Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål til "crossovertrenere"


Betty

Recommended Posts

Var det vanskelig å gå over til klikkertrening fra tradisjonell? Tenker mest på å la være å lokke hunden, og klare å være passiv. Ser for meg at den biten må være utrolig vanskelig. Har nettop lest klikkertrening for din hund, og satt igjen med spørsmålet om hvordan man skal klare å komme seg ut av lokkingtreningen :unsure: . Og spørsmålet sto enda sterkere etter vi var på miljøtrening igår med udyret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt bästa tips är att du absolut inte ska vänta på att hunden ska "komma på" rätt beteende på egen hand. Välj istället att klicka och belöna hunden när han gör bra saker i vardagen. Det kan vara att han ser på dig under promenader, att han sätter sig, att han lägger sig på sin plats etc. Jobba så tills du ser att din hund börjar erbjuda beteenden för att få klick och godbit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke bare bare, for man måtte jo holde kjeft :icon_redface: Jeg ville meldt meg på kurs, da det ikke er bare bare å begynne å trene etter boken. Å øke og senke kriteriene fort nok er vanskelig, iallefall når man er vant med å forte seg langsomt. Klikkertrening er jo-jo trening. Å få andre kyndige til å se på når en trener hund og samtidig lærer seg en ny metode, er gull verdt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok ikke jeg kommer til å hive meg på klikkerbølgen med det første, og hovedgrunnen til det er at det ikke er noe særlig tilgang på klikkerkurs her enda. Og så får jeg vært på så lite av både treninger og annet siden jeg går på skole i annet fylke. Bare lurte på om det var vanskelig å gå over i til å ikke lokke og lure. Vi bruker ikke positiv straff i treningen uansett så den biten er grei. Men den biten med å holde mer kjeft vil jeg nok slite med om vi konventerer :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det var litt vanskelig i starten å ikke lokke. Dessuten hadde jeg problemer med å holde orden på hund, bånd, belønning og klikker på en gang. Men alt går seg til, og nå syns jeg det er vanskelig å ikke skulle la hunden tilby, i motsetning til hvordan det var tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vanskelig ja? Oh yes...

For meg er det vanskeligere å la være å kjefte/ irettesette hunden enn å unngå lokking. Jeg lokker generelt lite, både nå og før, men jeg har det med å gjøre en del andre småfeil :wub:

Egentlig er jeg ikke cross-over heller. Klarer det ikke. Bruker mye av..hva skal man si..ikke prinsippene, for det blir litt feil det også...framgansgmåtene i klikkertreningen, men klarer ikke å leve den fullt ut med Ask.

Det jeg derimot ser, er at med valpene på skolen, som vi har klikkertrent fra starten er det mye enklere enn med Ask, som ikke hørte et eneste klikk før han var et par år, og da nokså ødelagt fra en klikkertreners øyne. Jeg har litt uvaner med valpene også, og læreren (fra tr.heim hundeskole) Så med en gang at jeg ikke var vandt med å trene klikkersk. :P Men det er enklere med hunder som er klikkertrent fra starten, synes hvertfall jeg. For da har du bare deg selv å tenke på for å si det slik. Jeg klikkertrener valpen bedre enn jeg klikkertrener Ask...

Det er viktig å huske at om dette med omsetting er vanskelig for oss, er det enda vanskeligere for hunden, og du får en litt forvirret hund en periode. :P men så gjevner det seg ut, og ting funker klikkersk :P

Elisa: Ja, men det kan ta tid, og blir sikkert ikke helt enkelt. Men det er jo "bare" å starte på nytt skulle jeg tru. Altså "bare" å begynne å bruke klikkeren rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...