Gå til innhold
Hundesonen.no

Å skjerme valpen


Mud

Recommended Posts

Å være miljøsterk betyr jo nettopp det, slik jeg oppfatter det, at miljøet blir uvesentlig - slik at hunden bare "sjalter det ut" for å gjøre det man har trent den til, og som den er motivert for.

Jo mer motivert hund, som er "født" med arbeidslyst og som man tar det videre derfra med, og som ikke har noen "skrekker" eller fobier... den vil vel blåse i miljøet? Samtidig er det jo lurt at man trener i ulike miljøer fra tidlig av, kanskje? Og at man ikke blir så opptatt av at alt skal "stemme" - slik det tildels var i endel LP-klubber jeg var innom før. Husker da vi var borti redningshundtrening; da trente vi rundering i byen, det var spor med flere hunder samtidig, det var masse ståhei rundt ting, hundene skulle nærmest kunne gå rett ut av bilen og på sporet, slike ting.

Ene hunden her er junkie på spor og søk, og den presterer uansett. Trener vi feltsøk i parken, slik vi ofte gjør nå for tiden, så kan det komme andre hunder sosende - og da er det full bust over hele ryggen og en fjern murring, men den fortsetter å jobbe - kanskje enda mer febrilsk, for å sikre seg funnet først. Myldrer det rundt hunder ved sporstart, så blir hunden enda mer fokusert på å finne sporet først og eie det. Sitter det hauger av skumle figuranter RUNDT og OPPÅ sporet i skumringen inni mørke skauen (festlig overraskelse fra en sporguru engang), så bustes det en smule... men nesa kommer ikke opp fra sporet.

MITT spor, MITT felt, er visst mottoet... og det betyr at den gjør det overalt. Om det er miljøtrening eller om det er motivasjon og tilvenning av at dette gjør vi snart overalt (trente jo spor i parkeringshus også, såvel som at jeg nå slenger ut godbitspor nær sagt overalt... da får vi trent på dekk også, fordi bikkjene må ligge igjen mens jeg går ut sporet).... det vet jeg ikke. Men den VIL, VIL, VIL, og da spiller omgivelsene null rolle.

Så jeg ser hva du mener... Men på den annen side: Du har jo ikke hatt Loke fra starten. Kanskje du skal "glemme" ham litt, og heller prøve å se valpen som den er - og ta det derfra? Den høres jo ut til å ha maks utgangspunkt. Man kan bli for ivrig også, som flere er inne på, og det kan også bli litt styrete. Når det gjelder trening, så er det jo disse "grunnferdighetene" som Morten E. pleier å snakke om - men at man ikke begynner å "trene" ordentlig.

Hadde jeg visst det om eldstehunden da den var valp, som jeg vet nå, så skulle jeg drøyd konkurransedebuten dens minst et år (i LP), akkurat som de drevne oppdretterne mente - de pleide å beholde et par talenter til de var året, halvannet, pusle LITT med trening (enkel LP, spor, angrep), ha dem som kennelhunder, miljøtrene litt, og så selge dem rett inn til tjenestebruk. De syntes jeg "maste", og det var nok kanskje sant....

Hvis du lurer, hva med å ta kontakt med folk som bruker for eksempel malle til arbeid - politi eller noe sånt? Høre hva de valgte å gjøre i forhold til miljø og valpetrening? For det er jo hunder som presterer og presterer, uten å måtte dilles med - de "kan" jo ikke ha en dårlig dag. Det er interessant å høre hva ulike miljøer velger å gjøre, ikke bare ens egne - for det kan være STORE forskjeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig der Annette. Jeg merker det på Felix at han er uhyre kjapp til å koble ubehag til treningsplass. Han ble skremt av toget et par ganger da han var liten, og han fungerer bare ikke i de områdene lenger. Han blir som Zizco til Margrete når han blir redd for lyd, han detter helt sammen og det er umulig å få noe som helst kontakt ut av han. Og det er skikkelig synd, synes jeg, det gir meg en ekstra stor dose ansvar når det gjelder å trene han. For den dagen han opplever noe kjipt på en treningsbane, den dagen kan vi ikke trene der mer.

EDIT: Nå ser jeg at mitt svar er OT, for det at Fix detter ut har ikke noe med miljøtrening å gjøre, men heller at han er litt svak på det området. MEN om jeg hadde visst at han var sånn fra starten hadde jeg kanskje kunnet gjort ting litt annerledes og forebygget mer. Det har også kommet mer etter at han fikk vondt. Så. Sorry Margrete, var ikke meningen å dra inn Z heller, var ment som en beskrivelse på hvordan Fix oppfører seg når han blir redd, ikke noe hinting til at Z ikke er miljøtrent nok;) Du har vært så flink til å beskrive Z gjennom bloggen, så tenkte det var en "god" sammenligning, sånn utseendemessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig der Annette. Jeg merker det på Felix at han er uhyre kjapp til å koble ubehag til treningsplass. Han ble skremt av toget et par ganger da han var liten, og han fungerer bare ikke i de områdene lenger. Han blir som Zizco til Margrete når han blir redd for lyd, han detter helt sammen og det er umulig å få noe som helst kontakt ut av han. Og det er skikkelig synd, synes jeg, det gir meg en ekstra stor dose ansvar når det gjelder å trene han. For den dagen han opplever noe kjipt på en treningsbane, den dagen kan vi ikke trene der med.

