Gå til innhold
Hundesonen.no

Nikko


Heiki

Recommended Posts

Hei alle sammen :)

Tenkte jeg skulle starte med en slags intro. Fant ingen "Nye medlemmer" tråd,

så da er gjerne dette greit nok?

2j6625s.jpg

Dette er Nikko, vår snart tre mnd gamle border collie.

Han er aktiv, leken, gal etter å tygge på ting, liker å være ute, og ser ut til å komme greit oerens med barna. Han er ikke helt husren ennå, men vi har fått inn en slags rutine, og natta er helt problemfri.

Hund er ikke nytt for hverken meg eller mannen. Vi hadde hund ganske tidlig i livet vårt begge to, jeg var tolv da faren vår kom hjem med blandingshunden Tassen, siden har det vært border collie, chow chow, buhund og toller - de er herlige!

Vi er en stor familie, har fire barn i alderen fire til ti år, og ting jeg kanskje kommer til å spørre om blir nok emnet hund og barn etterhvert. Og andre småting. For selv om jeg har levd med hund og vet hva en hund er, så må jeg innrømme erfaringen er til dels dårlig. Jeg vil ha et valpekurs innen rimelig tid, og så får vi se derfra. Jeg er fullt klar over at border collien trenger noe å sysselsettes med, den er jo egentlig en brukshund - gjeterhund.

Så her er vi, forumet ser trivelig ut det :P

Takk for oppmerksomheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen for velkomst og hyggelige tilbakemeldinger :huh:

Nå som jeg forstår, vi besøkte en herremann som hadde border collie til salgs. Om det var kennel aner jeg ikke. Vi fikk litt info, betalte og gikk. Det var det.

Mens jeg ennå skriver, så virker det som gjeteren i han begynner å komme frem. Han passer veldig på barna spesielt. Jeg gikk for å handle (og samtidig lufte hunden litt), butikken er fem min unna. To av barna som var kommet hjem fra skolen, skulle gjøre lekser mens vi var borte. Da vi kom ut fulgte han villig med et par meter - så var det bråstopp og rett tilbake til døren. Og ikke tale om at han skulle gå ett eneste skritt. Jeg bar han til butikken, og det gikk i ekspressfart hjem igjen. Når vi da endelig var samlet i huset igjen gikk han og la seg.

Det samme skjer når vi er på tur, sakker en av oss akterut, setter han seg boms på baken til denne er kommet frem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
    • Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene. Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene. Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...