Gå til innhold
Hundesonen.no

fri ved fot


Christin

Recommended Posts

Skrevet

Når jeg går lineføring (kl 1) går hunden min kjempefint. Han går helt inntil foten min og følger kjapt med i alle vendinger og strekninger. Men når han går uten bånd så glir han ut, dvs går for langt unna foten og henger etter i vendinger og når vi går strekninger. Hvordan skal jeg trene for at han skal følge like fint med når vi går fri ved fot som lineføring?

Skrevet

Jeg regner med du holder båndet helt slakt under lineføringa, slik at hunden går fint helt frivillig?

Hvordan trener du? Klikkertrener du, bruker du Nordenstam eller Järverud.....?

En måte kan være å gradvis kutte ut båndet. Holde båndet slakere og slakere, før du slipper det og etter noen repetisjoner tar det helt av.

Ellers så kan du fokusere på å få fri ved fot bedre. Belønn kun når han går bra og følger godt med. Etterhvert vil han bli bedre og bedre på det og du kan sette høyere og høyere krav til hvordan han må gå for å få belønning. En ting som er viktig er å ikke mase eller lokke på hunden når den ikke følger med. Ikke smatt, si navnet, klapp eller hva som helst. Om hunden ikke følger med så går du ifra den eller bryter øvelsen helt. Sett små kriterier i starten, og pass på at du belønner ofte nok og med god nok belønning.

Skrevet

Hvordan går du da? Tenker du 'nå detter han ut, nå detter han ut'? Kan jo begynne helt på nytt igjen og gjøre som du gjorde når du klikket inn lineføring, bare uten kobbel.

Skrevet

Når jeg går lineføring (kl 1) går hunden min kjempefint. Han går helt inntil foten min og følger kjapt med i alle vendinger og strekninger. Men når han går uten bånd så glir han ut, dvs går for langt unna foten og henger etter i vendinger og når vi går strekninger. Hvordan skal jeg trene for at han skal følge like fint med når vi går fri ved fot som lineføring?

Dette tyder på at du etter min oppfattning har trent "lineføring" så det kan den. Men så har du glemt å trene fri ved fot. Lina er blitt et betinget signal om at nå skal det være slik og slik. Fjerner du signalet(lina) så vet ikke hunden hva den skal gjøre lengre.

Fra nå av konsentrerer du deg bare om fri ved fot. I og med han går fint med en betingelse tilstede kan du gradvis fjerne den. Du kobbler disktrèt av kroken men du klapper hunden så den ikke merker det, men lar lina henge der mellom deg og hunden. Nå jobber du i 5, 10, 15 og 20 økter. Dvs- du konsentrerer deg om å lykkes med en perfekt fri ved fot i kun 5 meter eller 5 sekunder--alt etter som du mestrer. Grunnet er at hunden, om du går for fort fram oppdager kvikt at den er løs . Når dere mestrer 5 meter eller 5 sekunder perfekt...gå 5 til..

Altså 10. Slik bygger du opp tid/avstand så dere mestrer en strekning på 20 meter/sekunder. Lengre en det er det ikke vanlig å gå i ringen. Så begynner du å dele opp de 20 igjen i nye femmere og legger inn hold/venstre/høyre/helt om.. Alt ettersom du ønsker. Pass på å ikke bli for ensidig så du blir alt for forutsigbar. Like gradvis med utviklingen fjerner du også lina.

Dette er bare et eksempel på hvordan man kan gå fram. Ellers kan du bruke "perfekt venstre" som en fin metode. Da blir ikke lina et betingen signal..men den perfekte posisjonen vil bli forsterket.

La hunden se du har en forsterker (ball, skikkelig snaddergodbit e.l.) og sørg for at kriteriet er rett. Dvs at miljøet rundt ikke må være for vanskelig eller krevende. Når hunden kommer opp til deg for å ta del i god-sakene, så snur du deg bort og later som du vil ha dem for deg selv. Gå vekk fra hunden og drei i retning så den havner på din venstre side. Når den er i absolutt rett posisjon (det er derfor det heter perfekt venstre) belønner du den skikkelig med hva den kom for å få. Prøv å få til en meter eller to med perfekt fri ved fot. Slik kan du gradvis bygge opp øvelsen til hunden gjør øvelsen med vendinger, sakte mars og spring.

Slik kan du altså direkte forsterker rett posisjon..eller du kan shape da heter det "Positiv venstre" og du bruker samme fremgangsmåte, mens du nå bare forsterker, i begynnelsen at hunden er et eller annet sted i nærheten av din venstre side. Sa kan du gradvis shape inn rett posisjon. Selv trener jeg aldri "lineføring" men kobbler bare hunden når jeg er nødt til å gå lineføring.

Skrevet

Tusen takk for svar. Ingar tok meg på fersken der. :) Jeg har nok trent alt for mye lineføring i forhold til fri ved fot. Jeg har egentlig ikke tenkt på at lina kan være et signal til hunden. Heretter skal jeg bare trene fri ved fot og prøve ut forslagene til Ingar.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...