Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki


Mud

Recommended Posts

Hvordan er de egentlig? Jeg kjenner svært svært lite til rasen, men er nysgjerrig og da jeg vet det er flere her inne som har erfaring...Mitt inntrykk -bortsett fra at den er himmelsk vakker - er en stille og beskjeden rase som er rolige og sindige hvis de får brukt seg fysisk. Mye mulig jeg er helt på jordet...

Hvordan er de i forhold til Whippeten feks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønte ikke spørsmålet ditt Yngvil?

Anette... Saluki er nydelige... Du har veldig rett med det at de er rolige hvis de får brukt seg( Jeg som skulle ha saluki, men klarte ikke å motstå Shade vett...) Men saluki blir det om noen år... Mens whippeten er den mest av myndene som kanskje er minst sky så kan salukien være veldig tilbaketrukken overfor nye mennesker.. Okay, jeg har liksom 100 sider jeg kan fortelle om Salukien, så kan du ikke spørre noe istedenfor at jeg står her og ramser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok..hehe.. det står på hjemmesider og på myndklubben sine sider at de jakter stort sett på synet, men at de kan være vanskelige å få en god innkalling på. Hva betyr dette? At de ikke kan være løse i områder med villt? Eller vil de ikke jakte med mindre de ikke ser dyret løpe forann seg? Har 900m2 tomt som vil bli inngjerdet etterhvert, men dette holder vel neppe som "løpeløs" område i båndtvangstiden selv om det innebærer lek med andre hunder? De krever kanskje å få løpe over lange strekker hele året og at man har tilgang til et slikt område? Hvordan tåler de røff lek med andre hunder? Er de miljøsterke? Det er en napperase det eller har jeg bommet totalt? Det står nemlig ikke noe om det på myndesiden tror jeg ;)

Har sikkert flere spørsmål etterhvert men dette er det jeg kommer på nå ;)

(btw. nei, jeg har ikke planer om å løpe å kjøpe meg Saluki... har nok med to belgere for en stund tror jeg :) )

Edit Yngvild: ja, det er to forskjellige raser.. Saluki er mindre og mykere så vidt jeg har skjønt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønte ikke spørsmålet ditt Yngvil?

Nei, er kanskje ikke så rart :)

Særlig på dokumentarer (Animal Planet når jeg hadde tilgang til det), så har jeg sett en rase som de kaller sloughi, den ligner veldig på saluki (for meg i alle fall), men er det egentlig samme rase?

EDIT: Jeg Googlet og fant denne linken:

http://www.sloughi-international.com/saluki.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det er to forskjellige raser ;)

Skal finne en link som er interesang med tanke på forskjellen på Sloughi og Saluki..

Edit igjen, så på linken din og det var den jeg skulle vise :)

Edit; Svar; Innkalling krever en god del trening, men absolut ikke "vanskelig" å få til, krever tålmodighet ;) Tja, det med jakt er litt individuelt... Noen har veldig mye jaktinstinkt og noen har lite... Men sånn generelt så vil nok de aller fleste prøve å ta... (nå vet ikke jeg hvor mye 900m2 tomt er liksom så kan ikke svare på den *flau* hihi) Altså, strekkene behøver jo ikke å være km lange, men de får jo brukt seg mest med å løpe med en annen hund... Mange med en saluki som har sagt at de ikke har spilt så mye rolle om hvor de har da slept, pga at de trenger en til og løpe med... Tja, litt individuelt igjen, men de aller fleste salukiene tåler en støtt :) Har hatt endel løs med Serchaj og du vet jo hvordan han er ;) Miljøsterke... Nja... Må jobbes mye med, har sett kjempetøffe tisper og hannhunder som kryper langs bakken bare de feks hører et tog... Nei, aldri opplevd napping..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står på canis sin rasebeskrivelse :

"salukiens nærmeste slektninger har lenge vært regnet for å være sloughi og azawakh, men dette slektskapet har nylig vist seg ikke å være så nært som mange trodde. Moderne genforskning har i den senere tid klart slått fast at saluki ikke er en nær slektning av f. eks. sloughi, og da trolig heller ikke av azawakh. Noen mener at afghaneren kan ha et felles opphav med saluki, men heller ikke dette er blitt bekreftet. Imidlertid kan det se ut til at den indiske mudhol kan ha et felles opphav med saluki, siden de er svært så like å se på."

Jeg synes egentlig ikke sloughi og saluki er så veldig like å se på. Men de er vakre begge to... bare at Salukien er penest :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler - som alltid - alle som er interessert i en rase i å kontakte så mange oppdrettere/eiere som mulig - og helst se flere individer på nært hold, både i heimen og på tur/ute blant folk.

