Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstillingsavl


ThomasS

Recommended Posts

  • Svar 209
  • Created
  • Siste svar

Oj, han hata da virkelig utstilling?

"I would suggest to these people that they get deeply involved in breeds that are not working breeds -- Shit-zoos, Peeking-ease, or Pappy-yawns, perhaps. Miniature Schnauzers or Minature Pinschers are nice dogs -- give them a try."

Jeg sier ikke at han ikke har ett poeng, men er det virkelig så ille at noen raser deles inn i "jobberase" og "utstillingsrase"? Så lenge det ikke går ut over hunden helsemessig, så vil jeg tro at det er en liten fordel at folk som kjøper hund pga. utseendet (og det er det veldig mange som gjør, og det er ikke noe man realistisk kan gjøre med det..) Så lenge noen kjøper fx. en dobermann kun for utseendet, er det ikke bedre at denne hunden er avlet litt mer i retning familiehund og utstilling, enn forsvar/vakt hund?

litt trøtt nå, men at fx. cockeren har en utstillingsdel og en jaktdel gjør det så forferdelig mye? Fantastiske familiehunder og pelsdyr, men hadde ikke funka i skogen på den ene siden, og god jakthund men kanskje litt sintere på den andre siden? Hvem tar skade av det?

(Jeg tenker ikke på fx. shæferen, som faktisk tar skade av utstillingsavl pga. hoftene, men raser som er friske og fine, men kanskje ikke funker til det de opprinnelig ble brukt til.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag ser inte heller något problem med att man delar raser i två. Däremot ska man nog inte tro att en ras automatiskt blir bättre familjehundar för att man avlar på utseende... I många raser har ju utställningsaveln på många sätt tagit bort de egenskaper som gjorde tex. retrievers och spaniels till så trevliga familjehundar från början... Varför har vi inga raser där man aktivt arbetar för att göra dem till perfekta familjehundar, istället för prisvinnande utställningshundar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at han ikke har ett poeng, men er det virkelig så ille at noen raser deles inn i "jobberase" og "utstillingsrase"? Så lenge det ikke går ut over hunden helsemessig, så vil jeg tro at det er en liten fordel at folk som kjøper hund pga. utseendet (og det er det veldig mange som gjør, og det er ikke noe man realistisk kan gjøre med det..) Så lenge noen kjøper fx. en dobermann kun for utseendet, er det ikke bedre at denne hunden er avlet litt mer i retning familiehund og utstilling, enn forsvar/vakt hund?

litt trøtt nå, men at fx. cockeren har en utstillingsdel og en jaktdel gjør det så forferdelig mye? Fantastiske familiehunder og pelsdyr, men hadde ikke funka i skogen på den ene siden, og god jakthund men kanskje litt sintere på den andre siden? Hvem tar skade av det?

(Jeg tenker ikke på fx. shæferen, som faktisk tar skade av utstillingsavl pga. hoftene, men raser som er friske og fine, men kanskje ikke funker til det de opprinnelig ble brukt til.)

Det er akkurat her faren ligger hos brukshundrasene! De første generasjoner med "utstillings-linjer" vil som regel være flotte, sunne dyr. Men så skjer det en gradvis endring. For å plukke ut det individet som skiller seg ut, så trekker man "den ønskede egenskapen" litt lenger... og så enda litt lenger... og enda litt... Det er bare å se på mestvinnende schæfere opp gjennom årene. Fra å være en rektangulær hund, går rasen mer og mer mot en trekantfasong. Og det hele begynte med at man syntes det både så fint ut med bakben som stiltes bakover fremfor rett ned, samt at steglengden i trav ble mer jordvinnende. Så ender man opp med dagens hofteproblemer. Så får man motreaksjonen med krefter som "starter opp på nytt igjen" fordi man vil gjenskape noe av det som har gått tapt. Disse går nesten i motsatt retning. Det er nesten det samme hvordan hunden ser ut, bare den fungerer bruksmessig. Av og til kan det nesten virke som det er en fordel av hunden er rase-a-typisk, for da har man skapt et ønsket skille. (Vi bryr oss iallefall IKKE om utstilling! Denne hunden BRUKES!)

