Gå til innhold
Hundesonen.no

hva er forskjellen mellom gordon,irsk og engelsk setter?


dorab01

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Hva er egntlig forskjell mellom de tre setter rasen?? Har lurt på dette kjempe lenge i og med at jeg ikke kjenner noen med settere og aldri opplever dem sammen slik at jeg eventuellt kunne ha spurt de eierne om det. Så er det bare fargen eller er det noe mer også? venter spent på svar

Skrevet

Det er nok fargen som er den største forskjellen idag. Det er nok større variasjon innen hver av de tre rasene en det er mellom de tre.

Tidligere var vel gordonsetteren en større og kraftigere hund som var bedre egenet til jakt i skogen. Engelsksetteren var en hund som var best egnet til høyfjellsjakt.

Skrevet
Tidligere var vel gordonsetteren en større og kraftigere hund som var bedre egenet til jakt i skogen.

Det står vel gjerne i hundebøker fremdeles - ironisk nok, når de fleste grdon settere jeg ser i dag er mer pinglete enn min whippettispe!

Skrevet
Det står vel gjerne i hundebøker fremdeles - ironisk nok, når de fleste grdon settere jeg ser i dag er mer pinglete enn min whippettispe!

Det gjør nok det ja men som du sier så stemmer ikke dette idag. Det finnes fremdeles noen av den gamle typen men det er slett ikke noen regel. Flere av dagens gordonhanner er faktisk spinklere og mindre enn de tispene som var for noen år siden.

Derfor mener jeg att det idag er veldig liten forskjell mellom de tre rasene.

Skrevet

Vel, jeg kan bare prøve og svare ut i fra min erfaring i hvert fall.

Jeg har hatt både irsk(den røde typen) og gordon setter, men ikke engelsk setter. Dog har jeg hatt(og har) venner med engelsk setter. Mitt inntrykk er at GS og IS er kraftigere enn ES, men at GSen har blitt litt mer "pinglete" de senere årene. Gamletispen(GS) min var kanskje ikke den perfekte utstillingshund, men hun var litt mer av den gamle litt kraftigere typen.

Irsk setteren er stort sett større og kraftigere enn de andre mener jeg. Nå har jeg en middels høy(62 cm, maks er vel 66-67?) og kraftig bygget hannhund som foreløpig er 10 mnd og veier 27-28 kg(og er absolutt ikke overvektig), mens man gjerne ser godt voksne ES hannhunder på i overkant av 20(men ingen regel uten unntak). Pelsen til irsk setteren er generelt mindre flokete/filtaktig enn gordon setteren sin.. Mens noen gordon settere i blant ser ut som pudler og kommer hjem med halve skogen i pelsen så er IS-pelsen en tanke mer "stri" og mer lettstelt.

Når det gjelder gemytt så er det vel like store forskjeller mellom individene i rasen som mellom rasene, men har følelsen av at ESen kan være en tanke mer vimsete og hyper?

timonen.jpgtimontara.jpg

IS og GS, begge av jakthundtype.

Skrevet

Til orientering - vår ES hann er 61 cm. høy og veier mellom 25 og 26 kg. Broren er 63 cm. og 27 kg. Maks høyde her i Norge er 64 cm. på hannhunder. Fargevarianter - hvit/orange, hvit/lever ( sjelden i Norge ), hvit/brun, hvit/gul, hvit/sort, orange belton, blue belton, yellow belton og tricolor.

freddie_krokstad.jpg

Vil også gjerne legge til at dette med å være vimsete nok også er individuellt.... De fleste settere blir nok urolige hvis de ikke får nok aktiviteter og får brukt kroppen sin vil jeg tro. Vi har fire i hus og de er mye inne vinterstid uten at vi har problemer av den grunn. Ofte merker vi ikke at de er der engang - da ligger de i hver sin seng og sover.. Veldig sosiale og trivelige de fleste ES, noe de er kjent for. Går veldig godt med barn.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Når det gjelder dette med at "gordonsetteren blir bare mindre og mindre" så traff jeg den fullvoksne GS tispen til noen bekjente her om dagen. Den var virkelig liten! 15-16 kg, utrolig lite hode og ben som mest minnet om en dachs'! Det så ut som en dverg-GS, rett og slett! Den skulle forøvrig brukes i avl, så det kommer nok flere dverger der :D Hadde aldri trodd at den var utvokst om ikke de hadde sagt det til meg...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...