Gå til innhold
Hundesonen.no

Parson Russel Terrier


Minadachs

Recommended Posts

Noen som har erfaringer med denne rasen eller som kan fortelle om den, jeg har lest enromt mye om den i det siste, og blir bare mer og mer forelsket, jeg er ikke forelsket i de fordi de har blitt mye brukt på tv og sånn, men fordi jeg vurderer sterkt å skaffe meg en til bruk i agility!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Parsons er jakthunder og har de instinkter som medfølger det. De fleste fungerer derimot fint som familiehunder, men krever å bli brukt. Man kan ikke forvente at en Parson kan luftes løs over alt. Som regel vil de være svært selvstendige og ta sine egne turer innimellom. Selvstendighet er noe som både er positivt og negativt. Positivt i den forstand at de er modige og har sterk psyke, men kan også være en utfordring i treningsammenheng. En parson på agilitybanen er en hund som krever enormt god førerteknikk fra eiers side. De liker ikke å terpe på regler og øvelser, og kan da reagere med overslagshandling. En parsons drøm er å løpe agility uten fører, og ofte gjør de nettopp det - hvis ikke fører er rask nok eller ekstremt tydelig, så tar de sin egen hinderrekkefølge, og mister fokus.

De er kjappe og lærevillige, men igjen krever de en rutinert eier som er konsekvent på en bestemt, men positiv måte. At en terrier må tas hardt er en myte og kan skape en enda mer selvstendig og egenrådig hund. De gjør det som gagner dem. Det vil si at de lystrer når det å lystre tilfører dem noe positivt, du kan ikke skremme en parson til å høre på deg.

Parsons går generelt godt overens med andre hunder, men bjeffing ligger i dems natur og kan være slitsomt når de blir opphisset i forbindelse med agility eller lek. Allikevel er de ikke kjent for å være gneldrete så lenge det er en viss balanse mellom ro og stress. De kan bli heite og selv om de sjelden starter en krangel, så sier de ikke akkurat nei takk hvis noen provoserer, og da kan det smelle.

Årsaken til at de som regel ikke anbefales uerfarne hundeeiere er, som jeg har nevnt, deres behov for en tydelig, konsekvent og rutinert eier. Det er ikke mye vingling som skal til før hunden tar skjea i egen hånd og lager sine egne regler for hvordan hundeholdet skal være. Jobber man målrettet med et bevisst forhold til belønningsalternativer og forsterkning av positiv atferd kommer man langt, i tillegg til at man må vite hva slags historie og genetikk hunden fører med seg (jaktinstinkt, bruksområder og hvordan det kan påvirke hunden/treningen etc).

Parsons er med, på alt. De tusler ikke bak eier og legger seg ned så fort de får muligheten. De er bestandig våkne og på allerten for å være sikker på at ingenting går dem hus forbi. Veldig fint, men kan være en ulempe når man har med hunden på steder hvor du skulle ønske de bare gikk å la seg for å slappe av (på besøk hos andre f.eks).

En topp rase, men krevende. :barfy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg veit at de er krevende, men det er dens utholdenhet og gode lynne jeg har blitt forelsket på. Pratet med en oppdretter og sa de ikke er førstegangshunder, men takk gud for at jeg allerede har en rase fra før av som heller ikke er en første gangshundeeier rase :P hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...