Se på setterne i USA. Store, tunge individer som ikke ville holdt ei hel jakt. I tillegg har de en pels som er totalt uegnet til vanlige skogs-/fjell-turer, for ikke å snakke om til norsk høst- /vinter-vær. Hvor lenge vil det gå før man får helse-/gemytt-problemer? For det er jo helt klart at man også må gjøre noe med gemyttet. Man kan ikke avle fram individer som fysisk ikke klarer å bruke opp den energien en fuglehund opprinnelig har. Og jeg tror ikke at USA`s bruk av tredemøller er løsningen!

Jeg forstår oppdretternes ønske om stadig å forbedre rasen, klare å få frem et enda bedre individ. Men legger man kun utstilling til grunn, vil rasen etterhvert "ødelegges". Og det gjelder ikke bare bruks-rasene. Jeg har ingen løsning, men tror at en kombinasjon av eksteriør og bruksegenskaper gir et bedre grunnlag for rasenes fremtid. Så får de som ønsker seg en setter uten jaktlyst, kjøpe seg noe helt annet. Eller de som ønsker en sofa-schæfer kjøpe noe annet enn en gjeterhund! Det finnes så mange raser (og blandinger) at det burde være mulig å finne noe for enhver smak.

At rasene er i stadig utvikling, og at opprinnelige egenskaper ikke så lett aksepteres i det moderne samfunn, er også en side av saken. Det blir ikke det samme å eie en vakthund på en avsidesliggende gård i Pyreneene som å eie den samme hunden i en by i Norge. Men da får vi heller sette oss ned å diskutere; hva skal prioriteres på bekostning av hva? Hva jobber vi langsiktig fram mot? Hvordan kan vi sikre rasens egenart?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ALLE raser hadde opprinnelig et bestemt bruksområde, bortsett fra noen få - og skal man da ta dette alvorlig, så burde da 95 prosent av alle brukshundene, terrierne, myndene, vokterhundene etc utryddes og avlives, fordi de ikke brukes til gjeting/buskapsvokting/gårdsvokting. For det FINNES ikke nok folk som driver med det de opprinnelig ble brukt til, så det vil ikke være noen som da liksom skulle ha "rett" til å eie hunder med slike bruksområder..... og færre blir det, nå som jaktrett innskrenkes etc. Og jaktPRØVER er jo strengt tatt ikke engang opprinnelig bruk det heller... som heller ikke bruksarbeid med opprinnelige gjeterhunder er..

Hvorfor ikke LA golden retrieveren få status som familiehund, og - som Fanny sier - avle målbevisst på positive egenskaper i den forstand? Hvor mange bruker dem til "jakt" idag? Derfor burde det vært laget til mentaltester som burde være obligatoriske for ALLE hunder som skal brukes i avl uansett rase, som kan gjenspeile om de er brukelige som "hunder" i samfunnet rundt oss - uten redsler, uten overmåte aggresjoner, med god avreagering, skuddfasthet, solid psyke.

En annen ting er dette med helse. Det er ikke nødvendigvis "utstillingsavlen" som ødelegger dem direkte (det er andre raser med like ekstreme vinkler/rygger som ikke har HD) - det handler vel mer om at man ikke er villig til å gjøre de kraftige åtgjerdene der, som er nødvendig for å rette opp helsen.

Det er for schäferens vedkommende vel heller snakk om at HD alltid har vært der, og at svake grader ikke synes på slike travhunder. I gamle dager kalte man det vel "gikt", idag vet vi det er HD. Man kan redusere forekomsten ved streng avl, det har bruksfolk gjort - fordi der er det interessant at store deler av kullet faktisk holder mål, ellers ville ingen sjanse på å kjøpe, fordi formelle krav (til politihunder fx) er strenge. Men utstillingsoppdrettere kan ta mer sjanser, fordi det gjerne bare er en eller to i kullet som er "pene nok" - resten går til familiehunder og der ryktes ikke resultater så i den grad (hos relativt ubevisste kjøpere, i forhold til dem som skal ha tjenestehund). HS i Sverige gjorde jo disse avlsforsøkene sine på 60-70-tallet og fikk ned HD-prosenten, men det stilte strenge krav til avl på søsken av HD-hunder etc.

Men jeg tror en god del hadde vært løst, dersom hundeKJØPERNE klarte å være mer kritiske OG selvkritiske - finne riktig rase for seg, velge gode oppdrettere etc. Jeg mener... siberian husky var motehund i Brasil da jeg var der! Slike MOTER blant menige kjøpere betyr vel så mye som hva utstillingsoppdretterne gjør, for da kommer gjerne de useriøse, lettvinte oppdretterne frem. Man kan vel være enig om at det som for eksempel har ødelagt chihuahuaavlen de senere år ikke har vært utstillingsavl, men at de ble motehunder blant kjendisene - og så rullet det igang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor går grensen for hva som er bruksavl og hva som er utstillingsavl da?

