Gå til innhold
Hundesonen.no

å henge i dekk og i trær


henrikke

Recommended Posts

Skrevet

kort og godt : noen driver slik trening med sine hunder.Gjerne hunder som er store og sterke fra før.

Er dette skadelig for hunden? Fremelsker det drifter og lyst vi ikke vil ha mer fremelsket?

Mange ugleser å kaste pinner og leke drakamp , men denne aktiviteten har blitt mer stuerein.Kan dette sammenlignes?

Er dekktygingmotstand kun fordommer?

Kjør debatt

Skrevet

Hei,

Uten særlig erfaring av akkurat DET, i tillegg har jeg en rase som sjelden eller aldri verken bærer ting i munnen - eller liker dra-leker..

MEN - de få hundene jeg har hatt som har vært "trekkere" - ELSKE å leke på den måten - og bare løper rundt for å få noen til å holde i adre enden på leken - så har jeg i hvertfall aldri engang tenkt på at det skulle "vekke" noen uønskede drifter eller lyster på noen som helst måte.

Snarere tvert imot - det må være strålende å ha slik lyst å bruke for å kunne motivere og forsterke under trening, bl.a. Jeg er SÅ misunnelig på alle de som kan bruke kong med snor, filler og slikt på treningene - min ser bare rart på meg når jeg prøver...

Og jeg skulle tro at dette også bygger opp mye muskulatur på de "rette" stedene (for de rette hundene), og for ikke å snakke om at de ser jo ut til å ha det skikkelig moro da.

Susanne

Skrevet

Alt har med balansen å gjøre. Folk uten kontroll og styring på hunden er ikke de rette til å oppmuntre slik aktivitet på hunden... mens de som er bevisst på virkemidler kan tillate seg mer.

Minsten her er en jævel på drakamp, han brøler og er rene pitbullen - men han slipper på første, lave kommando og "bryter" tvert. Ellers hadde jeg ikke kunnet drive med det, det må kunne styres.

Eldstemann her elsker å rive og slite i gamle sofaer som folk setter fra seg på gata, hun demonterer all stopp og greier og greier; hun kan bli spinnvill av et bildekk også - men helt ærlig så frykter jeg for tenna! Biter de og holder fast, og så river og sliter, så tror jeg ikke hundene "tenker" så mye - derfor holder vi oss til de "mykere" ting.... Men hun er også helt styrbar, og det er JEG som starter aktiviteten stort sett...

Skrevet

Springpole heter det å henge opp "bildekk" og la hunden drive på med den. Som med pinne/ball kasting er dette noe som KAN være negativ om man ikke vet ka man gjør. Hunden skal ikke stresse og styre her er det DU som bestemmer når leken starter og når det tar slutt. Faktisk tørr eg å skryte på meg at ved hjelp av springpole og riktig trening med denne har eg fått en hund som nesten uansett slipper når eg gir beskjed. Da en løs hund angrep santoz i borestrand fikk min godt grep umiddelbart i det de havnet i slåsskamp og med engang eg sa slipp slapp han. Det samme har han gjort ved 2 andre anledninger.

Når det er sagt så er dette kjempe fin måte å trene opp muskulaturen i ryggen, nakken og lårene samt kjeve naturligvis.

Eg anbefaler ikke bildekk da disse har ståltråder i dekket og disse kan skade hundens tenner. Sykkeldekke er bedre men da må man kutte den ståltråden som sitter på innerst.

Skrevet

Eh...vet ikke helt om jeg vil ha en hund som viser en slik sterk hang til å henge i døde ting... For meg betyr dette en hund med naturlig sterk kamp-drift....-eller-hva-det-kalles. Kan være vanskelig å styre slikt, ihvertfall om man har gjeterhund med masse jakt attpåtil <_<

På min hund har jeg vært nødt til å fremelske dra-kamp (som belønning), og jeg har gjennom den opplæringa klart å styre leken, og har den under kontroll. Men med en hund med masse naturligkamp-lyst, hadde jeg trolig slitt en del :) Hund med masse kamp-drift hadde jeg ikke turt å oppmuntre ytterligere, tror jeg. Om jeg ikke hadde hatt særskilt bruk for det i hundesport-sammenheng da...

