Å skjerme valpen

[Mud]

Mange rundt meg som har fått/ skal ha valp nå og det praktiseres så forskjellig..Noen lar valpene være hjemme og rundt i nærområdet de første par ukene, andre tar de med på fellestrening bare et par dager etter ankomst. Lyra ankommer landet neste søndag og min plan er i utgangspunktet at hun skal få være med å se på bruksapelltrening onsdag påfølgende uke. Eventuellt så blir første "treningsdag" torsdag hvor hun får være med på "miljøtreningsdagen" i hundeklubben. Det blir da altså maks 4 dager i ro før hun må ut å møte verden. Jeg gjorde egentlig det samme med Pan..han var ikke lenge hjemme før han måtte ut å kjøre tog. Han var vel hele 8.5 uke under sin første togtur og han ble fryktelig miljøsterk for å være en såpass skjør hund. Når vi fikk Jonas bodde vi på Grønlandstorg i Oslo og bare første tisseturen var i et miljø de fleste andre hunder her til lands aldri en gang opplever og han har da blitt en usedvanlig trygg liten krabat. Jeg husker han var redd bilene de første ukene men vi tok ikke noe hensyn til det så vidt jeg minnes...Jeg har fått litt troen på det å bare ta de med hvor enn man farter og å sørge for at opplevelsene den møter blir presentert på en grei måte. Altså, å ikke skjerme valpen i noen særlig grad men selvfølgelig ha et halvt øye på om valpen har de bra eller om den sliter.... Vet det er mange som ikke er enig med meg der, så jeg lurer litt på hvordan dere gjør det/vil gjøre det? Og hva som er tankene bak?

[Aya]

Jeg hadde med Felix rundt over alt. Bodde på internat da jeg fikk han, så det var mye farting mellom rom, spisesal osv. så var det sommerferie og vi tok tog og buss og resite rundt sammen, over alt der jeg var var Felix med. Så var det flytting igjen. Jeg har ikke på noen måte skjermet han, men jeg har jo ikke TRENT noe med han da, før han ble eldre.

[Mud]

Jeg hadde med Felix rundt over alt. Bodde på internat da jeg fikk han, så det var mye farting mellom rom, spisesal osv. så var det sommerferie og vi tok tog og buss og resite rundt sammen, over alt der jeg var var Felix med. Så var det flytting igjen. Jeg har ikke på noen måte skjermet han, men jeg har jo ikke TRENT noe med han da, før han ble eldre.

Litt som jeg kommer til å gjøre det..Lyra kommer ikke til å bli trent i annet enn forsterkning, kontakt og ro før hun er 5-6mnd antageligvis.. Men hun kommer til å trenes MYE på miljø..

[vipsen]

Både Ipsa og Nyx har vært med alle veier fra de kom, bare fulgt dagliglivet her som det vanligvis er. Tar ikke særlig hensyn bortsettfra at de ikke er særlig mye alene. Nyx var på første tur til hundeklubben på agilitytrening og hilste på frolicdamer etter en uke, da var hun 10 uker gammel. Begge har også vært småtrent med fra dag 1, shaping og forsterkninger i starten. Lært av en feil med vips, jobbet lite med forsterkninger (dralek/kamping) med mye forstyrrelser rundt så det skal jeg ikke gjøre igjen.

[Ingvild]

Hva jeg gjorde med Tinka og hva jeg gjør med neste valp er nok litt forskjellig, for å si det sånn. Tinka har en veldig trygg og rolig personlighet, men det kommer ikke av mye miljøtrening. Første gang hun tok buss var ved åtte måneders alder... Når jeg tenker meg om var hun jo riktignok med på litt av hvert, men det var nokså tilfeldig og ikke planlagt.

