Gå til innhold
Hundesonen.no

Mensverk


Henriette

Recommended Posts

Naproxen, ibux, paracet osv er prøvd, funker ikke.

Er nå på 4 p-pille merket, og det hjelper ikke, det jeg nettop slutta på hjelp forsåvidt mot smertene, men fikk konstante blødninger, deppresjon og migrene av de.

Begynner å lure på om det kan vere noe som ikke er helt rett.

Det hjelper heller ikke å bevege seg, blir nesten verre da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varmeflasker! En i ryggen og en på magen!

Naproxen er det mest geniale mot mensteitesmerter! :P Fåes på apoteket. God bedring :P

Naproxen OG varmeflaske er en ypperlig kombinasjon :P

Edit: så jeg var litt for treg med å svare...

Du må ta det opp med legen din, eller gå til en spesialist så du får sjekket alt! Få tatt en skikkelig utredning! Det må da være noe man kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naproxen, ibux, paracet osv er prøvd, funker ikke.

Er nå på 4 p-pille merket, og det hjelper ikke, det jeg nettop slutta på hjelp forsåvidt mot smertene, men fikk konstante blødninger, deppresjon og migrene av de.

Begynner å lure på om det kan vere noe som ikke er helt rett.

Det hjelper heller ikke å bevege seg, blir nesten verre da.

Har du noen gang vært hos en gynekolog? Anbefaler det å ikke bare ta en vanlig gynekologisk undersøkelse hos fastlege, men få fastlegen til å henvise deg til en gynekolog. Du kan velge hvilken som helst gynekolog, mann eller kvinne. Det er greit å få tatt en sjekk uansett. Dette gjelder om man føler seg frisk også! Får ikke sagt det mange nok ganger..

Dersom man synes det er veldig ubehagelig å ha en gynekologisk undersøkelse (som er helt naturlig føles ekkelt) kan man ta med seg noen inn, venninne, mamma eller noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så utrolig sterkt plaga med mensverk, blir jo liggende en uke uten å klare noe.

Er det noen som har noen gode råd.

Er fult klar over at jeg burde gå til en gynekolog, men det blir ikke med det første.

Tja, selvfølgelig er jo turen til fastlegen din det første du burde gjøre. Men nå er det jo slik at noen plages med sterke menssmerter. Noen velger sågar å gå på p-pillen for å få bukt på det. Men, hva med et alternativ som ikke innbefatter å putte medikamenter inn i kroppen???

Poenget mitt er (hehe, jeg har altså ett :P), gå til en akupunktør! Jeg har gått i noen uker nå, mer fordi jeg er sliten og uopplagt, men i samme slengen med den behandlingen, så har menssmerter vært lik null! Egentlig litt upraktisk, for nå får jeg ikke noe "varsel" om at det er på vei med vondt i korsryggen og usaklig kvalme. Men allikevel, veldig deilig å bare blø uten å være "syk" liksom...

Sjekk det ut du, er vel verdt pengene!!

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om ingenting hjelper så dra til gynikolog!

Før så hadde jeg utrolig mens smerter, ingenting hjalp, jeg klarte ikke gå, alt som hjalp var bare å ligge i senga eller på sofaen! Men nå kan jeg jo ikke bare ligge på sofaen siden jeg må ut å gå tur og aktivisere hundene så jeg gikk tur selvom jeg hadde vondt og det ble bare værre men etter å ha gått en halvtime ble jeg bedre!

jeg har også fått mindre smerter etter jeg ble eldre, jeg har bare veldig smerter i to dager, heldigvis for det er ikke særlig godt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

off høres ikke noe kjekt ut! for meg hjelper det å fyre opp varmekablene på badet og legge meg der.. eller holde dusjen på magen... (ja merkelig men også merkelig hva som hjelper) men som de andre sier så ta deg en tur til legen eller gynekolog...! ta tablett dagen før du får mensen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nja jeg er litt skeptisk til å slutte å menstruere HELT.... Livmor veggen bygger seg opp i løpet av syklusen og under mensen vil dette komme ut. Slutter man med mensen vil man bygge opp livmorveggen uten å få det ut, noe som kan i værste fall resultere i kreft...

Men man trenger ikke ha mensen HVER mnd.... hver 3-4 er nok mer enn nok...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nja jeg er litt skeptisk til å slutte å menstruere HELT.... Livmor veggen bygger seg opp i løpet av syklusen og under mensen vil dette komme ut. Slutter man med mensen vil man bygge opp livmorveggen uten å få det ut, noe som kan i værste fall resultere i kreft...

Det finnes allerede p-sprøyte i Norge som gjør akkurat det samme. Og hele poenget er at den hindrer livmorveggen i å bygge seg opp, og dermed uteblir menstruasjonsblødningen (de aller fleste opplever å blø litt i hytt og vær i begynnelsen). Den fungerer visst på flere måter, den gjør passasjen til livmoren vanskeligere å trenge gjennom, og hindrer eggløsning.

Hvor har du det fra at det kan resultere i kreft?

Så til trådstarter; jeg vil faktisk anbefale deg denne sprøyten. Det finnes noe som heter endometriose, som er livmorvev som vokser utenfor livmoren. Det er ikke farlig, men det kan være fryktelig vondt, og symptom nummer en er uvanlig kraftige menssmerter, fordi man opplever smerter utenfor så vel som i livmorveggen. Dette vevet kan vokse seg inn i ting som ligger rundt, for eksempel bukvegg eller tarm.

Behandlingen er kirurgisk (man fjerner vevet), eller med depo-provera (p-sprøyte). Ofte er det for farlig å fjerne vevet kirurgisk, fordi det ligger inntil andre ting man risikerer å skade, derfor bruker man p-sprøyte. Det er nok mange som går rundt med dette uten å være klar over det, men det er delvis fordi de har det i så milde former at det ikke krever behandling.

Problemet er dette: P-sprøyte ved normal bruk kan lette symptomene kraftig, og da får man "bare" de bivirkningene som er vanlig. Men som behandling mot endometriose er dosen langt høyere, og man risikerer å få problemer med å bli gravid senere, om man ønsker det. Da er det kanskje lurere å stå på normal dose, det hjelper litt iallefall (normal dose fører som regel bare til forsinket fruktbarhet når man slutter på det, man blir ikke helt steril, liksom).

Nå skremmer jeg deg kanskje fælt her? Det er ikke meningen...

Gå til gynekolog, du. Det kan være en idé å få tatt ultralyd via vagina for å undersøke OM det er noe feil (dette skal ikke gjøre vondt).

P-sprøyte hjelper mot menssmerter uansett, siden det motvirker årsaken til at smertene oppstår. Men mange sliter lenge med bivirkinger (noen slutter fordi det aldri går over), og mange synes hele greia er skummel fordi den er såpass drastisk.

Lykke til uansett, det høres ikke noe artig ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sleit også med forferdelige menssmerter før. Mange ganger lå jeg og tenkte at jeg kunne ofra den armen, eller det beinet for å slippe menssmerter. Syntes heller ikke naproxen funker. Det var en gang jeg fikk sterkere smertestillende som du må ha resept på, og det funka bra! Nå går jeg på yasmin og synes det funker kjempegreit. I begynnelsen sleit jeg litt med hodepine og depresjoner, men det gikk over etter et par mnd.. Nå har jeg toppen smerter i en time! For meg så er det bedre hvis jeg bare går (noen ganger gikk jeg rundt og rundt sturebordet) så lenge jeg klarer og så legger meg på et oppvarmet badegulv og småsover. Det blei verre hvis jeg lå mykt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...