Undervurderte raser?

[Siri]

Jeg har sett en akita i rundering jeg da, og for å være ærlig så kommer man nok ikke langt nei... Det er tregt og vanskelig å motivere fordi de hverken er kjappe, har noen drifter å spille på eller er særlig sosiale. Man kan i alle raser finne unikum, men jeg ville ikke listet akita på alternativlisten en gang. Vet det er slemt sagt, men de er rett og slett ikke avlet for bruksarbeid! Hvorfor gi en stakkars entusiast håp, for så å sende de på trening for å oppleve ikke annet en skuffelse?

Jeg er helt enig med deg Yngvil. Jeg synes det blir helt feil - utgangsspørsmålet tatt i betraktning - å komme med alskens raser som man selv har og si at de selvsagt egner seg bare man legger alt til rette og gjør si eller så - og har tålmodighet og humoristisk sans. Det dukker opp i mange diskusjoner dette her med at folk GJERNE - nesten uten forbehold - anbefaler sin egen rase fordi de har HØRT at en eller annen av den rasen fungerte bra i en eller annen hundesportsgren. Pappa'n til min yngste hund blir brukt på elgjakt han - men jeg ville da ikke finne på å anbefale at folk kjøper seg briard for å drive med elgjakt liksom ?

Men tilbake til utgangsspørsmålet: Her kan jeg faktisk si at briard er en litt undervurdert brukshund/lp-hund . Nei - de er ikke super-supre slik de gode schäfrene eller bordercolliene er, men de lærer fort, har bra drifter om man har et normalt individ av rasen - og det er flere i Sverige (her til lands er det jo så få som driver særlig aktivt) som er både lydighetschampions og brukschampions. De gjør det gjerne veldig godt i de lavere klassene i LP - mange ligger ofte på poengsummer mellom 180 og 190 i klasse 1 og 2. Det skorter kanskje av og til på driftene (?) når de kommer opp i de høyere klassene, men til hobbybruk og konkurransebruk uten å ha ambisjoner om landslagsnivå kan de faktisk fungere utmerket .

Jeg blir iallefall mer og mer overbevist om at min lille blonde faktisk er en veldig god hund til lydighet - hun er utrolig kjapp i hodet, konsentrert og lærenem, ikke über-stressa, og det er ikke mange repitisjoner som trengs før en øvelse egentlig sitter - og hun går faktisk ikke lei når vi trener ! Jeg kan holde på å lange økter om jeg vil - nå er ikke det alltid hensiktsmessig da - men hun er like ivrig uansett liksom (dvs etter at jeg fant nøkkelen til hvordan jeg skulle belønne henne riktig). Begrensningen her en nok heller meg.

[TonjeM]

Må nok si meg enig i de som sier at det er en grunn til at en del raser dominerer mer enn andre i slike ting som lydighet, agility, bruks..

Det finnes selvfølgelig unntak innenfor enhver rase - men kjøper man hund spesifikt for å delta i en eller annen av disse konkurranse-grenene da gjør man klokest i å velge en hunderase egnet for formålet i utgangspunkt.

Jeg ser at en del her forfekter noen av de mer "sjeldne" lydighetsrasene feks, og jeg får lyst å spørre: Har dere noen gang deltatt i noen av konkurranse-grenene? "Ja, den og den hunderasen kan være litt tung å motivere men bare man har litt humor, tålmodighet og utrolig hundetekke så har den rasen absolutt potensiale" (ja, jeg setter ting på spissen). I lydighetskonkurranser blir man ikke bedømt for humor eller tålmodighet og det gis ikke så mye poeng for at hunderasen er sta og sær - det gis poeng for utøvelse og forholdet hund/eier generelt. Det er mer enn morsomt og utfordrende nok å få til en god poengsum med standard-rasene om man ikke skal komme trekkende med en stakkars bisk som har sine talenter et helt annet steds. Det er enorm forskjell i å trene en "bruks/agility/lp"-rase og å skulle jobbe med en mer uortodoks rase - kan ikke sammenliknes.

