Forhåndsrøntge.

[Tiv]

Når er det greit å forhåndsrøntge for å se om valpens hofter virker ok?

Ja, jeg vet at minst ett år er best, men skrekken for å ende opp med enda en leddhund holder på å kvele alt det positive ved å ha hund. Jeg tenker på det hele tiden, og det føles nesten som man blir spist opp innenfra. Snakket med dyrlegen, men hun mente at det ikke var noen vits å gjøre det. Holdt på å grine da jeg gikk derfra. Har ikke noe med spenning og normale ''klarer ikke vente nerver'', denne gangen føles det bare kvalmende og forferdelig. Om de kunne tatt bilder før og si at 'ja, dette ser ok ut akkurat nå'', hadde tusen hofter fallt fra brystet mitt.

[Huldra]

Du må jo sende inn til nkk for å vite om det "ser normalt ut nå" uansett. Vet ikke hvor mange ganger du kan sende inn bilder av samme hund, jeg..?

Det er uansett din hund, og du bestemmer om du vil eller ikke. Så lenge du ikke skader hunden din ved å røntge den, så kan vel ikke dyrlegen si noe på det? Hvis det er så viktig for deg, skulle jeg tro det gikk an å oppdrive en dyrlege som syns det var greit å få litt ekstra i kassen (for å si det på en dum måte), siden du antageligvis kommer til å røntge igjen når alderen er riktig? Dyrlegen vil kanskje anbefale deg å vente, og fortelle deg at det ikke er noen grunn til å gjøre det nå, men det vet du jo, men det er jo ikke det det handler om.. Kanskje du finner noen som skjønner deg litt bedre enn den du har gått til nå?

[Aya]

NKK leser ikke av før hunden er gammel nok. Gjør som jeg gjorde, krev å få ta bilder, send inn til veterinærhøyskolen. De har ikke lov til å uttale seg om grad, men de KAN si noe om det ser bra ut/ikke så bra ut. Felix ble forhåndsrøntga da han var 6 mnd, og har HD.

[Zito]

NKK leser ikke av før hunden er gammel nok. Gjør som jeg gjorde, krev å få ta bilder, send inn til veterinærhøyskolen. De har ikke lov til å uttale seg om grad, men de KAN si noe om det ser bra ut/ikke så bra ut. Felix ble forhåndsrøntga da han var 6 mnd, og har HD.

NKK leser av bilder til forhåndrøntging. Ihvertfall gjorde de det før. Jeg har gjort det 2 ganger tidligere. Men jeg mener å huske at de ikke gjør det hvis hunden er over 10 mnd.

[Aya]

Min vet sa iallefall at de ikke gjorde det da jeg gjorde det for noen mnd siden- men han kan jo ha tatt feil. Uansett er det vel like greit å sende de til veterinærskolen..

[Tiv]

Takk for tipsene, begynner å føle lettelsen sige inn, om det går an å gjøre det sånn. Om en vet.er flink til å vurdere bilder, klarer de å se om noe kan virke galt, så får man ev.sende de. Ser alt ok ut der og da, er det nok for meg.

Skal snakke en gang til med den dyreklinikken vi bruker, og forklare det bedre. De har jo brukt hundrevis av timer på å prøve å rette hunder jeg har og har hatt, så om jeg forklarer hvordan det føles, vil de kanskje skjønne det. Før ville jeg sagt at sånt er hysterisk, men nå merker jeg hvor forferdelig det føles når man får klump i halsen og sug i magen av å se på en hund man selv eier.

[Aya]

Jeg ville vært skeptisk til å la vet'en se på de. Den første vet'en som så på min hund sine hofter kommer fra en klinikk med veldig godt rykte, men hun stilte diagnosen prolaps. Koster ikke mer enn trehundre å sende de inn, og da får du svar innen 14 dager fra en av de fremste på området i Norge.

[Tiv]

Uff, ja, det er jo egentlig sant...

[Aya]

Uff, ja, det er jo egentlig sant...

Det ER ikke noe morro å gå og lure.. Jeg håper du får svar! Positive selvsagt!

[Tiv]

Har snakket med vår faste dyreklinikk, og en annen, men begge sa nei til å forhåndsrøntge. Må innrømme at ting føles veldig fortvilende, og jeg blir bare sittende og grine når jeg tenker hund. Det var en stor miss av meg å ta valp på nytt, jeg var redd det skulle bli sånn her, men alt ble ti ganger verre enn jeg hadde vært redd for. Jeg klarer ikke å engasjere meg i valpen, sitter bare og tenker på hva som kan feile ham, hvor vanskelig alt blir om han feiler noe, at alt skal bli som med de andre hundene, alt pillestyret som kanskje begynner på nytt igjen, hvor vanskelig det er å avlive en hund man har knyttet seg til. Jeg ser ikke noe galt på ham, men tankene kverner like godt og framtiden som skulle vært fin er blitt til et stort gnagsår istedet.