Jeg har en tispe med 2 championat tittler i eksteriør og 2 vinner tittler. Hun er også skudd fast og i høyere bruksklasse +Elite lp.

Hannhunden jeg skal bruke er nå 2 år, har alle certene på utstilling, men er ikke stilt etter fylt 2 år. Han er også skudd fast og er i høyere klasser i bruks og lydighet.

Er dette bruks eller utstillingsavl? Hvor går grensen? Eller skal jeg kalle det "dual" også mener alle at "dette blir verken fugl eller fisk?"

Er det virkelig slik som "alle" mener, at dette ikke kan kombineres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor går grensen for hva som er bruksavl og hva som er utstillingsavl da?

Jeg har en tispe med 2 championat tittler i eksteriør og 2 vinner tittler. Hun er også skudd fast og i høyere bruksklasse +Elite lp.

Hannhunden jeg skal bruke er nå 2 år, har alle certene på utstilling, men er ikke stilt etter fylt 2 år. Han er også skudd fast og er i høyere klasser i bruks og lydighet.

Er dette bruks eller utstillingsavl? Hvor går grensen? Eller skal jeg kalle det "dual" også mener alle at "dette blir verken fugl eller fisk?"

Er det virkelig slik som "alle" mener, at dette ikke kan kombineres?

Nej, det finns många raser där utställning och bruksegenskaper går att kombinera. Kelpie är ett utmärkt exempel på det. Det finns ingen motsättning mellan utställning och bruks där. Det beror nog dels på att alla uppfödare jag känner till avlar brukshundar och inte utställningshundar och att funktionella hundar går bra på utställning. Många jakthundraser är också "dual" i den bemärkelsen - vår vorsteh går bra på både utställning och jakt, inga problem. Jag tror dock inte att det innebär att en vorsteh är mer välbygd eller rastypisk än en jaktcocker, det innebär bara att rasen inte är delad...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt spørsmål, for du har vel "vanlig" kelpie - og ikke working kelpie? :rolleyes:

De to skilte vel lag for lenge siden, så du har da en utstillingsvariant som er brukspremiert? Ja, hva i huleste kaller man det! Synes det høres ut som de kombinerer to ting på en gang.... mangler bare en tredje, så blir de rene kinderegget!

Jeg leste forøvrig litt mer om mannen som var så opptatt av arbeidsterriere, og da han kjøpte sin første hund, så var det ENESTE han lette etter, en jack russeltispe som var liten nok i høyde og brystomfang. Eneste kriterie! Og så skulle den helst ha fine farger... Da slutter liksom litt av respekten jeg kanskje måtte ha hatt for det jeg leste, sorry; da ble det nok en selverklært og nybakt verdensmester for meg. Dem er det nok av, hehe inklusive både meg selv vil nok mange si - såvel som mange andre her; derfor er det så spennende om man finner noen som VIRKELIG har noe konstruktivt å bidra med. Og der skuffer mye, bare man skraper litt under all teorien og synsingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt spørsmål, for du har vel "vanlig" kelpie - og ikke working kelpie? :rolleyes:

De to skilte vel lag for lenge siden, så du har da en utstillingsvariant som er brukspremiert? Ja, hva i huleste kaller man det! Synes det høres ut som de kombinerer to ting på en gang.... mangler bare en tredje, så blir de rene kinderegget!

No Brain, No pain :) Kaller man det!

(ja jeg har en utstillingvariant som gjør det meget bra i bruks. Moren til tispen min vant SM-bruks i fjor og fikk sølv i år. Slå både bruks mallet og Schäfere ned i potene :) I år måtte det en WK til for å slå henne... Og det ligger flere slike eksempler i hennes linjer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste forøvrig litt mer om mannen som var så opptatt av arbeidsterriere, og da han kjøpte sin første hund, så var det ENESTE han lette etter, en jack russeltispe som var liten nok i høyde og brystomfang. Eneste kriterie! Og så skulle den helst ha fine farger... Da slutter liksom litt av respekten jeg kanskje måtte ha hatt for det jeg leste, sorry; da ble det nok en selverklært og nybakt verdensmester for meg. Dem er det nok av, hehe inklusive både meg selv vil nok mange si - såvel som mange andre her; derfor er det så spennende om man finner noen som VIRKELIG har noe konstruktivt å bidra med. Og der skuffer mye, bare man skraper litt under all teorien og synsingen.