Vedr basenjier og lydighet/agility i USA, så er det sannelig opp og ned. Ved en del av lydighets- og agility-konkurranser hvor de har med basenjier, er de føre var og har egne "catchers" utenfor ringen som står klar til å fange skulle basenjien finne ut at den gidder ikke dette akkurat nå.. (de kan ikke akkurat kalles stabile lydighetshunder) Det er ikke mange basenjier som går lydighet eller agility i konkurransesammenheng, selv ikke når man tar med "verdenbestanden" av basenjier! (Og det samme gjelder helt sikkert akitaer og en haug andre raser). Min basenji har hele kl 1 i lp inne, i tillegg har hun en rekke av øvelsene for de andre klassene inne også (ruta, apportere over hinder - men ikke neseprøve for det ville ødelegge for de andre tingene vi bruker henne til) - jeg synes hun gjør øvelsene ganske bra også - og ikke har det vært vanskelig å lære henne det heller, selve øvelsene altså. Det er ikke det det står på. Hun er for nervøs, hunde-aggressiv, vil ikke dekke ordentlig på gress, tar ikke smelldekk, er alt for var for omgivelsene etc til at jeg gidder prøve meg på lp en gang. Men alt det som ødelegger for hennes deltagelse i lp, er nettopp de tingene som karakteriserer de mest primitive basenji-typene, som gjør dem til basenjier på en måte. Det er ikke bare å trene bort iboende, overlevelsesrelaterte instinkter som forhindrer feks smelldekk (smelldekk er ikke bra, man kunne jo komme til å uforvarende legge seg på en giftslange eller noe annet farlig noe..) Hvorfor i all verden mase med det?

Rart det der, at det skal være så viktig å kunne bruke enhver rase til lp eller agility og slikt..

[xxx12345]

Man kan bruke alle raser til agility, lp og slik da - man kan bare ikke forvente de samme resultatene med alle rasene

[Aya]

Takk Siri! Jeg er egentlig ikke ute etter å få vite at en elghund kan brukes i lp, eller at en greyhound nok kan komme langt i agility- det jeg tenkte mer på var mer "uoppdagede" perler som f.eks Dansk/svensk Gårdshund, pyrren, Briarden, pumien kanskje? Altså raser som nok kan egne seg, men som ikke er så vanlige. For eksempel er nok ikke så mange klar over at buhunden burde egne seg ganske bra i lydighet, eller at basenjiiene kan være suverene i blodspor. Ikke sant?

[Yodel]

Må nok si meg enig i de som sier at det er en grunn til at en del raser dominerer mer enn andre i slike ting som lydighet, agility, bruks..

Vedr basenjier og lydighet/agility i USA, så er det sannelig opp og ned. Ved en del av lydighets- og agility-konkurranser hvor de har med basenjier, er de føre var og har egne "catchers" utenfor ringen som står klar til å fange skulle basenjien finne ut at den gidder ikke dette akkurat nå.. (de kan ikke akkurat kalles stabile lydighetshunder) Det er ikke mange basenjier som går lydighet eller agility i konkurransesammenheng, selv ikke når man tar med "verdenbestanden" av basenjier! (Og det samme gjelder helt sikkert akitaer og en haug andre raser). Min basenji har hele kl 1 i lp inne, i tillegg har hun en rekke av øvelsene for de andre klassene inne også (ruta, apportere over hinder - men ikke neseprøve for det ville ødelegge for de andre tingene vi bruker henne til) - jeg synes hun gjør øvelsene ganske bra også - og ikke har det vært vanskelig å lære henne det heller, selve øvelsene altså. Det er ikke det det står på. Hun er for nervøs, hunde-aggressiv, vil ikke dekke ordentlig på gress, tar ikke smelldekk, er alt for var for omgivelsene etc til at jeg gidder prøve meg på lp en gang. Men alt det som ødelegger for hennes deltagelse i lp, er nettopp de tingene som karakteriserer de mest primitive basenji-typene, som gjør dem til basenjier på en måte. Det er ikke bare å trene bort iboende, overlevelsesrelaterte instinkter som forhindrer feks smelldekk (smelldekk er ikke bra, man kunne jo komme til å uforvarende legge seg på en giftslange eller noe annet farlig noe..) Hvorfor i all verden mase med det?

Rart det der, at det skal være så viktig å kunne bruke enhver rase til lp eller agility og slikt..

Ja, det er klart at det vil være mye enklere å bruke en rase som er bevisst avlet på eks LP og Agility. Men så spurte nå trådstarter om ANDRE raser enn de man vanligvis ser, og selvom det krever mye mer jobbing, og kanskje en porsjon "flaks" i å finne det rette individet ER det fullt mulig å gå utenom de vanligste rasene, og alikevel hevde seg. Iallefall på "hobby" nivå.

