Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan er de egentlig? Jeg kjenner svært svært lite til rasen, men er nysgjerrig og da jeg vet det er flere her inne som har erfaring...Mitt inntrykk -bortsett fra at den er himmelsk vakker - er en stille og beskjeden rase som er rolige og sindige hvis de får brukt seg fysisk. Mye mulig jeg er helt på jordet...

Hvordan er de i forhold til Whippeten feks?

Skrevet

Jeg skjønte ikke spørsmålet ditt Yngvil?

Anette... Saluki er nydelige... Du har veldig rett med det at de er rolige hvis de får brukt seg( Jeg som skulle ha saluki, men klarte ikke å motstå Shade vett...) Men saluki blir det om noen år... Mens whippeten er den mest av myndene som kanskje er minst sky så kan salukien være veldig tilbaketrukken overfor nye mennesker.. Okay, jeg har liksom 100 sider jeg kan fortelle om Salukien, så kan du ikke spørre noe istedenfor at jeg står her og ramser :)

Skrevet

ok..hehe.. det står på hjemmesider og på myndklubben sine sider at de jakter stort sett på synet, men at de kan være vanskelige å få en god innkalling på. Hva betyr dette? At de ikke kan være løse i områder med villt? Eller vil de ikke jakte med mindre de ikke ser dyret løpe forann seg? Har 900m2 tomt som vil bli inngjerdet etterhvert, men dette holder vel neppe som "løpeløs" område i båndtvangstiden selv om det innebærer lek med andre hunder? De krever kanskje å få løpe over lange strekker hele året og at man har tilgang til et slikt område? Hvordan tåler de røff lek med andre hunder? Er de miljøsterke? Det er en napperase det eller har jeg bommet totalt? Det står nemlig ikke noe om det på myndesiden tror jeg ;)

Har sikkert flere spørsmål etterhvert men dette er det jeg kommer på nå ;)

(btw. nei, jeg har ikke planer om å løpe å kjøpe meg Saluki... har nok med to belgere for en stund tror jeg :) )

Edit Yngvild: ja, det er to forskjellige raser.. Saluki er mindre og mykere så vidt jeg har skjønt :)

Skrevet

Jepp, det er to forskjellige raser ;)

Skal finne en link som er interesang med tanke på forskjellen på Sloughi og Saluki..

Edit igjen, så på linken din og det var den jeg skulle vise :)

Edit; Svar; Innkalling krever en god del trening, men absolut ikke "vanskelig" å få til, krever tålmodighet ;) Tja, det med jakt er litt individuelt... Noen har veldig mye jaktinstinkt og noen har lite... Men sånn generelt så vil nok de aller fleste prøve å ta... (nå vet ikke jeg hvor mye 900m2 tomt er liksom så kan ikke svare på den *flau* hihi) Altså, strekkene behøver jo ikke å være km lange, men de får jo brukt seg mest med å løpe med en annen hund... Mange med en saluki som har sagt at de ikke har spilt så mye rolle om hvor de har da slept, pga at de trenger en til og løpe med... Tja, litt individuelt igjen, men de aller fleste salukiene tåler en støtt :) Har hatt endel løs med Serchaj og du vet jo hvordan han er ;) Miljøsterke... Nja... Må jobbes mye med, har sett kjempetøffe tisper og hannhunder som kryper langs bakken bare de feks hører et tog... Nei, aldri opplevd napping..

Skrevet

Det står på canis sin rasebeskrivelse :

"salukiens nærmeste slektninger har lenge vært regnet for å være sloughi og azawakh, men dette slektskapet har nylig vist seg ikke å være så nært som mange trodde. Moderne genforskning har i den senere tid klart slått fast at saluki ikke er en nær slektning av f. eks. sloughi, og da trolig heller ikke av azawakh. Noen mener at afghaneren kan ha et felles opphav med saluki, men heller ikke dette er blitt bekreftet. Imidlertid kan det se ut til at den indiske mudhol kan ha et felles opphav med saluki, siden de er svært så like å se på."