En dame ringte meg i sommer og tilbød en valp av annen rase, men jeg fikk nærmest panikk og sa nei, jeg visste jo hvor mye usikkerhet som følger med å ta valp. Hun sa ''har du angst for valper nå da'', og det hadde hun faktisk rett i. Men jeg kjøpte valp likevel, trodde jeg skulle holde ut i ett år, men hver dag gnager jeg bare på det samme, samme, samme. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Sånne som meg skulle ikke hatt hund, jeg vet det.

[Breeze]

Hei,

Du kan sjekke valpen for HD allerede ved 4 måneders alder ved hjelp av et system som heter Pennhip. Det finnes en veterinærklinikk i Norge som er godkjent foreløpig.

Les gjerne mer om Pennhip her: http://petvett.no/node/86

Ellers så tror jeg du bør trekke pusten dypt inn og la være å bekymre deg. Bruk heller denne tiden på å kose deg med valpen din. Det finnes uansett ingen garantier i livet, og det blir litt som å bekymre seg for å bli påkjørt hver gang man er ute å går.

Lykke til med valpen

[Yngvil]

Har snakket med vår faste dyreklinikk, og en annen, men begge sa nei til å forhåndsrøntge. Må innrømme at ting føles veldig fortvilende, og jeg blir bare sittende og grine når jeg tenker hund. Det var en stor miss av meg å ta valp på nytt, jeg var redd det skulle bli sånn her, men alt ble ti ganger verre enn jeg hadde vært redd for. Jeg klarer ikke å engasjere meg i valpen, sitter bare og tenker på hva som kan feile ham, hvor vanskelig alt blir om han feiler noe, at alt skal bli som med de andre hundene, alt pillestyret som kanskje begynner på nytt igjen, hvor vanskelig det er å avlive en hund man har knyttet seg til.

Jeg skjønner hva du snakker om, siden jeg har hatt HD-hund selv, men samme hund hadde også allergi, og vet du, jeg ville mye heller hatt en hund med HD enn en med allergi!

Det er mye som skal være i orden med en hund, og HD er ikke det verste. HD trenger du ikke merke hunden har en gang og jeg trener aktivt brukshund med ei som har en schäfer som har middels på ene hofta. Den hunden er frisk som en fisk og går ikke på medisiner. Får du en med svak grad er det sansynlig at du aldri vil merke noe som helst.

Da jeg lette etter valp på nytt, så tok det lang tid før jeg til slutt kom til det viktige punktet: Hvordan står det til i toppetasjen? Om hunden ikke er god i hodet, så kan kroppen være så frisk den bare vil!

Jeg ville kost meg med valpen, nå som du tross alt har den i hus, og forberedt både den og deg på et langt og lykkelig hundeliv!

Med mindre du har store bruksplaner for hunden, så ville jeg vurdert om det egentlig er nødvendig med forhåndsrøntgen. Hva gjør du om den viser forandringer? Husk at jo yngre de er, jo mer slark er det i leddene siden det vokser litt hit og dit. Forkalkninger kan selvfølgelig vises, men da vil du nok se symptomer på hunden, siden det gjør vondt. Dersom veterinæren sier at han/hun ikke kan si noe om leddet, at det kan være noe, eller det kan rette seg, hva gjør du da? Avliver på mistanke? Omplasserer?

Hvis du uansett ikke vil kvitte deg med hunden, så er det like greit å begynne å kose seg med den

[Tiv]

Har en liten hund som er gammel nå, hun har patella og pra, men hun klarer seg noenlunde. Min første cocker ble avlivet 1.5 år gammel, da lillehunden var 2 år. Cockeren hadde ganske store gemyttproblemer, men jeg var forferdelig glad i henne og verden fallt omtrent i grus da jeg måtte ta henne bort.

