Gå til innhold
Hundesonen.no

å henge i dekk og i trær


henrikke

Recommended Posts

Skrevet

kort og godt : noen driver slik trening med sine hunder.Gjerne hunder som er store og sterke fra før.

Er dette skadelig for hunden? Fremelsker det drifter og lyst vi ikke vil ha mer fremelsket?

Mange ugleser å kaste pinner og leke drakamp , men denne aktiviteten har blitt mer stuerein.Kan dette sammenlignes?

Er dekktygingmotstand kun fordommer?

Kjør debatt

Skrevet

Hei,

Uten særlig erfaring av akkurat DET, i tillegg har jeg en rase som sjelden eller aldri verken bærer ting i munnen - eller liker dra-leker..

MEN - de få hundene jeg har hatt som har vært "trekkere" - ELSKE å leke på den måten - og bare løper rundt for å få noen til å holde i adre enden på leken - så har jeg i hvertfall aldri engang tenkt på at det skulle "vekke" noen uønskede drifter eller lyster på noen som helst måte.

Snarere tvert imot - det må være strålende å ha slik lyst å bruke for å kunne motivere og forsterke under trening, bl.a. Jeg er SÅ misunnelig på alle de som kan bruke kong med snor, filler og slikt på treningene - min ser bare rart på meg når jeg prøver...

Og jeg skulle tro at dette også bygger opp mye muskulatur på de "rette" stedene (for de rette hundene), og for ikke å snakke om at de ser jo ut til å ha det skikkelig moro da.

Susanne

Skrevet

Alt har med balansen å gjøre. Folk uten kontroll og styring på hunden er ikke de rette til å oppmuntre slik aktivitet på hunden... mens de som er bevisst på virkemidler kan tillate seg mer.

Minsten her er en jævel på drakamp, han brøler og er rene pitbullen - men han slipper på første, lave kommando og "bryter" tvert. Ellers hadde jeg ikke kunnet drive med det, det må kunne styres.

Eldstemann her elsker å rive og slite i gamle sofaer som folk setter fra seg på gata, hun demonterer all stopp og greier og greier; hun kan bli spinnvill av et bildekk også - men helt ærlig så frykter jeg for tenna! Biter de og holder fast, og så river og sliter, så tror jeg ikke hundene "tenker" så mye - derfor holder vi oss til de "mykere" ting.... Men hun er også helt styrbar, og det er JEG som starter aktiviteten stort sett...

Skrevet

Springpole heter det å henge opp "bildekk" og la hunden drive på med den. Som med pinne/ball kasting er dette noe som KAN være negativ om man ikke vet ka man gjør. Hunden skal ikke stresse og styre her er det DU som bestemmer når leken starter og når det tar slutt. Faktisk tørr eg å skryte på meg at ved hjelp av springpole og riktig trening med denne har eg fått en hund som nesten uansett slipper når eg gir beskjed. Da en løs hund angrep santoz i borestrand fikk min godt grep umiddelbart i det de havnet i slåsskamp og med engang eg sa slipp slapp han. Det samme har han gjort ved 2 andre anledninger.

Når det er sagt så er dette kjempe fin måte å trene opp muskulaturen i ryggen, nakken og lårene samt kjeve naturligvis.

Eg anbefaler ikke bildekk da disse har ståltråder i dekket og disse kan skade hundens tenner. Sykkeldekke er bedre men da må man kutte den ståltråden som sitter på innerst.

Skrevet

Eh...vet ikke helt om jeg vil ha en hund som viser en slik sterk hang til å henge i døde ting... For meg betyr dette en hund med naturlig sterk kamp-drift....-eller-hva-det-kalles. Kan være vanskelig å styre slikt, ihvertfall om man har gjeterhund med masse jakt attpåtil <_<

På min hund har jeg vært nødt til å fremelske dra-kamp (som belønning), og jeg har gjennom den opplæringa klart å styre leken, og har den under kontroll. Men med en hund med masse naturligkamp-lyst, hadde jeg trolig slitt en del :) Hund med masse kamp-drift hadde jeg ikke turt å oppmuntre ytterligere, tror jeg. Om jeg ikke hadde hatt særskilt bruk for det i hundesport-sammenheng da...