Min ringe erfaring med bekjentes salukier er at de er vakre - noe "forsiktige" ("engstelige"?) sammen med andre hunder (ikke spesielt utadvendte/hoppende glade/sosiale), gjerne jakter på (og dreper) vilt hvis de får tak i slikt, markerer inne (hanner) og med fordel trenes godt på innkalling fra svært ung alder.

Saluki er en svært "vid" rase - med mange typer og "stiler" og jeg vil tro dette gjelder også den mentale biten... Den eneste måten å danne seg et godt inntrykk på er å se dem IRL...

Lotta

Som igjen viser til myndeklubbens hjemmeside: http://www.myndeklubben.no

Edit: Alle mynder jakter med SYNET, forøvrig, det er av særtrekkene til rasene i myndegruppa, det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler - som alltid - alle som er interessert i en rase i å kontakte så mange oppdrettere/eiere som mulig - og helst se flere individer på nært hold, både i heimen og på tur/ute blant folk.

Min ringe erfaring med bekjentes salukier er at de er vakre - noe "forsiktige" ("engstelige"?) sammen med andre hunder (ikke spesielt utadvendte/hoppende glade/sosiale), gjerne jakter på (og dreper) vilt hvis de får tak i slikt, markerer inne (hanner) og med fordel trenes godt på innkalling fra svært ung alder.

Saluki er en svært "vid" rase - med mange typer og "stiler" og jeg vil tro dette gjelder også den mentale biten... Den eneste måten å danne seg et godt inntrykk på er å se dem IRL...

Lotta

Som igjen viser til myndeklubbens hjemmeside: http://www.myndeklubben.no

Har saumfart myndeklubbens sider, men synes det er mer opplysende å spørre folk om personlig erfaring.. Har fått med meg at det er svært forskjellige typer ja, og det bringer meg til neste spørsmål: er det slik at noen av linjene er "tøffere" mentalt enn andre når det kommer til miljø? Skilles de forskjellige "typene" av utseende (kort/langhåret etc) og gemytt eller enten eller? (litt rotete :) )

At de er forsiktige og ikke utpreget sosiale ser jeg ikke på som et problem med mindre vi snakker høyt forsvar? Gjør vi det? :unsure: Markering inne derimot synes jeg høres ut som et større problem.. er dette virkelig utbredt??

Det er vel ingen fare for at de dreper dyr de er sosialiserte med hvis det dyret løper forann? :)

Jeg henter valp om 2 uker så det er ikke akkurat en aktuell rase for meg på leeeenge enda, men jeg - som "alle " andre - blir mer og mer fascinert av mynder og hittill har den rasen seilt opp som en klar favoritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har saumfart myndeklubbens sider, men synes det er mer opplysende å spørre folk om personlig erfaring..

Enig - ta en mailrunde til oppdretterne du finner hos myndeklubben!

Har fått med meg at det er svært forskjellige typer ja, og det bringer meg til neste spørsmål: er det slik at noen av linjene er "tøffere" mentalt enn andre når det kommer til miljø? Skilles de forskjellige "typene" av utseende (kort/langhåret etc) og gemytt eller enten eller? (litt rotete :) )

Hæ? (Men antagelig både og :rolleyes: )

At de er forsiktige og ikke utpreget sosiale ser jeg ikke på som et problem med mindre vi snakker høyt forsvar? Gjør vi det? :unsure:

Min, veldig begrensede (!), erfaring tilsier at de er "usosiale" på et slikt nivå at det er uinteressant/vanskelig å f eks ture dem sammen med andre, mer "sosialistiske" hunder - og at de da enten trekker seg unna/blir sure - eller "angriper"/jager bort på kraftfullt vis de innpåslitne "lekekameratene". Skjønner du hva jeg mener? For meg er det et "problem" fordi jeg har mest glede av å omgås utadvendte og sosiale hunder og synes den aller største gleden ved å eie en mynde er å se dem ta ut i fantastiske race alene eller sammen med artsfrender. En illsint (skremt/irritert) "lekekompis" som bare vil være i fred eller "drepe" andre hunder som løper gir ikke meg noe kick, akkurat...

Markering inne derimot synes jeg høres ut som et større problem.. er dette virkelig utbredt??
Hvorvidt det er utbredt tør jeg ikke si noe om - jeg vet at det forekommer. Om du får noen til svare ærlig på slikt er et annet spørsmål, problemstillingen finnes også i min rase - hvor jeg mener det er klart familie/-linjebetont - men det er ikke akkurat det første oppdretterne snakker om hvis de kan velge...