He he.. Jeg har også hørt historier om "catchers" på basenjier... Utspekulerte små %&¤#... Og jeg vet nøyaktig hvor Amy får sin noe sære holdning fra. Hennes mor var akuratt likadan. Kunne samtlige lydighetsøvelser til LP 1 og mere til, men jeg kunne nok ikke konkurrere med henne..

Det går nok her mye på linjer. Basenjien (de fleste linjer iallefall) er her på bedringens vei både med tanke på det å kunne ha de løse og hunde -agressiviteten enkelte sliter med. De jeg har hjemme nå elsker det meste som har hale og sier voff, og jeg har ingen problemer med å ha dem løse. Du skal få komme og hilse på dem en gang og se et skikkelig KLASK- dekk også. Slår BC'ene ned i støvlene, gjør det! (Ingen slanger her i huset, nei! Men er det vått i gresset er det noe helt annet... Pingla vil ikke bli våt )

Men så er nå Amy av den gamle, ur- typen av Basenji, da... Lynende intelligent, humor til tusen og konstant premenstruell/ sær...

Men det skal nå nevnes at Basenjien jeg snakket om som har gjort det meget skarpt i Agility i Amerika (Hun er faktisk Agility Champion i tillegg til Can Am U Ch tittel) Er Amys kullsøster.... ( Du vet hvem jeg snakker om, Tonje)

Men nei, jeg ville nok ikke kjøpt en Basenji -eller en akita for den saks skyld- med det målet for øyet å klatre høyt opp i rang på LP/ Agility stigen (vil bare poengtere at det er mulig å hevde seg).

Ellers vet jeg at Boxeren blir brukt endel i utlandet, gjør den ikke?

[Havana]

For mange av disse alternative rasene som nevnes, er i stor grad avlet med utstilling som første prioritet - og da vil man treffe på oppdrettere som ikke har særlig snøring på hundetrening eller, for den saks skyld, avl for å få frem for eksempel spesielle egenskaper som førbarhet etc.

Det var derfor jeg skrev til Kathryn Braund da jeg ville finne ut litt mer om hvordan min rase egentlig ligger an. Jeg ville vite om det bare dreide seg om en hype eller om det faktisk var potensiale i rasen. (Selv har jeg desverre ikke hatt muligheten til å teste det skikkelig ut pga helsa.) Havanaisen har foreløpig vært en liten rase, og i Norge har jeg så langt ikke klart å spa opp noen som både har peiling på hundesport OG havanais. (Nordmenn har en sterk tendens til å skue hunden på hårene, og om en hund er liten og har lang silkepels, så er den sikkert også dum i hodet... ) I USA er det stadig flere som bruker sine havanaiser i hundesport, og de første championene (flertall!) innen LP og AG har fått sine titler og stadig flere rykker oppover i gradene. Rallylydighet har også blitt populært blant havanaiseiere "over there". For havanaisens del er ikke dette noe man får til "på tross av" hundenes egenskaper, men man henter frem de egenskapene som allerede ligger der. Regner med at alle disse folka ikke driver med dette bare på trass

Rart det der, at det skal være så viktig å kunne bruke enhver rase til lp eller agility og slikt..

Nei, jeg venter nå bare på snøen slik at jeg kan spenne hundene mine foran et akebrett og hevde at dette er glimrende trekkhunder

*ironi*

[Bee]

Jeg har sett en akita i rundering jeg da, og for å være ærlig så kommer man nok ikke langt nei... Det er tregt og vanskelig å motivere fordi de hverken er kjappe, har noen drifter å spille på eller er særlig sosiale. Man kan i alle raser finne unikum, men jeg ville ikke listet akita på alternativlisten en gang. Vet det er slemt sagt, men de er rett og slett ikke avlet for bruksarbeid! Hvorfor gi en stakkars entusiast håp, for så å sende de på trening for å oppleve ikke annet en skuffelse?

Neimen da, hvis du leser mitt innlegg en`gang til og legger godviljen til, så ser du at jeg skriver at de har et potensiale til hobbybasis innen bruksgrener. Samtidig skrev jeg at jeg ikke vil fortelle en valpekjøper at dette er rasen som er en brukshund, men en selskapshund som man kan prøve å se hvor langt man kommer med innen bruks på hobbybasis. Det er en ganske så stor forskjell på hobbybasis og konkurranse, er det ikke?

