Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjellige typer sand


MegaMarie

Recommended Posts

Skrevet

Sånn colliegirl nå slipper du å tro at alle skryter over akvariet ditt når de bare spør om sanden, hehe! ;)

Da lurer jeg egentlig på hva som er best?

Grov eller fin sand??? ;)

Jeg synest fin sand ser finest ut da, og etter det colliegirl har sakt så er det jo noen fisk som trenger fin sand, men er det noen som er avhengi av grov sand(høres rart ut syns jeg da)? :unsure:

Og skal man bare ha fin sand eller grovsand under?

Hørte fra dyrebutikken at man kunne ha grov sand under, aner ikke hvorfor.... ;)

Syns det virker mye bedre med bare fin sand, ellers så kommer jo den grove sanden opp når du eks tar i mer vann...?? <_<

Hva er det som er mest naturlig for tropiske fisker, grov eller fin sand...?

Masse spørsmål her... Si gjærne noe mer som du vet om forskjellige typer sand! ;)

Skrevet

Sånn colliegirl nå slipper du å tro at alle skryter over akvariet ditt når de bare spør om sanden, hehe! ;)

Å filler'n! Og jeg som følte meg smigret da gitt. ;)

Det finnes uhorvelig mye forskjellig på markedet: alt fra den fineste sand â la type mel til grove steiner â la pukk.

Akvariesand får man i tre vanlig størrelser/grovheter:

- Den aller fineste sanden er et syn for øyet! Men det er ikke å anbefale i vanlig selskapskar da den blir for tett for plantene da røttene ikke får luft og da det fort kan danne seg gasslommer i sanda som kan drepe fisken når den bobler opp. Så fin sand egner seg best i rene biotopkar for f.eks. Malawiciklider.

- Mellomgrov sand er perfekt for de aller fleste bunnfisker og ciklider, plantene slår greit rot og den er fin nok til å være skikkelig dekorativ. Her kan det også være en hvis fare for gasslommer, men med en del planter og gode rutiner på slamsuging unngås det.

- Den groveste typen er også grei og pen nok men kan være litt for skarp og for stor for enkelte fikser.

Vanlig akvariegrus som de aller fleste bruker er helt greit for de fleste fisker og plantene slår gode røtter i denne grusen. Bakdelen er at mye forrester, planterester og fiskebæsj faller ned under grusen slik at det blir veldig viktig å slamsuge ofte (hvis du har mye fisk og er raus med foret) samt at det paser svært dårlig for en del bunnfisk (Corryer, åler osv.) og ciklider. Corryer og åler vil skade seg på grusen da de roter konstant i bunnsubstratet og ciklider spiser ved å sile sanden gjennom gjellene.

En type grus jeg synes personlig er rålekker er engelsk elvegrus: det ser nærmest ut som om bunnen er bygd opp lagvis med miniatyr skifer. Men fytti katta for en jobb det er for å holde det rent og pent!

Selv har jeg valg Rådasand av mellomgrov type og synes både størrelsen på sanda og fargen er akkurat passe, men jeg vet det er mange som bruker blåsesanda fra Biltema som er hakket finere og en del lysere.

Å blande forskjellige groveheter har ikke noe for seg - den fineste sanda/grusen vil synke ned og under den grovere. Har prøvd det selv og etter et par uker var det jaggu meg ikke pent lenger! B)

Dette ble langt men for å oppsummere kort: valg av sand er en smakssak basert på valg av fisk.

Skrevet

Tror jammen jeg skal skifte sand jeg. ;) Har den groveste nå, er bare den de har i dyrebutikken her...

Men det høres jo mye enklere å rense den fine sanden da. ;)

Skrevet

Hvor grov er den?

Rådasanden jeg bruker er 0,8-1,2 mm. Finere enn den skaper problemer for plantene.

Skrevet

I dyrebutikken har de rådasand og den syns jeg ser fin ut! :D

Men det blir jo rot sånn som dem sier da, med at du skal ta grovsand under.... :huh:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...