Jump to content
Hundesonen.no

engelsk roman


Guest

Recommended Posts

Posted

Hei!

Som overskriften så skal jeg lese en engelsk roman i ferien, for jeg skal ha en presentasjon for lærerene i slutten av Januar. Noen som har noen bøker å anbefale?

Det bør være en bok som er lett å snakke om, med spenning og som man ikke missforstår. Er ikke spesielt glad i science fiction o.l. Kom gjerne med tips ;)

Ellers vil jeg ønske alle sammen en riktig GOD JUL ;)

Posted

Timbuktu av paul auster handler jo om en hund ved navn Mr. Bones, og den er kjempesøt. (Særlig for hundefolk ;) ) A Long Way Down av Nick Hornby er ganske morsom. Ingen av disse bøkene er spesielt lange eller tungleste.

Hvis ikke er jo Harry Potter mye bedre på engelsk!

Edit; GOD JUL ;)

Posted

Anbefaler The Curious Incident of the Dog in the Night-time av Mark Haddon.

Her står det litt om hva den handler om.

Posted
Anbefaler The Curious Incident of the Dog in the Night-time av Mark Haddon.

Her står det litt om hva den handler om.

Den er kjempebra! En favoritt her i huset! ;)

Andre gode engelske bøker er "How to be Good" eller "High Fidelity" av Nick Hornby, han har skrevet masse bra (jeg ser du har blitt anbefalt han før..) ;)

Jeg vet ikke hvor mye engelsk du har lest, men om du kommer deg gjennom de første sidene i Angela's Ashes av Frank McCourt så kan du se fram til en skrekkelig godt skrevet bok, masse grining (jeg grein mye av den hvertfall.. ;)), og mye latter. Den er skrevet på engelsk/irsk dialekt og kan være litt vrien å forstå i begynnelsen, men etterhvert så kommer du inn i det, (akurat som bøker skrevet på nynorsk..)

The Hobbit, or, There and Back Again av Tolkien er også en bok jeg kan anbefale, må leses på engelsk. :P

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...