Det är väl inte så konstigt att storleken är jätteviktig på en arbetande terrier som ska gå i gryt?

(ja jeg har en utstillingvariant som gjør det meget bra i bruks. Moren til tispen min vant SM-bruks i fjor og fikk sølv i år. Slå både bruks mallet og Schäfere ned i potene :) I år måtte det en WK til for å slå henne... Og det ligger flere slike eksempler i hennes linjer)

En svensk AK kan knappast kallas för utställningsvariant. Det är en mycket kapabel brukshund och avlas också utifrån de kriterierna...

*Dobbelpost, mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En svensk AK kan knappast kallas för utställningsvariant. Det är en mycket kapabel brukshund och avlas också utifrån de kriterierna...

Vell det er en "show Kelpie" ettersom det ikke er en Working Kelpie, i alle fall for dem som ikke har kjennskap til rasen. Eller?

Om jeg snakker med folk i Norge som bare har hørt om WK så er da en AK "ubrukelig" til alt, pga det er en utstilling variant og Wk er dermed bedre til absolutt alt utenom utstilling.... Og det er nok ikke bare i min rase dem tenker så snevert når kjennskapen er dårlig? !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeanette snakker godt for seg selv, men hvis du tenker litt etter, Fanny, så er denne "forferdelige" utstillingsavlen som fyren raser mot i artikkelen, akkurat der han hentet sin egen jakthund som ble så fortreffelig - den var liten nok, det var det eneste han så etter, og da viste det seg jo at egenskapene var der.

Og da blir det jo litt mer nyansert, hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeanette snakker godt for seg selv, men hvis du tenker litt etter, Fanny, så er denne "forferdelige" utstillingsavlen som fyren raser mot i artikkelen, akkurat der han hentet sin egen jakthund som ble så fortreffelig - den var liten nok, det var det eneste han så etter, og da viste det seg jo at egenskapene var der.

Og da blir det jo litt mer nyansert, hva?

Storlek är jätteviktigt hos en grythund - men vad ska man med bra storlek till om inte egenskaperna finns där? Jaktterrierraserna är ju uppdelade i Sverige och jag kan inte tänka mig att de utställningsavlade har en bättre storlek än de jaktavlade, så jag förstår egentligen inte din poäng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om det er språket eller viljen, jeg Fanny?

Altså... skal prøve å finne frem noen mikroskjeer...

A) Din kjære legger frem en artikkel som angriper utstillingsavl som det aller, aller grusomste i verden.

B) Så leser man den.

C) Da "oppdager" man at forfatteren ønsker seg en hund til hibruk.

D) Han leter etter "sin" hund blant oppdrettere av en rase opprinnelig utviklet for hibruk, men som i stor grad ikke avles for det - og som til og med også man er opptatt av eksteriøret til.

D) Hans eneste kriterium er størrelse, også til foreldrene, han sjekker ikke hva som finnes av mentalitet/egenskaper til sitt bruk.

E) Hunden er fullt brukbar.

Finn frem egne tanker, og glem lojaliteten - så skjønner du nok poenget. Nå begynner jeg å svare på barnslighet med barnslighet, og det er aldri bra, så jeg sier takk for meg og gjør noe mer konstruktivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om det er språket eller viljen, jeg Fanny?

Altså... skal prøve å finne frem noen mikroskjeer...

A) Din kjære legger frem en artikkel som angriper utstillingsavl som det aller, aller grusomste i verden.

B) Så leser man den.

C) Da "oppdager" man at forfatteren ønsker seg en hund til hibruk.

D) Han leter etter "sin" hund blant oppdrettere av en rase opprinnelig utviklet for hibruk, men som i stor grad ikke avles for det - og som til og med også man er opptatt av eksteriøret til.

D) Hans eneste kriterium er størrelse, også til foreldrene, han sjekker ikke hva som finnes av mentalitet/egenskaper til sitt bruk.

E) Hunden er fullt brukbar.

Finn frem egne tanker, og glem lojaliteten - så skjønner du nok poenget. Nå begynner jeg å svare på barnslighet med barnslighet, og det er aldri bra, så jeg sier takk for meg og gjør noe mer konstruktivt.

