Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan leke med hunden?


Nina

Recommended Posts

Det er mye snakk om at man ikke må leke sånn og slik med hunden. Ikke må man kaste ball eller pinner, da blir hunden stresset og ikke må man ha drakamp for da trigger man jaktinstinktet eller at hunden utfordrer "lederen". Så, hvordan er den beste måten å leke med en hund på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter en lang periode uten "leking", fordi jeg hadde en hund som ble overgira, kan vi nå ha med ball på tur og jeg kan sikkert kaste til armen detter av, uten at hun begynner å hoppe og nafse i armen etc. Men dette har vært en gradvis tilvenning (heter det det i denne sammenheng? Hmm) og jeg syns det er litt bortkastet å kaste bare for å kaste, så jeg legger på en instruks som dekk først, eller fot, eller altså jeg bruker ballkasting som forsterker! Bruker også ball når hun bader og da er jo ballen forsterker for at pysa tør å svømme. Jeg hive ballen uti og den eneste måten å få den på er jo å hente den, så hva som skal til for å oppnå forsterker er grei!

Siden jeg er så utrolig god til å formulere meg sent om kvelden :P ., kan jeg gjerne prøve en gang til! Som motivasjonsfaktor eller forsterker er vel leking vel og bra. Hundene er jo forskjellige, så noen trenger masse tjo og hei for å komme i treningsmodus, eller hva det nå er man ønsker å oppnå med lekingen.

Andre (som Fibi) må lekes med på en rimelig kontrollert måte og kasnkje slett ikke i det hele tatt i den tidlige valpeperioden.

Masete ball og pinnehunder er jo også noe vi prøver å unngå, så det er viktig at all slik leking er under din kontroll og ikke hundens! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye snakk om at man ikke må leke sånn og slik med hunden. Ikke må man kaste ball eller pinner, da blir hunden stresset og ikke må man ha drakamp for da trigger man jaktinstinktet eller at hunden utfordrer "lederen". Så, hvordan er den beste måten å leke med en hund på?

Jeg ville svart et soleklart "JA(!), sånn!" Hvis du har noen som helst ambisjoner om å bruke forsterker på hunden din i treningsøyemed, noe de fleste har, så er det én ting som gjelder: Lek hunden opp, uansett!

Det finnes ikke noe bedre utgangspunkt for å få en lydig og treningsvillig hund enn å ha en forterker den er helt kokko etter, så lek i vei, og blir hunden for ivrig til å motta nyinnlæring, så bruker du bare noe som ikke er fullt så gjevt da, f.eks. godbit.

Andre (som Fibi) må lekes med på en rimelig kontrollert måte og kasnkje slett ikke i det hele tatt i den tidlige valpeperioden.

Masete ball og pinnehunder er jo også noe vi prøver å unngå, så det er viktig at all slik leking er under din kontroll og ikke hundens! :P

Uff, jeg syns det er så trist når valpekjøpere får beskjed om å ikke leke for mye med valpen fordi den kan bli for vill. Det er fullt mulig, og faktisk ganske enkelt å styre leken til kontrollerte former selvom man har dratt valpen opp i skyene på forhånd. Det er derimot mye mer krevende å leke opp en hund som er avlært leking fra tidlig alder. Hver hund har sitt bruk naturligvis, så man bør kanskje tenke litt gjennom formen på lekingen hvis målet er at barna skal ha en lekekamerat, men har man ambisjoner om å bruke lek som belønning senere, står jeg fortsatt på at jo ivrigere, jo bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lek opp hunden, men venn den til å avslutte leken på en OK måte fra den er valp. Hvis du (som Therese sier) har noen som helst ambisjoner om å trene lp, bruks osv, er det superviktig med gode forsterkere. Drakamp, ball osv. Men jeg kaster IKKE pinner av den enkle grunn at jeg ikke orker en hund som er så til de grader pinnegal som Felix hadde blitt, som f.eks Puma var. En som hele tiden går og bærer og tigger om å leke. Ball og drakamp har jeg kontroll over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye snakk om at man ikke må leke sånn og slik med hunden. Ikke må man kaste ball eller pinner, da blir hunden stresset og ikke må man ha drakamp for da trigger man jaktinstinktet eller at hunden utfordrer "lederen". Så, hvordan er den beste måten å leke med en hund på?