Og nei, jeg selv har aldri konkurrert i rundering, bare for å svare på det TonjeM`spørsmål, som jeg oppfattet var rettet til meg med det samme, men vår trenes i ettersøk sammen med elgjegere som har elghund og skal prøves å få godkjent som ettersøkshund til neste år. Lettlærte er de også faktisk.

Mulig jeg missoppfattet hovedinnlegger, som jeg nedenfor har oppklart mer hva hun var ute etter, men jeg mener fortsatt at AM.Akita har potensiale i spor/ettersøk, selv om de aldri kan hevde seg på samme måte som andre renhekla brukshunder. American Akita har en nese som er ganske sjelden og en tålmodoghet til å følge sporet, da spesiellt etter storvilt i ettersøk, som mange ikke har oppdaget ennå. Men samtidig er dette iKKE en hund for hvemsomhelst i hverdagen, så har jeg poengtert det også og jeg snakker fortsatt om American Akita og ikke Akita. De er forholdsvis like disse rasene, men de har sine forskjeller som ikke er tema i denne debatten.

Siri: Jeg har ikke for vane å anbefale "min" rase, men kom med et utspill etter hva hovedinnlegger spurte om, og jeg sa min mening. Edit: Ser du anbefaler Briard som etter hva jeg ser er "din" rase, på samme måte som jeg sa min mening om "min, så hva er da galt med mitt utsagn?

Yodel: Som du sier "Men nei, jeg ville nok ikke kjøpt en Basenji -eller en akita for den saks skyld- med det målet for øyet å klatre høyt opp i rang på LP/ Agility stigen (vil bare poengtere at det er mulig å hevde seg)."

Kunne jeg bare selv sagt det i begynnelsen og lagt til at det faktisk er mulig

Ellers til Aya : Buhunden er vel kjent for å være ganske så sta og egenrådige de også og om jeg ikke husker helt feil så er vel Dansk/Svensk Gårdshund noe av det samme på dette området?

Linkr: Exactly

[Siri]

Siri: Jeg har ikke for vane å anbefale "min" rase, men kom med et utspill etter hva hovedinnlegger spurte om, og jeg sa min mening. Edit: Ser du anbefaler Briard som etter hva jeg ser er "din" rase, på samme måte som jeg sa min mening om "min, så hva er da galt med mitt utsagn?

Jeg har heller ikke for vane å anbefale min rase til noen som har landslagsambisjoner i bruks eller lydighet, ei heller til folk som er ute etter en liten hund med kort pels, eller en stor hund med kort pels, eller en kosehund til å ha i veska liksom (jada - det skjer ofte her det, at folk som er ute etter en eller annen rase gitt visse kriterier får en haug med forslag som overhodet ikke passer, bare fordi man har denne rasen selv) . Men til det innleggsstarter spør om - så ja - da KAN jeg faktisk anbefale min rase . Det er en glimrende alternativ brukshund .

Jeg tror også raser som pumi, schapendoes, pyreneisk gjeterhund o.l. kan være greie hunder å trene og konkurrere med både i bruks, agility og lydighet.

[TonjeM]

Du skal få komme og hilse på dem en gang og se et skikkelig KLASK- dekk også. Slår BC'ene ned i støvlene, gjør det! (Ingen slanger her i huset, nei! Men er det vått i gresset er det noe helt annet... Pingla vil ikke bli våt )

Men så er nå Amy av den gamle, ur- typen av Basenji, da... Lynende intelligent, humor til tusen og konstant premenstruell/ sær...

Litt basenji-OT først:

<_< Klaskedekk på basenji.. hmmm.. litt forførende tanke.. men da er det noe "ur" som er blitt borte.. på den annen side, jo mindre "ur" jo greiere basenji.. men jeg synes Amy er veldig grei jeg, nå som jeg har oppskriften. Jeg må ta meg en tur å se på labrador-basenjiene dine Liv - veldig interessert i å se hvordan jaktegenskapene deres er. Her i gården er vi jo blitt jegere på gamle dager, og Amy brukes til både jakt og ettersøk. Nå mumler ektemannen om at vi må ha en basenji til i tilfelle det skulle skje noe med Amy.. Gubben vil ha en jakthund til for Amy kan være læremester for den og det er jo ikke å komme fra at hun varer jo ikke evig heller. Nå har han vært ute på jakt med andre med ulike jakthund-raser for skogsfugl og småvilt, for å se på dem i praksis. Hverken spinone, breton, kleiner eller gordon setter kan måle seg med basenji iflg ektemannen.. så da vet man det! Ironisk nok er det vel færre basenjier som brukes aktivt til jakt enn som brukes til agility og lp!