Nej, jag förstår inte poängen, faktiskt. Och det är inte för att jag vill vara barnslig eller krånglig. Är din poäng att vi lika gärna kan strunta i att avla på mentalitet/egenskaper och bara köpa hund utifrån storlek/utseende eftersom det blir lika bra ändå? Menar du att jag får den bästa jakthunden om jag köper den som vinner flest utställningar, eller den med enligt standarden perfekt mankhöjd? Nej... jag förstår faktiskt inte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bare for å kjapt klargjøre, siden jeg ser at jeg skrev litt slurvete. En utstillingshund i mine øyne er egentlig en familiehund, altså de som er med på noen lydighetskurs, ett par utstillinger og kanskje barn og hund, går litt agility, men kanskje ikke kommer lenger enn klasse en i noen av delene, og kanskje ikke får noe mer enn noen cert for gøy. Altså, hunder som selges som familiehunder, og de fleste familiene som kjøper vil ha en hund til litt av hvert, og mest for kos. Skal man ha en hund man skal aktivt bruke i bruks, eller jakt, eller ipo, da kjøper man det fra en kennel som avler på hunder til dette bruket. Hvorfor er dette nødvendigvis så ille?

At få avler på blodhunder som er flinke til å snuse opp og drepe rømte slaver, det gjør ikke meg fryktelig mye. Og at ikke alle eiere i parken har brukslinjede dobermenn, det gjør meg ikke fryktelig mye det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor går grensen for hva som er bruksavl og hva som er utstillingsavl da?

Jeg har en tispe med 2 championat tittler i eksteriør og 2 vinner tittler. Hun er også skudd fast og i høyere bruksklasse +Elite lp.

Hannhunden jeg skal bruke er nå 2 år, har alle certene på utstilling, men er ikke stilt etter fylt 2 år. Han er også skudd fast og er i høyere klasser i bruks og lydighet.

Er dette bruks eller utstillingsavl? Hvor går grensen? Eller skal jeg kalle det "dual" også mener alle at "dette blir verken fugl eller fisk?"

Er det virkelig slik som "alle" mener, at dette ikke kan kombineres?

Det er akkurat slik jeg kunne ønske det ble med alle bruks-rasene. Og som jeg også tror er helt nødvendig for å bevare sunne (fysisk og psykisk) individer. Når man skiller rasen, trekker man grensene lenger og lenger ut i hver sin retning. For å sette det på spissen; Den ene avler mot ekstreme fysiske attributter. Den andre vektlegger kun "motor". En kombinasjon blir sett på som en umulighet. Supert at det finnes sånne som deg, JeanetteH som kan motbevise dette! Synes det burde vært en selvfølge at en avls-hund innehar rasens standard såvel fysisk som psykisk. Den skal se fin ut og fungere i bruk!

Det at de fleste er ute etter en "familiehund", gjør det ekstra viktig med en kombinasjon. Flere generasjoner basert på kun rene utstillingsmeritter gir helseproblemer. Flere generasjoner basert på kun "motor" gir individer med av- / på-knapp hvor av-knappen ikke fungerer. Ingen av disse hundene vil egne seg som "familiehund". Blandingen Fidelio ønsker med litt lydighet, en utstilling eller to, litt agility... De fleste vil vel være enige i det, men det er vel strengt sagt ikke det vi diskuterer her. Utgangspunktet er vel om eksteriør / utstilling som avls-kriterium ødelegger en bruksrase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det så vanskelig å svelge at veldig mange ikke bryr seg filla om hvorvidt hunden _ser ut_ som en rasetypisk schæfer, malle, cocker, lab eller hva det måtte være?

Når enkelte da lurer på hvorfor man velger en renraset hund og ikke en blanding i stedet, er jo svaret såre enkelt: konkurranser.

Hvis man er ute etter en hund til f.eks brukskonkurranser, må man nødvendigvis begynne å lete blandt hunder som har godkjente stambøker. Deretter definerer man hvilke egenskaper men er ute etter, f.eks drifter som den jevne parkgjenger anser som hemningsløse (uten at vi bryr oss nevneverdig om det), arbeidskapasitet, utholdenhet, fart/bygning, lite forsvar(evt. noe mer hvis man er ute etter tjenestehund)osv. For ordens skyld må jeg vel nevna at lista ikke er ment å være uttømmende.

Neste steg blir da å sammenlikne den lista man har med tilgjengelige registrerte hunder. De aller fleste vil på dette stadiet ha funnet ut innenfor hvilken rase det er lurt å begynne å lete. Ja, så leter man da. I linjer, kombinasjoner osv. til man finner noe man har tro på.