Det er ikke sikkert jeg er like heldig når det gjelder tilpasningsdyktighet som jeg har vært med Tinka (hun sover to minutter etter at vi har ankommet et nytt sted), derfor vil jeg legge stor vekt på å la neste valp få oppleve mye den første tida. Kjøre tog, buss og bil. Bli vant til å ligge i bur i bilen selv om h*n er klar over at det er hunder utenfor. Se på at andre trener og konkurrerer. Få opp interesse for drakamp og leking. Dra på besøk (gjerne hos andre hunder) og allikevel forholde seg rolig. Dra på utstillinger/stevner. Gå i skogen og langs sjøen osv osv. Rett og slett oppsøke mye og forvente ro, kontakt og lekelyst.

Jeg kommer ikke til å skjerme valpen min for alt mulig, men jeg skal selvsagt ta ting i valpens tempo og ikke buse på med nye opplevelser i timesvis hver eneste dag.

[Guest 2ne]

Er det bare meg som syns det har blitt veldig "stress" å ha valp?

Har ikke gjort noe spesielt med mine valper noen gang jeg, de er med på det jeg gjør, men det er lite planlagt trening før de er ganske store valper, egentlig. Vi leker, går turer og koser oss, det eneste jeg "trener" på er innkalling og kontakt.. Tar ikke større hensyn, vi bare gjør ting uten å tenke særlig over det, mens jeg prøver å forsterke sånt jeg vil ha mer av når de blir voksne, liksom.. Jeg forventer at de tåler normale ting jeg..

[ida]

Her må jeg si meg enig med 2ne! Vi har alltid bodd rimelig sentralt, (jaja alt er relativt), jeg har aldri hatt lappen, så valper har bare vært med der jeg har vært uten noe større om og men. Tenke tenke....

Tannlegen, båtturer med Rigmor, på stranda, til byen, trikk og tog og buss, på besøk, i stallen, etc. Jeg har vel aldri sett på kalenderen og "sosialisert" eller "miljøtrent" før jeg arvet den lille galskapen jeg har nå, men hatt velfungerende hunder som har taklet det meste fra 17.mai tog til andre togturer...

[MarieR]

Siden jeg ikke var aktiv i noen klubb osv da vi fikk Ask, ikke kom oss på valpekurs, ikke visste nok om det å ha valp, ble Ask skjermet. Vi mente jo ikke å skjerme han, men det ble bare sånn. Alt for lite omgang,møte, leking ved, og med andre hunder før han var litt for gammel.

I dag tar jeg/vi støyten av det, og det merkes! Så den feilen er noe jeg ikke gjør med neste valp. Den skal få farte rundt der vi er, hvorfor skjerme den som valp, når den vil oppleve det samme som litt eldre? Selfølgelig kaster jeg ikke valpen hodestups inn i nye ting, men nye mer sosialisering og tilfeldig målbevisst miljøtrening og sosialisring enn det Ask fikk vil det absloluttt bli.

Det som skjedde med Ask som valp, altså at han ikke fikk nok av slike ting denne tråden tar opp, er den verste feilen jeg noen gang har gjort med han. Det sier litt.

Så nei, jeg kommer ikke til å skjerme valpene i fremtiden mer enn at de ikke får negative opplevelser av ting de ikke trenger å få negative opplevelser fra.

[Mud]

Når jeg bodde i Oslo så drev jeg ikke med aktiv miljøtrening jeg heller..Men altså: miljøet her vi bor består av skog, jorder, fjord og et par nabohunder. Og ja.. det kjører biler forbi..

Derfor må jeg oppsøke miljøer for å trene både han jeg har nå og den lille valpen. Det går uker i mellom hver gang vi møter noe overhodet på tur her <_<

Da må man frem med en lite plan på hvor man skal dra for å oppsøke ting og tang som hunden BØR kunne takle senere i livet. Som treningsbanen, bymiljø etc.. Nå kommer Lyra til å være med meg på jobb fra hun er beibis så jeg får endel "gratis" der. Hun blir vant med truck og rare menn i det minste B)

[ida]

Når jeg bodde i Oslo så drev jeg ikke med aktiv miljøtrening jeg heller..Men altså: miljøet her vi bor består av skog, jorder, fjord og et par nabohunder. Og ja.. det kjører biler forbi..

