Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanligste katteraser?


MarieR

Recommended Posts

Nå håper jeg kattesoniserne er like aktive og hjelpsomme som hundesoniserne ;)

Saken er at jeg og ei vennine har fått en oppgave om å skrive om de mest vanlige katterasene. Javel..så hva definerer vi som de vanligste katterasene? Synns oppgaven var litt lite forklarende, så da trenger jeg hjelp:

-List opp rasene dere mener er de vanligste!

-Skriv gjerne noe om rasene, eller hvor jeg kan finne litt info om dem.

Takk på forhånd. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sjekket på www.nrr.no (Norske Rasekatters Riksforbund).Her finner du masse info også om de forskjellige rasene, deres særtrekk og utseende.

Mest vanlige er nok selvsagt huskatt (vanlig blanding), etter det vil jeg anta og tro at Perser og Siameser er de to rasene folk flest vet om. Norsk Skogkatt er nok også meget vanlig i Sverige/Norge.

Perser finnes i både langhåret og korthåret variant - Perser (langhåret) og Exotic (korthåret) - samme rasestandard men kun pelsen som skiller.

Langhåret Siameser finnes også, og den rasen heter Balineser.

Av andre ganske vanlige raser er kanskje Hellig Birma ganske så utbredt. Det er en rase som har tegninger som en Siameser (dvs "masket" - lys farge på kroppen, en annen farge som maske i ansiktet, på halen og nederst på alle bena). Den er såkalt semi-langhåret, som betyr at den ikke har SÅ mye pels som en Perser, men klart lang pels.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk Skogkatt

Det vil kanskje overraske noen at vi faktisk har en egen katterase i Norge - den har vært godkjent i FIFe siden 1977, men er egentlig en mye eldre naturrase. De kattene du ser på utstilling, med stamtavler og sløyfer, stammer alle som en fra den typen katter vi kaller skogskatt eller skaukatt. Fram til 1990 kunne man få registrert skogskatter med ukjent bakgrunn, som noviser1. Nå er denne muligheten stengt og bare de som er kommet inn i varmen kan kalles Norsk Skogkatt. Det gjelder å ha boka i orden ...

Straks rasekattvenner i Norge fikk organisert seg på slutten av 1930- tallet var de klar over at vi hadde en helt spesiell kattetype i skogskatten. Det skulle gå lang tid før arbeidet med å få godkjent katten førte fram, først i 1977 gikk kunngjøringen ut om at Norsk Skogkatt var internasjonalt godkjent som en katterase.

Norsk Skogkatt er en stor, kraftig, muskuløs katt, med trekantet hodeform, store ører som står noe skrått utover slik at de følger trekantformen, rett profil uten stopp eller dip i nesen, og en dobbelt pels - myk, ullen underpels og stri, vannavstøtende dekkpels. Halen er lang og buskete, og ser du en skogkatt hilse ved å løfte halen til værs er det (nesten) aldri tvil om rasen.

Jack Bjønnes - den eventyrlystne jenta fra Kanada som havnet i Norge - skrev: «Den Norske Skogkatten ble skapt av snø, kaldt regn, norske skoger, busk og kratt, av sult og frykt». Det er ingen tvil om at Skogkatten er en naturkatt som har utviklet egenskapene sine under harde vilkår - likevel i nær kontakt med mennnesker.

Norsk Skogkatt fins i alle kattefarger unntatt masking, dvs. siameser/ burmeser-mønster, men noen farger er ikke godkjent for konkurranse på utstilling, det gjelder fargene sjokolade, lilla, cinnamon og fawn. Det er funnet sjokolade- og lilla-fargete katter, det er ennå usikkert om cinnamon og fawn er funnet. De vanligste fargene er bruntigret, bruntabby, og svart/hvit. Rød og sølvfarger er også populære farger.

Den er selskapelig og vennlig, knytter seg sterkt til sine mennesker og utekatter liker godt å gå tur med menneskefamilien, heller enn å sitte på fanget. En skogkatt foretrekker å sitte ved siden av deg mens du klør den mellom ørene, fremfor å ligge på fanget - men den vil svært gjerne være hos deg det meste av tiden. Hunder og skogkatter går godt sammen i samme husstand, men katten er nok helst sjefen...

