Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva spiser dere på julaften/i julen?


meg123

Recommended Posts

Er det bare jeg og en annen person som spiser lutefisk her? :P

Jeg spiser forresten kalkun på nyttårsaften, da spiser svigerfamilien pinnekjøtt (de spiser reinsdyr på julaften de), så jeg er den eneste som spiser kalkun, det er en tradisjon jeg nekter å gi slipp på. Pinnekjøtt spiser jeg kun på julaften. Maten er det beste med julen, overgår pakker og alt annet. Ribbe har jeg aldri likt. Ikke svin i det hele tatt egentlig, det er vel en vanesak.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På lille julaften spiser vi faktisk ikke noe sånt spesielt. Spiser ofte biff den 23...

På julaften spiser vi alltid pinnekjøtt og alt som hører med, pluss julepølse. På formiddagen spiser vi risengrynsgrøt. Til dessert har vi alltid riskrem og multekrem, i tillegg til masse småkaker.

1. juledag spiser vi juleskinke med bearnaise og fløtegratinerte poteter. 2. juledag spiser vi alltid hos familien, og da blir det som regel ribbe eller noe fisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi eter god brødmat og spretter formbrunosten på lille julaften.

På selve julaften har vi i alle de år hatt ribbe, men i fjor bestemte mamma at det skulle serveres pinnekjøtt. Jeg åt noe så kjedelig som makaroni, ost og mais. I år håper jeg på å få noe bedre... Lasagneplater, ostesaus, aubergine og sopp med revet ost på toppen kanskje.... Namnam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Julegrøt lille julaften og så :Pinnnekjøtt, Pinnekjøtt, Pinnekjøtt, Pinnekjøtt til jeg spyr kålrabi og da bytter jeg over til stekt ørret før jeg fortsetter med pinnekjøtt. Det er alltid litt ribbe på bordet og (vi har noen ingifte særinger i familien) og det har jeg funnet ut at er fantastiske godbiter til hundene. De elsker det! Men det gjør ikke jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har hatt pinnekjøtt en gang allerede!! mmmm!

vi har selvfølgelig pinnekjøtt hjemme! men i år skal jeg være hos typen sin familie så jeg har stillt krav at pinnekjøtte får de ikke ta fra meg! og kjøttet må selvfølgelig litt i ovnen før servering! B)

enav de andre dagene så er det ribbe hvertfall...

mmmmmm *gleder seg sånn til å trykke i seg mat*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

På formiddagen på julaften spiser vi grøt. Mamma lager ekstra mye så vi kan bruke resten til riskrem. Senere på dagen har vi julemiddag med ribbe, medisterkaker, medisterpølse, mandelpoteter, surkål, saus, rørte tyttebær og hele pakka. Desserten er riskrem med hjemmelaget rød bringebærsaus. På første juledag har vi kanskje rester av julemiddagen. På annen juledag og nyttårsaften har vi kalkun den ene dagen og ørret/laks den andre.

Mmm, mye god mat i jula. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På lille julaften har jeg pleid å gå sulten :P . Da har mamma laget pinnekjøtt og jeg klarer det bare ikke. Har da spist storveis av kveldsmaten istede som består av mammas nydelige rundstykker og godt pålegg (som hjemmelaget kjøttrull NAM ). Julaften har det vært ribbe (NAMME), pinnekjøtt, medisterkake og diverse annet. Noe for enhver smak. 1.juledag hadde vi en tradisjon med julefrokost hos besteforeldrene mine, men det er vekke nå siden de begge er døde :P . De siste årene har vi hatt frokost hjemme, og enten dratt til en av onklene mine på koldtbord, eller vi har hatt lammelår. Varierer litt.

I år vet jeg ikke helt. Skal være hos svigers for første året, og jeg aner ikke hva de pleier å ha. Men jeg har blitt spurt hva jeg vil ha, og jeg svarte selvsagt ribbe. Men blir sikkert litt av hvert, som medisterkaker og koteletter og slikt i tillegg. Blir spennende å se. Men jeg kommer til å savne mammas lammelårmiddag samt rundstykkene hennes og den hjemmelagde kjøttrullen.

Huff nå ble jeg suuulten :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Julaften, på morran da vi bodde hjemme spiste vi grøt med mandel, den som får mandelen får stor marsipan gris :P

Kvelden er det ribbe, medisterkaker, poteter og julepølse, nam :P

1.juledag er det rester

2.spiser vi hos Tante og onkel i lillestrøm.... :P (er ikke sikkert jeg skal i år, men pleier det omtrent hvert år da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...