Derfor må jeg oppsøke miljøer for å trene både han jeg har nå og den lille valpen. Det går uker i mellom hver gang vi møter noe overhodet på tur her <_<

Da må man frem med en lite plan på hvor man skal dra for å oppsøke ting og tang som hunden BØR kunne takle senere i livet. Som treningsbanen, bymiljø etc.. Nå kommer Lyra til å være med meg på jobb fra hun er beibis så jeg får endel "gratis" der. Hun blir vant med truck og rare menn i det minste B)

Sonetreff! Veeeldig viktig for bittesmå nydelige valper å hilse masse på tussete tanter. Det er jeg helt overbevist om!

[Guest 2ne]

Når jeg bodde i Oslo så drev jeg ikke med aktiv miljøtrening jeg heller..Men altså: miljøet her vi bor består av skog, jorder, fjord og et par nabohunder. Og ja.. det kjører biler forbi..

Derfor må jeg oppsøke miljøer for å trene både han jeg har nå og den lille valpen. Det går uker i mellom hver gang vi møter noe overhodet på tur her <_<

Da må man frem med en lite plan på hvor man skal dra for å oppsøke ting og tang som hunden BØR kunne takle senere i livet. Som treningsbanen, bymiljø etc.. Nå kommer Lyra til å være med meg på jobb fra hun er beibis så jeg får endel "gratis" der. Hun blir vant med truck og rare menn i det minste B)

Heh.. Den greieste og mest miljøsterke hunden jeg noen gang har hatt, bodde midt inni skogen til han var 5-6 mnd han, hadde sett kanskje en håndfull mennesker og aldri vært med i bil, langt mindre buss eller tog, og eneste hunden han hadde sett som ikke var alaska husky, var en collie.. Han ble ikke "sosialisert" før vi flytta hjem igjen han, og da praktiserte vi "kaste oss ut i det"-metoden

Klart, det er neppe mange hunder som han, så miljøtrening og sosialisering er lurt! Men jeg har litt følelsen av at ting har blitt mye mer "skjematisk" siden den gangen, med alt man skal drive og drasse med en liten valp på før "vinduet" blir lukket i 12-16 ukers alder.. Det er ingen vitenskap å ha hund vel?

[Mud]

Heh.. Den greieste og mest miljøsterke hunden jeg noen gang har hatt, bodde midt inni skogen til han var 5-6 mnd han, hadde sett kanskje en håndfull mennesker og aldri vært med i bil, langt mindre buss eller tog, og eneste hunden han hadde sett som ikke var alaska husky, var en collie.. Han ble ikke "sosialisert" før vi flytta hjem igjen han, og da praktiserte vi "kaste oss ut i det"-metoden

Klart, det er neppe mange hunder som han, så miljøtrening og sosialisering er lurt! Men jeg har litt følelsen av at ting har blitt mye mer "skjematisk" siden den gangen, med alt man skal drive og drasse med en liten valp på før "vinduet" blir lukket i 12-16 ukers alder.. Det er ingen vitenskap å ha hund vel?

Hehe.. sant nok. Men jeg velger å tro at oppdretterene har et viktig poeng når de tar fatt i jobben allerede når valpisen er 4-5 uker gamle. Ikke noe sånt skjema greier, men bare at de får oppleve dagligdagse ting som tur i parken, ut med bilen, folk og fe i alle aldre på besøk etc. Jeg ser jo hva jeg sliter med nå.. Har miljøtrent Loke jevnlig i et år og vel..du så han i går.. han blir lett stresset i nye miljøer. Jeg ønsker IKKE 2 sånne belgere. B)

[Guest 2ne]