Tilbake til saken - andre hunderaser til lp og agility enn de "vanlige" gjeterhundene.

Jeg lurer på hvorfor det ikke er flere riesener og dobermenn (? 1 dobermann, flere dobermenn? doberkoner når det er tisper..) - flotte hunder synes jeg. Briard som Siri nevner, ville jeg også tro ville være dugandes (har dog bare kjent 2 - men begge var dødslydige og virket lettlærte, jeg syntes de hadde så fint forhold til sine respektive eiere - det var masse kontakt og lydhørhet men helt kjemisk rent for den der litt krypete smiskingen mange hunderaser har - men vet ikke om det er en rasetypisk greie!). Eller hva med Beauceron? Pinchere? Puddel skal man sannelig ikke kimse av heller, orker man å ta på dem (grøss..) så er det flotte hunder til både det ene og det andre.

[Aya]

Ellers til Aya : Buhunden er vel kjent for å være ganske så sta og egenrådige de også og om jeg ikke husker helt feil så er vel Dansk/Svensk Gårdshund noe av det samme på dette området?

Linkr: Exactly

Jo, buhunden kan være sta og stri, men de jeg har møtt har vært relativt førerorienterte og endel ganske enkle å forsterke. Dansk Svensk Gårdshund er kjent for å være lettlært og spretten, iallefall i følge raseentusiaster, den er jo heller ingen terrier (som mange tror, den ligner jo). Men det er klart du ikke velger en av disse rasene for å satse på landslanget i lp, allikevel tror jeg at de kan hevde seg om de har en dyktig fører som er interessert og villig til å jobbe litt ekstra hardt, eller hva?

[linniogamy]

Vil si at amerikansk cocker spaniel er en undervurdert rase.

Dem er lettlærte, raske og kvikke.

Har fakisk ikke sett noen ameriankere i Lp ringen Men i ag ringen er det noen av dem vet jeg

[Bee]

Men det er klart du ikke velger en av disse rasene for å satse på landslanget i lp, allikevel tror jeg at de kan hevde seg om de har en dyktig fører som er interessert og villig til å jobbe litt ekstra hardt, eller hva?

Det er akkurat det jeg var ute etter

[Siri]

Vil si at amerikansk cocker spaniel er en undervurdert rase.

Dem er lettlærte, raske og kvikke.

Har fakisk ikke sett noen ameriankere i Lp ringen Men i ag ringen er det noen av dem vet jeg

Det er en amerikansk cocker som er i klasse A i bruks .

[tuppetroll]

Lancashire Heeler, Amerikansk Cocker, Parson eller Jack Russel Terrier.

Alle 3 rasene har mye potensiale og vil egne seg godt til både spor, lydighet og agility. Så senest i forrige hundesport at 2 Jack russell hadde plassert seg i teten i en blodspor prøve, og de har også gjort det bra i agility.

Har hatt gleden av å se en heeler gå lp, og det var en særdeles flott oppvisning! Samme med amerikanerne - store hunder i lite format.

Ellers så kan jeg jo også anbefale cavalieren - bittelitt konsentrasjonsvansker til tider, men absolutt potensiale til både lp, ag og spor

[Mud]

øh... "men hallo"?

Jeg har hatt fornøyelsen av å være figurant for en springer spaniel (utstillingsvarianten) i rundering. Den hunden var så sporsugen at den kunne se meg, men fortsatt velge å ta sporet, selv om det var lengste vei. Å bruke slik hunder og forvente å lett kunne venne den av med slikt tror jeg nok dessverre er helt feil!

Så fort du kommer på et nytt sted er disse hundene ekstreme til å snuse og spore. Jeg også kunne tenkt meg å prøve en slik variant, men nettopp denne iboene egenskapen gjør at jeg styrer unna.

Jeg tror nok både piping til schäfer og gjeting til BC, kanskje særlig sistnevnte, kan være problematisk og noen ganger umulig, å bli kvitt!