Etterpå fikk jeg to springer spaniels, de var tiltenkt jaktprøver og trekk/kløv. Den ene fikk påvist middels hd, den andre haltet fra den var valp og etter ett år fant de ut at hun hadde patella. Vi brukte veldig mye tid og penger på å operere og rette på ting, men til slutt gikk det på stumpene løs. De ble avlivet samme dag, den ene ble 5 år den andre 3. Det var helt grusomt, især den ene av de var øyenstenen min. Så kjøpte jeg en cocker som haltet en god stund, den har patella og går fast på metacam nå. Kneet ble aldri bra. Kjøpte en labrador med tanke på bruk som jaktprøver, trekk og kløv. Han haltet fra han var valp, og har alvorlig ad og allergi. Han burde vært avlivet nå, og jeg sliter en god del med akkurat dette.

Kjøpte samojeden i høst, han skulle være mitt store håp, en frisk hund jeg kan kjøre løp med, gå dagsturer på fjellet med kløv, vogn, pulk osv. En arbeidshund og ikke en kosehund. Men nå er jeg havnet i denne her situasjonen, og jeg takler det ikke helt. Vi har snakket om å levere ham tilbake, jeg vet ikke hvordan jeg skal få tingene på rett kjøl. Jeg klarer ikke å knytte meg til ham i tilfelle han har noe, jeg ser bare for meg at alt blir som det allerede er; at jeg må fòre alle på tabletter og lure på hvor lenge jeg kan ha de og at jeg er en mishandler som ikke klarer å avlive de tidlig nok.

Jeg kan ikke ha ham om han har noe feil, jeg greier det ikke, ser jo hvordan ting er blitt med de jeg allerede har. Hver dag ser jeg på de og tenker ''når må jeg gå til dyrlegen og avlive, jeg klarer det ikke''. Tenk om det blir likedan med ham også, og det er ingeting jeg kan gjøre for å roe meg selv ned. Hundene betyr alt for meg, jeg har ikke omgang med noen andre enn de og gubben, og alt jeg gjør dreier seg om bare de. Kunne gå kledd i filler og spise barkebrød om de har behov for noe dyrt. Jeg klarer ikke å stoppe, og jeg vet at jeg ikke klarer å stoppe om det blir noe med ham heller og jeg har rukket å knytte meg til ham.

[Yngvil]

Wow! Det må jeg si var i overkant, ja!

Har vel egentlig ingen gode råd, men jeg tror ingen kan klandre deg om du leverer valpen tilbake. Det finnes nok av friske, voksne hunder som trenger et kjærlig hjem også

Når det kommer til forhåndsrøntgen, så vet jeg mange gjør det rundt 7-8 måneder. Da er de blitt litt mer stabile i leddene. Ville vært skeptisk til avlesninger tidligere enn dette.

[Tiv]

Jeg har bedt flere dyrleger om å få ham røntget når han er 8 mnd, og jeg har forklart hvorfor. At det ikke er ham, men mine egne følelser jeg ikke klarer med. Men de sier nei likevel, de sier også at de forstår hvordan det må være.

Kunne de bare sagt ja, så kunne jeg slappet av, omså de bare løy en ja. Prøvde å snakke med de i dag, men jeg begynte jo bare å grine og løp derfra igjen.

Kanskje det blir bedre i morgen.

[SusanneL]

Hei,

Føler med deg, og skjønner deg egentlig veldig godt. Har selv røntget et par hunder og fått den der grusomme beskjeden "DETTE så ikke bra ut..." Det er tøft å røntge neste hund da, ja..

Men jeg kan ikke fatte å begripe at du har problemer med å få en veterinær til å forhåndsrøntge?

Det er da masse klinikker som gjør "alt" for en kunde - jo mer jo bedre..

Men OK, du har kanskje møtt på de som er så seriøse at de faktisk er ærlige og ikke vil lure på deg helt fullstendig unødvendige utgifter. Så da kommer det an på hvor "tøff" du er. Enten sier du til klinikken at du MÅ røntge, ellers må du omplassere han - og forklare hvordan du føler det psykisk.

ELLER så tar du en liten hvit løgn og ringer til en klinikk som ikke kjenner deg, sier at du har fått tilbud fra f.eks. USA (England, eller hvasomhelst) på unghunden din men den må være forhåndsrøntget før du kan vurdere om du vil sende han - sånn "just in case".. Kan ikke tenke meg at noen klinikk nekter da.

Hvis du bor i Osloområdet kan du bruke Oslo Dyreklinikk - sørg for å få time hos veterinær Trond Bergsjø (kjempekoselig veterinær!), da det er (bl.a.) han som faktisk leser av HD-bilder for NKK. Da behøver de ikke sendes noe sted - han kan se på dem der og da. Noen offisiell avlesning blir det selvsagt ikke - men så bra som man kan få det til i hvertfall.

Lykke til!

Susanne