Gå til innhold
Hundesonen.no

Skorper


netteliten

Recommended Posts

Skrevet

jeg merket at Bajas hadde en en runding med skorper, det var ganske stort, mye "flassing" av skorper.

Han hadde lekt med en annen hund, så jeg antok de hadde lekebitt og han hadde fått sår.

Så jeg gjorde ikke så mye med det.

På fredag oppdaget jeg en ny plass med en skorpe. Minnet om en skaubjørn/flått som hadde sittet der.

Så i dag. Han har vært to dager på overnattingbesøk.

Og halsen hans, nakken hans, mot skallen er full av sånne skorper.

Det starter som om det har vært et stikk, eller skaubjørn, så sprer deg seg, så flasser han av skorpene.

Hva kan det være?

Det virker ikke som om han klør seg, men klapper han der så er det tydelig at det klør, han LENER seg mot meg! Mmm! liksom!

Samtidig virker han litt trist, han spiser ikke og han er stiv i leddene.

Han mister ikke pels, og huden er ikke missfarget.

Min teori;

1. kanske er det såpe han reagerer på, ble dusjet på torsdag, men jeg hadde ikke dusjet han da de første kom.

2. Vi har byttet for, kan dette være tegn på at han ikke tåler foret?

3. Kan det være noe midd/ utøy...

4. HVis våteksem, han har ikke på seg halsbånd inne, og noen av sårene er så høyt oppe at han har ikke halsbånd der. Men kan våteksem spre seg? er jo mye regn for tiden, blir våte hver dag.

5. Kan det være stress?

Jeg skal ringe vetterinæren, men om noen vet hva det kan være, så kanskje jeg kan se det an...

Skrevet

Hm..kan det være ringorm? Klør han?

Vanskelig og si når man ikke ser det selv, kanskje du kunne tatt et bilde av det?

Jeg har ikke kamera, det er på service. Men det er på huden, brune skorper. væsker ikke...

Han har fått ormekur. Men kanskje ikke nok?

huden er ikke påvirket rundt skorpene...

Ringorm, ikke tenkt på at det kan slå ut i huden...

Skrevet

Ringorm, ikke tenkt på at det kan slå ut i huden...

Ringorm er en soppinfeksjon i huden, og det er forferdelig smittsomt, og det kan smitte mennesker.

Ellers kan det sikkert være alt det du nevnte og litt til. Vær litt forsiktig i møte med andre hunden, siden det kan være smittsomt.

Skrevet

Nå har vi vært hos dyrlegen. Vi stakk innom på morgentur for å bestille time.

HUn sa at hun ikke hadde tid da, så fikk time kl 13.

Det tok to timer å utrede ham! Tok prøver av ørene og sårene og det har jo blitt sår nå, ikke bare skorper.

Hun spurte om sår på huden på magen, albuene og i øret, og det var der alt sammen.

Så han har klassiske symptomer på allergi!

Ingen smittsomme midd eller andre utøy, hun kikket jo etter det også.

Så nå er det diett og antibiotika for huden som har betennelse.

Kontroll om 14 dager.

Sjampo å vaske seg i, øredråper og ørerens.

Skrevet

Nå har vi vært hos dyrlegen. Vi stakk innom på morgentur for å bestille time.

HUn sa at hun ikke hadde tid da, så fikk time kl 13.

Det tok to timer å utrede ham! Tok prøver av ørene og sårene og det har jo blitt sår nå, ikke bare skorper.

Hun spurte om sår på huden på magen, albuene og i øret, og det var der alt sammen.

Så han har klassiske symptomer på allergi!

Ingen smittsomme midd eller andre utøy, hun kikket jo etter det også.

Så nå er det diett og antibiotika for huden som har betennelse.

Kontroll om 14 dager.

Sjampo å vaske seg i, øredråper og ørerens.

Akkurat det har gordonsetter tispa vår å! Men di ahr funnet ut at hun er allergisk mot absolutt alt ut og inne desverre . Kan du ikke holde oss oppdtaret? Hadde vært nyttig å høre hvordan det går! :wub:

Skrevet

Akkurat det har gordonsetter tispa vår å! Men di ahr funnet ut at hun er allergisk mot absolutt alt ut og inne desverre . Kan du ikke holde oss oppdtaret? Hadde vært nyttig å høre hvordan det går! :barfy:

Bajas har brukt antibiotika siden tirsdag.