jeg tror dette handler mest om å leke med måte. altså ikke kaste pinner og baller til hunden i hytt og pine uten noen mål og mening, da kan du lett få en stresset hund. men hvis du leker i kontrollerte former blir dette noe helt annet, som for eksempel som belønning for bra adferd, som forsterker under trening osv. man må også se ann hunden, noen er veldig stressa i utgangspunktet, noen er veldig lett stressa, disse hundene bør man kanskje vurdere å bruke litt roligere belønning til som gode godbiter ol. men et visst stress er jo nødvendig for å få til bra trening, men for høyt stressnivå kan være skadelig. så det handler om å finne en balansegang.

en ting som kan være greit å innføre er at du har lekene og at dere leker på ditt initiativ og avslutter når du ønsker og at du da tar med leika igjen, dette er jo spesielt greit å gjøre hvis du bruker leken som belønning, for noe den har hele tiden til rådighet blir virkelig ikke like spennende som det som ligger gjemt på hylla og tas fram bare ved trening:-)

hva som er best å leike med er det nok ingen fasit på, finn den leika hunden din digger! noen elsker drakamper, andre tennisballer, noen liker å leike jaktleik. blir det for mye og hunden stresser seg for mye opp, avbryter du bare leiken..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det blir rart når man skal ha "regler" for hvordan man leker. Jeg gjør sikkert alt galt når jeg leker med hunden min. Vi har drakamp, pinnekasting, jaging av hverandre, og generell herjing. Hvis jeg ser hun blir overgira så roer jeg helt enkelt ned. Jeg bruker lek når vi trener også, det blir annerledes. Men noen ganger er det bare fo morro og da driter vi i alt av regler og advarsler :o Jeg leste om alle mulige advarsler mot ulike typer lek før jeg fikk hund. Men som kom jeg plutselig til å huske på hvor mye jeg hatet pedagogisk barne-tv når jeg var yngre. Så jeg bestemte meg for at lek er lek og trening er trening :icon_redface: har funket så langt. Men nå skal jeg ikke være for eplekjekk, så kommer vel noe eller noen og biter meg i rompa.

Man kjenner jo sin egen hund og ser om den utvikler dårlige egenskaper. Så jeg vil holde meg til alt med måte teorien. Så lenge bikkja fortsetter å oppføre seg ordentlig så kan det umulig skade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det blir rart når man skal ha "regler" for hvordan man leker.

Man kjenner jo sin egen hund og ser om den utvikler dårlige egenskaper. Så jeg vil holde meg til alt med måte teorien. Så lenge bikkja fortsetter å oppføre seg ordentlig så kan det umulig skade.

Ja, du kan så si, men det er mange som ikke er vant til å leke med hund, og det tar faktisk litt tid før man begynner å forstå hvordan man skal leke med en hund. At man forstår at sin egen hund synes leken er bare helt super, ja, det er topp, og da er jeg enig med deg. Ingen vits i å stoppe!

Siden vi har etablert at leking er gode greier, så tenkte jeg at jeg skulle nevne dette med belastning i leken. Særlig for oss som driver med figurantarbeid er dette viktig å være klar over og det er slett ikke alle hunder som synes lek er en topp belønning, selv om de drar i leka som om de elsker det. For enkelte kan det heller være at de drar fordi de tror livet deres avhenger av det. Pussig paradoks, men slik er det altså for enkelte. Det er da man ofte får lyd som knurring, og jeg synes det er et greit prinsipp at man da avslutter leken, eller demper intensiteten.

For å avhjelpe så kan man bruke lange tau på lekene for ikke å gi hnden litt avstand eller bruke ball som man kaster slik at hunden slipper å forholde seg så tett til personen den leker med.