Hehe.. sant nok. Men jeg velger å tro at oppdretterene har et viktig poeng når de tar fatt i jobben allerede når valpisen er 4-5 uker gamle. Ikke noe sånt skjema greier, men bare at de får oppleve dagligdagse ting som tur i parken, ut med bilen, folk og fe i alle aldre på besøk etc. Jeg ser jo hva jeg sliter med nå.. Har miljøtrent Loke jevnlig i et år og vel..du så han i går.. han blir lett stresset i nye miljøer. Jeg ønsker IKKE 2 sånne belgere. B)

Tja.. Det blir jo moro for oss andre om du har to sånne belgere da

Det er mulig du hadde hatt en mindre lettstressa hund om han hadde hatt en litt anderledes oppvekst, men det er neppe bare manglende sosialisering som "feiler" Loke (og nei, det er ikke så vondt ment som det ser ut til), han har jo hatt en noe uheldig oppvekst i tillegg, liksom..

Og jeg mener jo ikke at man IKKE skal miljøtrene og sosialisere, jeg har gjort det jevnlig med Emma og, liksom.. Men jeg syns fortsatt at det har blitt litt stress med alt det man "veit" nå.. Husker jeg leste på en nettside at valper burde møte 100 forskjellige hunder i sosialiseringsperioden liksom - 100 forskjellige hunder! Jeg tror ikke jeg kjenner så mange hunder jeg har lyst at valpen min skal omgås med jeg? Da blir det litt stress.. hehe

[Mud]

Og jeg mener jo ikke at man IKKE skal miljøtrene og sosialisere, jeg har gjort det jevnlig med Emma og, liksom.. Men jeg syns fortsatt at det har blitt litt stress med alt det man "veit" nå.. Husker jeg leste på en nettside at valper burde møte 100 forskjellige hunder i sosialiseringsperioden liksom - 100 forskjellige hunder! Jeg tror ikke jeg kjenner så mange hunder jeg har lyst at valpen min skal omgås med jeg? Da blir det litt stress.. hehe

Det er jeg helt enig i.. Jeg blir stresset bare ved tanken på å skulle tenke igjenom om hun har møtt folk med briller, ryggsekker etc.. At folk orker! Det jeg tenker på er å rett og slett å bare oppsøke miljøer som jeg forventer at hun skal takle i voksen alder så tidlig som mulig.

og joda.. jeg hadde fått en herlig jobb med Loke uansett. Men etter de siste beskrivelsene av Lyra så ser jeg plutselig for meg 2 stk som står og hopper

[Guest Belgerpia]

...åsså tenker jeg litt som 2ne...........

Jeg kjenner oppdrettere som tar med seg valper på 6-7 måneder ut på utstilling for første gang som ikke engang har hatt på seg bånd men som turer inn i utstillingshallen mellom bur og gale utstillere som om de aldri skulle gjort noe annet i hele sitt liv liksom...

Fra mitt ståsted så tror jeg ikke cluet er å styre mest mulig med at valpen skal gjøre og oppleve alt mellom himmel og jord før den er fem måneder - jeg heller mer mot å la valpen ta del i dagliglivet, dvs. ikke lage noe vesen av ting og bare være en trygg og rolig leder, bygge opp ett forhold til valpen slik at den stoler på at du løser verdensproblemene og at den aksepterer og forholder seg til verden akkurat som du gjør liksom.

Med Tjukken så drar jeg mest på trening for egen del liksom - ikke fordi han absolutt må på trening - men vi har godt av det begge to og det er moro - Beta'n var aldri med på sånt - allikevel var han langt fra stressa i ukjente settinger..........

Jeg tror forøvrig ikke Loke er stressa i settinger som i går fordi han er dårlig miljøtrent ........ - jeg tror at det handler mer om oppdragelsen han fikk før han kom til deg......

