Gå til innhold
Hundesonen.no

hund og barn


softis

Recommended Posts

Til vanlig elsker Vanilla barn. F.eks. nabo barna på 3 år, kan hun være sammen med en hel dag og bare følge etter dem, og kose seg.

Jeg skjønner ikke hva det er, men hun går IKKE sammen med søskenbarna mine. I dag har de vært på besøk og det har vært et jæ*** kaos. Den ene er 4 år og den andre er 7. Jenta på 4 år er helt umulig å kontrollere og løper rundt å hoier og skriker, mens broren på 7 ler og oppmuntrer henne til å gjøre ugang.

Vanilla er rolig i starten, men plutselig kan hun overfalle jenta og jokke av stress. Jenta ler og oppmuntrer henne til å fortsette. Så må jeg komme da og avbryte det hele. Jeg har prøvd å sette henne i buret, men det er midt i stua, men da blir hun ekstremt stresset av synet av dem og å ikke få komme ut.

så har jeg prøvd å stenge henne inn på rommet mitt, men da fikk vi en oppkloret dør. Det samme problemet om jeg setter henne ut på trappa også.

Noen tips om hva jeg skal gjøre ? bare så det er sagt, så er det ingenting jeg kan gjøre med barna. Sier jeg ifra til dem sier morra: "De har da ikke gjort noe nå Malin?!"...

Jeg er møkka lei nå, men gidder ikke krangle med dem heller, for de er veldig snille til vanlig.

Det har alltid gått med Vanilla og barna, de har til og med passet henne, men i dag var det visst noe som giret henne opp noe fryktelig.

Burde jeg ha noen til å passe bikkja mi, når familien er på bursdagsselskap ?

:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg er det ikke lov å løpe!

kanskje ungene får lære seg å ta hensyn til hunden!

Man skal bruke innestemme. kanskje sette frem noen aktiviteter med ungene?

Kanskje lære dem hvordan de kan gjore noen "triks" med Vanilla? Som sitt, dekk, rulle rundt etc?

Fortelle om hunden, hva den liker og ikke liker?

Når ungene er rolige tror jeg nok hunden er det også?

Det høres ut som ungene er problemet her, ikke hunden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakk med moren i første omgang, hun burde være voksen nok til å forstå problemet og sette grenser for egne barn. Her i huset får ingen barn springe og herje med Ero, da får de ikke komme på besøk mere, så enkelt er det. Noen barn, slik som søskenbarn er litt vanskelig å kontrollere om de får komme på besøk eller ikke, men da tar jeg med meg Ero ut eller inn på et annet rom. Barn som herjer får ikke være med hunden. Prøv slik som nitteliten sier, å gjør noe rolig sammen med barna og hunden. Lær hunden ulike triks(som kanskje ikke er så veldig viktige) og la barna gjøre disse trikene med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn er barn - noen ganger kan DE også være oppspilte og ha vanskelig for å roe seg. Jeg synes hunder må lære seg å fungere sammen med barna, og ikke omvendt - at man skal forvente at barna skal tilpasse seg helt etter hunden, altså at de ikke skal få løpe og herje litt fordi hunden ikke tåler det. Barn er barn, og hund kommer faktisk ETTER barn på mange voksne/foreldres prioriteringsliste.

At hundeeiere mener motsatt er egentlig "vårt problem" - samfunnet vil neppe tilpasse seg oss, og foreldre liker ofte dårlig å høre at de har masete og herjete barn, de er like flinke til å finne unnskyldninger for dem, som hundeeiere ofte er for hundene sine <_<

Kanskje bør du jobbe litt mer med hunden, lære den at det går an å være i samme rom som barn uten å MÅTTE leke med dem? At den ikke risikerer å bli "overfokusert" på barn; selv snille hunder kan skremme barn hvis de blir for voldsomme eller nærgående.

Eller at du faktisk også går inn for å lære hunden din til at den SKAL kunne lukkes vekk på et rom, uten at den ødelegger - det kan være nyttig hvis det blir snakk om store familieselskaper, med flere barn etc.

Begge deler er nyttige også i andre sammenhenger: En hund som tåler å være i ro når det skjer spennende ting rundt, og en hund som kan etterlates på et annet rom mens du er et annet sted. Mange steder det kan være nyttig senere.

Ta det gradvis, tenk på det å lukke hunden vekk som trening, som du skal gjøre gradvis - på den gradvise måten innlæring skal skje; da starter du ikke med å trene når ungene er som villest og hunden som galest, da begynner du når ting er roligere, kanskje med et eldre roligere barn på besøk etc. Du forventer ikke at hunden øyeblikkelig skal klare å gå i bånd når du begynner å lære inn det - da kan du ikke forvente det samme på annen innlæring av atferd/oppførsel du ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med mange over her, altså-hunden er den som skal lære. Så mange av Akelas råd er gode som gull. MEN, jeg må jo si-at du burde nok "stresse" dette litt mer overfor barnas mor. Seriøst, hvilke unger får lov til å løpe rundt og herje i andres hjem? Greit nok hvis man liker dette selv hjemme-men ikke når en er på besøk.

Dessuten, når de er på besøk og de oppfører seg skikkelig ufordragelig eller helt på trynet, så har du også (i mitt hode iaf), lov til å irettesette dem! De er hjemme hos deg, sånn er det bare!!