Jeg synes egentlig ikke sloughi og saluki er så veldig like å se på. Men de er vakre begge to... bare at Salukien er penest :)

Skrevet

Jeg anbefaler - som alltid - alle som er interessert i en rase i å kontakte så mange oppdrettere/eiere som mulig - og helst se flere individer på nært hold, både i heimen og på tur/ute blant folk.

Min ringe erfaring med bekjentes salukier er at de er vakre - noe "forsiktige" ("engstelige"?) sammen med andre hunder (ikke spesielt utadvendte/hoppende glade/sosiale), gjerne jakter på (og dreper) vilt hvis de får tak i slikt, markerer inne (hanner) og med fordel trenes godt på innkalling fra svært ung alder.

Saluki er en svært "vid" rase - med mange typer og "stiler" og jeg vil tro dette gjelder også den mentale biten... Den eneste måten å danne seg et godt inntrykk på er å se dem IRL...

Lotta

Som igjen viser til myndeklubbens hjemmeside: http://www.myndeklubben.no

Edit: Alle mynder jakter med SYNET, forøvrig, det er av særtrekkene til rasene i myndegruppa, det...

Skrevet

Jeg anbefaler - som alltid - alle som er interessert i en rase i å kontakte så mange oppdrettere/eiere som mulig - og helst se flere individer på nært hold, både i heimen og på tur/ute blant folk.

Min ringe erfaring med bekjentes salukier er at de er vakre - noe "forsiktige" ("engstelige"?) sammen med andre hunder (ikke spesielt utadvendte/hoppende glade/sosiale), gjerne jakter på (og dreper) vilt hvis de får tak i slikt, markerer inne (hanner) og med fordel trenes godt på innkalling fra svært ung alder.

Saluki er en svært "vid" rase - med mange typer og "stiler" og jeg vil tro dette gjelder også den mentale biten... Den eneste måten å danne seg et godt inntrykk på er å se dem IRL...

Lotta

Som igjen viser til myndeklubbens hjemmeside: http://www.myndeklubben.no

Har saumfart myndeklubbens sider, men synes det er mer opplysende å spørre folk om personlig erfaring.. Har fått med meg at det er svært forskjellige typer ja, og det bringer meg til neste spørsmål: er det slik at noen av linjene er "tøffere" mentalt enn andre når det kommer til miljø? Skilles de forskjellige "typene" av utseende (kort/langhåret etc) og gemytt eller enten eller? (litt rotete :) )

At de er forsiktige og ikke utpreget sosiale ser jeg ikke på som et problem med mindre vi snakker høyt forsvar? Gjør vi det? :unsure: Markering inne derimot synes jeg høres ut som et større problem.. er dette virkelig utbredt??

Det er vel ingen fare for at de dreper dyr de er sosialiserte med hvis det dyret løper forann? :)

Jeg henter valp om 2 uker så det er ikke akkurat en aktuell rase for meg på leeeenge enda, men jeg - som "alle " andre - blir mer og mer fascinert av mynder og hittill har den rasen seilt opp som en klar favoritt.

Skrevet

Nja... Markeringen har jeg ikke hørt så mye av, MEN...Jeg har mest hatt med tisper å gjøre... Og sletthåret og de med beheng skal vel i utgangspunkte ikke være så forskjellige, Men jeg VET det har veldig mye fra linjene og hvor man har hunden fra.

Skrevet

Har saumfart myndeklubbens sider, men synes det er mer opplysende å spørre folk om personlig erfaring..

Enig - ta en mailrunde til oppdretterne du finner hos myndeklubben!