Trass i størrelsen og den tykke pelsen trives Norsk Skogkatt godt som innekatt. Den bør nok ha god plass å bevege seg på, for som katter flest trenger den å holde seg i form. Katter jogger ikke, men løper for full fart rundt i leiligheten når treningsiveren griper dem, og da bør det nok være noen kvadratmeter til rådighet.

Norsk Skogkatt fins nå i alle verdensdeler, og øker stadig i popularitet.

1 En novise er en katt som altså blir ført inn i stamboken som den første i sin slekt, den og dens etterkommere blir ført i en egen stambok i 3 generasjoner og hver generasjon må ha egen godkjennelse for avl. Fjerde og senere generasjoner skrives inn i hovedstamboken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Russian blue

Bakgrunnen til denne rasen er omdiskutert. Mange katteoppdrettere mener at den første Russian blue stammer fra havnebyen Arkhangelsk ved polarsirkelen og ble brukt som handelsvare av handelsreisende om bord på skip som drev handel med engelskmennene. Under andre verdenskrig døde rasen nesten ut og ble bare såvidt reddet ved at den ble krysset med siameseren. Etter hvert klarte oppdretterne å gjøre et felles fremstøt for å få tilbake rasens særpreg fra før krigen, og fra 1965 var standarden at siamesertypen ble fraskilt russisk blå på utstillingene.

Russian blue katten er kjent for dens elegante pels, de gnistrende grønne øynene og for dens aristokratiske fremtoning. Katten har en dobbelt pels som skiller seg helt fra alle andre raser – den er kort, tykk og svært fin, og tettheten gjør at det doble pelslaget står ut fra kroppen. Den klare blå fargen gir katten en skinnende glans som ytterligere forsterker det kongelige preget.

Den vakre Russian blue katten har et mildt temperament. Den er aktiv og leken, men foretrekker et rolig miljø. Den kraftige og elegante katten er ikke ekstrem på noen måte – og dette gjør den til et attraktivt kjæledyr. Den vil gå godt sammen med alle i hjemmet, det være seg mennesker eller dyr, så lenge den behandles med den respekten den fortjener.

Siameser

Selv om det har vært en rekke ulike teorier om herkomsten til siameseren, er det mange oppdrettere i dag som mener at den kom fra den thailandske byen Ayudha, som ble grunnlagt i 1350. Den var hovedstad frem til den ble ødelagt av en brann under burmesernes invasjon i 1767.

De opprinnelige kattene bodde i templer der de ble godt bevoktet slik at rasen ble holdt ren, og bare medlemmer av kongefamilien fikk eie dem.

Siameseren er en stilig katt med dype, blå øyne som er det mest fremtredende karaktertrekket til dette intelligente dyret. Dagens siameser er helt forskjellig fra utgaven fra en del år tilbake – i dag er rasen lang og slank med et langt hode og relativt store ører. Den har en kort og tett pels med mørke felter som begrenser seg til ansiktet, ørene, halen, beina og potene.

Pelsen kan være kremfarget, lilla, karamell, kanel, gulbrun og aprikosfarget.

Siameseren er en intelligent katt som liker selskap med mennesker og er et utmerket kjæledyr. Dog kan den være krevende og den som eier en siameser vil kunne fortelle deg at når denne katten ønsker noe, da ønsker den det med en gang! Hvis du er bevisst på dens behov, vil siameseren være en av de mest hengivne kattene man kan ønske seg. Det merker du når den slår seg ned på fanget ditt og det gjør den ved den minste anledning!

Artikkel (her er rasene, da er det bare å finne ut hvem som er mest vanelig da?)

katteraser. Europas største katteklubbforbund, FIFe, og Norske Rasekattklubbers Riksforbund har anerkjent 37 k.: exotic, perser, american curl korthår og langhår, maine coon, ragdoll, sibirkatt, tyrkisk van, norsk skogkatt, birma, tyrkisk angora, abyssiner, britisk korthår, burmilla, cornish rex, egyptian mau, german rex, korat, kurilean bobtail korthår og langhår, ocicat, snowshoe, somali, bengal, burmeser, chartreux, devon rex, europé, japanese bobtail, manx, russian blue, sokoke, sphynx, siameser, balineser, orientalsk korthår og langhår.

Enig i at oppgaven deres er lite forklarende. Er helt enig med Susanne om rasene hun skrev.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...