Parson Russel Terrier

[Minadachs]

Noen som har erfaringer med denne rasen eller som kan fortelle om den, jeg har lest enromt mye om den i det siste, og blir bare mer og mer forelsket, jeg er ikke forelsket i de fordi de har blitt mye brukt på tv og sånn, men fordi jeg vurderer sterkt å skaffe meg en til bruk i agility!

[teresemor]

Det eneste jeg har hørt fra en som hadde en slik, var at de er ikke første gangs hunder, og de er veldig treiske hunder.

Men jeg vet ikke er bare et jeg har hørt.

jeg for min del syns de virker helt greie.

[Terrier]

Hei,

Parsons er jakthunder og har de instinkter som medfølger det. De fleste fungerer derimot fint som familiehunder, men krever å bli brukt. Man kan ikke forvente at en Parson kan luftes løs over alt. Som regel vil de være svært selvstendige og ta sine egne turer innimellom. Selvstendighet er noe som både er positivt og negativt. Positivt i den forstand at de er modige og har sterk psyke, men kan også være en utfordring i treningsammenheng. En parson på agilitybanen er en hund som krever enormt god førerteknikk fra eiers side. De liker ikke å terpe på regler og øvelser, og kan da reagere med overslagshandling. En parsons drøm er å løpe agility uten fører, og ofte gjør de nettopp det - hvis ikke fører er rask nok eller ekstremt tydelig, så tar de sin egen hinderrekkefølge, og mister fokus.

De er kjappe og lærevillige, men igjen krever de en rutinert eier som er konsekvent på en bestemt, men positiv måte. At en terrier må tas hardt er en myte og kan skape en enda mer selvstendig og egenrådig hund. De gjør det som gagner dem. Det vil si at de lystrer når det å lystre tilfører dem noe positivt, du kan ikke skremme en parson til å høre på deg.

Parsons går generelt godt overens med andre hunder, men bjeffing ligger i dems natur og kan være slitsomt når de blir opphisset i forbindelse med agility eller lek. Allikevel er de ikke kjent for å være gneldrete så lenge det er en viss balanse mellom ro og stress. De kan bli heite og selv om de sjelden starter en krangel, så sier de ikke akkurat nei takk hvis noen provoserer, og da kan det smelle.

Årsaken til at de som regel ikke anbefales uerfarne hundeeiere er, som jeg har nevnt, deres behov for en tydelig, konsekvent og rutinert eier. Det er ikke mye vingling som skal til før hunden tar skjea i egen hånd og lager sine egne regler for hvordan hundeholdet skal være. Jobber man målrettet med et bevisst forhold til belønningsalternativer og forsterkning av positiv atferd kommer man langt, i tillegg til at man må vite hva slags historie og genetikk hunden fører med seg (jaktinstinkt, bruksområder og hvordan det kan påvirke hunden/treningen etc).

Parsons er med, på alt. De tusler ikke bak eier og legger seg ned så fort de får muligheten. De er bestandig våkne og på allerten for å være sikker på at ingenting går dem hus forbi. Veldig fint, men kan være en ulempe når man har med hunden på steder hvor du skulle ønske de bare gikk å la seg for å slappe av (på besøk hos andre f.eks).

En topp rase, men krevende.

[Minadachs]

Jepp, jeg veit at de er krevende, men det er dens utholdenhet og gode lynne jeg har blitt forelsket på. Pratet med en oppdretter og sa de ikke er førstegangshunder, men takk gud for at jeg allerede har en rase fra før av som heller ikke er en første gangshundeeier rase hehe

[janne&kenny]

helt OT men hvor mange hunder har du hatt? jeg bare lurer...

[HanneJ]

Har en Parson

Han er min første hund, som jeg har ansvaret for og familien har sammen.

Dette er virkelig en liten rase som krever mye