Gå til innhold
Hundesonen.no

gemytt


LilleNuff

Recommended Posts

Skrevet

Genytt, ja..

Godt gemytt er helt enkelt en hund som er snill, tydelig og ærlig?

Og hva legger jeg i ordet "snill"?

En som man kan ha med, møte folk og dyr uten fare for skader på noen av delene, "drite seg ut" med (dvs gleppe båndet, miste bikkja..) selv på tur men likevel ikke gjør noen skade på annet...

Og "tydelig og ærlig"?

Da mener jeg språket til hunden. Jeg aksepterer fullt og fast at det er ting ikke hundene mine liker å gjøre - men de skal tydelig vise det på en fornuftig måte. Det er helt greit å stirre stygt på meg når jeg gjør noe de oppfatter som "slemt" (f.eks. kloklipp, nappe hår i ørene, etc) - men de skal vise sin avsky i mange stadier før de bruker det endelige skrittet (dvs biter).

JEG aksepterer flekking av tenner, "stooor" munn, knurring, og da justerer jeg det jeg holder på med for å forbedre deres situasjon så godt det går. Men idet de glefser, hogger tak i meg eller virkelig angriper - ja, da tar jeg igjen med samme mynt (nesten)..

Ærligheten går også på språket. Helt OK at visse hunder ikke liker valper, unghunder, hunder av samme kjønn, barn, eldre (eller hvasomhelst) - men de skal VISE det - tydelig! Og det skal ikke under noen omstendighet være noen ekstrem motlyst til det den ikke liker. (Dvs ukontrollerbart fra hundens side)

Hunden skal gjøre alt som står i deres makt for å gå vekk eller advare før det "smeller". De skal også kunne søke hjelp hos sjefen sin (dvs meg) hvis det er situasjoner de ikke føler de mestrer.

Vanskelig å forklare - men veldig forenklet skal ikke MINE gjøre noe som jeg synes er uventet, overraskende eller forbausende. (Bortsett fra at jeg blir like "overrasket" hver gang de hopper opp på villt fremmende på tur.. Flaut, totalt unødvendig - men egentlig godt ment fra deres side...).

En hund som gjør alt dette har et godt gemytt, synes jeg. Men sett avlsmessig kreves det mer enn det jeg klassifiserer som et "godt gemytt" - da er det større krav.

Susanne

Guest Per Olav
Skrevet

Prof Johan B Steen beskriver hundens gemytt som: "sinnsro, ikke å vise aggressivitet, evnen til å innordne seg sosialt og til å la seg dressere". Jeg stusser litt på "ikke å vise aggressivitet" som en ønsket adferd?

--

Per Olav

Skrevet

PO: Tenker du da å ikke vise f. eks dempende signaler? At det skulle være uønsket?

Jeg må vel si det samme som de fleste av dere andre.. jeg mener Mona har godt gemytt. Altså ikke nervøs, avreagerer stort sett lett, lar seg ikke merke spesielt av ekle situasjoner (som f.eks bitt av en bestemt hunderase i øret, det var glemt 5 min etterpå og hun bryr seg ikke med rasen i dag). En hund som ikke uprovosert (etter hva vi som mennesker kan se) går på folk og dyr. Slike ting.

Guest Per Olav
Skrevet
PO: Tenker du da å ikke vise f. eks dempende signaler? At det skulle være uønsket?
Vel, knurring f eks kan vel være et aggressivt (avstands-økende) signal som hunden benytter for å fortelle at den ikke er komfortabel med en situasjon, noe a la "kom deg vekk eller så smeller det (kanskje)"-signal?

--

Per Olav

Skrevet

Vel, knurring f eks kan vel være et aggressivt (avstands-økende) signal som hunden benytter for å fortelle at den ikke er komfortabel med en situasjon, noe a la "kom deg vekk eller så smeller det (kanskje)"-signal?

--

Per Olav

Det kommer vel an på hva man legger i begrepet godt gemytt kanskje? Jeg tror ikke jeg ville klassifisert en hund som måtte varsle på den måten i godt gemytt-kategorien da jeg mener at en hund med godt gemytt ikke ville ha noe behov for å fly på noen (spesielle situasjoner unntatt).

Skrevet

Et omfattende spørsmål dette :). Jeg mener at en hund med godt gemytt takler de fleste normale situasjoner som oppstår gjennom livet uten å verken overreagere eller bli usikker eller redd. Blir den redd, skal den ha evne til å avreagere kjapt og greit uten at den får "varige mèn" av det i etterkant (EN uheldig episode med en annen hund eller et menneske skal liksom ikke være nok til å ødelegge hele resten av hundens liv liksom).

De viktigste egenskapene (som jeg kan komme på i farten nå) er vel

- god evne til avreagering

- ikke gå over i overdrevne overslagshandlinger (som biting uten mål og mening)

- sosial mht folk

- balansert nervekonstitusjon

- lydsterk

I tillegg til disse egenskapene som er viktige for at hunden skal fungere i dagliglivet, så bør den jo også ha de rette arbeidsegenskapene dersom det er en brukshund (jakt, gjeting, apportering etc). Har den ikke det er den jo heller ikke rasetypisk, men her varierer det jo fra rase til rase hva som er ønskelig.

EN hund med godt gemytt har BÅDE et rasetypisk gemytt OG et gemytt som gjør at den kan fungere i dagens samfunn - ganske store krav til en stakkars hund, men helt nødvendig mener jeg :P.

Guest Per Olav
Skrevet
Det kommer vel an på hva man legger i begrepet godt gemytt kanskje? Jeg tror ikke jeg ville klassifisert en hund som måtte varsle på den måten i godt gemytt-kategorien da jeg mener at en hund med godt gemytt ikke ville ha noe behov for å fly på noen (spesielle situasjoner unntatt).
Det er jeg enig i :) det var kanskje mer formuleringen enn atferden jeg reagerte på. Noen raser er f. eks kjent for at ha endel arvelige rasetypiske trekk som er fremtredende enn hos andre raser. Jeg vil f. eks satt større pris på om en hund brummet advarende ved porten enn om den "satt i beinet" når jeg kom innenfor selv om jeg helst så at alle som kom innenfor porten ble møtt av en logrende hund.

--

Per Olav

Skrevet

Det jeg legger i et godt gemytt er en stabil hund som ikke freaker ut om man møter noe litt utenom det vanlige. En hund man kan stole på i samvær med andre, og at den kan slappe av i de fleste miljøer.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...