Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan leke med hunden?


Nina

Recommended Posts

Skrevet

Det er mye snakk om at man ikke må leke sånn og slik med hunden. Ikke må man kaste ball eller pinner, da blir hunden stresset og ikke må man ha drakamp for da trigger man jaktinstinktet eller at hunden utfordrer "lederen". Så, hvordan er den beste måten å leke med en hund på?

Skrevet

Etter en lang periode uten "leking", fordi jeg hadde en hund som ble overgira, kan vi nå ha med ball på tur og jeg kan sikkert kaste til armen detter av, uten at hun begynner å hoppe og nafse i armen etc. Men dette har vært en gradvis tilvenning (heter det det i denne sammenheng? Hmm) og jeg syns det er litt bortkastet å kaste bare for å kaste, så jeg legger på en instruks som dekk først, eller fot, eller altså jeg bruker ballkasting som forsterker! Bruker også ball når hun bader og da er jo ballen forsterker for at pysa tør å svømme. Jeg hive ballen uti og den eneste måten å få den på er jo å hente den, så hva som skal til for å oppnå forsterker er grei!

Siden jeg er så utrolig god til å formulere meg sent om kvelden :P ., kan jeg gjerne prøve en gang til! Som motivasjonsfaktor eller forsterker er vel leking vel og bra. Hundene er jo forskjellige, så noen trenger masse tjo og hei for å komme i treningsmodus, eller hva det nå er man ønsker å oppnå med lekingen.

Andre (som Fibi) må lekes med på en rimelig kontrollert måte og kasnkje slett ikke i det hele tatt i den tidlige valpeperioden.

Masete ball og pinnehunder er jo også noe vi prøver å unngå, så det er viktig at all slik leking er under din kontroll og ikke hundens! ;)

Skrevet

Det er mye snakk om at man ikke må leke sånn og slik med hunden. Ikke må man kaste ball eller pinner, da blir hunden stresset og ikke må man ha drakamp for da trigger man jaktinstinktet eller at hunden utfordrer "lederen". Så, hvordan er den beste måten å leke med en hund på?

Jeg ville svart et soleklart "JA(!), sånn!" Hvis du har noen som helst ambisjoner om å bruke forsterker på hunden din i treningsøyemed, noe de fleste har, så er det én ting som gjelder: Lek hunden opp, uansett!

Det finnes ikke noe bedre utgangspunkt for å få en lydig og treningsvillig hund enn å ha en forterker den er helt kokko etter, så lek i vei, og blir hunden for ivrig til å motta nyinnlæring, så bruker du bare noe som ikke er fullt så gjevt da, f.eks. godbit.

Andre (som Fibi) må lekes med på en rimelig kontrollert måte og kasnkje slett ikke i det hele tatt i den tidlige valpeperioden.

Masete ball og pinnehunder er jo også noe vi prøver å unngå, så det er viktig at all slik leking er under din kontroll og ikke hundens! :P

Uff, jeg syns det er så trist når valpekjøpere får beskjed om å ikke leke for mye med valpen fordi den kan bli for vill. Det er fullt mulig, og faktisk ganske enkelt å styre leken til kontrollerte former selvom man har dratt valpen opp i skyene på forhånd. Det er derimot mye mer krevende å leke opp en hund som er avlært leking fra tidlig alder. Hver hund har sitt bruk naturligvis, så man bør kanskje tenke litt gjennom formen på lekingen hvis målet er at barna skal ha en lekekamerat, men har man ambisjoner om å bruke lek som belønning senere, står jeg fortsatt på at jo ivrigere, jo bedre.

Skrevet

Lek opp hunden, men venn den til å avslutte leken på en OK måte fra den er valp. Hvis du (som Therese sier) har noen som helst ambisjoner om å trene lp, bruks osv, er det superviktig med gode forsterkere. Drakamp, ball osv. Men jeg kaster IKKE pinner av den enkle grunn at jeg ikke orker en hund som er så til de grader pinnegal som Felix hadde blitt, som f.eks Puma var. En som hele tiden går og bærer og tigger om å leke. Ball og drakamp har jeg kontroll over.