Det er altså mange positive ting med leking, og jeg er en tung tilhenger, men man følge med på hundens reaksjoner på det man gjør. Det er mange som ikke er så flinke til det her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

selv om de drar i leka som om de elsker det. For enkelte kan det heller være at de drar fordi de tror livet deres avhenger av det. Pussig paradoks, men slik er det altså for enkelte. Det er da man ofte får lyd som knurring, og jeg synes det er et greit prinsipp at man da avslutter leken, eller demper intensiteten.

For å avhjelpe så kan man bruke lange tau på lekene for ikke å gi hnden litt avstand eller bruke ball som man kaster slik at hunden slipper å forholde seg så tett til personen den leker med.

Hvordan merker man det? at hunden har det "synet" på tett lek med eieren?

Mike og jeg har ofte drakamper og han elsker å leke med meg. men ble nå litt bekymret at han kanskje tror at livet hans avhenger av det.

Når vi leker og jeg gir meg, så kommer han bort til meg og dytter leken på meg... og maser litt, men så gir han seg. Han viser tydlig at han ikke var helt ferdig med leken og vil gjerne leke mer, eller er det bare jeg som tror det??

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan merker man det? at hunden har det "synet" på tett lek med eieren?

Mike og jeg har ofte drakamper og han elsker å leke med meg. men ble nå litt bekymret at han kanskje tror at livet hans avhenger av det.

Når vi leker og jeg gir meg, så kommer han bort til meg og dytter leken på meg... og maser litt, men så gir han seg. Han viser tydlig at han ikke var helt ferdig med leken og vil gjerne leke mer, eller er det bare jeg som tror det??

Silje

He he, nei, jeg tror nok sikkert at hunden sin synes det er morsomt å leke og at han ikke føler seg truet på noen som helst måte.

Det jeg snakker om er typisk hunder som har mye bytteinteresse og som gjerne vil bite over og holde fast, men som kanskje ikke egentlig har motet som skal til for å bli værende i en situasjon der den som leker med hunden ofte lener seg over og stirrer den i øynene. Enkelte slike hunder kan fortsatt kampe som gale, og faktisk øke intensiteten, men det er ikke fordi de synes det er så himmla morsomt, men mer fordi de ikke "klarer" å slippe og dermed forsøker å øke avstanden til personen ved å knurre og å kampe febrilsk. Derfor prinsippet om å holde hunden "lydløs". Alt er jo relativt selvfølgelig. En rottis har jo veldig lett for å knurre, så man må jo se an individet og alle de andre signalene den også sender.

Det mest "sårbare punktet" er når man forsøker å leke opp en forsterker på en hund. Da må man øke intensiteten for å senere kunne bruke det i treningen, men da må man også kunne lese siganlene hunden sender så man ikke bryter ned hunden i stedet for å bygge opp. Dette er jo en vitenskap for alle som holder på med bitearbeid f.eks. (det burde i alle fall være det!). Det blir som å sette inn penger på konto. Man øker intensiteten (setter inn penger) i leken, for så å bruke det i treningen senere (tar ut penger). Har man da satt inn feil valuta (stress, belastning, frykt til og med), ja, da har man ingenting å bruke i treningen.

Ett eksempel kan være en hund jeg har figurert for som når jeg møter blikket i kampleken umiddelbart begynner å "klappre" med tennene (den begynner å løsne bittet) fordi den ikke helt klarer presset jeg legger på den når jeg blir så direkte. Til forskjell fra min egen hund som du kan belaste veldig mye før han begynner å synes det er litt ubehagelig (har ennå ikke kommet dit faktisk). Dette er årsaken til at jeg mener man skal være ytterst nøye med hvem man spør om man trenger hjelp til å leke opp en hund. Det er mange tøffe mannfolk der ute (beklager stigmatiseringen) som mener at jo røffere jo bedre. Slike mennesker kan ødelgge en god hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...