[ida]

Det er jeg helt enig i.. Jeg blir stresset bare ved tanken på å skulle tenke igjenom om hun har møtt folk med briller, ryggsekker etc.. At folk orker! Det jeg tenker på er å rett og slett å bare oppsøke miljøer som jeg forventer at hun skal takle i voksen alder så tidlig som mulig.

og joda.. jeg hadde fått en herlig jobb med Loke uansett. Men etter de siste beskrivelsene av Lyra så ser jeg plutselig for meg 2 stk som står og hopper

Hva er det for noe spesiellt med folk med ryggsekker Jeg mener sånn sammenliknet med folk med hatt, rullator, mer enn èn bærepose, sydvest (utrolig skummelt), igrunnen de fleste som ikke har hund og lomma full av snadder! Nei, det er nok lurt og i ro og mak presentere vesla for alt man kan møte på i hverdagen uten å lage noe nummer av det, så slipper du kanskje unna sekkefobi og alt det noen av oss sliter med.

Kanskje lurt å ta henne med en del alene. Hunder er jo veldig flinke til å ta etter hverandres unoter!

[Mud]

Kanskje lurt å ta henne med en del alene. Hunder er jo veldig flinke til å ta etter hverandres unoter!

TRo du meg! Hun skal ALDRI ALDRI ALDRI være sammen med "storebror" i vanskelige miljøer..Ikke før både hun og han er miljøsterke. Nå er det ganske lett å gjennomføre da jeg faktisk ikke er fysisk kapabel til å holde han i tillegg til en liten valp når han forsvinner over månen B) En av de ute av bilen ad gangen takk..med mindre det er snakk om utstillinger e.l..for DA er nemlig Loke rolig..

[Guest 2ne]

Men etter de siste beskrivelsene av Lyra så ser jeg plutselig for meg 2 stk som står og hopper

*flirer*

Ser for meg hundesone-treff om et år, og Anette som kommer hengende etter et diger sort hoppetroll og ei litt mindre skjeggebuse mens hun roper at vi ikke får ta bilder eller hilse altfor blidt på hundene hennes

[akela]

Dette skrev den utmerkede Micke Gustafson om i sin spalte i sin tid i svenske Hundsport. Hun mintes sin egen ungdomstid med hund, der man - uten sertifikat, og med en ganske "løs" hverdag - tok med seg hunden overalt der det var naturlig... og fikk miljøsterke hunder, uten å ha tenkt særlig gjennom det. Kanskje også med litt liten ungdommelig fantasi, man forventet - iallfall gjorde jeg det - at "nei, slutt å tull, bli med nå".

Så skriver Gustafson hvordan man, når man blir voksen, får en endret hverdag. Man kjører mer bil, og mister én viktig miljøpåvirkning (offentlig kommunikasjon slår mange fluer i en smekk gitt), man ferdes kanskje i litt mer begrensede miljøer, man har kanskje flyttet mer landlig til på grunn av barna, og man lever seg kanskje litt mer inn i hundens velvære - dikker litt mer, enn som "ubarmhjertig" tenåring. Og så får man "dårligere" hunder - selv om man mener man legger mer inn i det!

Som Loke sier: Bor du midt i byen, tenker man knapt miljøtrening - hadde jeg bodd på landet, og visst at jeg ville stille krav til hunden senere, i form av reiser, konkurranser, mange ting - så ville jeg kanskje tenkt på å gjøre noen regelmessige saker for å sjekke ut ting... se hva som trengs. Individ er individ.

Så er det dette med raser og linjer, da... vi hentet min første valp på jernbanen, den hadde reist i kasse med toget i mange timer, og så var det rett ut og gjennom byen. Men den hunden hadde usedvanlig sterk psyke, og noe svakere ble den ikke av å flytte inn hos oss En annen hund hadde først reist flere dager i bil med oppdretter, før den kom hit, før jeg tok den med på toget i mange timer, og den ble en strålende hund, den også. Men den var nå det også fra starten av... ifølge oppdretter...

Rugaas mener vel den ville fått varig men, ikke minst siden vi alltid har gått turer med valpene - og eventuelt båret dem i sekk dersom de ikke orket å henge med! Men det har nå blitt ganske greie hunder, og iallfall utrolig miljøsterke.