Sånn ender vi opp med disse uutholdelig stygge hundene våre som elsker å jobbe. Hvorvidt det ødelegger rasen eller ikke, bryr jeg meg virkelig ikke om, men hvis noen vil bruke et tiår på å få hunder hvor de fleste ikke kan hevde seg innen hverken det ene eller andre, for så å komme fram til en perfekt kombinasjon av ekstreme bruksegenskaper med rasetypisk utseende som bruksfolk kan være interessert i, så all ære til dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det så vanskelig å svelge at veldig mange ikke bryr seg filla om hvorvidt hunden _ser ut_ som en rasetypisk schæfer, malle, cocker, lab eller hva det måtte være?

Det finnes ikke vanskelig overhode - det som er vanskelig er å akseptere at dere insisterer på å oppholde dere i et miljø som holder på med rasehunder. For å definere rase er man (bl a) avhengig av et RASETYPISK utseende.

Når enkelte da lurer på hvorfor man velger en renraset hund og ikke en blanding i stedet, er jo svaret såre enkelt: konkurranser.

Lag deres egne konkurranser, klubber og lag. Såre enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hvorfor er det så vanskelig å svelge at veldig mange ikke bryr seg filla om hvorvidt hunden _ser ut_ som en rasetypisk schæfer, malle, cocker, lab eller hva det måtte være?

Veldig mange?

Og det vet du fordi du har hørt det noe sted? Eller fordi du er oppdretter av en rase som faktisk er delt eller nesten delt i en bruksvariant og en utstillingsvariant?

For jeg tror jeg kan telle på EN hånd de valpekjøperne som har ringt hit og lurt på valp som spurte først om hvordan hunden ser ut...... ALLE med ett par unntak har "lest boka" som er så inn i tiden om dagen - og spør først om de egner seg til bruks osv. - Når jeg så svarer ærlig at om de har ambisjoner om å bli Nordisk Mester i en eller annen bruksgren så bør de gå andre steder, ønsker de derimot en god allrounder - ja, så kan de komme å hilse på. INGEN av de som har ringt hit har vært opptatt av å vinne NM i bruks, men det er "i tiden" å spørre om akkurat det - når det kommer til stykket så vil de gjerne ha en pen hund som kan brukes til det meste - på ett akkurat passe nivå.

Når vi så vet at 90% av alle hunder ikke gjør noe annet enn å være familiehunder - ja, så blir det tåpelig å avle på ekstreme bruksegenskaper. Da er det langt bedre å avle på gode allroundere som faktisk er pene.

Og det er ikke sånn at så mange vil ha bruksvariantene av de forskjellige - bare det faktum at det er veldig få som driver oppdrett i bare den retningen viser jo at det ikke er særlig stort marked for ekstremiteter.

........og sånn forøvrig ............ jeg er av den oppfatning av at de aller fleste som kjøper hund i dag - og da mener jeg seriøst de alle fleste - (ikke de få spesielt interesserte som faktisk HAR ambisjoner om å bli verdens beste) - klarer seg fint med en allrounder (nei, ikke dual purpose - som jeg kaller halveishunder som hverken er fugl eller fisk) - men en pen velfungerende hund. De kan komme seg opp i bruksklasser, de kan få godkjent redningshunder, de kan hevde seg agility, lydighet - det det skorter på til syvende og sist er faktisk ikke hundenes manglende kapasiet - men eiers manglende kunnskap og vilje til å jobbe med hunden.

Kjenner til flere innen "min" rase som er godkjent redningshund fra veldig veldig utstillingslinjer - en er nylig godkjent og bare 3,5 år gammel også faktisk og den er garantert ikke fra brukslinjer............. ikke litt i nærheten engang........ men stod med glans gjorde den.... fordi EIER er flink og motivert til jobbe og er i ett miljø med kunnskap om hvordan.

Når man tenker på antall bruksvarianter som selges og hvor FÅ som synes i konkurranser - så synes jeg det er helt skrudd at man er så fokusert på det. Man blir nemlig ikke noen bedre hundefører av å eie en bruksvariant.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man tenker på antall bruksvarianter som selges og hvor FÅ som synes i konkurranser - så synes jeg det er helt skrudd at man er så fokusert på det. Man blir nemlig ikke noen bedre hundefører av å eie en bruksvariant.........