Det er vel ingen fare for at de dreper dyr de er sosialiserte med hvis det dyret løper forann? :)
Det er sjelden man får anledning til å sosialisere hundene sine med sau, rådyr eller kaniner - eller naboens katt, for den saks skyld... ;) Jeg har forstått (men kan ta feil!) at saluki ikke er av de "tammeste" myndene (ref andre debatter bl a her på Sonen om mynder og jaktlyst...)...

Jeg henter valp om 2 uker så det er ikke akkurat en aktuell rase for meg på leeeenge enda, men jeg - som "alle " andre - blir mer og mer fascinert av mynder og hittill har den rasen seilt opp som en klar favoritt.

Veldig hyggelig at så mange ser ut til å få øynene opp for de fantastiske hundene som finnes i myndegruppa - det er utrolig gledelig! Det er også flott at man setter seg inn i de ulike rasenes særpreg og karakteristika, og gjør sitt beste for å "velge rett" helt fra starten!

Lykke til,

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som igjen viser til myndeklubbens hjemmeside: http://www.myndeklubben.no

Beklager å måtte si det, men akkurat nå ville jeg kanskje ventet med å henvise til myndeklubbens hjemmeside. Den er "ny" og på langt nær så bra eller ferdig som forrige versjon.

Har ikke mye erfaring med salukis, men vet at de ikke ALLTID er stillferdige. Noen av dem kan i hvert fall hente fram noen saftige ul innimellom.

Tror nok de har godt av en del sosialisering, ja. Mange salukieiere HAR problemer med jaktlyst og innkalling, det tror jeg ikke man bør stikke under en stol. Det betyr selvsagt ikke at ikke trening kan gjøre mye, men at man må være forberedt på å måtte bruke en del tid på det - og kunne leve med å kanskje ikke kunne slippe hunden sin løs over alt. Salukien er i langt større grad enn nordlige mynder en langdistanseløper, og kommer kanskje derfor ikke så raskt tilbake som en del av disse.

...også er de et syn i galopp - de bare svever bortover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager å måtte si det, men akkurat nå ville jeg kanskje ventet med å henvise til myndeklubbens hjemmeside. Den er "ny" og på langt nær så bra eller ferdig som forrige versjon.

Ooops! Du har rett... Jeg har ikke vært innom på en god stund, men en rask titt bekrefter at ikke all forandring betyr forBEDRING.... Men, her finner man ihvertfall kontaktinformasjon til en rad salukioppdrettere, og de kan jo alltids brukes til noe :) ...

Har ikke mye erfaring med salukis, men vet at de ikke ALLTID er stillferdige. Noen av dem kan i hvert fall hente fram noen saftige ul innimellom.

Og herved er myten om de tause myndene avlivet :)!

Tror nok de har godt av en del sosialisering, ja. Mange salukieiere HAR problemer med jaktlyst og innkalling, det tror jeg ikke man bør stikke under en stol. Det betyr selvsagt ikke at ikke trening kan gjøre mye, men at man må være forberedt på å måtte bruke en del tid på det - og kunne leve med å kanskje ikke kunne slippe hunden sin løs over alt. Salukien er i langt større grad enn nordlige mynder en langdistanseløper, og kommer kanskje derfor ikke så raskt tilbake som en del av disse.

...også er de et syn i galopp - de bare svever bortover.

Hi, hi - et syn forbeholdt dem som har vært dyktige på å trene innkalling, selvsagt ;) !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*notere*

Må flytte til Loke, sånn at vi kan ha belgere, siberians og mynder sammen i skjønn forening ;)

Selv om jeg helst vil ha greyhound eller whippet da ;)

Bare å komme det :) HVis du tar på deg å innrede og isolere kjelleren så dere får plass så hehe.. Whippet og Greyhound er nr 2 og 3 på "listen" min. Greyhound blir egentlig litt for store, men så vakre som de er! Whippet har jeg bare positive opplevelser med, men Salukien fascinerer mer på en måte. Men jeg ønsker en hund som kan omgåes forskjellige hunder av forskjellige raser..løs...Den trenger ikke være en "labrador", men den bør kunne takle det. Mulig det mest av alt avhenger av linjer men det må undersøkes grundig først. Jeg gidder ikke ende med en bitchy mynde om noen (mange) år... :)

Takker for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kjent litt salukier; flere eiere med hunder fra ulike linjer - og de kan være milevidt fra hverandre i adferd, selv med samme kjønn. Noen bare stikker og streifer på egenhånd, andre er mer "hundete" og faktisk litt opptatt av hvor eier er.