Så poenget er vel kanskje de litt "svakere" hundene - de som ikke er like sterkt og godt utrustet i utgangspunktet. Der viser det seg vel at med god sosialisering/tidlig miljøtrening så kan de bli like gode som de mer genetisk velutstyrte rasefrendene. Mens dersom de IKKE hadde fått denne ekstra ballasten, kunne de blitt mye dårligere.

Så det er vel å være ærlig - se an hver hund, se om den faktisk ER så bra som man vil ha det til, og se hvor fort den reagerer/avreagerer på ting, hvor fort den generaliserer. Er den en avbalansert sak... så kan man kanskje ta det mer med ro, enn dersom den viser ulike frykter og diller, enten det er på folk eller på underlag, omgivelser eller lignende.

Noen ting BØR man vel trene på uansett, som å omgås barn. Jeg som ikke har barn, oppsøker alt jeg kan av unger, fordi en hund aldri kan bli "nok vant" til unger. Leser jo hvordan det kan være et problem hos andre, og har tenkt å unngå enhver antydning.

Der husker jeg en annen historie beskrevet av en anerkjent atferdsekspert; om foreldrene som hadde hatt to hunder av samme rase før sammen med ungene sine. Nå var de på tredje hunden, og den oppførte seg usikkert i forhold til yngre barn - og de mente de hadde gjort "akkurat det samme", hundene var fra samme oppdretter, samme linjer.

Vel, det som hadde skjedd, mente man - var jo at deres egne barn var blitt tenåringer, det var mer ro, ikke samme flying av klassekamerater inn og ut, og den tredje hunden fikk ikke den tidlige treningen som de to første hundene hadde fått på mindre barn (de hadde dem overlappende, hadde en, skaffet seg så nummer to etter et par-tre år eller så, trur eg).

Det atferdseksperten mente, var at disse linjene kanskje VAR litt svake mentalt, men at med tidlig eksponering som var hyggelig, så kom de fint igang. Hund nummer tre mistet dette, dermed viste dens "EGENTLIGE" natur seg, hvis man kan kalle det det.

Har man mentalt stødige hunder, så kan disse jo fraktes greit på sin første utstilling uten noen forutgående trening - og om de skulle reagere, så kommer de seg raskt ovenpå igjen, har jeg sett. Men dårlig utrustede mentalt pluss med dårlig sosialisering... så behøver det ikke gå like greit. Gode valper av godt avlede linjer mentalt kan tåle mye "lagring" hos en oppdretter, noen ganger kan det hjelpe på selvtilliten faktisk - fordi de, med mindre de går sammen med eldre, vemmelige hunder, ikke blir "dukket" og tror de er regjerende verdensmester uansett!

Det handler også om å ha hunder som lærer seg å stole på "sjefens" vurderinger... som har tillit til at eieren passer på, tar hånd om dem, tror jeg. Forventer man, slik jeg var inne på fra Mickes artikkel, at "dette går bra" SELV, så smitter det også over. Så det er mange faktorer! Men det å være litt frempå og lite dillete, og bare ta det mer som en selvfølge at "dette går bra" - det er viktig. Se hvordan valper søker seg etter og "henger seg på" den trygge, stødige hunden som tar litt solid grep på saker og ting

Og ER valpen usikker og redd, så hjelper det neppe uansett mer å trøste og bekymre seg i situasjonen... da er det denne tilliten da, at man kan si "joda, hør på meg og kom så overlever du". Og så får man heller planlegge litt bedre neste gang, når man vet hvor støtet bør settes inn - for eksempel i forhold til folk, hvis det er dem hunden reagerer på, eller i forhold til ulike miljøer, og legger det opp så det faktisk blir positivt. Små "skrekker" de viser tidlig, kan holde seg gjennom livet og ikke være "bare tilfeldighet" - så ser man antydninger, så vet man kanskje hvor man bør ta grep. Har man da en hund med solid bagasje, i form av avreagering, trygghet, mot, nysgjerrighet, så har man mye å gå på i så måte - det blir kanskje mer justeringer enn noe annet.