Skrevet

Det er mye snakk om at man ikke må leke sånn og slik med hunden. Ikke må man kaste ball eller pinner, da blir hunden stresset og ikke må man ha drakamp for da trigger man jaktinstinktet eller at hunden utfordrer "lederen". Så, hvordan er den beste måten å leke med en hund på?

jeg tror dette handler mest om å leke med måte. altså ikke kaste pinner og baller til hunden i hytt og pine uten noen mål og mening, da kan du lett få en stresset hund. men hvis du leker i kontrollerte former blir dette noe helt annet, som for eksempel som belønning for bra adferd, som forsterker under trening osv. man må også se ann hunden, noen er veldig stressa i utgangspunktet, noen er veldig lett stressa, disse hundene bør man kanskje vurdere å bruke litt roligere belønning til som gode godbiter ol. men et visst stress er jo nødvendig for å få til bra trening, men for høyt stressnivå kan være skadelig. så det handler om å finne en balansegang.

en ting som kan være greit å innføre er at du har lekene og at dere leker på ditt initiativ og avslutter når du ønsker og at du da tar med leika igjen, dette er jo spesielt greit å gjøre hvis du bruker leken som belønning, for noe den har hele tiden til rådighet blir virkelig ikke like spennende som det som ligger gjemt på hylla og tas fram bare ved trening:-)

hva som er best å leike med er det nok ingen fasit på, finn den leika hunden din digger! noen elsker drakamper, andre tennisballer, noen liker å leike jaktleik. blir det for mye og hunden stresser seg for mye opp, avbryter du bare leiken..

Skrevet

Jeg synes det blir rart når man skal ha "regler" for hvordan man leker. Jeg gjør sikkert alt galt når jeg leker med hunden min. Vi har drakamp, pinnekasting, jaging av hverandre, og generell herjing. Hvis jeg ser hun blir overgira så roer jeg helt enkelt ned. Jeg bruker lek når vi trener også, det blir annerledes. Men noen ganger er det bare fo morro og da driter vi i alt av regler og advarsler :o Jeg leste om alle mulige advarsler mot ulike typer lek før jeg fikk hund. Men som kom jeg plutselig til å huske på hvor mye jeg hatet pedagogisk barne-tv når jeg var yngre. Så jeg bestemte meg for at lek er lek og trening er trening :icon_redface: har funket så langt. Men nå skal jeg ikke være for eplekjekk, så kommer vel noe eller noen og biter meg i rompa.

Man kjenner jo sin egen hund og ser om den utvikler dårlige egenskaper. Så jeg vil holde meg til alt med måte teorien. Så lenge bikkja fortsetter å oppføre seg ordentlig så kan det umulig skade.

Skrevet
Jeg synes det blir rart når man skal ha "regler" for hvordan man leker.

Man kjenner jo sin egen hund og ser om den utvikler dårlige egenskaper. Så jeg vil holde meg til alt med måte teorien. Så lenge bikkja fortsetter å oppføre seg ordentlig så kan det umulig skade.

Ja, du kan så si, men det er mange som ikke er vant til å leke med hund, og det tar faktisk litt tid før man begynner å forstå hvordan man skal leke med en hund. At man forstår at sin egen hund synes leken er bare helt super, ja, det er topp, og da er jeg enig med deg. Ingen vits i å stoppe!

Siden vi har etablert at leking er gode greier, så tenkte jeg at jeg skulle nevne dette med belastning i leken. Særlig for oss som driver med figurantarbeid er dette viktig å være klar over og det er slett ikke alle hunder som synes lek er en topp belønning, selv om de drar i leka som om de elsker det. For enkelte kan det heller være at de drar fordi de tror livet deres avhenger av det. Pussig paradoks, men slik er det altså for enkelte. Det er da man ofte får lyd som knurring, og jeg synes det er et greit prinsipp at man da avslutter leken, eller demper intensiteten.