En bekjent hadde to salukier med god innkalling og kontakt, den tredje ble helt annerledes - den ble umulig å ha løs, den måtte fanges, og holdt seg med vilje unna eier. Den ene salukien som gjorde det bra i LP, hadde en ualminnelig dyktig eier og var usedvanlig kontaktvillig og hyggelig.

Noen har vært utrolig trivelige, andre "liker ikke småhunder" - det vil si, de bare skal ta dem, eller de "liker ikke andre hunder". Dette er i ekstrem grad en utseenderase, for de mer spesielt interesserte - med den tilbakeholdenheten - og da er litt for mange litt for villige til å godta ting de muligens ikke hadde akseptert med andre raser.

Jeg tror de gode salukiene skyldes en kombinasjon av linjer OG eiere, samtidig som jeg altså har sett hvordan det som har gått strålende med flere hunder, "brått" kan bli på det verste...

Så her hadde jeg lett opp hunder fra aktuelle oppdrettere, sett dem i sitt nærmiljø, sammen med andre, og ikke hørt så mye på oppdrettere som bor øde til, som ikke møter særlig med andre hunder på tur etc, som ikke ER så opptatt av det inni hodet - så lenge det holder til at det kan stilles greit etc.

Har man forventninger om ditt eller datt, så vil de ekstremt sjeldne eksemplene trekkes frem - men kanskje uten at det fås frem den enorme innsatsen som kanskje ligger bak... Jeg er ikke så glad i disse "eksotiske" myndene selv, jeg er en stor fan av utadvendte whippets og greyhounds som kan omgås andre normalt og trygt - og som kan slippes greit.

Jo, en ting: Salukier kan, som de andre myndene, hoppe UTROLIG høyt over gjerder. Blir dyrt gjerdebudsjett for å unngå overkjørte hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, en ting: Salukier kan, som de andre myndene, hoppe UTROLIG høyt over gjerder. Blir dyrt gjerdebudsjett for å unngå overkjørte hunder!

Høydehopprekorden er visst en greyhounds - hoppet altså over 173 cm, så kan man tenke seg hvor høyt gjerde hun kunne hoppekravlet seg over...

http://dogsinthenews.com/stories/061008a.php

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høydehopprekorden er visst en greyhounds - hoppet altså over 173 cm, så kan man tenke seg hvor høyt gjerde hun kunne hoppekravlet seg over...

http://dogsinthenews.com/stories/061008a.php

Klart greyhounds er best! Til alt! Alltid! :) (Bare godt ikke mine vet om det, de har aldri forsøkt å hoppe over gjerdet i hundehagen engang - og det er bare 80 cm høyt... Vårlammene spretter fristende omkring like utenfor hver eneste april, men gjengen står like trofast på rett side av stengselet de :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart greyhounds er best! Til alt! Alltid! :P (Bare godt ikke mine vet om det, de har aldri forsøkt å hoppe over gjerdet i hundehagen engang - og det er bare 80 cm høyt... Vårlammene spretter fristende omkring like utenfor hver eneste april, men gjengen står like trofast på rett side av stengselet de :) )

Enkelte ville hevdet de ikke hadde næringsvett ... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller at de har andre menypreferanser, og foretrekker en god kokk som fikser ferdig mat til dem, fremfor å måtte ordne alt selv!

Men dette med hvem som hopper eller ikke... er en interessant greie. Jeg har hoppere og klatrere av rang, uansett rase - de lar ikke mye stoppe seg. Mens hunder hos/fra samme oppdretter pent - og lengselsfullt - står igjen bak kompostgrinden. Oppdretter skulle en gang ha med min initiativrike gamlehund i bilen, og var klar over virkelysten/utferdstrangen - helt til det seiler to hunder OVER hodet hennes og ut av (den store) bilen. Jepp, gamlehunden hadde fått med seg en slektning til å leke Grand National hinderkonkurranse.

Jeg lærer dem aldri å hoppe heller... annet enn til konkurransebruk. Og eldstefrøkna nå, hun brukte to minutter på å ta seg ut av løpegården for å finne meg - mens det stod igjen flere store myndekamerater igjen inni der og lurte på hvor hun ble av.

Så jeg tror mine hunder er utspekulerte nok til å lære hverandre det... de hvisker hverandre nok noen ord i ørene når jeg ikke ser det, og så går det i "arv" videre til hund etter hund. For det motsatte er tilfelle hos en i slekta, der står de pent bak grindene sine i generasjon etter generasjon, og lurer på hvorfor "kusinene og fetterne" - mine hunder - bare kan hoppe over dem. <_<

Derimot kan disse stengselsoverholderne åpne dører på lang bedre vis enn mine nåværende noensinne prøver på! Så der er det grind som gjelder, mens dørhåndtak er til for å åpnes! Snakker om selektive innfall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan helt sikkert uttale meg litt om saluki etter snart 9år med rasen :)

Salukien er HELT KLART den vakreste av mynderasene, i mine øyne i hvertfall.

