Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan leke med hunden?


Nina

Recommended Posts

Skrevet

Det er mye snakk om at man ikke må leke sånn og slik med hunden. Ikke må man kaste ball eller pinner, da blir hunden stresset og ikke må man ha drakamp for da trigger man jaktinstinktet eller at hunden utfordrer "lederen". Så, hvordan er den beste måten å leke med en hund på?

Skrevet

Etter en lang periode uten "leking", fordi jeg hadde en hund som ble overgira, kan vi nå ha med ball på tur og jeg kan sikkert kaste til armen detter av, uten at hun begynner å hoppe og nafse i armen etc. Men dette har vært en gradvis tilvenning (heter det det i denne sammenheng? Hmm) og jeg syns det er litt bortkastet å kaste bare for å kaste, så jeg legger på en instruks som dekk først, eller fot, eller altså jeg bruker ballkasting som forsterker! Bruker også ball når hun bader og da er jo ballen forsterker for at pysa tør å svømme. Jeg hive ballen uti og den eneste måten å få den på er jo å hente den, så hva som skal til for å oppnå forsterker er grei!

Siden jeg er så utrolig god til å formulere meg sent om kvelden :P ., kan jeg gjerne prøve en gang til! Som motivasjonsfaktor eller forsterker er vel leking vel og bra. Hundene er jo forskjellige, så noen trenger masse tjo og hei for å komme i treningsmodus, eller hva det nå er man ønsker å oppnå med lekingen.

Andre (som Fibi) må lekes med på en rimelig kontrollert måte og kasnkje slett ikke i det hele tatt i den tidlige valpeperioden.

Masete ball og pinnehunder er jo også noe vi prøver å unngå, så det er viktig at all slik leking er under din kontroll og ikke hundens! ;)

Skrevet

Det er mye snakk om at man ikke må leke sånn og slik med hunden. Ikke må man kaste ball eller pinner, da blir hunden stresset og ikke må man ha drakamp for da trigger man jaktinstinktet eller at hunden utfordrer "lederen". Så, hvordan er den beste måten å leke med en hund på?

Jeg ville svart et soleklart "JA(!), sånn!" Hvis du har noen som helst ambisjoner om å bruke forsterker på hunden din i treningsøyemed, noe de fleste har, så er det én ting som gjelder: Lek hunden opp, uansett!

Det finnes ikke noe bedre utgangspunkt for å få en lydig og treningsvillig hund enn å ha en forterker den er helt kokko etter, så lek i vei, og blir hunden for ivrig til å motta nyinnlæring, så bruker du bare noe som ikke er fullt så gjevt da, f.eks. godbit.

Andre (som Fibi) må lekes med på en rimelig kontrollert måte og kasnkje slett ikke i det hele tatt i den tidlige valpeperioden.

Masete ball og pinnehunder er jo også noe vi prøver å unngå, så det er viktig at all slik leking er under din kontroll og ikke hundens! :P

Uff, jeg syns det er så trist når valpekjøpere får beskjed om å ikke leke for mye med valpen fordi den kan bli for vill. Det er fullt mulig, og faktisk ganske enkelt å styre leken til kontrollerte former selvom man har dratt valpen opp i skyene på forhånd. Det er derimot mye mer krevende å leke opp en hund som er avlært leking fra tidlig alder. Hver hund har sitt bruk naturligvis, så man bør kanskje tenke litt gjennom formen på lekingen hvis målet er at barna skal ha en lekekamerat, men har man ambisjoner om å bruke lek som belønning senere, står jeg fortsatt på at jo ivrigere, jo bedre.

Skrevet

Lek opp hunden, men venn den til å avslutte leken på en OK måte fra den er valp. Hvis du (som Therese sier) har noen som helst ambisjoner om å trene lp, bruks osv, er det superviktig med gode forsterkere. Drakamp, ball osv. Men jeg kaster IKKE pinner av den enkle grunn at jeg ikke orker en hund som er så til de grader pinnegal som Felix hadde blitt, som f.eks Puma var. En som hele tiden går og bærer og tigger om å leke. Ball og drakamp har jeg kontroll over.