Jeg har også har gleden av å være figurant for en springer..working utgaven... som jeg mener er omtrent en helt annen rase.Jeg kjenner en veldig godt, hadde tilmed gleden av å være "dagmammaen" hans igjennom valpetiden. Han snuser ikke i runderingsløypa... det er jeg ganske sikker på at aldri har vært et problem med han da jeg var med under innlæringen. Derimot HAR han snust på treninsgsbanen, men det ble man kvitt ved å være konsekvent og ikke la han få muligheten . Grunnen til at han ikke konkurerer nå er lyd og selv om det ikke er typisk for rasen så har det vist seg å være umulig å bli kvitt. Så ja, jeg mener og at piping er et enormt problem har man først fått det. Større en snusing for snusing er en tydelig og bevisst atferd som man kan gå inn å stoppe fysisk. Man SER når hunden skal til å gjøre det og man kan gå inn med strakstiltak. Gjeting og piping derimot er ikke like enkelt da det virker som enkelte hunder knapt er bevisst på egen lyd og border collies..vel.gud vet hvilken planet de er på noen ganger når det setter igang. Jeg ville ikke visst hva jeg skulle gjøre.

DERFOR synes jeg w.s er en undervurdert rase til disse grenene. Ja, de har sin utfordring som de fleste andre raser, men jeg mener altså at får du en snuser så er ikke det et mer uoverkommelig problem enn om man får en med lyd eller overdrevent behov for å gjete alt fra kjegler til dommer .

[Aya]

Enig med deg Annette, og jeg blir nesten litt frustrert over at man klager over at BC'ene gjeter aboslutt alt.. De er GJETERHUNDER, de bør få gjete for å beholde instinktene, og ikke la det gå utover alt og alle. Å tenne hunden på sau kan også være med å forebygge gjeting. F.eks gjetet Puma alt og alle (han var ikke vekket på sau), mens Felix ikke gjeter noe (bortsett fra sheltiene til Silje, hehe) og han er tent på sau. Men dette ble OT.

Jeg har faktisk også lurt på hvorfor ikke Riesen og Dober er mer synlig?

[akela]

Jeg tror at atskillige raser som ikke ville egne seg til brukskonkurransers spordel - som inkluderer solide mengder lydighet på banen - vil kunne være godt egnet til nettopp ettersøk/blodspor.

Både mynder og akitaer og ymse terriere vil - slik jeg tenker på det - se "nytten" av å gå spor med denne motivasjonen, altså noe som "minner" om jakt. Spor er en ganske selvstendig øvelse, så der gjør det lite med sta jævler, bare de har interesse av litt blod og "ferskmat" som rådyrbein

Godt poeng at det er så få å se av mange av de mer typiske brukshundene i aktive hundesporter, men kanskje et litt annet poeng? (Tar sidesporet mitt i en parantes... nemlig det gode gamle om "for mye hund", til eier som er interessert i å gjøre for lite. Vi hadde to dobermenn i nærmiljøet, den ene ble omplassert et år for - bombe! - "den ble så krevende". Den andre faset seg ut av seg selv, fordi den var halvgal (den hadde vært et flott bruksemne, ivrig og villig og aktiv og oppmerksom, men ble solgt til en komplett dust).

Den amerikanske "brukscockeren" er vel et eksempel på en tilfeldighet: Den drevne føreren tok den vel i bruk ved en tilfeldighet (husker ikke helt, var det konas? Hushunden?), istedenfor "de vanlige" hundene, fordi han så det bodde mye i hunden. Ikke sant - erfaren hundefører, et emne som skilte seg ut... da er intet et problem. Heeleren var det vel en elitefører med BC som hadde og gjorde til LP-champion, og hun har sverget "aldri igjen"...

[Aya]

Enig, Akela, og det er for meg ganske merkelig at flere ikke bruker hundene sine til ettersøk/blodspor. Det er utrolig morro, hundene elsker det, og man føler seg gjerne litt barsk attpåtil (med blod smurt over alt). Dessuten er jo dette noe som er nyttig også, de aller fleste steder trengs det flere ettersøkshunder.

[Inu]

Stadig flere bruker sin shiba til jakt, og jeg tror at en interessert person kan lære disse hundene hva som helst!

Rasen er liten, smidig og kjapp (stort sett). Jeg kjenner en agilityekvipasje som går i klasse 3. De gjør det jevnt over bra, ikke fordi det så så fort, men på grunn av nøyaktigheten.

Eieren har nå startet med sin nye valp, en datter av klasse 3 hunden. Denne tispen har mer fart (fra sin mor) så nå blir det spennende å se.

Ellers kan dere lese såvidt om en shiba på hundcampus.se Hun trenes i spesialsøk, og har nok mange tilhengere i Sverige etter dette kurset. Denne shibaen bor sammen med en akita som også er veldig god i søk.