Han var slapp frem til i går, nå er han masete og aktiv igjen.

Ørene er mye bedre, kløen er bedre, har brukt sjampo som jeg ble anbefalt av vetterinær to ganger!

Så medisinene virker.

Dyna er erstattet med matte som er allergivennlig, og vaskbar. den samler ikke støv. (kjøpt på Felleskjøpet) sengen hans er av skinn, så den er også allergivennlig!

Foreløpig er alt bra! han liker maten, matlysten er litt opp og ned. Men han spiser det han skal!

Når han er ferdig med antibiotika skal jeg prøve homeopatmedisin på ham!

Neste tirsdag skal vi på kontroll!

Skrevet

Jepp, høres ut som Tulla mi dette. Hun har tidvis disse skorpene, lener seg inntil meg, sofan osv for å få klødd seg. Og hun er allergisk. Går litt opp og ned, i vår klødde hun seg til blods, da behandlet vi med akupunktur, noe som hjalp veldig. Akkurat nå er hun nokså grei, flasser litt mer enn en normal hund, men ikke så mye. Klør litt, men ikke sånn som før, da hun kunne klø seg i et kvarter i strekk. Hun er allergisk mot innendørsallergener og muligens mot noe i fôret. Vom og Hundemat er det eneste jeg har prøvd til nå som fungerer, mistenker at hun reagerer på lagermidd i tørrfôr. Vurderer å evt fryse tørrfôr hvis jeg noen gang skal prøve å gi henne det fast(et tips til deg også, forresten).

Har prøvd utallige shampoer, noe som virker et par dager, men nå er det leenge siden hun er badet, og hun er bedre enn når jeg bader henne ofte. Har igrunn ikke noe stor tro på sånne shampoer, jeg.. :icon_redface: Kortison fungerte bare i begynnelsen, så ble flekkene på magen vi smurte, immunt mot det. Nå er de nesten borte.

Skrevet

Nå har vi vært til dyrlegen igjen.

Desverre er det ikke sikkert Bajas har "bare allergi"

Han mangler pels over øynene, noe dyrlegen mener er allegitegn. Men han får jo ikke pelsen tilbake.

Han er blitt klengete igjen, går pådo 5 ganger på 2 timer, tisser hver 3de time, og da MYE!

Han er rød i ørene igjen og er stresset og rar.

Hun synes han så fin ut.

Ingen kløe, ingen hudirritasjoner.

(Aker seg da, men det glemte hun å se etter)

Og jeg spurte om det kan være nyrer, lever, diabetes, etc.

Men hun trodde ikke noe på det.

Han er jo ikke slapp!

Men fikk da lov å ta en urinprøve!

DET var bra!

For der var det mye celler, mye groms og mye som ikke var som det skulle!

Han tok blodprøve, både med nyrene og med allergi!

Og hun sa at han er spesiell, og skal nå snakke med flere dyrleger om han!

For det er TYDELIg noe som ikke er bra!

Jeg fikk ikke noe svar nå om det er noe som kan fikses, hva som er galt, kreft eller nyresvikt eller hva det måtte være. Men skal tilbake på torsdag. Han får da noe beroligende. Og skal ta ultralyd av nyrene. Og har da fått svar på blodprøven.

HÅPER han blir frisk!

Er litt engstelig her nå!

Nei, slapp er han ikke, men alt det motsatte!

Skrevet

Hei hei! :rolleyes:

Har hunden din blitt sjekket mot skabb? Det er en enkel test. Be om en skrapeprøve og de sjekker i et mikroskop om det er skabb. Dette kan være smitte fra rev eller evt andre hunder. Mine hunder har hatt det. De er kvitt det nå. Hunden får en sprøyte :) og etter noen dager skal du selv legge på et stoff i nakken eller ryggen. Etter ca 20 dager skal den revaksineres. Etter 1.sprøyte skal den ikke hilse/være med andre hunder i ca 1 uke.