Skrevet

Det er mye snakk om at man ikke må leke sånn og slik med hunden. Ikke må man kaste ball eller pinner, da blir hunden stresset og ikke må man ha drakamp for da trigger man jaktinstinktet eller at hunden utfordrer "lederen". Så, hvordan er den beste måten å leke med en hund på?

jeg tror dette handler mest om å leke med måte. altså ikke kaste pinner og baller til hunden i hytt og pine uten noen mål og mening, da kan du lett få en stresset hund. men hvis du leker i kontrollerte former blir dette noe helt annet, som for eksempel som belønning for bra adferd, som forsterker under trening osv. man må også se ann hunden, noen er veldig stressa i utgangspunktet, noen er veldig lett stressa, disse hundene bør man kanskje vurdere å bruke litt roligere belønning til som gode godbiter ol. men et visst stress er jo nødvendig for å få til bra trening, men for høyt stressnivå kan være skadelig. så det handler om å finne en balansegang.

en ting som kan være greit å innføre er at du har lekene og at dere leker på ditt initiativ og avslutter når du ønsker og at du da tar med leika igjen, dette er jo spesielt greit å gjøre hvis du bruker leken som belønning, for noe den har hele tiden til rådighet blir virkelig ikke like spennende som det som ligger gjemt på hylla og tas fram bare ved trening:-)

hva som er best å leike med er det nok ingen fasit på, finn den leika hunden din digger! noen elsker drakamper, andre tennisballer, noen liker å leike jaktleik. blir det for mye og hunden stresser seg for mye opp, avbryter du bare leiken..

Skrevet

Jeg synes det blir rart når man skal ha "regler" for hvordan man leker. Jeg gjør sikkert alt galt når jeg leker med hunden min. Vi har drakamp, pinnekasting, jaging av hverandre, og generell herjing. Hvis jeg ser hun blir overgira så roer jeg helt enkelt ned. Jeg bruker lek når vi trener også, det blir annerledes. Men noen ganger er det bare fo morro og da driter vi i alt av regler og advarsler :o Jeg leste om alle mulige advarsler mot ulike typer lek før jeg fikk hund. Men som kom jeg plutselig til å huske på hvor mye jeg hatet pedagogisk barne-tv når jeg var yngre. Så jeg bestemte meg for at lek er lek og trening er trening :icon_redface: har funket så langt. Men nå skal jeg ikke være for eplekjekk, så kommer vel noe eller noen og biter meg i rompa.

Man kjenner jo sin egen hund og ser om den utvikler dårlige egenskaper. Så jeg vil holde meg til alt med måte teorien. Så lenge bikkja fortsetter å oppføre seg ordentlig så kan det umulig skade.

Skrevet
Jeg synes det blir rart når man skal ha "regler" for hvordan man leker.

Man kjenner jo sin egen hund og ser om den utvikler dårlige egenskaper. Så jeg vil holde meg til alt med måte teorien. Så lenge bikkja fortsetter å oppføre seg ordentlig så kan det umulig skade.

Ja, du kan så si, men det er mange som ikke er vant til å leke med hund, og det tar faktisk litt tid før man begynner å forstå hvordan man skal leke med en hund. At man forstår at sin egen hund synes leken er bare helt super, ja, det er topp, og da er jeg enig med deg. Ingen vits i å stoppe!

Siden vi har etablert at leking er gode greier, så tenkte jeg at jeg skulle nevne dette med belastning i leken. Særlig for oss som driver med figurantarbeid er dette viktig å være klar over og det er slett ikke alle hunder som synes lek er en topp belønning, selv om de drar i leka som om de elsker det. For enkelte kan det heller være at de drar fordi de tror livet deres avhenger av det. Pussig paradoks, men slik er det altså for enkelte. Det er da man ofte får lyd som knurring, og jeg synes det er et greit prinsipp at man da avslutter leken, eller demper intensiteten.

