Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjellige typer sand


MegaMarie

Recommended Posts

Sånn colliegirl nå slipper du å tro at alle skryter over akvariet ditt når de bare spør om sanden, hehe! ;)

Da lurer jeg egentlig på hva som er best?

Grov eller fin sand??? ;)

Jeg synest fin sand ser finest ut da, og etter det colliegirl har sakt så er det jo noen fisk som trenger fin sand, men er det noen som er avhengi av grov sand(høres rart ut syns jeg da)? :unsure:

Og skal man bare ha fin sand eller grovsand under?

Hørte fra dyrebutikken at man kunne ha grov sand under, aner ikke hvorfor.... ;)

Syns det virker mye bedre med bare fin sand, ellers så kommer jo den grove sanden opp når du eks tar i mer vann...?? <_<

Hva er det som er mest naturlig for tropiske fisker, grov eller fin sand...?

Masse spørsmål her... Si gjærne noe mer som du vet om forskjellige typer sand! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn colliegirl nå slipper du å tro at alle skryter over akvariet ditt når de bare spør om sanden, hehe! ;)

Å filler'n! Og jeg som følte meg smigret da gitt. ;)

Det finnes uhorvelig mye forskjellig på markedet: alt fra den fineste sand â la type mel til grove steiner â la pukk.

Akvariesand får man i tre vanlig størrelser/grovheter:

- Den aller fineste sanden er et syn for øyet! Men det er ikke å anbefale i vanlig selskapskar da den blir for tett for plantene da røttene ikke får luft og da det fort kan danne seg gasslommer i sanda som kan drepe fisken når den bobler opp. Så fin sand egner seg best i rene biotopkar for f.eks. Malawiciklider.

- Mellomgrov sand er perfekt for de aller fleste bunnfisker og ciklider, plantene slår greit rot og den er fin nok til å være skikkelig dekorativ. Her kan det også være en hvis fare for gasslommer, men med en del planter og gode rutiner på slamsuging unngås det.

- Den groveste typen er også grei og pen nok men kan være litt for skarp og for stor for enkelte fikser.

Vanlig akvariegrus som de aller fleste bruker er helt greit for de fleste fisker og plantene slår gode røtter i denne grusen. Bakdelen er at mye forrester, planterester og fiskebæsj faller ned under grusen slik at det blir veldig viktig å slamsuge ofte (hvis du har mye fisk og er raus med foret) samt at det paser svært dårlig for en del bunnfisk (Corryer, åler osv.) og ciklider. Corryer og åler vil skade seg på grusen da de roter konstant i bunnsubstratet og ciklider spiser ved å sile sanden gjennom gjellene.

En type grus jeg synes personlig er rålekker er engelsk elvegrus: det ser nærmest ut som om bunnen er bygd opp lagvis med miniatyr skifer. Men fytti katta for en jobb det er for å holde det rent og pent!

Selv har jeg valg Rådasand av mellomgrov type og synes både størrelsen på sanda og fargen er akkurat passe, men jeg vet det er mange som bruker blåsesanda fra Biltema som er hakket finere og en del lysere.

Å blande forskjellige groveheter har ikke noe for seg - den fineste sanda/grusen vil synke ned og under den grovere. Har prøvd det selv og etter et par uker var det jaggu meg ikke pent lenger! B)

Dette ble langt men for å oppsummere kort: valg av sand er en smakssak basert på valg av fisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...