Men skal man drive slike aktiviteter med akita eller shiba, må man være nøye ved valg av valp/oppdretter!

Vi har selv prøvd våre akitaer og shibaer i flere grener og de har talent for mye, men det krever MYE trening.

Og for de som tror at en akita er for stor og tung for AG, så kan de spørre et par av instruktørene i Nidaros brukshund klubb. Tror de begge var like overrasket over farten og smidigheten til min akita...

Men jeg ville likevel ALDRI anbefale akita eller shiba til noen som har store ambisjoner om landslag eller høye klasser uten at de direkte er ute etter nye utfordringer...

[Siri]

Den amerikanske "brukscockeren" er vel et eksempel på en tilfeldighet: Den drevne føreren tok den vel i bruk ved en tilfeldighet (husker ikke helt, var det konas? Hushunden?), istedenfor "de vanlige" hundene, fordi han så det bodde mye i hunden. Ikke sant - erfaren hundefører, et emne som skilte seg ut... da er intet et problem. Heeleren var det vel en elitefører med BC som hadde og gjorde til LP-champion, og hun har sverget "aldri igjen"...

Ja, den amerikaneren var nok ikke i utgangspunktet tenkt som brukshund i konkurransesammenheng . Den har jo også visse problemer her og der, men har greid å komme seg til A FORDI den har en dyktig eier . Jeg husker forresten også den heeleren...

[tuppetroll]

Heeleren var det vel en elitefører med BC som hadde og gjorde til LP-champion, og hun har sverget "aldri igjen"...

Det var ikke denne heeleren jeg så Dette var lille Thomas, når han gikk rekruttklasse i Kristiansand i fjor. De har fokusert mer på agility og rallylp, men var en fryd å se på i lpringen!

[staffordshirebull]

Hei! Jeg går agility med en staffordshire bull og den går bare helt suverent! det er ikke så mange som går agilty konkurranse med dem, skjønner ikke hvorfor? de lærer fort, gir ALLTID 100%, raske er de også. villle anbefalt på det høyeste å kjøpe deg en sånn.

[Havana]

Leste i hundesport om minehundene til Norsk Folkehjelp. Hundene de bruker er først og fremst schæfer og malinois. Den største utfordringen for hundene er den sterke varmen. De jobber bl.a i Bosnia, Etiopia og Kambodsja.

Da lurer jeg på (og dette er et spørsmål og ikke en påstand!): Finnes det ikke andre raser som er bedre egnet for å jobbe i varmt klima? Raser som kommer fra sørligere breddegrader har jo gjerne en pelskonstruksjon som er skapt for å tåle varme, i motsetning til raser fra det nordlige Europa. Hadde det vært en idé å prøve ut mer utradisjonelle raser i slike sammenhenger?

[Yodel]

Leste i hundesport om minehundene til Norsk Folkehjelp. Hundene de bruker er først og fremst schæfer og malinois. Den største utfordringen for hundene er den sterke varmen. De jobber bl.a i Bosnia, Etiopia og Kambodsja.

Da lurer jeg på (og dette er et spørsmål og ikke en påstand!): Finnes det ikke andre raser som er bedre egnet for å jobbe i varmt klima? Raser som kommer fra sørligere breddegrader har jo gjerne en pelskonstruksjon som er skapt for å tåle varme, i motsetning til raser fra det nordlige Europa. Hadde det vært en idé å prøve ut mer utradisjonelle raser i slike sammenhenger?

Jeg slår et slag for Basenjien igjen, jeg. De er brukt endel på spor/ blodspor med meget godt resultat, og har en unik luktesans. Tåler varmen meget godt gjør de også...

[MarieR]

Jo, buhunden kan være sta og stri, men de jeg har møtt har vært relativt førerorienterte og endel ganske enkle å forsterke. Dansk Svensk Gårdshund er kjent for å være lettlært og spretten, iallefall i følge raseentusiaster, den er jo heller ingen terrier (som mange tror, den ligner jo). Men det er klart du ikke velger en av disse rasene for å satse på landslanget i lp, allikevel tror jeg at de kan hevde seg om de har en dyktig fører som er interessert og villig til å jobbe litt ekstra hardt, eller hva?

Enig! Vi har en LCH i rasen, og to trur jeg, som ligger på klasse 3. Så det er mulig. Individet spiller nok også inn, og hva du formet valpen som i starten.