Den satt! :)

(Og for egen regning får jeg vel tilføye at det kan synes som man ikke blir hverken særlig mer vidsynt eller innsiktsfull i kynologiske spørsmål av det heller...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mange?

Og det vet du fordi du har hørt det noe sted? Eller fordi du er oppdretter av en rase som faktisk er delt eller nesten delt i en bruksvariant og en utstillingsvariant?

For jeg tror jeg kan telle på EN hånd de valpekjøperne som har ringt hit og lurt på valp som spurte først om hvordan hunden ser ut...... ALLE med ett par unntak har "lest boka" som er så inn i tiden om dagen - og spør først om de egner seg til bruks osv. - Når jeg så svarer ærlig at om de har ambisjoner om å bli Nordisk Mester i en eller annen bruksgren så bør de gå andre steder, ønsker de derimot en god allrounder - ja, så kan de komme å hilse på. INGEN av de som har ringt hit har vært opptatt av å vinne NM i bruks, men det er "i tiden" å spørre om akkurat det - når det kommer til stykket så vil de gjerne ha en pen hund som kan brukes til det meste - på ett akkurat passe nivå.

Når vi så vet at 90% av alle hunder ikke gjør noe annet enn å være familiehunder - ja, så blir det tåpelig å avle på ekstreme bruksegenskaper. Da er det langt bedre å avle på gode allroundere som faktisk er pene.

Og det er ikke sånn at så mange vil ha bruksvariantene av de forskjellige - bare det faktum at det er veldig få som driver oppdrett i bare den retningen viser jo at det ikke er særlig stort marked for ekstremiteter.

........og sånn forøvrig ............ jeg er av den oppfatning av at de aller fleste som kjøper hund i dag - og da mener jeg seriøst de alle fleste - (ikke de få spesielt interesserte som faktisk HAR ambisjoner om å bli verdens beste) - klarer seg fint med en allrounder (nei, ikke dual purpose - som jeg kaller halveishunder som hverken er fugl eller fisk) - men en pen velfungerende hund. De kan komme seg opp i bruksklasser, de kan få godkjent redningshunder, de kan hevde seg agility, lydighet - det det skorter på til syvende og sist er faktisk ikke hundenes manglende kapasiet - men eiers manglende kunnskap og vilje til å jobbe med hunden.

Kjenner til flere innen "min" rase som er godkjent redningshund fra veldig veldig utstillingslinjer - en er nylig godkjent og bare 3,5 år gammel også faktisk og den er garantert ikke fra brukslinjer............. ikke litt i nærheten engang........ men stod med glans gjorde den.... fordi EIER er flink og motivert til jobbe og er i ett miljø med kunnskap om hvordan.

Når man tenker på antall bruksvarianter som selges og hvor FÅ som synes i konkurranser - så synes jeg det er helt skrudd at man er så fokusert på det. Man blir nemlig ikke noen bedre hundefører av å eie en bruksvariant.........

Du sier det - enkelt og greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det så vanskelig å svelge at veldig mange ikke bryr seg filla om hvorvidt hunden _ser ut_ som en rasetypisk schæfer, malle, cocker, lab eller hva det måtte være?

Når enkelte da lurer på hvorfor man velger en renraset hund og ikke en blanding i stedet, er jo svaret såre enkelt: konkurranser.

Nu tror jag att du talar för dig själv och inte om oss andra med "fula" hundar. Jag, och det flesta andra jag känner med egenskapsavlade hundar, är väldigt engagerade och intresserade i rasen. För mig hade inte en blandning varit ett alternativ, även om de fick starta på prov.

Når vi så vet at 90% av alle hunder ikke gjør noe annet enn å være familiehunder - ja, så blir det tåpelig å avle på ekstreme bruksegenskaper. Da er det langt bedre å avle på gode allroundere som faktisk er pene.

Du har inte funderat på att föda upp en familjehundsras då? Det finns ju massor av raser att välja mellan bland de som vill ha en familjehund? Ska alla raser bli lika och tillfredsställa de 90 procenten som vill ha en snäll familjehund, eller ska vi hålla på rasernas särart och se till att det finns raser för fler användningsområden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har inte funderat på att föda upp en familjehundsras då? Det finns ju massor av raser att välja mellan bland de som vill ha en familjehund? Ska alla raser bli lika och tillfredsställa de 90 procenten som vill ha en snäll familjehund, eller ska vi hålla på rasernas särart och se till att det finns raser för fler användningsområden?

