Gå til innhold
Hundesonen.no

Å skjerme valpen


Mud

Recommended Posts

Å være miljøsterk betyr jo nettopp det, slik jeg oppfatter det, at miljøet blir uvesentlig - slik at hunden bare "sjalter det ut" for å gjøre det man har trent den til, og som den er motivert for.

Jo mer motivert hund, som er "født" med arbeidslyst og som man tar det videre derfra med, og som ikke har noen "skrekker" eller fobier... den vil vel blåse i miljøet? Samtidig er det jo lurt at man trener i ulike miljøer fra tidlig av, kanskje? Og at man ikke blir så opptatt av at alt skal "stemme" - slik det tildels var i endel LP-klubber jeg var innom før. Husker da vi var borti redningshundtrening; da trente vi rundering i byen, det var spor med flere hunder samtidig, det var masse ståhei rundt ting, hundene skulle nærmest kunne gå rett ut av bilen og på sporet, slike ting.

Ene hunden her er junkie på spor og søk, og den presterer uansett. Trener vi feltsøk i parken, slik vi ofte gjør nå for tiden, så kan det komme andre hunder sosende - og da er det full bust over hele ryggen og en fjern murring, men den fortsetter å jobbe - kanskje enda mer febrilsk, for å sikre seg funnet først. Myldrer det rundt hunder ved sporstart, så blir hunden enda mer fokusert på å finne sporet først og eie det. Sitter det hauger av skumle figuranter RUNDT og OPPÅ sporet i skumringen inni mørke skauen (festlig overraskelse fra en sporguru engang), så bustes det en smule... men nesa kommer ikke opp fra sporet.

MITT spor, MITT felt, er visst mottoet... og det betyr at den gjør det overalt. Om det er miljøtrening eller om det er motivasjon og tilvenning av at dette gjør vi snart overalt (trente jo spor i parkeringshus også, såvel som at jeg nå slenger ut godbitspor nær sagt overalt... da får vi trent på dekk også, fordi bikkjene må ligge igjen mens jeg går ut sporet).... det vet jeg ikke. Men den VIL, VIL, VIL, og da spiller omgivelsene null rolle.

Så jeg ser hva du mener... Men på den annen side: Du har jo ikke hatt Loke fra starten. Kanskje du skal "glemme" ham litt, og heller prøve å se valpen som den er - og ta det derfra? Den høres jo ut til å ha maks utgangspunkt. Man kan bli for ivrig også, som flere er inne på, og det kan også bli litt styrete. Når det gjelder trening, så er det jo disse "grunnferdighetene" som Morten E. pleier å snakke om - men at man ikke begynner å "trene" ordentlig.

Hadde jeg visst det om eldstehunden da den var valp, som jeg vet nå, så skulle jeg drøyd konkurransedebuten dens minst et år (i LP), akkurat som de drevne oppdretterne mente - de pleide å beholde et par talenter til de var året, halvannet, pusle LITT med trening (enkel LP, spor, angrep), ha dem som kennelhunder, miljøtrene litt, og så selge dem rett inn til tjenestebruk. De syntes jeg "maste", og det var nok kanskje sant....

Hvis du lurer, hva med å ta kontakt med folk som bruker for eksempel malle til arbeid - politi eller noe sånt? Høre hva de valgte å gjøre i forhold til miljø og valpetrening? For det er jo hunder som presterer og presterer, uten å måtte dilles med - de "kan" jo ikke ha en dårlig dag. Det er interessant å høre hva ulike miljøer velger å gjøre, ikke bare ens egne - for det kan være STORE forskjeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig der Annette. Jeg merker det på Felix at han er uhyre kjapp til å koble ubehag til treningsplass. Han ble skremt av toget et par ganger da han var liten, og han fungerer bare ikke i de områdene lenger. Han blir som Zizco til Margrete når han blir redd for lyd, han detter helt sammen og det er umulig å få noe som helst kontakt ut av han. Og det er skikkelig synd, synes jeg, det gir meg en ekstra stor dose ansvar når det gjelder å trene han. For den dagen han opplever noe kjipt på en treningsbane, den dagen kan vi ikke trene der mer.

EDIT: Nå ser jeg at mitt svar er OT, for det at Fix detter ut har ikke noe med miljøtrening å gjøre, men heller at han er litt svak på det området. MEN om jeg hadde visst at han var sånn fra starten hadde jeg kanskje kunnet gjort ting litt annerledes og forebygget mer. Det har også kommet mer etter at han fikk vondt. Så. Sorry Margrete, var ikke meningen å dra inn Z heller, var ment som en beskrivelse på hvordan Fix oppfører seg når han blir redd, ikke noe hinting til at Z ikke er miljøtrent nok;) Du har vært så flink til å beskrive Z gjennom bloggen, så tenkte det var en "god" sammenligning, sånn utseendemessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig der Annette. Jeg merker det på Felix at han er uhyre kjapp til å koble ubehag til treningsplass. Han ble skremt av toget et par ganger da han var liten, og han fungerer bare ikke i de områdene lenger. Han blir som Zizco til Margrete når han blir redd for lyd, han detter helt sammen og det er umulig å få noe som helst kontakt ut av han. Og det er skikkelig synd, synes jeg, det gir meg en ekstra stor dose ansvar når det gjelder å trene han. For den dagen han opplever noe kjipt på en treningsbane, den dagen kan vi ikke trene der med.