Har fått med meg at det er svært forskjellige typer ja, og det bringer meg til neste spørsmål: er det slik at noen av linjene er "tøffere" mentalt enn andre når det kommer til miljø? Skilles de forskjellige "typene" av utseende (kort/langhåret etc) og gemytt eller enten eller? (litt rotete :) )

Hæ? (Men antagelig både og :rolleyes: )

At de er forsiktige og ikke utpreget sosiale ser jeg ikke på som et problem med mindre vi snakker høyt forsvar? Gjør vi det? :unsure:

Min, veldig begrensede (!), erfaring tilsier at de er "usosiale" på et slikt nivå at det er uinteressant/vanskelig å f eks ture dem sammen med andre, mer "sosialistiske" hunder - og at de da enten trekker seg unna/blir sure - eller "angriper"/jager bort på kraftfullt vis de innpåslitne "lekekameratene". Skjønner du hva jeg mener? For meg er det et "problem" fordi jeg har mest glede av å omgås utadvendte og sosiale hunder og synes den aller største gleden ved å eie en mynde er å se dem ta ut i fantastiske race alene eller sammen med artsfrender. En illsint (skremt/irritert) "lekekompis" som bare vil være i fred eller "drepe" andre hunder som løper gir ikke meg noe kick, akkurat...

Markering inne derimot synes jeg høres ut som et større problem.. er dette virkelig utbredt??
Hvorvidt det er utbredt tør jeg ikke si noe om - jeg vet at det forekommer. Om du får noen til svare ærlig på slikt er et annet spørsmål, problemstillingen finnes også i min rase - hvor jeg mener det er klart familie/-linjebetont - men det er ikke akkurat det første oppdretterne snakker om hvis de kan velge...

Det er vel ingen fare for at de dreper dyr de er sosialiserte med hvis det dyret løper forann? :)
Det er sjelden man får anledning til å sosialisere hundene sine med sau, rådyr eller kaniner - eller naboens katt, for den saks skyld... ;) Jeg har forstått (men kan ta feil!) at saluki ikke er av de "tammeste" myndene (ref andre debatter bl a her på Sonen om mynder og jaktlyst...)...

Jeg henter valp om 2 uker så det er ikke akkurat en aktuell rase for meg på leeeenge enda, men jeg - som "alle " andre - blir mer og mer fascinert av mynder og hittill har den rasen seilt opp som en klar favoritt.

Veldig hyggelig at så mange ser ut til å få øynene opp for de fantastiske hundene som finnes i myndegruppa - det er utrolig gledelig! Det er også flott at man setter seg inn i de ulike rasenes særpreg og karakteristika, og gjør sitt beste for å "velge rett" helt fra starten!

Lykke til,

Lotta

Skrevet

Som igjen viser til myndeklubbens hjemmeside: http://www.myndeklubben.no

Beklager å måtte si det, men akkurat nå ville jeg kanskje ventet med å henvise til myndeklubbens hjemmeside. Den er "ny" og på langt nær så bra eller ferdig som forrige versjon.

Har ikke mye erfaring med salukis, men vet at de ikke ALLTID er stillferdige. Noen av dem kan i hvert fall hente fram noen saftige ul innimellom.

Tror nok de har godt av en del sosialisering, ja. Mange salukieiere HAR problemer med jaktlyst og innkalling, det tror jeg ikke man bør stikke under en stol. Det betyr selvsagt ikke at ikke trening kan gjøre mye, men at man må være forberedt på å måtte bruke en del tid på det - og kunne leve med å kanskje ikke kunne slippe hunden sin løs over alt. Salukien er i langt større grad enn nordlige mynder en langdistanseløper, og kommer kanskje derfor ikke så raskt tilbake som en del av disse.

...også er de et syn i galopp - de bare svever bortover.

Skrevet

Beklager å måtte si det, men akkurat nå ville jeg kanskje ventet med å henvise til myndeklubbens hjemmeside. Den er "ny" og på langt nær så bra eller ferdig som forrige versjon.

Ooops! Du har rett... Jeg har ikke vært innom på en god stund, men en rask titt bekrefter at ikke all forandring betyr forBEDRING.... Men, her finner man ihvertfall kontaktinformasjon til en rad salukioppdrettere, og de kan jo alltids brukes til noe :) ...