Siste nummer av Canis tidsskrift hadde forresten en opplysende artikkel som slår ihjel noen myter rundt dette med dra-kamp med hund. Bra lesning :)

Skrevet

Jeg hadde /har en liten hund med den humoren... vi brukte ikke bildekk vi, men når Jonas kjeder seg så hender det forstatt at xn henger han fra seg i et dørhåndtak.. der henger han... Yndlingsleika er en sånn 8 talls tauknute. Bare å hekte over dørhåndtaket, terrier dyret spretter opp og vips.. dyret storkoser seg. Har aldri vurdert det som "farlig" på noen måte, men nå er jonas en veldig liten hund så da blir inntrykket litt anderledes. Han ser bare dum ut...

Skrevet

Jeg hadde /har en liten hund med den humoren... vi brukte ikke bildekk vi, men når Jonas kjeder seg så hender det forstatt at xn henger han fra seg i et dørhåndtak.. der henger han... Yndlingsleika er en sånn 8 talls tauknute. Bare å hekte over dørhåndtaket, terrier dyret spretter opp og vips.. dyret storkoser seg. Har aldri vurdert det som "farlig" på noen måte, men nå er jonas en veldig liten hund så da blir inntrykket litt anderledes. Han ser bare dum ut...

Helt OT, Loke. Men HAR du, eller har du HATT den hunden? Jonas mener jeg. Har ikke du Groen da? :blush:

Skrevet

Helt OT, Loke. Men HAR du, eller har du HATT den hunden? Jonas mener jeg. Har ikke du Groen da? :blush:

Hehe..godt spørsmål... Jonas er "skilsmissebarn" på 10 år.. Vi har hatt "delt omsorg" frem til de siste 2 årene hvor han har vist ufine tendenser i mot hannhunder som er knyttet til meg. Dvs..han går greit med andre hannhunder, men har lett for å begynne å vokte meg når det er andre hannhunder jeg har omsorg for. Min forrige hund tålte ikke en slik "påkjenning" og Loke er ikke tøffeste trynet i gata han heller så jeg har valgt å holde Jonas unna de etter at forrige hund ble "voksen". Kunne sikkert ha ordnet på et vis hvis de to hannhundene var mer selvsikre. Jonas er ikke så stor, men han er såpass tøff at jeg faktisk aldri har opplevd at en annen hund har kødda med han..eller..det var en amstaff/pitbull som prøvde i følge "pappaen", men Jonas jagde den faktisk :) Han er så stor inni seg at andre hunder lar seg overbevise om at han virkelig er enorm virker det som.. Så nå bor Jonas permanent hos pappaen sin i Oslo men han er fortsatt min på papiret og i hjertet mitt :)

Skrevet
Siste nummer av Canis tidsskrift hadde forresten en opplysende artikkel som slår ihjel noen myter rundt dette med dra-kamp med hund. Bra lesning :)

Forskjellen mellom drakamp og "springpole" vil eg påstå er meget liten. :)
Skrevet

Loke:

Ok, da henger jeg med i svingene :) En liten tøffing altså. Av hvilken rase?

Jack Russel Terrier ;) Uregistrert da han ble kjøpt flere år før rasen ble godkjent... så formellt sett er han derfor en blanding. Men han er en fullblods prins i øynene til oss som kjenner han ;)

Og som den terrieren han er ser han helt klart logikken i å henge i et dørhåndtak og rykke og vrikke på kroppen av all makt.. med mye lyd da selvfølgelig.. lek er ikke morro uten lyd. Lille dyret høres ut som en hel pitbullkamp alene.. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...