Huff da - der kom sannheten for en dag. Du mener Belgerpia og andre som driver på hennes nivå ødelegger rasene sine. Så vet vi det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mange?

Og det vet du fordi du har hørt det noe sted? Eller fordi du er oppdretter av en rase som faktisk er delt eller nesten delt i en bruksvariant og en utstillingsvariant?

For jeg tror jeg kan telle på EN hånd de valpekjøperne som har ringt hit og lurt på valp som spurte først om hvordan hunden ser ut...... ALLE med ett par unntak har "lest boka" som er så inn i tiden om dagen - og spør først om de egner seg til bruks osv. - Når jeg så svarer ærlig at om de har ambisjoner om å bli Nordisk Mester i en eller annen bruksgren så bør de gå andre steder, ønsker de derimot en god allrounder - ja, så kan de komme å hilse på. INGEN av de som har ringt hit har vært opptatt av å vinne NM i bruks, men det er "i tiden" å spørre om akkurat det - når det kommer til stykket så vil de gjerne ha en pen hund som kan brukes til det meste - på ett akkurat passe nivå.

Når vi så vet at 90% av alle hunder ikke gjør noe annet enn å være familiehunder - ja, så blir det tåpelig å avle på ekstreme bruksegenskaper. Da er det langt bedre å avle på gode allroundere som faktisk er pene.

Og det er ikke sånn at så mange vil ha bruksvariantene av de forskjellige - bare det faktum at det er veldig få som driver oppdrett i bare den retningen viser jo at det ikke er særlig stort marked for ekstremiteter.

........og sånn forøvrig ............ jeg er av den oppfatning av at de aller fleste som kjøper hund i dag - og da mener jeg seriøst de alle fleste - (ikke de få spesielt interesserte som faktisk HAR ambisjoner om å bli verdens beste) - klarer seg fint med en allrounder (nei, ikke dual purpose - som jeg kaller halveishunder som hverken er fugl eller fisk) - men en pen velfungerende hund. De kan komme seg opp i bruksklasser, de kan få godkjent redningshunder, de kan hevde seg agility, lydighet - det det skorter på til syvende og sist er faktisk ikke hundenes manglende kapasiet - men eiers manglende kunnskap og vilje til å jobbe med hunden.

Kjenner til flere innen "min" rase som er godkjent redningshund fra veldig veldig utstillingslinjer - en er nylig godkjent og bare 3,5 år gammel også faktisk og den er garantert ikke fra brukslinjer............. ikke litt i nærheten engang........ men stod med glans gjorde den.... fordi EIER er flink og motivert til jobbe og er i ett miljø med kunnskap om hvordan.

Når man tenker på antall bruksvarianter som selges og hvor FÅ som synes i konkurranser - så synes jeg det er helt skrudd at man er så fokusert på det. Man blir nemlig ikke noen bedre hundefører av å eie en bruksvariant.........

Her sier du det vi aller fleste mener om dette! Det er så mange der ute som på død og liv skal ha seg ekstrem brukshund, og som overhodet IKKE greier av den. For disse ville en pen sak med noe i hodet holdt i mengder.

Jeg klarte å hisse meg skikkelig opp over det du skriver i nest siste avsnitt, men hentet meg kaffe og tok meg en røyk og leste en gang til og da ser jeg jo at du ikke angriper de få av oss som ønsker å bli "verdensmestere". Takk for det :)

Jeg er ikke enig i at de aller fleste av oss med ambisjoner driter i utseende, slik Therese sier. Synes det er rasende flott av Z er så pen. Han vinner mye på det i hverdagen :) Men at vi ofte må ta til takke med stygge jævler er jo en kjent sak. Som jeg sa i den andre tråden, hadde noen avlet frem vakre hunder som kunne hanke inn både det ene og det andre på utstillinger OG som hadde emnen til å bli "verdensmester" i lp/bruks/ag/ løp ol, da ville det ikke vært tvil i mitt hjerte. (med fare for å bli slaktet og miste en venninne, så synes jeg ikke gråtasser og maller er riktig så stygge, mens mange bc og jaktvarianter er vakre. Det er nå en smaksak da).

Når det er sagt tror jeg nok vi alle er enige, bare at man prater forbi hverandre for de som diskuterer heftigst her inne med "stygge" hunder har faktisk høye ambisjoner.

(neste hund er mynde og jeg har banna på at hun skal i lp ringen, men jeg har ingen ambisjoner om å bli verdensmester med henne)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...