Gå til innhold
Hundesonen.no

Grinefilmer?


Aya

Recommended Posts

huske ikke hva filmen het. men har grenet av en film og den handlet om en lassie hund som hoppet uti en foss for å redde ett barn.. så kom den ikke opp igjen og da kom tårene! men han kom etter en stund! :lol: og ladder 49 kjenner jeg en klump i halsen på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg griner av det meste.

Filmer jeg griner meg gjennom hele:

- hestehviskeren

- pearl harbor

- ringenes herre (det er ganske rørende hva folk gjør for å redde verden, tenk)

- narnia

- Med rett til å være foreldre, eller noe. *snufs*

Filmer jeg bare griner periodevis av:

- Lars Monsen på tvers av Canada (jaaja, jeg VET det. Men det er ganske rørende når hundene sliter seg nesten ut, nesten drukner fordi de svømmer etter kanoen, og følger etter han over alt. Snufs)

- Min bror bjørnen

- Titanic

- Harry Potter 4

- V for Vendetta (er det noe som får meg til å grine er det mennesker som står sammen mot overmakten, og som demonstrerer med livet som fare)

Ja. Og omtrent resten av filmene innen de fleste sjangere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg griner forferdelig lett av filmer. Om jeg syns de er bra. Jeg var verre på det før, da kunne tårene renne av absolutt ingenting, men jeg har for all del ikke slutta å grine til filmer som rører meg enten fordi de er fæle, triste eller glade. Løvenes Konge, Forrest Gump, Ringenes Herre, Harry Potter 3&4, La vita è bella, Hair, Schindlers liste og Billy Elliot er bare noen av filmene jeg feller en tåre eller femti under. Den siste filmen jeg grein til, var den new zealandske filmen Whale Rider - utrolig fin film.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri begynt å grine av en film(bank i bordet :lol:), men filmer jeg har hatt lyst til å grine av er slike som Pianisten og Schindlers Liste osv. Det er rett og slett fordi jeg vet at disse tingene er helt grusomme og HAR faktisk funnet sted!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, når jeg var liten grein jeg ALLTID av "løvenes konge", når Mofasa fallt ned fra fjellet=P og Simba var alene. Hestehviskeren er også trist. Av en eller anne grunn er også Forrest Gump litt trist, men jeg gråter ikke. Da jeg var liten kunne jeg gråte av alt, til og med Spider Man :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det lov å ta med TV serier? "Huset på prærien". Den engleserien med hun litt gamle tykke afro-amerikanske sjefsenglen og han blonde som var "angel of death". Ekstrem oppussing (amerikansk verson).

Filmer: "Pay it foreward", "Edward Saksehånd", "Gilbert Grape" og igrunnen alle filmer som det er mulig å grine av + noen til. Husker da "Molin Rouge" slutta, satt jeg der og strigrein da lysene ble tent. Piiinlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den engleserien med hun litt gamle tykke afro-amerikanske sjefsenglen og han blonde som var "angel of death".

EN ENGEL I BLANDT OSS!!

GUD jeg har felt mange tårer til den serien der!! hvorfor blir ikke den sendt igjen da!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man først skal komme inn på tv-serier.. *himle* Grey's Anatomy, Judging Amy (annenhver episode), Friends..

Forresten så griner jeg også alltid av Pay it forward, A.I., Lidenskapens Pris (som virkelig er en gave til alle som liker å grine), Forrest Gump (*sukk*), slipp willy fri (knis) osv.. Jo, det finnes en film om en mann som går amok på sykehuset fordi han ikke har råd til å la barnet behandles for kreft eller noe- den er grusomgrusom. Og bøker da- huff a meg.

EDIT: armageddon og den grønne mil. snufsesnufs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff jeg gråter av mye spesielt billy elliott filmen hvet ikke helt hvorfor men den er veldig trist! Har noen sett den?

Ellers alltid når jeg ser videoer av gallopløp som er store som epsom derby og eller til og med vinnern av norsk derby det er sååå fint bare tanken...(håper hesten min vinner derby 2007 fortsatt meldt i derby:)))

og så ekstrem oppussing amerikansk versjon (nesten alle episoder)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...