Tror det går bra jeg, men det er lurt å tenke gjennom det, se an den enkelte valp - men her burde jo utgangspunktet være godt.

[Terrier]

Der husker jeg en annen historie beskrevet av en anerkjent atferdsekspert; om foreldrene som hadde hatt to hunder av samme rase før sammen med ungene sine. Nå var de på tredje hunden, og den oppførte seg usikkert i forhold til yngre barn - og de mente de hadde gjort "akkurat det samme", hundene var fra samme oppdretter, samme linjer.

Bruker dette sitatet som utgangspunkt, jeg.

Akkurat dette er jo et kjent "problem" i menneskeverden også. Foreldre som behandler barna sine akkurat likt, lærere som bedriver nøyaktig lik opplæring på elevene - og står like målløse fordi de ikke forstår at det plutselig ikke fungerte. Egentlig ikke noe rart når man vet at ingen lærer likt, eller vokser opp med de samme forutsetningene. Å gjøre alt likt vil før eller siden bite deg i baken, og det er ingen grunn til å tro at ikke det samme gjelder hunder. De er individer de også, og selv om det er hunder fra samme kull, med samme eier, med samme treningsprinsipp og miljø - allikevel vil de utvikle seg forskjellig fordi èn fremgangsmåte passer aldri alle.

Noen vil erfare at "å kaste hunden i det" vil by på store problemer, andre vil oppdage at å skjerme hunden var det dummeste de gjorde. Poenget er å lese hunden, og at man har valgt en valp som er mest mulig lik en selv. Jeg tror man faller for nogenlunde de samme trekkene hos hunder - noen får alltid en "problemhund"/skeptisk hund, andre får alltid veltilpassede hunder. Kan det ha noe å gjøre med måten vi bevisst, men også ubevisst, plukker ut valp på?

[akela]

Terrier, det som var poenget i det eksemplet var vel heller å vise hvor mye tidlig og riktig (eller nok) eksponering kan "redde" en hund som i et annet miljø ville utviklet en problemadferd. Og det er jo kanskje det med barn også - at barna nedarver litt ulikt, man ser jo hvordan noen ligner den ene forelderen av lynne, andre av barna ligner mer på den andre. Det er vel ting som er tilstede der... men SÅ kommer det jo an på hvordan barnet - eller bikkja - behandles.

Og det er jo hevdet at barns plassering i søskenflokken kan spille en rolle også, i tillegg; at foreldrene har vært strengere med den eldste, mest ettergivende med attpåklatten. Altså bruker man IKKE samme fremgangsmåte

Så kommer det an på "fremgangsmåten" da: Samme fremgangsmåte kan egne seg godt på ulike hunder, tror jeg - men ting må tilpasses ut fra individ deretter, men det gjør man jo "instinktivt", gjør man ikke?

For fremgangsmåte ligger for meg i begrepet måten man trener og har en hund på, og der gjør jeg i utgangspunktet det samme - men justerer trening etter det jeg synes jeg ser svakheter på.

Men ellers er det mye sosiologi og psykologi i dette med eiere og deres hunder... noen får "alltid" barske, uredde hunder - andre får "alltid" problemer, eller får et kaotisk hundehold, et nevrotisk, et veldig følsomt, et veldig greit og enkelt hundehold, et hundehold der alle hunder "tillates" å ha sine særheter og så videre? Synes jeg ser dette godt på de fleste hundeeiere jeg kjenner, som har hatt flere hunder og fått en viss erfaring i bånn som gjør at "nybegynnerfeil" ikke er det som gjør utslaget - men deres egen personlighet. Kanskje det er det som EGENTLIG menes med så eier så hund?

[MonicaT]

Fra mitt ståsted så tror jeg ikke cluet er å styre mest mulig med at valpen skal gjøre og oppleve alt mellom himmel og jord før den er fem måneder - jeg heller mer mot å la valpen ta del i dagliglivet, dvs. ikke lage noe vesen av ting og bare være en trygg og rolig leder, bygge opp ett forhold til valpen slik at den stoler på at du løser verdensproblemene og at den aksepterer og forholder seg til verden akkurat som du gjør liksom.