Føler jeg må svare for Z her. For greiene til Z har ingenting med dårlig miljøtrening eller planlegging av sådann. Han var med overalt og det helt uten å planlegge en skit, det bare ble sånn i forhold til miljøbiten. At han er skuddredd (nå kun lydvar) er rent genetisk og uannsett hva jeg hadde gjort ville dette blitt utløst uannsett hvor mye jeg trente på å unngå det. Skuddredsel føler jeg ikke hører hjemme i tråden til Annette, det er så veldig mye mer enn miljøtreningsbiten. Han er i utgangspunktet en miljøsterk hund, han takler de fleste miljøer veldig bra, og har gode nerver og godt mot. Så uten skuddgreiene hans, ville han ha vært en super hund. Ja Ingvil, det krever mer av en fører med en slik hund, men det har ingenting med miljø å gjøre. De hundene som ikke takler slike ting, og som ikke kan trene på samme sted igjen, er svake. Z krever kun å få enn vis oversikt over stedet, mye lek også trening. Han legger seg ikke flat på stedet, men fungerer storveis. Vel nok om det.

Jeg er enig i det meste Akela sier, så jeg har ikke så mye annet å tilføre enn at jeg ønsker Annette og Krølle lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skuddfasthet er en egen greie, ja - og det er jo alle blitt enige om i mellomtiden :)

Men igjen... måten hunden takler sin egen skuddberørthet/redsel på, henger jo også sammen med resten av den genetiske arven OG av hvordan man takler det. Når Margrete beskriver hvordan Z blir bedre, så har det antagelig sammenheng med at det ellers er en god hund - som har guts nok til å klare å overkomme endel av redselen sin, der andre svakere hunder kanskje bare fortsetter å klappe sammen.

Har man en litt svakere hund, så bør man ta hensyn til det - har man en hund som man tror faktisk kan tåle litt mer, så er det verdt et forsøk. Der kan tester være verdifulle. Og være ganske fascinerende, over hvor sammensatte hunder kan være!

Ser det på minsten, som er skuddberørt. Han hadde lav terskel, ble naturligvis skremt av noen tullete naboer som insisterte på prøveoppskyting tidlig på ettermiddagen da han var valp, og da skulle det ikke mye til før han bikket over. Samtidig er han en barsking på de fleste andre felt, så fra å ha halen ned har det gått fremover - på FA ble han på sin post, men strøk fordi han ikke klarte å slutte å fokusere på skytter og komme i lek, men så ikke særlig påkjent ut. Er det noen som skyter opp fyrverkeri, eller noe han synes ligner (kamera om kvelden med blitz ute i mørket for eksempel....), så marsjerer han nå mot det og skjeller det ut med halen rett til værs, og er helt grei å kalle inn igjen også, så han kobler ikke ut.

Men jeg har da faktisk tatt ham med ut, stått og sett på fyrverkeri i en liten grend (vi stod i høyden, oppskytingen var på én side, og ikke så skummel), insistert på at han skal høre - og han tåler det. En annen hund hadde kanskje ikke tålt det, så man må se an. Noen jeg trente med, strøk også suverent på skudd i k-test (hunden stakk) - men fikk tålmodig trent opp sin hund til å funke på brukskonkurranser, fordi det i utgangspunktet er en ganske god hund med gode gener og fra solide linjer.

Det var min lille OT!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akela: presiseringen min var ikke ment på deg, den var ment på de som mente at det burde gå greit uansett. Jeg er enig i at det sannsynligvis går greit, men altså - men vet ikke helt om man har en miljøsterk hund før man ber den arbeide.Jeg tar heller jobben på forhånd istedet for å finne ut senere at hun kanskje ikke var så tøff alikevel gitt. Helt enig med deg ang dette å vente med mer seriøs trening og innlæring av øvelser. Det har overhodet ingen hast. Det hjelper ikke om bisken kan alle øvelsene fra kl1 til elite på den vanlige banen hvis ikke grunnlaget er lagt i hunden for å kunne bringe det videre. Lyra skal få goood tid... jeg har jo faktisk en hund fra før som jeg ikke har gitt opp å konkurere med (selv om de fleste nok synes jeg burde gitt han opp for lengst :P )

Men jeg føler meg trygg på at det skal gå bra. Jeg har funnet oppdretterene fra himmelen. Jeg tror aldri engang jeg har hørt om andre oppdrettere som legger ned såå mye tid og krefter i valpene sine! Hele kullet har nå rundet 8 uker, men ingen leveres før fyllte 9 fordi oppdretterene synes det er for tidlig (jeg er helt enig). De har fra første stund hatt sosialisering og miljøtrening i bakhodet og valpisene har fått være med mamma i hundeparken ( noe mattilsynet ikke bør få greie på :P ) og på små utflukter. I tillegg har de invitert hjem forskjellige folk i alle aldre. (spesiellt barn , da oppdretter ikke har egne).

I dag var visst helt hele kullet i dyrebutikken for å terrorisere dyreglade mennesker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...