(og joda, jeg har et barn selv-jeg hater mao ikke alle sammen :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eg veldig enig med akela her. at hunden skal kunne bli låst vekk er veldig viktig. du trenger ingen til å passe hunden da når du får besøk. jeg har har også et lite problem når det gjelder tantungene mine. han oppsøker dem så lenge de er i ro, men gjemmer seg litt når de herjer. jeg har sakt at de ikke kan hoppe å herje rett ved siden av hunden. jeg ser at han er usikker på barn når de herjer slik, men det er heller ikke så rart... ofte sitter jeg med han rett på siden av meg, der jeg har hele kontrollen. det kan du også gjøre. hold han kankje litt i halsbandet og ros han mye når han er rolig. men nå vet ikke jeg helt hvordan din hund er. det jeg ville gjort er å trene på at han skal bli stengt ute. det kommer du aldri til å trege på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte nå også at det ikke er så lett for en ung person, som ikke er "sjef i eget hushold", å nå inn - verken overfor ustyrlige unger eller deres mødre... derfor kan det være like greit å trene hunden, som tross alt er Softis' egen!

Jo eldre man blir, jo enklere blir det å styre unger - også andres. Har vært noen diskusjoner her før, hvor det har vist seg litt at yngre hundeeiere (tenåringer) ikke alltid klarer å få uoppdragne unger til å høre, for eksempel når det gjelder måten de skal hilse på hunden på - noe som det også har vist seg at noe eldre hundeeiere ikke opplever lenger! For det er ikke like greit å nå inn når man er yngre, heller ikke i familiesammenhenger; husker hvordan det var her i huset da et av søsknene fikk barn og jeg "mente" noe om det :rolleyes:

Kanskje tingen heller kan være å snakke med foreldrene dine, Softis, og forklare hva du mener - så kan kanskje de gå inn på dine vegne og snakke til søsteren/barna hennes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje bør du jobbe litt mer med hunden, lære den at det går an å være i samme rom som barn uten å MÅTTE leke med dem? At den ikke risikerer å bli "overfokusert" på barn; selv snille hunder kan skremme barn hvis de blir for voldsomme eller nærgående.

Eller at du faktisk også går inn for å lære hunden din til at den SKAL kunne lukkes vekk på et rom, uten at den ødelegger - det kan være nyttig hvis det blir snakk om store familieselskaper, med flere barn etc.

Begge deler er nyttige også i andre sammenhenger: En hund som tåler å være i ro når det skjer spennende ting rundt, og en hund som kan etterlates på et annet rom mens du er et annet sted. Mange steder det kan være nyttig senere.

Jeg vil si det komplett umulig å lære hunden min til å ligge i ro mens de går rundt og blåser på henne for å få henne til å nusse de, setter seg på hu, kliner sjokolase i pelsen hennes og gudene vet hva.

Må nok trene mere på at hun kan være på et avstengt rom, men barna er jo der og rykker i dørhåndtaket også >_>

Tusen takk for kjempegode tips alle sammen :P

neste gang skal de få en håndfull hundemat hver som de kan få henne til å gjøre triks med, så det kanskje blir litt roligere :P

Men fy flate for et spetakkel disse bortskjemte *****ungene er :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si det komplett umulig å lære hunden min til å ligge i ro mens de går rundt og blåser på henne for å få henne til å nusse de, setter seg på hu, kliner sjokolase i pelsen hennes og gudene vet hva.

Må nok trene mere på at hun kan være på et avstengt rom, men barna er jo der og rykker i dørhåndtaket også >_>

Tusen takk for kjempegode tips alle sammen :P

neste gang skal de få en håndfull hundemat hver som de kan få henne til å gjøre triks med, så det kanskje blir litt roligere :P

Men fy flate for et spetakkel disse bortskjemte *****ungene er :P

Barna får få lov til å leke med hverandre, men jeg hadde satt ganske strikse føringer på hvordan de behandler hunden. Følgende regler hadde jeg satt (og det klarer du også selv om du er ung):

1. Leking og herjing med hverandreer OK

2. Leking og herjing med hunden er ikke OK

3. Det er lov å kose med hunden på en rolig måte (stryke pelsen)

4. Den som oppfører seg ordentlig rundt hunden får lov til å gi hunden godis

Barn er barn og hund er hund, og det vil si at de hver for seg får gjøre det de vil, men sammen må de vise hensyn til hverandre.

Hunden må trenes til å omgås barn, barna må lære seg hvordan de behandler en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha, jeg kan henge opp sånn STOOR plakat med regler på inngangsdøra neste gang de kommer :P

Skjønner nå jeg må bli litt strengere ja. Neste gang ber jeg mamma hjelpe meg. (noe jeg ikke hadde samvittighet til da hun hadde ordnet og stelt og bakt hele dagen).

Tusen takk for tips alle sammen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for masse gode tips.

Denne situasjonen her har jeg stort sett daglig, og mest med yngste sønn på fire. Han klarer bare ikke la være å hoppe rundt og herje med valpen, og drar med seg de andre til det blir et vilt kaos hvis de får sjansen, jeg har begynt å ta med hunden uansett hvor jeg går for å unngå at det skjer uten meg tilstede. Nikko biter etter dem, ikke hardt, men det er skummelt. Det har blitt noen hull i buksa etter han.

Hunden må få et sted å trekke seg tilbake. Det skal vi "hellige", ingen går dit og forstyrrer han.

1. Leking og herjing med hverandreer OK

2. Leking og herjing med hunden er ikke OK

3. Det er lov å kose med hunden på en rolig måte (stryke pelsen)

4. Den som oppfører seg ordentlig rundt hunden får lov til å gi hunden godis

Denne er fin. Den skal jeg innprente mine barn og henge på kjøleskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...