Synes at symptomene høres ut som det kan være skabb. Det har vært mye skabb på rev i år og mange hunder har blitt smittet. Det er faktisk så smittsomt fra rev til hund at det er nok at reven går i haven å rister seg, eller i skogen for den sags skyld, så kommer hunden etterpå å leker der eller går i samme leie som reven, og vips kan hunden være smittet. Det skader ihvertfall ikke å ta en skrapetest.

NB! Reveskabb er ikke smittsomt fra hund til menneske.

Lykke til videre med hunden din og håper at vet`n finner ut hva som er galt.

klem fra oss fire :rolleyes:

Tzar: Kaukasisk Ovtcharka, Tuva: Kryssning mellom Shæfer og Labrador, Baltus: langhåret huskatt og meg selvfølgelig, Groggen :lol:

Skrevet

hei! veldig synd å høre om hunden din. jeg har vert gjennom noe lignende... kenny hadde skorper over hele kroppen. under skorpene var han rød. han klødde hele tiden. han fikk antibiotika på antibiotika... det gikk aldri over. han var allergisk mot tøv midd og en type våt sopp som var i huset. eneste som kunne redde han var å leve på sprøyter (som han hater) og at vi måtte flytte. i tillegg ville han aldri legge på seg:( til slutt måtte vi ta farvel til kenny.

håper for all del det går bra med bajasen din!

en hilsen fra meg og min Bajas:)

Skrevet

Ta og sjekk litt rundt - dyrleger kan ha nokså forskjellige kunnskaper om dette. Også fordi noen har spesiell interesse for ting, eller klarer å holde seg oppdatert. Du kan jo prøve å lete på nettet, prøve på hundenettsteder i andre land, og høre om noen har forslag. Jeg leste tips om en amerikansk side her inne om hunder med leddproblemer/forkalkninger, og det var interessant.

Prøver du homeopat, så finnes det dyrleger som samarbeider med dyrehomeopater - og som kan kjøre totalundersøkelser. Dette med immunproblematikk er krøkkete greier, en bekjent hadde en hund som tidvis knapt hadde pels på deler av kroppen, der hjalp det endel med selvlagd fôr og visse tilskudd, men det ble rene vitenskapen. Sørg iallfall for å føre en nøye logg, over hva som hjelper, hvor lang tid ting tar, hva svarene er - det blir litt "detektivarbeid".

Jeg er veldig for "second opinions", enten det er veterinærer eller leger... fordi alle kan ikke ha hørt om alt. Men samtidig er ikke alle så flinke til å sende videre pasienter de ikke helt forstår seg på, dessverre.

Skrevet

Jeg må si meg hundre prosent enig med Akela. Min lille frosk fikk jo diagnosen prolaps med forkalkninger, det var det IKKE. Det var kraftig HD. Og dette av en meget populær dyreklinikk. Nei, oppsøk en nummer to, og få en second opinion. To meninger er alltid greie å ha. Og hvis veterinæren din blir fornærmet eller fraråder dette, så bytter du ut h*n øyeblikkelig. Lykke til videre med han, satser på at dere får dette under kontroll!

Skrevet

Bajas hadde ikke skabb, ikke midd, ikke utøy eller parasitt. Ikke borrelia eller leishmaniose.

Han hadde hovne lymfer, litt allergi, litt infeksjon.

Men han endret atferd drastisk, beit seg selv og andre, ble tullerusk, litt ekstremt.

Og peip halve døgnet i 3-4 dager, da også hele natta!

Så ut som han fikk angst, så "glemte han seg" og var 6 uker og ulydig igjen.

En må se ham for å forstå han. ADHD tror jeg han må ha hatt...

Dyrlegen sa at han ikke skal endre atferd så drastisk og på så kort tid på verken allergi, eller de andre symptomene. Hun fant ikke noe fysisk som kunne hjelpe ham.

Stoffskiftet var ok, og alle andre tester. Men han var lemster den ene dagen og spretten den neste.

Sterke humørsvingninger, på tre timer merket hun det GODT.

Jeg våget ikke å ta han hjem igjen, han var helt uberegnelig.

Så nå hviler han for godt.

(dette kort fortalt)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...