Gå til innhold
Hundesonen.no

Rutiner rundt foring?


JailyTina

Recommended Posts

Har du noen spesiell rutine rundt foringen av hunden? Mener ikke om dere har fast tidspunkt for foring o.l., men har dere f.eks. en "regel" på at hunden må sitte og vente til du sier vær så god eller lignende?

Fra dag 1 innførte jeg "sitt-bli-vær så god"-rutine fordi Mikey er en veldig matgal og rimelig vilter gutt. Jeg velger å gjøre det sånn fordi vesle gutten trenger veldig klare rammer og regler å gå etter på det meste. Etter bare et par uker slutta han å stresse mye rundt foringa. (Min teori: fordi han visste han fikk mat så fort han satt stille) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka sitter og venter og sikler til hun får "værsågod". De første par ukene vi hadde henne, plystret vi og satte matskåla rett ned for å få inn plystring som et svært sikkert innkallingssignal. Signalet tapte seg, men nå i dag fungerer plystringa godt. Plystrer jeg, så veit hun at hun får belønning og kommer løpende i stor fart.

Etter et par uker at Tinka kom i hus, bestemte jeg meg for å lære henne å sitte og vente på maten. Det var lært inn på kun ett måltid det, og nå kan hun sitte lenge samt jobbe før hun får værsågod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme som vi har med Mikey, det... Glemte vel å skrive at det mer er "på plass-bli-vær så god" enn bare sitt og bli.. ;) Det blir jo litt "gratis trening" samtidig ved å ha et par komandoer rundt foringa.. Han er veldig flink på "på plass" for å si det sånn.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte med sitt og bli på den første hunden, men det har blitt temmelig utvannet etterhvert. Så lenge de ikke forsøker å hoppe opp og spise fra skåla mens jeg holder den så er det greit for meg.

Det jeg imidlertid er nøye på er at hundene får mat i en bestemt rekkefølge. Jeg setter ned skåla til eldstemann først, så til den nesteldste osv, og ingen har lov til å "snike i køen". Hjemme har matskålene faste plasser så der står/sitter gjerne hundene ved hver sin plass og venter, men også når vi er borte vet de at de ikke får mat før de(n) eldre hunden(e) har fått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...