Har ikke mye erfaring med salukis, men vet at de ikke ALLTID er stillferdige. Noen av dem kan i hvert fall hente fram noen saftige ul innimellom.

Og herved er myten om de tause myndene avlivet :)!

Tror nok de har godt av en del sosialisering, ja. Mange salukieiere HAR problemer med jaktlyst og innkalling, det tror jeg ikke man bør stikke under en stol. Det betyr selvsagt ikke at ikke trening kan gjøre mye, men at man må være forberedt på å måtte bruke en del tid på det - og kunne leve med å kanskje ikke kunne slippe hunden sin løs over alt. Salukien er i langt større grad enn nordlige mynder en langdistanseløper, og kommer kanskje derfor ikke så raskt tilbake som en del av disse.

...også er de et syn i galopp - de bare svever bortover.

Hi, hi - et syn forbeholdt dem som har vært dyktige på å trene innkalling, selvsagt ;) !

Skrevet

*notere*

Må flytte til Loke, sånn at vi kan ha belgere, siberians og mynder sammen i skjønn forening :)

Selv om jeg helst vil ha greyhound eller whippet da :)

Skrevet

*notere*

Må flytte til Loke, sånn at vi kan ha belgere, siberians og mynder sammen i skjønn forening ;)

Selv om jeg helst vil ha greyhound eller whippet da ;)

Bare å komme det :) HVis du tar på deg å innrede og isolere kjelleren så dere får plass så hehe.. Whippet og Greyhound er nr 2 og 3 på "listen" min. Greyhound blir egentlig litt for store, men så vakre som de er! Whippet har jeg bare positive opplevelser med, men Salukien fascinerer mer på en måte. Men jeg ønsker en hund som kan omgåes forskjellige hunder av forskjellige raser..løs...Den trenger ikke være en "labrador", men den bør kunne takle det. Mulig det mest av alt avhenger av linjer men det må undersøkes grundig først. Jeg gidder ikke ende med en bitchy mynde om noen (mange) år... :)

Takker for svar!

Skrevet

Har kjent litt salukier; flere eiere med hunder fra ulike linjer - og de kan være milevidt fra hverandre i adferd, selv med samme kjønn. Noen bare stikker og streifer på egenhånd, andre er mer "hundete" og faktisk litt opptatt av hvor eier er.

En bekjent hadde to salukier med god innkalling og kontakt, den tredje ble helt annerledes - den ble umulig å ha løs, den måtte fanges, og holdt seg med vilje unna eier. Den ene salukien som gjorde det bra i LP, hadde en ualminnelig dyktig eier og var usedvanlig kontaktvillig og hyggelig.

Noen har vært utrolig trivelige, andre "liker ikke småhunder" - det vil si, de bare skal ta dem, eller de "liker ikke andre hunder". Dette er i ekstrem grad en utseenderase, for de mer spesielt interesserte - med den tilbakeholdenheten - og da er litt for mange litt for villige til å godta ting de muligens ikke hadde akseptert med andre raser.

Jeg tror de gode salukiene skyldes en kombinasjon av linjer OG eiere, samtidig som jeg altså har sett hvordan det som har gått strålende med flere hunder, "brått" kan bli på det verste...

Så her hadde jeg lett opp hunder fra aktuelle oppdrettere, sett dem i sitt nærmiljø, sammen med andre, og ikke hørt så mye på oppdrettere som bor øde til, som ikke møter særlig med andre hunder på tur etc, som ikke ER så opptatt av det inni hodet - så lenge det holder til at det kan stilles greit etc.

Har man forventninger om ditt eller datt, så vil de ekstremt sjeldne eksemplene trekkes frem - men kanskje uten at det fås frem den enorme innsatsen som kanskje ligger bak... Jeg er ikke så glad i disse "eksotiske" myndene selv, jeg er en stor fan av utadvendte whippets og greyhounds som kan omgås andre normalt og trygt - og som kan slippes greit.

Jo, en ting: Salukier kan, som de andre myndene, hoppe UTROLIG høyt over gjerder. Blir dyrt gjerdebudsjett for å unngå overkjørte hunder!

