at de blir veldig redde - helt umulige å få tak i. Basenjier har også tilleggsfaktoren at de veldig fort blir "ville" hvis de er uten menneskekontakt over tid. Selv når de endelig blir fanget, så blir de ikke "tamme" igjen. De er veldig flinke til å klare seg selv vedr mat, men dette med kulda er nok et langt verre problem. Basenjier som har stukket av i kalde landlige strøk, har ofte søkt til uthus, låver etc. Der bor de i skjul og menneskene som bor der, ser dem som oftest ikke i det hele tatt. De stjeler gjerne mat de finner, og er det et sted hvor de feks setter ut mat til katten, så er det absolutt gratismåltid for en sulten og kald liten bisk. Når man vet hvor basenjien holder til, setter man opp en hundefelle (vet ikke om vi har slike her i Norge) med åte, for å få fanget dem. De er ofte så menneskesky at det nytter ikke å fange dem på annen måte.

Man kan selvfølgelig også prøve å ha med en annen hund og håpe at den bortkomne søker til den, men med basenjier har man sjeldent hell med den varianten - de blir så sinnsykt skye når de er på rømmen.

Dere får ha lykke til, og som sagt, kanskje sjekk opp gårder etc i tilfelle den har søkt ly i slike steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji og beagle? Ja det var sannelig den optimale "stikk av" blandingen - jaktlyst så det holder.

Jeg vet ikke så veldig mye om beagler, men desto mer om basenjier. Nå vet jeg ikke hvor mye "basenji adferd" blandingen din har, men kan fortelle en del om hva som skjer når basenjier stikker av.

For det første vedr tauet - tauet er neppe det største problemet - blir de sittende fast pga tauet, så gnager de av det kjapt og greit. Da er det derimot verre med halsbåndet. Hvis det sitter veldig stramt, klarer de ikke å sno seg ut av det skulle de bli sittende fast.

Problemet med hunder når de stikker av, er ofte at de blir veldig redde - helt umulige å få tak i. Basenjier har også tilleggsfaktoren at de veldig fort blir "ville" hvis de er uten menneskekontakt over tid. Selv når de endelig blir fanget, så blir de ikke "tamme" igjen. De er veldig flinke til å klare seg selv vedr mat, men dette med kulda er nok et langt verre problem. Basenjier som har stukket av i kalde landlige strøk, har ofte søkt til uthus, låver etc. Der bor de i skjul og menneskene som bor der, ser dem som oftest ikke i det hele tatt. De stjeler gjerne mat de finner, og er det et sted hvor de feks setter ut mat til katten, så er det absolutt gratismåltid for en sulten og kald liten bisk. Når man vet hvor basenjien holder til, setter man opp en hundefelle (vet ikke om vi har slike her i Norge) med åte, for å få fanget dem. De er ofte så menneskesky at det nytter ikke å fange dem på annen måte.

Man kan selvfølgelig også prøve å ha med en annen hund og håpe at den bortkomne søker til den, men med basenjier har man sjeldent hell med den varianten - de blir så sinnsykt skye når de er på rømmen.

Dere får ha lykke til, og som sagt, kanskje sjekk opp gårder etc i tilfelle den har søkt ly i slike steder.

Tusen takk for tilbakemelding

Tarzan er mest Beagle i utseende. Men han har mange Basenjitrekk. Først og fremst... han hater kulde. Den siste tiden har vi vært nødt til å lempe han ut for at han skal tisse. Han sover under dyna vår, bak i knehasene mine. Da har han det meget bra. Er det fyr i ovenen, ligger han der og har vi ikke fyret opp før ut på dagen setter han seg forran ovnen å uler. Han piper mye når han er missfornøyd med noe.

Hans faste plass er oppå sofaen, hvor han speider ut av vinduet mesteparten av dagen.

Det som vel ikke er så typisk basenji er at han er vanvittig menneskeglad. Mener å ha lest at basenji er litt resserverte over for fremmende. Men meget hengivende innad i familien? Tarzan han er glad i alt. Mennesker, hunder, sauer og ellers alt som rører på seg.

Spurte matmor om hun hadde planer om flere slike blandinger. Men det hadde visst blitt noen rare kombinasjoner ut av søsknene til Tarzan. Vi har nå vært veldig fornøyde med han. Og når jeg en gang får større barn. Så skal jeg ha en basenji. Tror det er vanvittig flotte hunder. Mulig jeg tar feil, men jeg har inntrykk av at basenjien fortjener å være babyen i familien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som vel ikke er så typisk basenji er at han er vanvittig menneskeglad. Mener å ha lest at basenji er litt resserverte over for fremmende. Men meget hengivende innad i familien? Tarzan han er glad i alt. Mennesker, hunder, sauer og ellers alt som rører på seg.

Da er det kanskje håp om at han dukker opp hos noen, og ikke blir helt forvillet som de renrasede basenjiene har en tendens til. Det må være så fælt å ikke vite hva som har skjedd med bisken ens..

Jo, mange basenjier kan være svært reserverte - og kan t.o.m. være regelrett agressive - overfor fremmede. Dette er veldig gitt av hva slags linjer de kommer fra - man har "snille" basenjier og "slemme" basenjier - og de er født slik! Får man en basenji av "slem type" (jeg setter det i gåseøyne, selvfølgelig er de ikke slemme eller snille - de er bare basenjier med variererende grad av primitivitet - de er jo urhunder) så kan man være verdensmester i hundetrening, men man får dem ikke til å bli "snille" av den grunn - det er genetisk forårsaket i basenjien.

Nei, basenjier skal ikke være babyen i familien, de skal være "katten" i familien.. Jeg anbefaler aldri basenji til noen (hvilket jeg fint kan gjøre for jeg er ikke basenji-oppdretter), det er så mange av dem som blir avlivet i ung alder pga adferdsproblemer, eller stikker av og blir påkjørt etc. Og det skyldes alltid tror jeg, at folk ikke helt vet hva slags hund de har fått, når de får basenji. Man ser bare den vakre hunden i liten hendig størrelse og med et søtt skrukketryne, uvitende om hva slags primitivt vesen som skjuler seg bak de sjarmerende rynkene.

Uansett - jeg håper dere får Tarzan hjem, eller ihvertfall finner ut hva som har skjedd med han. Det er jo en veldig dårlig årstid for han å være på vift i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke funnet han. Har laget flere plakater i dag og skal kjøre rundt på gårdene å spørre etter han i morgen. Vi har vært å sjekket stedet han forsvant i dag. Men jakka mi ligger fortsatt urørt og beinet hans oppå. Så han har ikke vært tilbake der i alle fall.

Tror jo ikke jeg får hjem hunden min i live nå etter så lang tid. Men vil jo gjerne vite hva som har skjedd med han. Heldigvis er ha ID merket. Så om noen en gang kommer over han vil vi jo få beskjed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...