For å avhjelpe så kan man bruke lange tau på lekene for ikke å gi hnden litt avstand eller bruke ball som man kaster slik at hunden slipper å forholde seg så tett til personen den leker med.

Det er altså mange positive ting med leking, og jeg er en tung tilhenger, men man følge med på hundens reaksjoner på det man gjør. Det er mange som ikke er så flinke til det her...

Skrevet
selv om de drar i leka som om de elsker det. For enkelte kan det heller være at de drar fordi de tror livet deres avhenger av det. Pussig paradoks, men slik er det altså for enkelte. Det er da man ofte får lyd som knurring, og jeg synes det er et greit prinsipp at man da avslutter leken, eller demper intensiteten.

For å avhjelpe så kan man bruke lange tau på lekene for ikke å gi hnden litt avstand eller bruke ball som man kaster slik at hunden slipper å forholde seg så tett til personen den leker med.

Hvordan merker man det? at hunden har det "synet" på tett lek med eieren?

Mike og jeg har ofte drakamper og han elsker å leke med meg. men ble nå litt bekymret at han kanskje tror at livet hans avhenger av det.

Når vi leker og jeg gir meg, så kommer han bort til meg og dytter leken på meg... og maser litt, men så gir han seg. Han viser tydlig at han ikke var helt ferdig med leken og vil gjerne leke mer, eller er det bare jeg som tror det??

Silje

Skrevet
Hvordan merker man det? at hunden har det "synet" på tett lek med eieren?

Mike og jeg har ofte drakamper og han elsker å leke med meg. men ble nå litt bekymret at han kanskje tror at livet hans avhenger av det.

Når vi leker og jeg gir meg, så kommer han bort til meg og dytter leken på meg... og maser litt, men så gir han seg. Han viser tydlig at han ikke var helt ferdig med leken og vil gjerne leke mer, eller er det bare jeg som tror det??

Silje

He he, nei, jeg tror nok sikkert at hunden sin synes det er morsomt å leke og at han ikke føler seg truet på noen som helst måte.

Det jeg snakker om er typisk hunder som har mye bytteinteresse og som gjerne vil bite over og holde fast, men som kanskje ikke egentlig har motet som skal til for å bli værende i en situasjon der den som leker med hunden ofte lener seg over og stirrer den i øynene. Enkelte slike hunder kan fortsatt kampe som gale, og faktisk øke intensiteten, men det er ikke fordi de synes det er så himmla morsomt, men mer fordi de ikke "klarer" å slippe og dermed forsøker å øke avstanden til personen ved å knurre og å kampe febrilsk. Derfor prinsippet om å holde hunden "lydløs". Alt er jo relativt selvfølgelig. En rottis har jo veldig lett for å knurre, så man må jo se an individet og alle de andre signalene den også sender.

Det mest "sårbare punktet" er når man forsøker å leke opp en forsterker på en hund. Da må man øke intensiteten for å senere kunne bruke det i treningen, men da må man også kunne lese siganlene hunden sender så man ikke bryter ned hunden i stedet for å bygge opp. Dette er jo en vitenskap for alle som holder på med bitearbeid f.eks. (det burde i alle fall være det!). Det blir som å sette inn penger på konto. Man øker intensiteten (setter inn penger) i leken, for så å bruke det i treningen senere (tar ut penger). Har man da satt inn feil valuta (stress, belastning, frykt til og med), ja, da har man ingenting å bruke i treningen.

Ett eksempel kan være en hund jeg har figurert for som når jeg møter blikket i kampleken umiddelbart begynner å "klappre" med tennene (den begynner å løsne bittet) fordi den ikke helt klarer presset jeg legger på den når jeg blir så direkte. Til forskjell fra min egen hund som du kan belaste veldig mye før han begynner å synes det er litt ubehagelig (har ennå ikke kommet dit faktisk). Dette er årsaken til at jeg mener man skal være ytterst nøye med hvem man spør om man trenger hjelp til å leke opp en hund. Det er mange tøffe mannfolk der ute (beklager stigmatiseringen) som mener at jo røffere jo bedre. Slike mennesker kan ødelgge en god hund!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...