Gå til innhold
Hundesonen.no

Såret over nedlatende kommentarer om hund..


Djervekvinnen

Recommended Posts

Timon er babyen min siden jeg ikke har noe mennenske baby enda! så det så! han vet godt hvem mamma og pappa er også! så tuller hele familien med farmor og mormor ++! :lol: har noen i familøien som ikke liker hund så godt selv ja.. jeg sier bare skal jeg respektere dine intresser så får du respektere mine! ferdig arbeid! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske heldig med familien sånn sett, de liker ikke egentlig hunder noe særlig, men de blir jo alltid sjarmert av triksene til Kali, og at hun kommer for å få kos.

Det de pleier å tulle en del med er at siden jeg er så hundefrelst så kommer jeg ikke til å få unger, bare en haug med hunder, og at jeg må kjøpe hus langt ute i ødemarka for at det er ingen som vil leie til noen som har så mange hunder. Jeg synes egentlig bare det er morsomt og er helt enig forsovet, jeg sier bare at de får sove i hundegården når de kommer på besøk.. Dette er da mamma sin side.

Pappa sin side er mer hundefolk, noen har hund og andre har hatt. De synes ikke det er noe spennende med trening av hund utenom at man skal ha kustus på hunden, de er ikke akkurat klkkertrenere. Onkelen min og jeg kan snakke hund lenge, han har drevet mye med agility, og var faktisk en av de første i Norge som drev med det.

Når det gjelder menneskeliggjøring av hund, så er jeg ikke noe for det. Jeg kaller Kali for babyen min, men jeg sier aldri at jeg er mammaen hennes. Familien min, spesielt stefaren min kaller meg for mamma når han snakker til Kali. feks "Nå må hun der moren din gå en tur med deg ikke sant?". Det er jo bare morsomt da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så fryktelig irriternde med sånne mennesker! Håper at søsteren din aldri får seg et dyr! Jeg har ikke barn selv, så hund er det nærmeste jeg kommer barn,selv om jeg er fullt klar over at det helt sikkert ikke kan sammenlignes... Og hvordan du velger å ha hund er vel opp til deg, så lenge hunden har det bra? Har søsteren din barn? Begynn å rakke ned på alle feilene hun gjør med barna sine. Har hun ikke barn, begynn å kritisere alt du kan som har med hennes liv å gjøre.... Jeg blir skikkelig bitchy når noen kommer med lignende kommentarer til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med å være bikkjegal og ha famile som ikke skjønner det er ikke alltid like enkelt. Og at din søster sier slikt forstår jeg godt at det sårer deg. Min familie er hundegale selv de og er vel grunnen til at jeg selv driver med hund :D Svigers på den annen side, er et kapittel fro seg selv. De er alle "allergiske" og vil ikke passe våre barn lenger, fordi "Vi kan for det selv" når vi spør om barnevakt fordi vi skal reise bort på utstillinger o.l. Nå er minstejenta såpass stor at hun snart også kan være med på lsikt, takk og lov, så slipper vi spørre den delen av familien etter tjenester lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier bare å si at hugolille er mitt barn, og sånn er det med den saken. Jeg er fullt klar over forskjellene mellom dyr og barn, men jeg har ikke barn, og ikke planer om det på en stund, så hugo er mitt barn. Og siden jeg ikke flyr rundt og skal oppdra eller klage på andres barn så skal jeg ha meg frabedt at noen prøver det med hugo. Jeg tror søsteren din er litt sjalu jeg, siden hun føler for å rakke ned på småting på en hyggelig dag. Bare forklar at hun ikke har noe med dette og gjøre, og at du kan gå med t-skjorter der det står at du er en gal øksemorder hvis du vil det. Det kalles ytringsfrihet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fine svar! Ja det har liksom alltid vært sånn med henne. hun har alltid sagt akkurat hva hun mener om meg og mitt, greit nok, men hun sier det på en så frekk måte. og jeg som er såpass følsom i utgangspunktet. :unsure: Jeg bryr meg ikke om hva hun mener, bortsett fra å bli såret/snurt i det øyeblikket. Mamma sier at hun bare har vanskeligheter med å formulere seg rett pga dysleksi osv. og at hun egentlig ikke mener det sånn. (men mamma sier også at hun er sjalu på meg.. )

Men hun er nok ganske mye slik selv om, siden hun dømmer veldig folk både pga utseende, klær og jobb. hun ville ikke sitte på meg i bilen min fordi da kunne vennene se henne i et sånnt vrak. :D

Vi er så utrolig forkjellige at man ikke skulle tro man var søsken, og jeg er glad for vi ikke er javngamle. kanskje like greit at hun ikke bor i samme by også. Hun som kaller meg den "lille spesielle" :rolleyes:

Hun har ikke dyr og det kommer hun aldri til å få. Og heller ikke barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min familie har de aller fleste sansen for dyr så mye nedlatende kommentarer er det ikke. Hvis vi da ser bort ifra min farmor som gjerne kan ha besøk av mitt søskenbarns Golden Retriver, men min schæfer er hun "allergisk" mot.... :) Generelt sett er ikke jeg og min farmor spesielt nære på noen måter så det er ikke noe tap egentlig. Bare litt festlig at hun uten å noen gang ha hilst på boffen min vet at hun er allergisk på'n... Men forrige hunden min, Westien, den kunne få være med når som helst.. :rolleyes: Har til og med sagt at bikkja kan sitte i bilen mens jeg er på besøk, har tross alt svær Chevy Suburban så han har god plass, men neeeei da... Det er ikke bra nok for a...

Her i heimen er jeg "mamma'n" til Mikey. Han er go' ungen min.. Jeg har ingen planer om å få barn noen sinne så dyra mine er unga mine. Og mora mi er "bestemor".. Sånn har det alltid vært og kommer det nok alltid til å være.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min familie respekterer de aller fleste min interesse for hunder. Enkelte blir sure dersom jeg snakker om hund, og synes hund i seg selv er noe ordentlig tøys. Det fnyser jeg av. Som regel vitner det bare om mangel på kunnskap, erfaring eller interesse. Jeg vet at ei i familien min er redd hunder, noe hun uttrykker ved til stadighet å snakke dritt om hund, hundemennesker og hundehold generelt. Hun har ikke peiling på hva hun uttaler seg om når hun sier at "alle hunder er drapsmaskiner".. Men jeg må bare godta at hun reagerer som hun gjør. Jeg forstår jo at ikke alle liker hunder. Når det gjelder faren min, som alltid har vært superallergisk, vet jeg at han hadde likt hunder kjempegodt dersom han hadde fått muligheten til å se hvilken glede en hund kan gi. For jeg merker godt han blir glad når han får klappe Chessea. Men han begynner å reagere med en gang han er nær henne, og det resulterer dermed i at "hunder er teite".

Men ingen kan få meg til å endre mitt syn på hund, eller få meg til å slutte med hund. Jeg vet så godt med meg selv at hund gir meg så mye, at jeg ikke trenger å bry med om hva andre i familien eller venner synes om den hobbyen. Heldigvis er alle som faktisk eier hunden, svært enige i at hund er supert å ha og å drive meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...