Gå til innhold
Hundesonen.no

Kanin vs. Marsvin


kobra_love

Recommended Posts

Noen som har erfaringer med kanin i forhold til marsvin?

Jeg har så lyst på en av delene nærmere vinteren (har bedre tid), men er ikke sikker på hva jeg skal velge. :?

Den vil nok bli stående inne og kanskje litt ute om sommeren når jeg er der!

Kan marsvin stå noen timer ute?

Tenker liksom på oppførsel og hvor kjælne de er! Vil jo ha en som liker å kose og som liker mennesker. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er mye lettere å få en sosial kanin enn et sosial marsvin, mener jeg :D En kanin lærer du å gå i bånd, går turer med, hopper hinder med.. Litt verre med et marsvin.

Skal du kun ha et dyr som du kan sitte på fanget å kose med, så er jo marsvin like greit :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marsvin lager så søte lyder.. Smelter helt..

Hehe.. Helt til du har et marsvin stående på stua, som KONSTANT hyler etter mat! Og hyler ikke verre når kjøleskapdøra går opp eller vi skjærer frukt/grønnsaker!

*skuler bort på mitt lille svin..* Hihi..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Helt til du har et marsvin stående på stua, som KONSTANT hyler etter mat! Og hyler ikke verre når kjøleskapdøra går opp eller vi skjærer frukt/grønnsaker!

*skuler bort på mitt lille svin..* Hihi..

Har hatt marsvin.. Elsker dem for det..

Blir aldri lei av lyden deres.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, du om det.. *lol* Sjarmerende nok den lyden, men når 4 marsvin står å gnåler og hyler sammen *sukk* Mang en gang ønska meg lydtett rom ja!

Har bare et marsvin nå da (solgte resten), så jeg overlever vel med et skrikende svin, hihi..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, du om det.. *lol* Sjarmerende nok den lyden, men når 4 marsvin står å gnåler og hyler sammen *sukk* Mang en gang ønska meg lydtett rom ja!  

Har bare et marsvin nå da (solgte resten), så jeg overlever vel med et skrikende svin, hihi..

Du om det?? Huh?

Nå ville jeg ikke hatt 4 marsvin heller.. Men 1..

Søte,søte lyden.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kanin da, og han er ganske så kosete (når han er i humør) i begynnelsen var det litt problemer med å ha han i fanget for han både bimmelimmet og bommelommet ( :roll: ) men så skaffet vi oss ett tisselaken og siden det ble det Mye bedre, og nå sitter jeg uten det... Hvis han må å begynner han og grave som en gal i fanget mitt liksom som for å si ifra... Dessuten så lager han lyder også, når han er nysgjerrig på noe så kommer "dutt sutt dutt" lyder.. vanskelig å forklare, har ikke hoppet med ham, og det å gå i bann går så som så, han går som regel som han vil, men jeg fester ham til ett tre (i bånd) og har han under oppsikt, han ser ikke ut til å ha det ille i alle fall (han er så søt nåt han ligger med hodet oppå kanten på sandkassa atte(den er vedsiden av det treet)) Når jeg kommer for å hente han så plystrer jeg 3 ganger (begynte med det uten med tanke på at det skulle funke på noe vis) og da ser han på meg og kommer i mot meg, han får heller ikke lov til å grave i plenen (noe som kan være iltt vrient med kaniner.) så før han graver ser han nesten alltid opp om jeg ser på ham, og har jeg i det øyeblikket ikke sett så setter han i gang, da plystrer jeg en gang til han og han stopper opp og ser på meg igjen, begynner han og grave igjen da, så kommer jeg bort og flytter han bort fra hullet, tetter det igjen og legger gjerne noe over.. Men som regel så finner han seg bare ett nytt sted da :wink: Men, det funker litt da, han har blitt bedre... Når han skal inn så prøver jeg å gå med ham i bånd, noen ganger ser han på meg og følger etter, andre ganger så går han en helt annen vei, og jeg må bære ham. Han står ute på varandaen hele året (med unntak av når jeg koser med ham da, og han blir satt ut på plenene) og sånn mellom ettermiddagen og kvelden så får han hoppe fritt der (det er selvfølgelig gjerde der så han ikke detter ned en etasje liksom) når jeg kommer på kvelden for å sette ham inn gjør jeg en " vise gest" med høyre hånd (det vil si at jeg fører hånden min mot døra på buret hans) og etter å ha springi rundt buret noen ganger så hopper han som regel inn (om ikke han er i rampe humør da og stiller seg på motsatt side av hvor jeg står når jeg skal prøve å få tak i han) hehe, oj sann ble litt mye det her :oops: Gikk liksom opp for meg litt flere ting etterhvert som jeg skrev, fikk meg til å innse litt mer hvor glad jeg er i han... Motivasjonen mot å ordne buret ble bedre å, for det Må jeg ordne i dag... :wink: Vel vel, jeg synes i alle fall det er kos med kanin.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marsvin er flokkdyr, ja. Kjøp gjerne to unger, og ha de sammen fra de er små..

Jeg hadde to hanner sammen, gikk kjempefint! Den voksne hannen godtok alle nye. Så jeg skaffet en unge, og vendte de til hverandre.

Å sette to vokne hanner sammen sånn uten videre tror jeg ikke blir suksess.

Så to huer eller to hanner er flott..:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm..naboen vår har hatt kanin i alle år og har to bur med mange kaniner i, går kjempe fint det.... :wink:

hvor store er de bura? det er selvsagt noen kaniner som elsker selskap og det er noen kaniner som hater andre kaniner(flertall av de).

senest i går måtte ei avlive ene kaninen sin selv fordi den hadde hoppet ned i buret til en annen kanin. noen er dominante slik er det..

har dem store bur eller får lov til å komme ut av buret ofte(løpegård f.eks.) så kan det gå bra. hvis de har plass til å holde seg unna hverandre :D

har hun aldri hatt uhell med kaninene sine? det er passe unormalt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del, ikke ha to kaniner i samme bur! Det kan til nød gå bra med to huer i samme bur, hvis de har bur på størrelse med en binge/hesteboks, slik at de får laget seg hver sitt "område".

Som "galning" sier, kaniner er kolonidyr, ikke flokkdyr. De trives aller best alene i buret, der de slipper å dele område, mat, vann og det som er, med en annen kanin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvor store er de bura? det er selvsagt noen kaniner som elsker selskap og det er noen kaniner som hater andre kaniner(flertall av de).

senest i går måtte ei avlive ene kaninen sin selv fordi den hadde hoppet ned i buret til en annen kanin. noen er dominante slik er det..

har dem store bur eller får lov til å komme ut av buret ofte(løpegård f.eks.) så kan det gå bra. hvis de har plass til å holde seg unna hverandre :D

har hun aldri hatt uhell med kaninene sine? det er passe unormalt :P

Detter er sånne Angora kaniner, tror jeg det heter...det er ganske store bur,ja. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig skjønner jeg ikke at folk har lyst på hverken kanin, marsvin eller hamster. Hadde en hamster en gang. De dyra er jo så uanhengige og omtrent bare til stede for vår glede. Og så skal de leve i et bur hele livet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig skjønner jeg ikke at folk har lyst på hverken kanin, marsvin eller hamster. Hadde en hamster en gang. De dyra er jo så uanhengige og omtrent bare til stede for vår glede. Og så skal de leve i et bur hele livet..

Endelig en med min mening. =D> =D> Hadde kanin når jeg var liten, men det var bare for å bevise at jeg og broren min klarte å passe på de store hundene like mye som de voksene (er oppvokst med hund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...