Det at folk mener de er "usosiale", "sky", osv, da har de møtt feil eksempler av rasen. Salukien kan som de aller fleste andre raser sosialiseres til labradornivå, men mye kommer annpå linjene også. Ta Kira som eks. Hun elsker alle mennesker og hopper mer enn gjerne opp for å susse de som snakker med henne. Dette fordi alle hundene i hennes stamtavle såvidt jeg vet er sosiale hunder og fordi oppdretteren har vært flink til å sosialisere. Så kan vi ta Pasha som eks da, en råskeptisk og virkelig bitchi salukitispe. Oppdretteren avlet omtrent bare på hunder som ikke var stabile i hodet og Pashas start på livet var en hundegård et stykke fra mennesker med en "bitchi" salukimor. Så vær alltid nøye med valg av oppdretter!

JA, salukien har mye jaktinstinkt, men ikke så mye at det er ukontrollerbart. De går kjempe fint sammen med alle dyr om man vender de til dem tidlig, eks katt, gnager, osv. Kira elsker katter for hun lekte med schnappi fra dag 1, mens Tanz lyste drapslysten ut av øynene på henne da hun så en katt. Skal man ha mynde må man ta noen forhåndsregler og ikke ignorere jaktlysten for den vil alltid være der. De kan fint være løse om man har innkallingen på plass.

Salukien blir som regel en kjempe mammadalt! Alenehjemme trening kan være vanskeligere med den enn andre raser om den er eneste hund i hjemmet, men til gjengjeld er den kjempe lojal. Har du først blitt venn med en saluki så har du venn for livet. Den vil dilte etter deg overalt og innkalling har jeg aldri opplevd vanskeligheter med å lære inn. elvfølgelig er det som med andre ting, veldig individuelt.

Om du har valgt rett oppdretter vil du få en herlig og sosial hund. Og med det følger det mye gratis. Som tidliger nevnt lett å lære innkalling. Den vil være lettlært og kan fint fungere i de aller fleste hundesporter (Agility, lydighet, spor og jakt. Sistnevnte er ikke det lureste om du ikke vil trigge jaktinstinktet :P ), samt også de aller vanligste hundesportene med saluki, Lure coursing og utstilling. Jeg kjenner salukier som har gjort det godt i alle de nevnte grenene. Den har en helt utrolig ro i situasjoner mange hunder ville stresset seg maks opp på. De bjeffer lite generelt, men synger gjerne "salukisangen" om de ikke er vandt til på være alene. Rolige inne og krever ikke så mye. En times løping fritt om dagen tilfredstiller den som regel mer enn nok, men den takker aldri nei til lek og trening med eieren sin eller andre hunder. Har salukien et område den kan løpe fritt på mosjonerer den seg selv lenge, kast en pinne til den og den vil løpe stolt med pinnen i munnen så lenge den får lov. Enkle og vakre hunder!

Er det noe jeg har glemt? :P Er lettere om dere slenger ut spørsmål :P

Hilsner Guro og salukijentene B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var jeg veldig nære å avskrive Saluki for all fremtid her..jeg begynte å se for meg et blodtørstig villt monster som pisset inne og var redd alt og alle :P Godt at noen nyanserer det litt men samtidig bra at man blir informert om hvor ille det faktisk kan bli..

Jeg kommer ikke til å kjøpe meg mynde for å drive med LP, Agility eller noe annet "fornuftig" desverre..skal jeg ha meg mynde så skal det være for å ha en sengevarmer, sofapute med puls og turkamerat som har sånn ca like mye oppdragelse som kattene mine :) En hund som skal bare være kosehund og selskapshund og som skal få lov til å være så sær og rar den bare ønsker og som skal få rase løs på stranden og i skogen så ofte som mulig. Lure Coursing høres utrolig gøy ut, men i Norge er det vel såpass lite miljø for det at det uansett ikke hadde blitt noe seriøst ut av det..(det er vel noe greier på øvrevoll en gang i uken man kan henge seg på en gang i blandt?) Brukshund har jeg fra før liksom...

Nå får jeg sikkert tyn og beskjed om at jeg aldri bør kjøpe hund overhodet, men det er liksom det jeg ser for meg.. :P

Men jeg presiserer: vi snakker langt fremover i tid.. hvis det noensinne blir aktuellt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...