Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål til "crossovertrenere"


Betty

Recommended Posts

Var det vanskelig å gå over til klikkertrening fra tradisjonell? Tenker mest på å la være å lokke hunden, og klare å være passiv. Ser for meg at den biten må være utrolig vanskelig. Har nettop lest klikkertrening for din hund, og satt igjen med spørsmålet om hvordan man skal klare å komme seg ut av lokkingtreningen :unsure: . Og spørsmålet sto enda sterkere etter vi var på miljøtrening igår med udyret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt bästa tips är att du absolut inte ska vänta på att hunden ska "komma på" rätt beteende på egen hand. Välj istället att klicka och belöna hunden när han gör bra saker i vardagen. Det kan vara att han ser på dig under promenader, att han sätter sig, att han lägger sig på sin plats etc. Jobba så tills du ser att din hund börjar erbjuda beteenden för att få klick och godbit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke bare bare, for man måtte jo holde kjeft :icon_redface: Jeg ville meldt meg på kurs, da det ikke er bare bare å begynne å trene etter boken. Å øke og senke kriteriene fort nok er vanskelig, iallefall når man er vant med å forte seg langsomt. Klikkertrening er jo-jo trening. Å få andre kyndige til å se på når en trener hund og samtidig lærer seg en ny metode, er gull verdt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok ikke jeg kommer til å hive meg på klikkerbølgen med det første, og hovedgrunnen til det er at det ikke er noe særlig tilgang på klikkerkurs her enda. Og så får jeg vært på så lite av både treninger og annet siden jeg går på skole i annet fylke. Bare lurte på om det var vanskelig å gå over i til å ikke lokke og lure. Vi bruker ikke positiv straff i treningen uansett så den biten er grei. Men den biten med å holde mer kjeft vil jeg nok slite med om vi konventerer :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det var litt vanskelig i starten å ikke lokke. Dessuten hadde jeg problemer med å holde orden på hund, bånd, belønning og klikker på en gang. Men alt går seg til, og nå syns jeg det er vanskelig å ikke skulle la hunden tilby, i motsetning til hvordan det var tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vanskelig ja? Oh yes...

For meg er det vanskeligere å la være å kjefte/ irettesette hunden enn å unngå lokking. Jeg lokker generelt lite, både nå og før, men jeg har det med å gjøre en del andre småfeil :wub:

Egentlig er jeg ikke cross-over heller. Klarer det ikke. Bruker mye av..hva skal man si..ikke prinsippene, for det blir litt feil det også...framgansgmåtene i klikkertreningen, men klarer ikke å leve den fullt ut med Ask.

Det jeg derimot ser, er at med valpene på skolen, som vi har klikkertrent fra starten er det mye enklere enn med Ask, som ikke hørte et eneste klikk før han var et par år, og da nokså ødelagt fra en klikkertreners øyne. Jeg har litt uvaner med valpene også, og læreren (fra tr.heim hundeskole) Så med en gang at jeg ikke var vandt med å trene klikkersk. :P Men det er enklere med hunder som er klikkertrent fra starten, synes hvertfall jeg. For da har du bare deg selv å tenke på for å si det slik. Jeg klikkertrener valpen bedre enn jeg klikkertrener Ask...

Det er viktig å huske at om dette med omsetting er vanskelig for oss, er det enda vanskeligere for hunden, og du får en litt forvirret hund en periode. :P men så gjevner det seg ut, og ting funker klikkersk :P

Elisa: Ja, men det kan ta tid, og blir sikkert ikke helt enkelt. Men det er jo "bare" å starte på nytt skulle jeg tru. Altså "bare" å begynne å bruke klikkeren rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...