Siste nummer av Canis tidsskrift hadde forresten en opplysende artikkel som slår ihjel noen myter rundt dette med dra-kamp med hund. Bra lesning :)

Skrevet

Jeg hadde /har en liten hund med den humoren... vi brukte ikke bildekk vi, men når Jonas kjeder seg så hender det forstatt at xn henger han fra seg i et dørhåndtak.. der henger han... Yndlingsleika er en sånn 8 talls tauknute. Bare å hekte over dørhåndtaket, terrier dyret spretter opp og vips.. dyret storkoser seg. Har aldri vurdert det som "farlig" på noen måte, men nå er jonas en veldig liten hund så da blir inntrykket litt anderledes. Han ser bare dum ut...

Skrevet

Jeg hadde /har en liten hund med den humoren... vi brukte ikke bildekk vi, men når Jonas kjeder seg så hender det forstatt at xn henger han fra seg i et dørhåndtak.. der henger han... Yndlingsleika er en sånn 8 talls tauknute. Bare å hekte over dørhåndtaket, terrier dyret spretter opp og vips.. dyret storkoser seg. Har aldri vurdert det som "farlig" på noen måte, men nå er jonas en veldig liten hund så da blir inntrykket litt anderledes. Han ser bare dum ut...

Helt OT, Loke. Men HAR du, eller har du HATT den hunden? Jonas mener jeg. Har ikke du Groen da? :blush:

Skrevet

Helt OT, Loke. Men HAR du, eller har du HATT den hunden? Jonas mener jeg. Har ikke du Groen da? :blush:

Hehe..godt spørsmål... Jonas er "skilsmissebarn" på 10 år.. Vi har hatt "delt omsorg" frem til de siste 2 årene hvor han har vist ufine tendenser i mot hannhunder som er knyttet til meg. Dvs..han går greit med andre hannhunder, men har lett for å begynne å vokte meg når det er andre hannhunder jeg har omsorg for. Min forrige hund tålte ikke en slik "påkjenning" og Loke er ikke tøffeste trynet i gata han heller så jeg har valgt å holde Jonas unna de etter at forrige hund ble "voksen". Kunne sikkert ha ordnet på et vis hvis de to hannhundene var mer selvsikre. Jonas er ikke så stor, men han er såpass tøff at jeg faktisk aldri har opplevd at en annen hund har kødda med han..eller..det var en amstaff/pitbull som prøvde i følge "pappaen", men Jonas jagde den faktisk :) Han er så stor inni seg at andre hunder lar seg overbevise om at han virkelig er enorm virker det som.. Så nå bor Jonas permanent hos pappaen sin i Oslo men han er fortsatt min på papiret og i hjertet mitt :)

Skrevet
Siste nummer av Canis tidsskrift hadde forresten en opplysende artikkel som slår ihjel noen myter rundt dette med dra-kamp med hund. Bra lesning :)

Forskjellen mellom drakamp og "springpole" vil eg påstå er meget liten. :)
Skrevet

Loke:

Ok, da henger jeg med i svingene :) En liten tøffing altså. Av hvilken rase?

Jack Russel Terrier ;) Uregistrert da han ble kjøpt flere år før rasen ble godkjent... så formellt sett er han derfor en blanding. Men han er en fullblods prins i øynene til oss som kjenner han ;)

Og som den terrieren han er ser han helt klart logikken i å henge i et dørhåndtak og rykke og vrikke på kroppen av all makt.. med mye lyd da selvfølgelig.. lek er ikke morro uten lyd. Lille dyret høres ut som en hel pitbullkamp alene.. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...