Skrevet

Jo, en ting: Salukier kan, som de andre myndene, hoppe UTROLIG høyt over gjerder. Blir dyrt gjerdebudsjett for å unngå overkjørte hunder!

Høydehopprekorden er visst en greyhounds - hoppet altså over 173 cm, så kan man tenke seg hvor høyt gjerde hun kunne hoppekravlet seg over...

http://dogsinthenews.com/stories/061008a.php

Skrevet

Høydehopprekorden er visst en greyhounds - hoppet altså over 173 cm, så kan man tenke seg hvor høyt gjerde hun kunne hoppekravlet seg over...

http://dogsinthenews.com/stories/061008a.php

Klart greyhounds er best! Til alt! Alltid! :) (Bare godt ikke mine vet om det, de har aldri forsøkt å hoppe over gjerdet i hundehagen engang - og det er bare 80 cm høyt... Vårlammene spretter fristende omkring like utenfor hver eneste april, men gjengen står like trofast på rett side av stengselet de :P )

Skrevet

Klart greyhounds er best! Til alt! Alltid! :P (Bare godt ikke mine vet om det, de har aldri forsøkt å hoppe over gjerdet i hundehagen engang - og det er bare 80 cm høyt... Vårlammene spretter fristende omkring like utenfor hver eneste april, men gjengen står like trofast på rett side av stengselet de :) )

Enkelte ville hevdet de ikke hadde næringsvett ... :P

Skrevet

Eller at de har andre menypreferanser, og foretrekker en god kokk som fikser ferdig mat til dem, fremfor å måtte ordne alt selv!

Men dette med hvem som hopper eller ikke... er en interessant greie. Jeg har hoppere og klatrere av rang, uansett rase - de lar ikke mye stoppe seg. Mens hunder hos/fra samme oppdretter pent - og lengselsfullt - står igjen bak kompostgrinden. Oppdretter skulle en gang ha med min initiativrike gamlehund i bilen, og var klar over virkelysten/utferdstrangen - helt til det seiler to hunder OVER hodet hennes og ut av (den store) bilen. Jepp, gamlehunden hadde fått med seg en slektning til å leke Grand National hinderkonkurranse.

Jeg lærer dem aldri å hoppe heller... annet enn til konkurransebruk. Og eldstefrøkna nå, hun brukte to minutter på å ta seg ut av løpegården for å finne meg - mens det stod igjen flere store myndekamerater igjen inni der og lurte på hvor hun ble av.

Så jeg tror mine hunder er utspekulerte nok til å lære hverandre det... de hvisker hverandre nok noen ord i ørene når jeg ikke ser det, og så går det i "arv" videre til hund etter hund. For det motsatte er tilfelle hos en i slekta, der står de pent bak grindene sine i generasjon etter generasjon, og lurer på hvorfor "kusinene og fetterne" - mine hunder - bare kan hoppe over dem. <_<

Derimot kan disse stengselsoverholderne åpne dører på lang bedre vis enn mine nåværende noensinne prøver på! Så der er det grind som gjelder, mens dørhåndtak er til for å åpnes! Snakker om selektive innfall...

Skrevet

Jeg kan helt sikkert uttale meg litt om saluki etter snart 9år med rasen :)

Salukien er HELT KLART den vakreste av mynderasene, i mine øyne i hvertfall.

Det at folk mener de er "usosiale", "sky", osv, da har de møtt feil eksempler av rasen. Salukien kan som de aller fleste andre raser sosialiseres til labradornivå, men mye kommer annpå linjene også. Ta Kira som eks. Hun elsker alle mennesker og hopper mer enn gjerne opp for å susse de som snakker med henne. Dette fordi alle hundene i hennes stamtavle såvidt jeg vet er sosiale hunder og fordi oppdretteren har vært flink til å sosialisere. Så kan vi ta Pasha som eks da, en råskeptisk og virkelig bitchi salukitispe. Oppdretteren avlet omtrent bare på hunder som ikke var stabile i hodet og Pashas start på livet var en hundegård et stykke fra mennesker med en "bitchi" salukimor. Så vær alltid nøye med valg av oppdretter!