Jeg tror både Belgerpia og 2ne er inne på noe.

Det skal ikke ( bør ikke være ihvertfall ) noen vitenskap å ha hund.

Og er man en trygg og rolig leder så tror jeg at det hjelper en del - uansett hvor mye/lite hunden er miljøtrent.

Min egen hund har vært litt miljøtrent som liten-valp ( 2 hundekurs ) og etterhvert en del hunde treninger ( jakt ). I fjor høst var jeg 8 uker i kr.sand hvor jeg ( og Toya ) pendlet. Hun hadde aldri kjørt tog før, men ikke noe problem å kjøre 4,5 time. Å bo på hotell og være der alene 8 timer hver dag gikk også fint. Å plutselig bo midt i en by var uvant for oss begge som liker skogen, men det gikk også fint. Det er utrolig deilig å ha snille og greie hunder som man kan ta med seg, selv om de ikke er trent til det.

Det jeg stusser litt over er at alle her snakker om hvor viktig det er at valpen får være med på ting, men dere skal ikke trene med hunden før den er 6 mnd og oppover .....går man ikke glipp av den del viktige ting da ???? Tenker ikke på at man skal lære hunden så mye, men enkle ting bør man starte med tidlig ( som eks innkalling, gå pent i bånd, og hverdagsting )

Jeg synes at i fuglehund mijøet ( mulig andre steder også ) så er det blitt fokus på at man bør starte å trene hunden med engang man får denne ( sitt og innkalling ). Fordi hunden er veldig lærevillig som liten og får man gode vaner så sparer man mye arbeid senere.

Litt OT kanskje men.

Min neste hund kommer jeg nok til å ta med på ting, men kommer ikke til å stresse med det.

[Aya]

Monica: Sånn jeg ser det (og gjorde det).. Jeg trente masse jeg. Trente på innkalling, belønte masse frivillige greier, øvde på å ta tog og buss, oppføre seg med mennesker rundt (kremtekremt), slappe av inne, gå fint i bånd (trippelkremt), og lekte han masse opp. Men å begynne å trene masse på ØVELSER, det gjorde vi ikke før han nærmet seg 5 mnd.

[ida]

Nå har jeg det! Prinsessa kan flytte ut på landet og kjenne litt på hvordan det er å ta vare på seg selv, eller så kan kanskje du gjøre det! Og så kan lille nurket bo her hos meg med femten bikkjer på femti meter gatestump, barnehage som nærmeste nabo og buss og T-bane og OsloS og alle sånne ting som små valper bare mååå oppleve! Jeg er kjempelur! B)

[Mud]

Takk for kjempeintressant svar Akela!

Tror kanskje jeg bør presisere noe: Lyra skal ikke bare fungere i vanskelige miljøer - hun skal prestere.

Altså, Lokeliten fungerer godt nok til utstillings og hverdags bruk, han oppfører seg faktisk meget pent på utstilling, men han klarer enda ikke å arbeide i sånne miljøer. Jeg var knallfornøyd når vi fikk han i skikkelig lek på vikinsgkipet og jeg hadde ingen problemer med å be om enkle øvelser som sitt og dekk, men han hadde aldri i verden klart å konkurere der. Det er han altfor miljøpåvirket til og det kommer av 2 ting slik jeg ser det: arv og manglende grunnlag fra valpe/unghundstiden.

Det samme på vanlige utstillinger. Fikk masse skryt av han på Nesbyen i sommer av folk som komenterte hvor avbalansert han var for å være belger (han lå og purka stort sett). Han oppførte seg bra i ringen og bra utenfor. Men aldri i verden om jeg hadde fått han til å gå en skikkelig fot der.Det er liksom da man merker om bikkja er miljøpåvirket eller ikke. Når man skal ha de til å jobbe.