Gå til innhold
Hundesonen.no

Bråk på buss.


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Ask har alltid pepet litt ( i mindre eller større grad) på bussen. Jeg er livredd for at dette skal bli så plagsomt at vi blir kastet ut. Dermed gjorde jeg megatabben, jeg begynte å hele tiden snakke med, og kose med han på bussen. Nå har jeg en hund som piper på bussen når han ikke får slik oppmerksomhet, og den mest logiske måten for å få han til å slutte med det, er vel å overse? Men siden jeg nå er så redd for å bli kastet ut (:P), er det "farlig" å bare la han sitte å pipe.

what to do? Og om jeg overser han, kan man faktisk bli kastet av en buss pga bråk? Er jo mye annet som bråker også, som høylydte ungdommer, bebyer som vræler osv, uten at de blir kastet ut...

Om Ask derimot får sitte i sete å se ut, holder han kjeft. Så i bunn og grunn trur jeg han piper fordi han vil ha mer oversikt enn det han får på gulvet i midtgangen. Det at jeg koser med han, og roer han ned, veier "bare" opp for behovet for oversikt. Men det er vel egentlig ikke lov å ha hund i setene? De gangene Ask sitter i setet, sitter jeg så langt bak som mulig :P

Mulig denne havnet i feil fora? :S

Skrevet

Jeg hadde ikke satt hunden i setet, ihvertfall ikke uten at den satt på et pledd eller jakke. Har du forsøkt å gi han et tyggebein? Når jeg kjørte mye tog og buss med min hund, fikk hun alltid et griseøre å gnage på og det gjorde at bussturene ble svært så morsomme for hennes del.

Skrevet

Er du redd for å bli kasta av bussen, så kan du jo bare spørre sjåføren før du går på, og si at du har tenkt å trene på at han skal være stille, og at han antakelig kommer til å pipe litt. Så får du sikkert et svar fra sjåføren om det er greit eller ikke.

Forresten; enig med Terrier. Ask er så stor at han ikke skal sitte i setet :lol:

Guest Gråtass
Skrevet

helt OT: min irske ulvehund satt alltid i setet på trikken så fremt det var ledig plass, så Ask er definitivt ikke for stor! :lol:

Skrevet

Tror det stor forskjell på hvordan buss-sjåførene reagerer. Men når jeg tok buss med Kira de første gangene så pep hun mye å bråkte ganske så mye at jeg synes det var både pinlig og ekkelt. Var også redd for å bli kastet av bussen eller få klager fra de andre passasjerene. Men det fikk bare være for jeg måtte jo trene Kira på å være stille. Så de jeg gjorde var å belønne hver gang hun var stille og overse når hun bråkte. Det funket fint for vår del og nå er hun helt stille på buss, tog og hva det nå skulle være. Ikke har jeg fått klager og ikke blitt kastet av bussen.

Kira sitter heller aldri i seter for jeg mener at hunder trenger ikke å sitte i sete, men hun ligger alltid framfor føttene.

Lykke til Marie :lol:

Guest Christine
Skrevet
Synes ikke man skal ha hunden i setet iallefall, såpass hensyn til eventuelle allergikere bør man ta synes jeg.

Egentlig veldig enig. Selv om jeg har betalt for setet, så vil jeg ikke ha han oppi...Tenk alle håra som sitter gjen da... Ikke morsomt for allergikere da nei..."/

Syns du skal si til busssjåføren at du trener eller no jeg..(om du skjønner hva jeg mener)

Skrevet

Han driver jo EGENTLIG og maser på deg, om oppmerksomhet, om å få sitte i setet og se ut. Kanskje du skal se dette i sammenheng med resten av forholdet dere i mellom - om han faktisk FÅR uttelling på mas, at det er snakk om en slags ulydighet når det virkelig kommer til stykket?

Han sier jo "jeg vil ikke ditt, jeg vil datt" - og så kommer han seg unna med det? Kan du ikke trene i andre situasjoner der han maser på deg, lære ham at "nå holder det, vær stille", og så deretter ta det med deg bokstavelig talt inn på bussen (og så tatt korte turer, så du vet det holder, og du får belønnet for det)?