JA, salukien har mye jaktinstinkt, men ikke så mye at det er ukontrollerbart. De går kjempe fint sammen med alle dyr om man vender de til dem tidlig, eks katt, gnager, osv. Kira elsker katter for hun lekte med schnappi fra dag 1, mens Tanz lyste drapslysten ut av øynene på henne da hun så en katt. Skal man ha mynde må man ta noen forhåndsregler og ikke ignorere jaktlysten for den vil alltid være der. De kan fint være løse om man har innkallingen på plass.

Salukien blir som regel en kjempe mammadalt! Alenehjemme trening kan være vanskeligere med den enn andre raser om den er eneste hund i hjemmet, men til gjengjeld er den kjempe lojal. Har du først blitt venn med en saluki så har du venn for livet. Den vil dilte etter deg overalt og innkalling har jeg aldri opplevd vanskeligheter med å lære inn. elvfølgelig er det som med andre ting, veldig individuelt.

Om du har valgt rett oppdretter vil du få en herlig og sosial hund. Og med det følger det mye gratis. Som tidliger nevnt lett å lære innkalling. Den vil være lettlært og kan fint fungere i de aller fleste hundesporter (Agility, lydighet, spor og jakt. Sistnevnte er ikke det lureste om du ikke vil trigge jaktinstinktet :P ), samt også de aller vanligste hundesportene med saluki, Lure coursing og utstilling. Jeg kjenner salukier som har gjort det godt i alle de nevnte grenene. Den har en helt utrolig ro i situasjoner mange hunder ville stresset seg maks opp på. De bjeffer lite generelt, men synger gjerne "salukisangen" om de ikke er vandt til på være alene. Rolige inne og krever ikke så mye. En times løping fritt om dagen tilfredstiller den som regel mer enn nok, men den takker aldri nei til lek og trening med eieren sin eller andre hunder. Har salukien et område den kan løpe fritt på mosjonerer den seg selv lenge, kast en pinne til den og den vil løpe stolt med pinnen i munnen så lenge den får lov. Enkle og vakre hunder!

Er det noe jeg har glemt? :P Er lettere om dere slenger ut spørsmål :P

Hilsner Guro og salukijentene B)

Skrevet

Nå var jeg veldig nære å avskrive Saluki for all fremtid her..jeg begynte å se for meg et blodtørstig villt monster som pisset inne og var redd alt og alle :P Godt at noen nyanserer det litt men samtidig bra at man blir informert om hvor ille det faktisk kan bli..

Jeg kommer ikke til å kjøpe meg mynde for å drive med LP, Agility eller noe annet "fornuftig" desverre..skal jeg ha meg mynde så skal det være for å ha en sengevarmer, sofapute med puls og turkamerat som har sånn ca like mye oppdragelse som kattene mine :) En hund som skal bare være kosehund og selskapshund og som skal få lov til å være så sær og rar den bare ønsker og som skal få rase løs på stranden og i skogen så ofte som mulig. Lure Coursing høres utrolig gøy ut, men i Norge er det vel såpass lite miljø for det at det uansett ikke hadde blitt noe seriøst ut av det..(det er vel noe greier på øvrevoll en gang i uken man kan henge seg på en gang i blandt?) Brukshund har jeg fra før liksom...

Nå får jeg sikkert tyn og beskjed om at jeg aldri bør kjøpe hund overhodet, men det er liksom det jeg ser for meg.. :P

Men jeg presiserer: vi snakker langt fremover i tid.. hvis det noensinne blir aktuellt..

Skrevet

Nå får jeg sikkert tyn og beskjed om at jeg aldri bør kjøpe hund overhodet, men det er liksom det jeg ser for meg.. :)

Ikke fra meg, i hvert fall! Høres ut som et strålende liv for en mynde.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...