Gå til innhold
Hundesonen.no

Vokting/sjalusi/kontrollering ?


Kristina

Recommended Posts

Lunah har en sånn merklig oppførsel mot Mike. For når jeg klapper han, eller han kommer til meg, kommer Lunah med en gang og stiller seg i mellom oss, og skyver Mike på en måte bort.

Hun kan også finne på å stille seg i døråpningen og nekte å slippe Mike inn i det rommet som jeg er i.

Hva er dette for noe? Og hva bør jeg gjøre når hun holder på sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske normal oppførsel, ihvertfall blant enkelte hunder. Du må nesten velge selv hva du vil gjøre med dette i og med at problemet er av nokså uskyldig karakter. Jeg tolererer ikke at min hund forsøker å hindre meg i å hilse på andre, så jeg ber henne vennlig om å gå bort mens jeg fortsetter å klappe den andre hunden. Når så hunden min trekker seg unna igjen og venter, kaller jeg henne til meg slik at hun også får kos.

Klart at begge vil ha kos, og det skal de selvfølgelig få, men hvis den ene er tydelig misfornøyd med at matmor klapper andre hunden, da må de lære seg at det er matmor som bestemmer og deler ut privilegier: kos.

Blir det samme som med småbarn - vent på tur, still deg i kø. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutter meg til Terrier her, og vil også si en ting til - det er bra at du ser det for det det er, nemlig en ikke helt kurant atferd. Mange, kanskje heller dem som bare har én hund, blir nesten litt smigret over at "hunden er så glad i matmor", der den går mellom dem og fremmede hunder.

Men det er en form for styringsforsøk, en slags måte å ordne og styre på, der eieren bare blir "brukt" som et slags middel til å oppnå noe - større sikkerhet, mer gunst, tilgang til ressurser.

Så lenge det er mellom egne hunder, i flokken så og si, så er det greit - men ikke hvis det gjelder andre hunder, for eksempel ute etc. Da kan det utarte seg. Dine er jo trygge på hverandre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har noe av det samme problemet med Chessea, men mer med hensyn til andre hunder. Og det gjelder som oftest mamma, for Chessea viser ikke den samme adferden ovenfor meg og andre hunder. Men i alle fall: Når jeg/mamma skal klappe andre hunder som er inne i hagen vår, bjeffer og bråker Chessea masse. Hun stiller seg i mellom oss og den andre hunden, og prøver å "jage vekk" den andre.

For meg er det uakseptabelt at hunden min skal beskytte meg ovenfor fremmede hunder på den måten. Det kan ende med at hun får en skikkelig på trynet en dag..

Det jeg har gjort foreløpig er å gi godbiter til den andre hunden, samtidig som jeg gir godbiter til Chessea. Det har faktisk fungert, i alle fall sånn at hun godtar at jeg klapper og driver på med andre hunder. Forøvrig gjelder dette bare i hagen. Inne er det ikke den samme type adferden, og heller ikke ute på tur i den samme graden.

Jeg tar gjerne imot tips om hva jeg kan gjøre jeg også. Chessea har mye voktsrinnstinkt, og vokter generelt hagen for andre hunder. Vet ikke om jeg bare skal slutte å la henne hilse på andre hunder i vår hage, eller om jeg kan trene på det på noen annen måte. Det er ikke noe jeg anser som et stort problem, men jeg liker ikke den typen adferd noe særlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Vicky ville ha andre hunder vekk fra meg før. Litt irriterende var det, helt til Vicky`s bror prøvde å få kontakt med meg og vicky var i veien; da fikk Vix seg en karamell som har gjort at hun aldri har gjort det igjen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slenger meg på her og spør om noen har råd? Jeg sliter også med dette, det er ikke noe stort problem, men det er irriterende. Hunden min bokser vekk alle hunder som vil hilse på meg. Og hvis jeg prøver å holde henne mens jeg klapper en annen hund (hun har ikke lært "gå vekk" ennå) så blir hun sinna på den andre hunden. Jeg kan ikke bruke godbiter her, fordi hun beskytter mat overfor andre hunder :D (uff nå høres hun fæl ut, men hun er veldig flink med hunder i alle andre situasjoner altså). Hvordan trener vi det bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg er slem (som vanlig), men hvorfor ta hensyn til sjalusi/kontrollbehovet til hunden? Mine får ikke oppføre seg sånn, jeg koser ikke med de når de gjør sånt, og blir de for "oppi trynet" på meg eller den andre hunden, så dytter jeg hunden bort.. Det er jeg som bestemmer hvem som skal få kos eller godbiter!

Eldstetispa har en tendens til å være sånn, og om hun er for ille, legger jeg henne i en dekk litt unna, og koser/gir godbiter allikevel..

Det er lurt av deg, Pokoli, å begynne å trene på dette nå, cockere har en tendens til å være veldig på ressursforsvar.. Hvordan du skal trene eksakt på det, er jeg ikke helt sikker på, men greia må være at det ikke skal lønne seg å være "purkete", da får man ikke være med på moroa.. Samtidig skal det belønnes at hun oppfører seg pent, så når hun er grei og ikke kontrollerende, så bør hun få mye positiv oppmerksomhet for det, enten via kos eller godbiter eller begge deler.. Hun må lære at dele er bra, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Tone her, her er det slik at den JEG har lyst å kose med/Gi noe til får det, blir bare irriterende får meg i lengden å ha en "sjalu" hund...

Jeg gjør det bare slikt at det er enkelt å greit, JEG bestemmer, funker ikke det å er det ut på gangen, bli dytta vegg, lagt oppi sengen osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...