For å avhjelpe så kan man bruke lange tau på lekene for ikke å gi hnden litt avstand eller bruke ball som man kaster slik at hunden slipper å forholde seg så tett til personen den leker med.

Det er altså mange positive ting med leking, og jeg er en tung tilhenger, men man må følge med på hundens reaksjoner på det man gjør. Det er mange som ikke er så flinke til det her...

Skrevet
selv om de drar i leka som om de elsker det. For enkelte kan det heller være at de drar fordi de tror livet deres avhenger av det. Pussig paradoks, men slik er det altså for enkelte. Det er da man ofte får lyd som knurring, og jeg synes det er et greit prinsipp at man da avslutter leken, eller demper intensiteten.

For å avhjelpe så kan man bruke lange tau på lekene for ikke å gi hnden litt avstand eller bruke ball som man kaster slik at hunden slipper å forholde seg så tett til personen den leker med.

Hvordan merker man det? at hunden har det "synet" på tett lek med eieren?

Mike og jeg har ofte drakamper og han elsker å leke med meg. men ble nå litt bekymret at han kanskje tror at livet hans avhenger av det.

Når vi leker og jeg gir meg, så kommer han bort til meg og dytter leken på meg... og maser litt, men så gir han seg. Han viser tydlig at han ikke var helt ferdig med leken og vil gjerne leke mer, eller er det bare jeg som tror det??

Silje

Skrevet
Hvordan merker man det? at hunden har det "synet" på tett lek med eieren?

Mike og jeg har ofte drakamper og han elsker å leke med meg. men ble nå litt bekymret at han kanskje tror at livet hans avhenger av det.

Når vi leker og jeg gir meg, så kommer han bort til meg og dytter leken på meg... og maser litt, men så gir han seg. Han viser tydlig at han ikke var helt ferdig med leken og vil gjerne leke mer, eller er det bare jeg som tror det??

Silje

He he, nei, jeg tror nok sikkert at hunden sin synes det er morsomt å leke og at han ikke føler seg truet på noen som helst måte.

Det jeg snakker om er typisk hunder som har mye bytteinteresse og som gjerne vil bite over og holde fast, men som kanskje ikke egentlig har motet som skal til for å bli værende i en situasjon der den som leker med hunden ofte lener seg over og stirrer den i øynene. Enkelte slike hunder kan fortsatt kampe som gale, og faktisk øke intensiteten, men det er ikke fordi de synes det er så himmla morsomt, men mer fordi de ikke "klarer" å slippe og dermed forsøker å øke avstanden til personen ved å knurre og å kampe febrilsk. Derfor prinsippet om å holde hunden "lydløs". Alt er jo relativt selvfølgelig. En rottis har jo veldig lett for å knurre, så man må jo se an individet og alle de andre signalene den også sender.

Det mest "sårbare punktet" er når man forsøker å leke opp en forsterker på en hund. Da må man øke intensiteten for å senere kunne bruke det i treningen, men da må man også kunne lese siganlene hunden sender så man ikke bryter ned hunden i stedet for å bygge opp. Dette er jo en vitenskap for alle som holder på med bitearbeid f.eks. (det burde i alle fall være det!). Det blir som å sette inn penger på konto. Man øker intensiteten (setter inn penger) i leken, for så å bruke det i treningen senere (tar ut penger). Har man da satt inn feil valuta (stress, belastning, frykt til og med), ja, da har man ingenting å bruke i treningen.

Ett eksempel kan være en hund jeg har figurert for som når jeg møter blikket i kampleken umiddelbart begynner å "klappre" med tennene (den begynner å løsne bittet) fordi den ikke helt klarer presset jeg legger på den når jeg blir så direkte. Til forskjell fra min egen hund som du kan belaste veldig mye før han begynner å synes det er litt ubehagelig (har ennå ikke kommet dit faktisk). Dette er årsaken til at jeg mener man skal være ytterst nøye med hvem man spør om man trenger hjelp til å leke opp en hund. Det er mange tøffe mannfolk der ute (beklager stigmatiseringen) som mener at jo røffere jo bedre. Slike mennesker kan ødelgge en god hund!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...