Føler jeg må svare for Z her. For greiene til Z har ingenting med dårlig miljøtrening eller planlegging av sådann. Han var med overalt og det helt uten å planlegge en skit, det bare ble sånn i forhold til miljøbiten. At han er skuddredd (nå kun lydvar) er rent genetisk og uannsett hva jeg hadde gjort ville dette blitt utløst uannsett hvor mye jeg trente på å unngå det. Skuddredsel føler jeg ikke hører hjemme i tråden til Annette, det er så veldig mye mer enn miljøtreningsbiten. Han er i utgangspunktet en miljøsterk hund, han takler de fleste miljøer veldig bra, og har gode nerver og godt mot. Så uten skuddgreiene hans, ville han ha vært en super hund. Ja Ingvil, det krever mer av en fører med en slik hund, men det har ingenting med miljø å gjøre. De hundene som ikke takler slike ting, og som ikke kan trene på samme sted igjen, er svake. Z krever kun å få enn vis oversikt over stedet, mye lek også trening. Han legger seg ikke flat på stedet, men fungerer storveis. Vel nok om det.

Jeg er enig i det meste Akela sier, så jeg har ikke så mye annet å tilføre enn at jeg ønsker Annette og Krølle lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skuddfasthet er en egen greie, ja - og det er jo alle blitt enige om i mellomtiden :)

Men igjen... måten hunden takler sin egen skuddberørthet/redsel på, henger jo også sammen med resten av den genetiske arven OG av hvordan man takler det. Når Margrete beskriver hvordan Z blir bedre, så har det antagelig sammenheng med at det ellers er en god hund - som har guts nok til å klare å overkomme endel av redselen sin, der andre svakere hunder kanskje bare fortsetter å klappe sammen.

Har man en litt svakere hund, så bør man ta hensyn til det - har man en hund som man tror faktisk kan tåle litt mer, så er det verdt et forsøk. Der kan tester være verdifulle. Og være ganske fascinerende, over hvor sammensatte hunder kan være!

Ser det på minsten, som er skuddberørt. Han hadde lav terskel, ble naturligvis skremt av noen tullete naboer som insisterte på prøveoppskyting tidlig på ettermiddagen da han var valp, og da skulle det ikke mye til før han bikket over. Samtidig er han en barsking på de fleste andre felt, så fra å ha halen ned har det gått fremover - på FA ble han på sin post, men strøk fordi han ikke klarte å slutte å fokusere på skytter og komme i lek, men så ikke særlig påkjent ut. Er det noen som skyter opp fyrverkeri, eller noe han synes ligner (kamera om kvelden med blitz ute i mørket for eksempel....), så marsjerer han nå mot det og skjeller det ut med halen rett til værs, og er helt grei å kalle inn igjen også, så han kobler ikke ut.

Men jeg har da faktisk tatt ham med ut, stått og sett på fyrverkeri i en liten grend (vi stod i høyden, oppskytingen var på én side, og ikke så skummel), insistert på at han skal høre - og han tåler det. En annen hund hadde kanskje ikke tålt det, så man må se an. Noen jeg trente med, strøk også suverent på skudd i k-test (hunden stakk) - men fikk tålmodig trent opp sin hund til å funke på brukskonkurranser, fordi det i utgangspunktet er en ganske god hund med gode gener og fra solide linjer.

Det var min lille OT!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akela: presiseringen min var ikke ment på deg, den var ment på de som mente at det burde gå greit uansett. Jeg er enig i at det sannsynligvis går greit, men altså - men vet ikke helt om man har en miljøsterk hund før man ber den arbeide.Jeg tar heller jobben på forhånd istedet for å finne ut senere at hun kanskje ikke var så tøff alikevel gitt. Helt enig med deg ang dette å vente med mer seriøs trening og innlæring av øvelser. Det har overhodet ingen hast. Det hjelper ikke om bisken kan alle øvelsene fra kl1 til elite på den vanlige banen hvis ikke grunnlaget er lagt i hunden for å kunne bringe det videre. Lyra skal få goood tid... jeg har jo faktisk en hund fra før som jeg ikke har gitt opp å konkurere med (selv om de fleste nok synes jeg burde gitt han opp for lengst :P )

Men jeg føler meg trygg på at det skal gå bra. Jeg har funnet oppdretterene fra himmelen. Jeg tror aldri engang jeg har hørt om andre oppdrettere som legger ned såå mye tid og krefter i valpene sine! Hele kullet har nå rundet 8 uker, men ingen leveres før fyllte 9 fordi oppdretterene synes det er for tidlig (jeg er helt enig). De har fra første stund hatt sosialisering og miljøtrening i bakhodet og valpisene har fått være med mamma i hundeparken ( noe mattilsynet ikke bør få greie på :P ) og på små utflukter. I tillegg har de invitert hjem forskjellige folk i alle aldre. (spesiellt barn , da oppdretter ikke har egne).

I dag var visst helt hele kullet i dyrebutikken for å terrorisere dyreglade mennesker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...