Hunder som piper for å oppnå noe er en mare... jeg hadde selv en hund som var litt der, og det VAR fordi den tidlig fikk uttelling for det og lærte at "jepp, det virker bare jeg aldri gir meg". Det var bare i en veldig spesiell situasjon, så det var til å leve med - men jeg forbannet tidvis oppdretterne dens som tok lille valpen ut av valperommet når den begynte å mase "fordi den ikke skulle dra i gang hele kullet".... DER la de grunnsteinen, gitt! Og så skjønte ikke jeg helt omfanget, så jeg forsterket det ubevisst - og da er vi igang!

Skrevet

Du har nok helt rett Akela :) Siden jeg er så redd for å bli kastet ut, eller plage de andre passasjerene (se der..jeg tar hensyn likevell..:P) blir det så jeg lar han få viljen sin.

I det siste har han fått en del uttelling på mas når det gjelder lyd, men enkelte gang må det bli sånn, uten at jeg går dypere inn på det her. Må ta hensyn til naboer og nattjobbende mamma, som sover om dagen, og det er da Ask står ute. Han bråker ikke mye, men når han først maser må jeg ta han inn. For å gjøre alle fornøyde blir det til at Ask kommer gjenom med ulydigheten sin. Ellers sier jeg klart fra når nok er nok, og han retter seg etter det, og jeg har gjort det på bussen også, men da egler han seg innpå meg å spiller kjempesnill, klengete og underkastende hund, som synes fryktelig synd på seg selv. Vanskelig og gi time out og gå fra hunden på bussen også :P Overser jeg han har jeg jo det gående. Enkelte skulle det visst ikke være. men jeg får gjøre det på samme måte som da han skulle tilvennes bil, ta korte turer, og belønne masse for at han er rolig og stille. :)

Og ang om det er ulydighet så kan det godt være det, men jeg er usikker. For han bråker ikke når han er sliten, og om det da er oppmerkomhet, eller å sitte i setet han vil, burde ikke den trangen være mindre bare fordi han er sliten. Eller? Det siste jeg kan komme på som gjør at han bråker er at vi ikke tar buss så ofte at det har blitt en vanlig situasjon for han. Min feil igjenn, men nå har jeg jo for lengst skjønt at mangel på miljøtrening og sosialisering er grunnen for at han er den han er enkelte ganger (som oftest de gangene jeg vil sende han til månen og la han bli der...)Det kan kanskje også ha noe med å gjøre at han synes det er ubehagelig og vinglete. Nesten litt skummelt, fordi han sitter i bur i bil ellers, og ikke er vant med å sitte løs i transportmiddel. Nei...nå lurer jeg kanskje meg selv...men vi begynner på nytt igjenn med busstilvenning med korte turer..så får vi se..

Skrevet

Så er det dette med forventning, da :)

Kanskje bussturer NÅR han er sliten? Beste jeg kommer på... og jeg husker sjøl at ofte så GÅR det bare ikke å late som ingenting.

Skrevet

Jeg tar bussen ofte egentlig med hundene.. Ihvertfall med Nana, hun har en tendens til å småpipe.. Det jeg pleier å gjøre, hun er nok mindre enn Ask men jeg tar forlabbene hennes på fanget mitt og bakbeina er på gulvet.. Da sitter hun heller ikke i setet akkurat for hun er jo på mitt fang.. Og da får hun sett ut av vinduet også!

Og jeg tror ikke man blir kastet ut, eller jo om bikkja piper kjempe høyt eller bjeffer så kanskje men tror ikke det er noe særlig problem, tror jeg da..

Lykke til :)

Skrevet

Har gjort det samme som deg jeg også, Tine og det fungerer fint her også.

Det med forventninger har slått meg også, men det blir jo uansett en forventning bare det å få kommet seg av bussen vil jeg tru.Bussturer når han allerede er sliten var en lur idè..det må jeg prøve.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...